*poff* sa det, så var denne utgaven av sommersesongen over. I mitt hode, den kleineste på 40 år. Føttene mine hadde ikke sand under seg en eneste gang, som er en milepæl i seg selv. Så hvorfor ikke bare hoppe rett i den kommende høst-modusen med litt prat rundt visse nylanseringer. Jada, kunne sikkert dvelt tankebanken rundt kommende pol-slipp som Løkka Høst, Lindesnes Brygghus sin Jegerens Øl, de 2 polnyhetene til Kinn, Haustøl og Bærøl (sistnevnte en oppgradert polversjon av Rosa Kinn om du vil). Men nei, må rette spotlight'n mot den ferskeste butikk-release'n til Nøgne Ø. Norsk Høst (4,5%). Et øl det har vært litt buzz rundt siden det blir sagt av lesken inneholder kun norske ingredienser. Nada null humlebruk, her spes det pyntelig på med granskudd, lokal pors. Bygg dyrket og maltet fra Ringsaker, hvete fra gårdene på Landvik. Kveik fra Voss. I det hele tatt. Spennende kjøp, verdt en ekstra døllar. Kanskje det mest interessante "norske" butikkølet siden Ego sin Norsk Amerikaner (4,7%). Sistnevnte øl hadde ansiktet til Fredrikstad bryggeriet på flaska, men menyen var det Anders Refsahl som sto for, noe som igjen inkluderte bruken av WLP6788. Norwegian Farmhouse Ale. Leste et sted at det var en av gjærstammene til Bryggselv, Fra Muri gård på Stryn. Usikker om det finnes andre norske mikro-bryggerier på dette tidspunkt som daller rundt med denne varen kommersielt utenom Ego Brygghus. White Lab lanserte denne i fjor, så, mulig jeg maser for tidlig. Gjærstammen, eller kveiken om du vil, (i Norsk Høst sitt tilfelle) kom fra en viss Sigmund på Voss. Sigmund Gjernes, en øl-entusiast med eget lite bryggeri i kjelleren. Her har han kokket frem blant annet en kobberkjele fra det glade 1700-tallet med egen ovn muret opp under, pluss egensveiset serveringstank i stål osv. Her pleier han meske opp i mot 6 timer (det vanlige er 1 time) og koker i 4 (1 time er også mest vanlig her i disse moderne tider) men ikke på denne kanten av Voss, her kokes mer eller mindre halve vørteren vekk). Skulle gitt mye for å overvære en bryggsesjon hos Sigmund, det er helt sikkert. Men ja, så var det kveiken, gjærstammen som Sigmund fikk fra hans onkel i sin tid, og som ryktene sier har gått gjennom familieledd mang et år. Sies at det er kun på Vestlandet og i Nord-Litauen at denne kveik-tradisjonen har overlevd, så respekt for opprettholding av gammal "glemt vare". Kveiken fra Voss meg bekjent har 3 nært beslektede stammer (der visse av dem bærer med seg appelsinaroma og et viss pepperpreg sies det). Med unntak av banan-tonene til hefeweizen-gjæret og stall og fjøs karakterene til brettanomyces, så er det ikke all-that tilgjengelighet på markante aromatiske gjærstammer, så kveik'n herfra bør absolutt ha en "one to watch"-sticker hengende over seg. Det finnes visstnok også en Kveik-stamme fra Stranda, Sunnmøre, som ble brukt til brygging av råøl. Muri må ikke glemmes, ditto på Wendelbo, Lærdal. Så har man kveik fra Hornindal (kommune i Sogn Og Fjordane, nevner stedsnavn Gauselmel og Raftevold) som ryktene sier skal ha 8 stammer, pluss bakterier. Interessant felt, sistnevnte kveik skal visst fare rundt med ganske så interessant aroma (frukt-sopp-fløtekaramell ifølge visse innlegg fra Norbrygg). Angående kveik fra Litauen så kan det være verdt merke seg bryggeriet Kupiskio Alus, de har tidligere hatt ingrediensen i bruk, kan si, da en av de ansatte brukte sine private 'midler' i produksjonen, snakker altså ikke noe kveik som bryggeriets husgjær her. Nope, det hadde i så fall vært ganske så snasent. Lesere der ute som er interessert i tematikken: norsk tradisjonsøl, kveik, whatever bør legge navnet Lars Marius Garshol i bakhodet. En meget informasjonsrik herremann, blogger, som snart også skal ta turen til BØ og Bergen og holde litt foredrag om temaet. Det bør folk kjenne sin besøkstid på, har snakketøyet i orden, Mr Garshol. Forfatter er han også, kan blant annet skryte på seg en boklansering om Litauisk øl. "Lithuanian Beer: A Rough Guide". Så han spenner bredt, godeste Garshol. Søk opp.
Tilbake til Voss, Voss Bryggeri har jo tidligere hatt et øl med kveik og einebær. I det kommende Bryggeribråk-møte mot svenskene i Stigbergets skal Voss Bryggeri matche Røye m/ spisskål, kantareller, gresskar og hollandaise med deres 7% IPA, Humleøl med Kveik. Kan muligens bli en interessant match-up, merker jeg snart må kjenne min besøkstid på en av disse Bryggeri-fightene i regi av Håndverkstuene. Nok om det, er sikkert flere der ute også som kjenner til Espen Lothe og Kinn sin Tradisjon (5,5%), som også en periode siste kvartal i fjor hadde en versjon gående med kveik (igjen, fra Voss). Snakker Dyrvedalen i dette tilfelle. Ølet kom i et opplag på rundt 2000 flasker, der etiketten var nærmest klin lik originalen utenom en liten Vosselogo på baksiden. (litt sånn som Sagene Bryggeri har gjort med den lille AB-logoen bak på etiketten sine, for å gi et lite hint til oss forbrukere at dette ølet fra Akerselvas stolthet er brygget på Stoa, i Arendal). Vel, siden jeg driver name-dropper i hytt og gevær her kan jeg like gjerne fortsette nordover med en shout-out til Stjørdals-unikumet Roar Sandodden (bildet). Er det en himmel, er det også kalde Alstadbergere i kjøla på den lokale kneipa. Fortjener den buzzen han måtte få. Hører jo nå at maltølene hans begynner få oppmerksomhet "over dammen", og da kan det fort skje ting. Samarbeidet med dyktige bryggere på Tautra kan fort høste uvante situasjoner. Må huske folkens, på Skatval gjør de noe på gamlemåten som de er alene om, det skulle tørke maltet sitt med bruk av ved. Der vi får signaturen levert, i den markante fine røyksmaken. Tar vi de elementene innover oss (pluss data'n som sier at de i tillegg bruker lokalt korn i prosessen) så ja, blir det noe eget over det. Undertegnede i hjørnet er fan, liker de som slår et slag både for mangfold og "glemte" tradisjoner, og som jeg alltid sier, "variasjon er livets krydder". Derfor jeg også ofte retter litt søkelys mot Lindesnes Brygghus og deres Havets Øl (4,7%). Nå er det ikke noe helnorsk verken over algen Søl eller alger generelt, men nevner den som en variasjon-spreder. Sånn sett kan jeg jo også nevne det fancye lille mikrobryggeriet Dronebrygg (fra Oslo) som også har ølet SøL (4,7%) i katalogen. Inneholder både tang og shitake-sopp visstnok. Et øl de også snart drar med seg til Bergen Øl-Festival om ikke lenge. Sett øl-meny'n fra den festivalen? Damn, snakker om utvalg folkens. Sier bare, kjenn deres besøkstid. Må nødt til å være Norges beste øl-festival, og det med god margin.
Og for å holde liv i den "røde tråden" angående Norsk Høst, så vil jeg droppe den ferske nyheten om at kveik-ølet fra Nøgne her har klart å kapre seg finaleplass i Det Norske Måltids konkurranse rundt årets "beste tradisjonsøl". 14 September blir prisen delt ut, der kandidaten til Nøgne skal opp mot Færders Pors Mungåt (4,7%), Lysefjordens Vestlandskyss (8%) en bringebær saison de gjorde i samarbeid med Chefs Dinner. Ekspedisjonsbryggeriet fra Lofthus i Hordaland er også med i finalen, de stiller med sitt røykøl Ekte Harding (5,2%). Og siste finalekandidat er Jessheims bryggestolthet Sundbytunet, de stiller opp med sin Gårdsøl Høst (5,7%). Kan gjerne kalle sistnevte øl en "oppfølger" til fjorårets butikkslipp Gårdsøl Vår (4,7%). Dett var dett, den håndfulle gjengen i årets finaleheat. Skal bli spennandes. I fjor vant jo det økologiske bryggeriet fra Hareid, Grim & Gryt, med sin 6060 Lys Øl (4,7%) rett foran nesa på blant annet Sundbytunets Pilegrimspilsner (4,7%) og begge Tradisjon-variantene til Kinn Bryggeri. (med og uten kveik). Lysefjorden Mikrobryggeri fra Hordaland var også nærme glitter og stas i denne kåringen med sitt bergenske krydderøl Slaget På Vågen (6%). Ølet var også en av kandidatene til Årets Øl 2015, sammen med Melkestout'n til Eiker, Bresjnev Stout'n til Kinn, Vienna Lager'n til Hansa og Røykbokk Polaris'n til Ringnes og overnevnte Roar Sandodden. Var som kjent Røykbokk'n som vant, med andre ord, nok et decent eksempel på at Stjørdalsmannen gjør "døren høy og porten vid" på det meste han engasjerer seg i.
Nevnte såvidt det var Tautra og Klostergården over her, så at deres Klostergården Wit (4,7%) fikk tildelt sølv sammen med Trondheim Mikrobryggeri sin nye butikkøl Endelig Saison! (4,7%) under kåringen av Folkets Pris 2016. Utdelingen foregår under Trøndersk Matfestival. Klassen det skulle knives om i år var: Lyst Øl. Og vinneren ble "Coop" og gjengen i Austmann for deres meget friske og fjonge Hoppy Blonde (4,7%). Fortjent PR. Det nye butikkølet til Austmann ble også hypet opp som det beste klasse-D sommerølet i år skal vi tyde feedback'n Ølportalen gav fra seg, det er jo alltids en deilig pekepinn på at man gjør noe riktig. Angående priser. Nøgne Ø vant nylig noen medaljer under Nordic Beer Challenge i København. 3 priser ble det, to sølvmedaljer og en bronse. Bronsen gikk til den fatlagrede Saison Reserve (7%). Deres "flaggskip Saison", og en helt nydelig saison er det virkelig, gir fra seg en like decent følelse i kjeften som India Saison (7,5%). Kan også nevne kjapt her at sistnevnte øl ble til gjennom collaboen Nøgne Ø gjorde med australske Bridge Roads, og førstnevnte saison er en mash-up av lagringsfat fra både 2012 og 2014. Det om det, de 2 sølvmedaljene Nøgne Ø hanket inn var for deres 2 relativt nye butikkølene, den nye APA'n American Pale Ale (4,5%) og den nye GPA'n (eller kølsh'n om du vil) German Pale Ale (4,7%). Ble lansert bare med et par ukers mellomrom med mindre jeg husker feil, begge ble sluppet like etter release'n til gose'n Brandenburg (2,8%). Sistnevnte øl som sies være selve basen til fjorårets Strandhogg (4%) bare uten bjørnebær. Hm, now you know. Gratulasjoner sendes uansett fra undertegnede i hjørnet retning Rykene. American Pale Ale'n har kosefaktor den, tidligere ville jeg kanskje hatt enda mer explosives tilknyttet humleskjema, noe jeg mener jeg fikk med den siste batch'n jeg testa. Så tommel opp, har blitt en "go to beer", har det. Gratulasjoner kan i samme slengen slenges til både Lervig Aktiebryggeri, Sundbytunet, Lindheim Ølkompani og Stjørdalsbryggeriet som alle hanket inn respektfulle bemerkelser denne kvelden. Blant annet gullmedalje til Halvar Andresen og Per Vikaune i Stjørdalsbryggeriet for deres kaffeporter Hausten (5,5%). Som blir tilgjengelig nå på polslippet Fredag 2. September, sammen med et annet Stjørdals-øl, deres saison kalt Rabagasten (6%). Lindheim Ølkompani kunne dra hjem til Gvarv med en sølvmedalje i kofferten takket være deres akk så deilige Sour Cherry (7%), og Sundbytunet fikk nok engang konstatert at de huser en av Norges beste pilsner-bryggere i Frank Werme da de mottok en pen bronsepris for deres solide Pilegrimspilsener (4,7%). Nevnte den såvidt over her, som finalekandidat under fjorårets kåring av "Årets Tradisjonsøl". Er jo heller ikke så lenge siden Norges Øl (som står for Norges mest omfattende kåring av pils) kåret deres Kjellerpils (4,5%) til Norges beste pils. Og minner igjen om VGs sommerøl-test fra 2015, der nok en pilsner fra Jessheim tok øverste kremspot, og her snakker vi Sundbytunets Solskinnspils (4,5%). Ler ikke av seierherrer i slike tester folkens, da skjønner man ikke businessklokkene ringe. Er nettopp disse som betyr noe, man leker ikke butikk. (Werme er forresten tidligere brygger både på Nøgne Ø og Nils Oskar i Sverige, så kan lønne seg legge navnet i lillehjernen først som sist).
Stikkordet innledningsvis var Nøgne Ø sin Norsk Høst (4,5%), så jeg fortsetter ned den tralten. Hvis folk tror de kan stikke innom den nærmeste Kiwi eller Meny-butikken for å hanke inn denne så kan de bare snu igjen. Norsk Høst finnes foreløpig ikke i noen dagligvarebutikker rundt om, denne er kun mulig få tak i på diverse Gulating-sjapper rundt om. Sånn er det når visse enkeltaktører kjøper opp hele batcher si, bra for Gulating gruppen det, at de får på noen skikkelige exclusives. Overnevne Frank Werme og Sundbytunet har også merket kjøpekraften til Rolf Ivar Skår og Gulating den siste tiden. Der i gården går samarbeidet tett nå. Også mellom Gulating og Arendal Bryggeri, som snart vil overta produseringen av skatteklasse D-ølene deres som tidligere ble kokket frem i Tsjekkia og England. (Nærmere bestemt det eldste bryggeriet i Ceske Budejovice og Robinson Bryggeriet i Stockport). Sistnevnte bryggeri som blant annet lager det populæret Motorhead-ølet man kan oppdrive i butikkene i ny og ne, forglemmelig innhold, men i likhet med Iron Maiden-ølet Trooper (4,7%) selger det sikkert tretten i dusinet på grunn av etiketten. Men men. Uansett, er Gulating Ølutsalgene som foreløpig pusher den ferskeste butikkølen fra Nøgne Ø. Regner med at kraftstasjonen drar den med seg rundt på eventuelle festivaler, og sender den rundt på diverse tappelinjer her og der, så er nok mulig oppdrive utenfor ølsjappene også. Selvfølgelig er den det. Men angående Nøgne og begrensede releaser, den nyeste (og skal jeg si, den meget appellerende) india pale ale'n Anamorphic IPA (6%) vil ikke bli en del av Vinmonopolets September-slipp dessverre. Hadde håpet i det lengste på at det skulle gå ned, men nei. Denne IPA'n blir kun tilgjengelig på keg. Så undertegnede får heller håpe på et etterlengtet gjensyn med nyheten under den kommende Zwanze Day-event'n på Kraftstasjonen Lørdag 1. Oktober.
Snakker om det kommende høstslippet til Vinmonopolet, Sunturnblend (11%) er eneste nyhet fra Nøgne Ø som blir tilgjengelig denne gangen. Tenk deres Sunturnbrew mikset med en mørkt og deilig juleøl som har ligget og godgjort seg på eikefat siden midtsommer 2012. Sounds delish, heh? Faktisk veldig mye på høstslippet denne gang som man kan få vann i kjeften av. Evan Lewis og Ægir kommer med en gose (Anker Gose) det alene er verdt en bestilling. St Hallvard kommer med en interessant trio, blant annet en cream ale. Men ikke sant, svenske Brewski er endelig representert på listene, ditto med Stone Brewing, Yellow Belly-collaboen mellom Omnipollo og Buxton viser ansikt. Kommer nye interessante greier fra Brekeriet, og et par fra Amager (Haand & Nøgne collabs, tenker på Norwegian Alligator Dong Flop og The Gay Gondolier). Mikkeller smøres tjukt på nok engang, snakker nærmere 10 nye titler her. Jaja, lønningspåsan skal nok få kjørt seg.
Var litt snakkis rundt om at Norsk Høst (4,5%) var det første ølet her hjemme som nå kunne skryte på seg inneholde kun norske ingredienser. Vel, det kan sikkert diskuteres, men minner om et tidligere øl-slipp for et par år siden fra Hansa Borg som gikk under navnet Østlandets Gull (4,5%). Et øl som ble beskrevet slik "Jordbruk er Østlandets viktigste ressurser, spesielt kornproduksjonen. På mange måter er kornet Østlandets Gull, og derfor et naturlig navn på denne gyldne, friske pilsneren. Borg Østlandets Gull tar nemlig norsk øl et skritt videre gjennom være det første norske ølet i nyere tid, som er brygget kun på norsk maltet korn. Kornet er sådd, dyrket og tresket på Hvidsten Gård i Østfold". Ja, Borg med Gull der altså. Så kanskje vi heller skal si at Nøgne Ø sin Norsk Høst er det første kommersielle ølet fra et mikrobryggeri med kun norske ingredienser. Det sagt, Borg nevner ikke mye data rundt humlebruken til Østlandets Gull, så spørs hvor helnorsk det er. Uansett, spennende release ble det fra Rykene, et interessant butikk-slipp. Gav det fra seg noe deja-vu til Skog & Mark-serien? Ikke nødvendigvis.
Angående det skulle være først ut. Gahr Smith Gahrsen og 7Fjell lanserte her for ikke så mange straksene siden Norges første tørrfisk-øl. Stemmer det. En collabo mellom aktørene fra Bønes og det kulinariske nettverket Smak Av Kysten. Ikke noen dumme kontaktnett som settes i livet her, når Meltzer Dubbel (7,7%) og kvalitetsmat nå snart skal gå hånd i hånd for å optimalisere tørrfisk-opplevelsen rundt på de respektable restaurantene. Ølet er forresten oppkalt etter Fredrik Meltzer, som var overfiskevraker i Bergen fra 1825. (satt også blant annet i Riksforsamlingen på Eidsvold 17. Mai 1814, og var den personen som i 1821 la frem forslaget om nytt norsk flagg, noe som endte opp med det flagget vi kjenner i dag. En gammal myte går på at det var Meltzers 12 år gamle sønn som tegnet flagget. Yea, right, akkurat som ikke nasjonalsymbolisme stikker dypere enn det). Vel, angående såkalte "fiske-øl", så har jeg ikke pløyet ganen min gjennom alt for mange varianter. Er heller ikke flust av dem, men har fått mine referanser både på rakfisk-ølet til Atna, Små Vesen (Marmæle) og Ægir sin Wangenstein Rakøl (4,7%). Samt de forskjellige Torreblot-versjonene, altså, lutefisk-ølene til Nøisom. Men ikke sant? ingen gav fra seg kjempe minneverdige inntrykk, var helt greie, that's it. Noe som igjen gjør at jeg har den innstillingen at jeg ikke gidder løpe beina av meg for å sjekke eventuelt nye øl som matcher whatever fiskeretter. Det sagt, er en relativt ny release fra 7 Fjell jeg gjerne vil legge tunga på. Og det er den nye butikk-"ipa'n" The Donald (4,7%). En so-called Ignorant IPA. Og selvfølgelig, som både navn og etikkett hinter mot, et skikkelig go'stikk mot Donald Trump. Hm, interessant "finger" de retter her, har en følelse at dette kommer til skape sine doser PR rundt Eikeset og Gahr. Ikke nødvendigvis bare her hjemme heller, no sir. Bare vent, dukker nok opp noen reaksjoner "over seas" snart. Men over til det viktige, innholdet. Er spent på om humlemeny'n på Donald'n blir i større grad anderledes enn det centennial, amarillo-kjøret vi tidligere har sett på butikk-varianter som Mon Plaisir, Sommer og Sjarlatan Fake IPA. Ikke noe galt med bruken av de humlene, men kunne tenkt meg litt annen hop-casting denne gangen. Uansett, så håper jeg at tilgjengeligheten på The Donald blir waay bedre enn tilfelle var ved forrige session IPA-lansering fra Bønes, tenker på Forbindelser (4,7%). Den var ikke lett oppdrive, veit det var et brygg dedikert Festspillene i Bergen og greier, men uansett, et par kasser sørover burde ha kjent sin besøkstid. Damn right. Vel avslutningsvis vil jeg nevne at jeg denne gangen ikke gidder nevne noe avslutningsvis. Utenom den fin fine øl-quoten fra gamlingen sjøl, Willie Nelson: "There are more old drunks than there are old doctors". Hei hå.
