Påske & Brewski Feber

Ja godtfolk, så var årets påskefeiring unnagjort for denne gang, en "gul helligtid" som også dette året kunne smykke seg med sine ymse kilo med deilig mat og sine respektive mengder med fjonge og flotte mikrobrygg. Og nei, skal heller ikke benekte at det gikk ned noen kg med råbillig smågodt også, mener, må jo utnytte galskapen når den først er i sving. Dog, billig og billig, tygde selvfølgelig ut en blombe så vil ikke akkurat si jeg tjente på idiotien. Det sagt, forruten både kjellerkos og hytte-atmosfære så ble det også tid til en "Harry-tur" til nabolandet og Strømstad rett før helligdagene dro seg til. Trengs det, i ny og ne. Alltid en god følelse det skulle fylle opp både bar, kjellerbod, fryse og kjøleskap. Og ja, ble en givende trip, Systembolaget (det vil si, det svenske polet som huser reir ved Oslovegen 7) imponerte denne onsdagen med sitt utvalg. Var spent, for i motsetning til mang en gang tidligere så rakk jeg ikke denne gangen å slenge inn en bestilling via Systembolaget.se før jeg tok ferga over. Kan anbefale folk der ute til å registrere seg med brukernavn og passord på den svenske polsiden. Legg inn bestillingen tidlig nok til at du er sikker på at Systembolaget faktisk har de aktuelle varene tilgjengelig når du trapper opp. Bør regne med en ventetid på alt fra 6 til 9 dager, i verste fall en to ukers tid. Men dette får du beskjed via sms, selvfølgelig gjør du det. Vær også OBS på at det er bittelitt vanskeligere for oss nordmenn og registrere seg på Systembolaget.se enn det det er for den generelle fastboende svenske der ute. Har med at det ikke lar seg gjøre og registrere seg med norske person og postnummer. Stikkordet her er bare sende Systembolaget en mail og forklare at man er nordmann og ønsker bestille fra nett bla bla. Er ikke verre altså, i de aller fleste tilfeller så aktiverer de en konto for deg på null komma niks. Det om det, besøket innfridde som nevnt forventningene. Fikk kjent min besøkstid på diverse goodie goodies fra Omnipollo heldigvis, en av mine favoritter når det kommer til svenske mikrobryggerier. Spesielt fornøyd at det fortsatt var tilgjengelighet på noen flasker av den helt fantastiske DIPA'n Nebuchadnezzar (kåret blant annet for "Årets Øl" i Sverige i 2012 av magasinet Allt om Øl). Synd tilgjengeligheten på den andre DIPA-storheten Fatamorgana var null. Angående Imperial IPA's, Electric Nurse sin DIPA falt veldig i smak, fornøyd med det kjøpet. Et par variabler fra Poppels ble også hanket inn som ventet, både deres Nye Varldens IPA og American Pale Ale. Litt forskjellig fra Gotland Bryggeri ble det også plass til, ditto med amber ale klassikeren til New Belgium Brewing Company Flat Tire endte også oppi handlekurven, selv om jeg synes den er litt overrated skal sies. Og siden jeg dulter innom Flat Tire-begrepet, kom til å tenke på at Brutal Brewing sin Pistonhead Flat Tire falt ganske så bra i smak, snakker her om en Premium Lager med en fin fin humlekombinasjon av centennial og mosaic. Ellers ble den staute Porter'n til Sierra Nevada, Garagista IPA'n til Garage Project og All Day IPA'n til Founders Brewing også med på lasset. All Day IPA? Hvorfor i granskauen dra med deg den? Den finnes jo lett tilgjengelig på denne siden av grensen også tenker vel folk nå. Ja, den gjør heldigvis det, men merk, ikke på box. Faen, må jo sjekke om det var noe nevneverdig forskjell sett opp mot flaskevarianten, så alltid en mening. Men ok, skal ikke la denne tråden dreie seg om hva undertegnede dro meg med seg av øl over grensa. Nope. Men litt, for det var spesielt et bryggeri som gjorde såpass inntrykk at det var verdt lage en tråd om det. Og det er godsakene som kommer fra bryggekjelene til Helsingborg-bryggeriet Brewski, for damn, det var freshe saker. 

Litt om karene bak, Brewski Bryggeri ble etablert av en vennegjeng på fem. Marcus Hjalmarsson virker som en av hovedansiktene ut. Startet opp i 2014, med andre ord, har fått skrapet sammen et ganske så respektabelt navn på den svenske øl-scenen på relativt kort tid. Minner meg litt om nomadebryggerne Cervisiam her hjemme. Og i likhet med sistnevnte har også Brewski Bryggeri et stort rettet fokus mot rene humledrevne øl. Angående sortimentet til Brewski her, så må det sies at de har en ganske breial størrelse på katalogen til å ha vært i sving så kort tid som de har. Det er det første som slår meg. Før jeg hinter om de deilige leskene jeg inntok i Påsken, så må jeg skrive noen rader om mye av det andre de har kommet med. Kan starte først med noen kontraktbrygg de har på samvittigheten. Som for eksempel den relativt nye cider'n de lagde for Slim Pickens Cider And Mead, kalt Make Mommy Proud. En sur passion slash eple cider som kan blant annet fåes på BrewDog pub'n i Gøteborg, så vet man det. For Ørebro-representantene i Nakd Beer så har Marcus og gjengen i Brewski laget Tonight IPA og #Selfie IPL, begge på rundt 5%. India Pale Lager virker være i vinden for tiden, ser mer og mer av det rundt om. Brewski var også med på en trippel-collab med danskene i Flying Couch Brewing og Tampa-bryggeriet Cigar City, resultatet i den collaboen ble Black Shade (6,5%). En Black IPA der stikkordene er pors og thailandsk basilikum. Angående dansker, Brewski har fått unnagjort plenty collaboer med Green Tower Brewing. Usikker på hva slags rolleforhold vi snakker om her, men Brewski brygget i hvert fall for dem. Snakker saison'ene Didn't We Saison? og Dra Dit Pepparn Vaxer (6%), havrestout'n Oat To Self og IPA'n Hammer & Sickle (6,5%). Sistnevnte med mer eller mindre identisk navnelapp som De Molen sin flotte porter Hammer & Sikkel. Men men. Angående saison-ølet Dra Dit Pepparn Vaxer, så hadde jeg håpet få et lite lysglimt av den varianten mens jeg besøkte Oslovegen 7 rett før påske, men den gang ei. Er mest sugen på den på grunn av bruken av sichuanpepper her, som nevnt tidligere, en av mine bedre pilsner-opplevelser i år er Mikkeller sin lyse lesk han laget til Mission Chinese Food-restauranten i San Fran. En lesk som nettopp inneholdt den overnevnte "kinesiske koriander'n" som den kalles visstnok. Saison til Brewski og Green Tower Brewing inneholdt i tillegg mandarind. (en belgfrukt, noe ala daddel). Under her ser dere art-work'n fra samarbeidet mellom Brewski og Green Tower Brewing. Decent arbeid av Lisen Darenlind, så give credit where credit is due. 

Samarbeid kommer det opp mye av når vi legger Brewski Brewing under lupen, så kan bare fortsette. Skal senere i innlegget her komme tilbake til de oppegående gjøkebryggerene i All In Brewing. Kan bare ta med her først at Brewski laget noen skikkelige flotte IPA'er i det samarbeidet, vet ikke kom noen lesere her har fått noen skikkelig referanse på The Purpose Of IPA, både den og Grapefruit-varianten. Anbefales med høye kneløft disse også. Har ikke smakt saison Xenomorph (5%) eller den funky'e pale ale'n Å Sånna Goa Grajor (5%) så får sette de collabo-ølene på den allerede godt fylte bucket-listen min. Brewski har også brygget en variant (blue label) av hveteølet Wheat Seems To Be The Officer Problem. Et øl som også inkluderte forruten nevnte aktør All In Brewing også Gøteborg folkene i Stigbergets Bryggeri. Spennende øl som jeg enda ikke har smakt, stikkordene her er en german hefeweizen med galaxy, mosaic og equinox. Frister i hvert fall. Frister gjør også samarbeidet Brewski gjorde med de svenske surøl-entusiastene i Brekeriet. (som jeg også selvfølgelig fikk hanket inn litt forskjellig av nylig, dog via vinmonopolets bestillingsutvalg, var nada zipp tilgjengelighet på Brekeriet-varer i Strømstad dessverre). Collaboene jeg her hinter til er blant annet den sure amerikanske pale ale'n kalt Goare Grajor (5,5%) Saison From Skåne With Love (6%) og de to samarbeidene som også inkluderte en tredje part, nemlig den øl-relaterte svenske nettsiden Mankerbeer. Snakker om Brekerewski-ølet og Rhubarbski. Førstnevnte øl Brekerewski, er et øl der basen bestod i Brewski sin berliner weise Tropic Sneeze, som gutta i Brekeriet supplerte sine sure goodie goodies til. Mens Rhubarbski på sin side også hadde en av berliner weisene til Brewski som mal (har mange BW'er i katalogen, Brewski) og som Mankerbeer tilsatte rabarbra-juice, edelblomst, sitron og diverse. Høres bra ut. Disse ølene ble servert i fjor sommer på BrewDog Bar'n i Gøteborg under Skånsk Ølfestival, der man kunne oppdrive disse deilighetene fra stand'n til Mankerbeer, altså. 

Nevnte tidligere US-bryggeriet fra Tampa, Florida, Cigar City Brewing. Vel, Brewski har flere collabs på samvittigheten fra den spesifikke kanten av kartet. DIPA'n Culebra er et bevis på det. (et samarbeid som på ny inkluderer folkene i  All In Brewing). Ølet er en 8 prosenter, med rikelig stuffing av både tinved og mango. Og angående Tampa og omegn, Brewski har også slått hodene sammen med Florida-baserte Cycle Brewery, konklusjonen der ble en Farmhouse Lime Berliner på 3,9% kalt 50 States Of Freedom. Av andre utenlandske aktører de har samarbeidet med så kommer man heller ikke utenom den sure IPA'n de laget sammen med de engelske go'bryggerene i The Siren. Sistnevnte bryggeri, et av de mer spennende bryggeriene på øya ved siden av Pressure Drop, Weird Beard og Kernel. Angående Berliner Weise, så kom det visstnok en ganske oppegående en ut av samarbeidet med Dugges Ale og Porterbryggeri, har ikke smakt den selv men tenker på mango og bringebær-lesken som går under navnet Simple Jack (3,8%). Det sagt, mye av katalogen til Brewski Brewing er so-called "butikkstyrke", både for svenske og norske forhold kan man si (ikke glem at butikkstyrken i nabolandet vårt Sverige ligger fortsatt på 3,5%). Og mang et øl fra Brewski-bryggerne er som sagt surøl. Har mistet tall på hvor mange berliner weiser de har squeezet ut av kjelene der i gården. Nevner Surfs Up, Rapsy And Dragons, Sehe Coffee Berliner, nevnte Tropic Sneeze osv osv. 

Men de ølene som gjorde meg virkelig godt, de ølene jeg var mest fornøyd med at jeg hadde hanket inn uken før påsken var trioen dere ser bilde av på siden av her. Uten tvil. Gjør at jeg har lyst til å ta en tur til, og det ganske snart. Med mindre Vinmonopolet snart våkner opp og utvider horisonten sin, for dette er absolutt noe som er mer enn verdig nok skulle ta inn. Så kjenn deres forbanna besøkstid sier undertegnede i hjørnet. Ok, er 3 stk som sagt, preiker Ananasfeber APA, et øl med amarillo, simcoe og centennial. Og bare den kombinasjonen i seg selv indikerer noe jeg har en stor forkjærlighet for. Bare les dere tilbake til mine lovord rundt Kim Odlands Ranglerock, som hadde samme humlebruk. Fjorårets beste american pale ale til "butikkstyrke", en ytring jeg aldri kommer til forandre på, den er safe. Ananasfeber APA var et øl som var dedikert (Brewski er flinke til dedikering av ølene sine btw) til Pontus fra All In Brewing, de passer også på vise takknemelighet til både Omnipollo, Mohawk, All In Brewing, Beerbliotek, Brekeriet og Malmø Brygghus. Vel, skal ha cred for å vise cred, noen som har noe å lære der, uten å nevne navn. Mangofeber DIPA (8%) var en annen deilig vare i trioen som ble hanket inn. Fikk som nevnt mange oppegående DIPA'er med meg fra Sverige, dette var vel den beste ved siden av Omnipollo sin 
Nebuchadnezzar. Som man skjønner, her er mango i forsetet, i pen matching med amarillo og dattera til Simcoe, Mosaic. Og dette ølet ble dedikert til Jens Lynge Larsen hos Spybrew i København (Spybrew som Brewski i 2014 samarbeidet med angående Black IPA'n We Shouldn't Have Done That bIPA). Siste juvelen i triaden ble Passion Feber IPA (7%), igjen en helt nydelig friskt brygg, Ble sittende som en tulling å lukte på buketten til nesten skummet hadde lagt seg (og det var en stund). Kroppen var like fjong som nesa, så nok et eksempel som forteller meg at denne Feber-serien oser quality shit all the way. Pent trekk de gjør med måten de tilsetter snasne mengder frukt i ølene sine, noe som ikke bare gjør lesken mer fruity ass hell, men de viser også at de ikke trenger være så avhengig av aromahumlene for å få det smaksbildet de er ute etter. Uansett, håper inderlig at jeg også snart kan få meg en referanse på Pangofeber (6,5%), Mandolinfeber IPA'n (6%) og ikke minst Papayafeber IPA'n (8%) når den tilgjengeligheten blottlegger sin eksistens.  I mellomtiden får jeg kose meg med en Jungle Juice eller en Toxic Alevenger Pale Ale, ikke noe skam det, vi er godt vandt her hjemme også når det kommer til friske faenskap av noen øl, takket være Cervisiam, Qvart, Lindheim og diverse. 

Avslutningsvis vil jeg som hintet si noen kjappe ord om All In Brewing, nomadebryggerne fra Gøteborg, som ikke må forveksles med Harley Goodackre sitt All Inn Brewing Company fra "down-under". Nope, All In Brewing ble etablert sent i 2012, og slapp sine første komersielle øl ut på markedet i Sverige tidlig 2013. Jomfruølet ble et humlepreget lagerøl på 7% kalt Big Lager, brygget sammen med det italienske mikrobryggeriet Toccalmotto. Humlepreget kom fra bruken av Citra, Nelson Sauvin og Stella. En Imperial Pilsner altså. Kan også ta med det at det første "juleølet" som dukket opp herfra (Julen 2013) ble en single-hop pale ale med mosaic. Igjen noe jeg kan digge inn, Mosaic-humlen står solid som faen alene den. Ølet fikk navnelappen All In Pale Ale. Faktisk usikker på hvor den ble brygget. Dog, det som jeg vet er at de har fått brygget mang en batch hos Stigbergets og overnevnte Brewski Brewing. Skal ikke dvele mer over akkurat de samarbeidene, men kan nevne at Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg har brygget en triade av øl for gjøkebryggerne fra Gøteborg. Blant annet en Imperial Porter, en Pale Ale og Schysst IPA (m/ Galaxy, Citra og Chinook). Collab har de også fått unnagjort hos de nederlandske legendarene i De Molen, snakker da om Okidoki IPA og The Empress Strikes Back. Har også lagt bak seg samarbeid med både Mohawk og Dugges, sistnevnte samarbeid som resulterte i det etter ryktene flotte ølet RLGK 10517 Celebration Stout, som jeg vet de hadde med seg i bagasjen til Norge og Stavanger under What's Brewing? for et par år siden. Irriterer meg at jeg aldri kjente min besøkstid på det eventet. Dugges og All In Brewing som også slo hodene sammen på Sofa King Premium Lager (igjen spilles det på "So Fucking/Sofa King"-ordspillet vil jeg tro, akkurat som det danskene i To Øl gjorde med sin Sofa King Pale Ale). Uansett, All In Brewing sitt "faste" bryggeri i disse tider virker være West Coast Bryggeri fra Vestre Frølunda, Sverige. Er fra den kanten deres session ipa Soma tok sine første babysteg, var faktisk første øl ut ifra det samarbeidet. Snakket tidligere om visse øl som burde vært mulig ta inn her til lands, vel, All In Brewing sitt nylige samarbeid med Miami-baserte J. Wakefield bør også være verdt en titt nærmere i sømmene vil jeg tro. Berliner Weissen Ronan The Strawbarian (3,5%) med sine etter ryktene smoothe toner av både jordbær og rabarbra. Er det et øl forruten RLGK-stouten som jeg sikler etter, er det jordbær-collab'n her. Skal heller ikke glemme at aktiviteten J. Wakefield har vist så langt har gjort at de i fjor ble belønnet med å bli utropt til en av de beste brygge-nykommerne i verden, kun slått av Casey Brewing & Blending fra Glenwood Springs, Colorado. 

-Bogart

"God Dag, Og Gratulerer Med Rein Skjorte"

Ved siden av her ser dere lysthus-paviljongen i Fjellveien (nord for Muleelven) i Sandviken i Bergen. Paviljongen Mon Plaisir ("Min Glede") ble smelt på plass av den norske kjøpmannen og stortings-mannen Michael D. Prahl på midten av 1830-tallet. (Stått der altså lenger enn noen norske bryggerier har eksistert, offentlig da vel og merke). Et flott reisverk med sine greske og romerske toucher. Ble fredet i 1927, så kan forhåpentlig stå i fred enn så lenge. Og med det, nok et Bergen-relatert stikk som har fått gleden av å kranse seg rundt et 7 Fjell produkt. Paviljongen som jeg regner med var i bakhodet på bryggeriet i Bergen her da de skulle navngi sin pale ale til butikkstyrke. Kan ikke tro noe annet. Gahr Smith Gahrsen, Eikeset og gjengen på Bønes har jo (med unntak av juleølene og visse få andre som Sjarlatan Fake IPA, Saison Sombre) som regel alltid smykket sine øl-etiketter med bergenske navn og uttrykk. Noe denne tråden i dag skal ha sitt fokus på. For her er det nok av øl og ta av. Gidder ikke valse for nøye gjennom alt og alle, kan ta noen i stikkordsform her i starten. Som for eksempel butikkølene Småtøs og Kjuagutt. Kan ta blonde ale'n først, Småtøs er et bergensk uttrykk som er brukt om piker, jenter eller damer. Sørpå er har det som kjent en helt annen "horete" betydning, Sikkert mang en kul dude som fniser som en tenåring når han drar frem en Småtøs på vorspiel, tror dere ikke? Når det gjelder Kjuagutt (som er navnet på 7 Fjell sin amber ale til butikkstyrke) betyr enkelt og greit en skøyergutt fra Bergen. Angående amber ale, så hadde 7 Fjell også en periode et øl kalt Huurragutt (4,7%) i sortimentet. Et begrep som jeg ikke føler er så unikt for Bergen, er mer nasjonalt enn som så vil jeg tro. En Hurragutt er jo betegnelsen på et raust menneske, en venn i nøden som er totalt blottet for logisk tenkning. En som hyller livet, fri for fordommer etc. Noe som har mer bergensk over seg må vel være Edvard Grieg, en av hans mer populære snutter er jo Morgenstemning (noe jeg finner ganske så forståelig). 7 Fjell virket dulte en liten relatert finger den veien da de lanserte sin coffee stout Morgenstemning (6,5%). Og når det gjelder en av de nyeste releasene til Gahr & Co, den ganske så freshe citrus wit'n Møllaren, så (er jeg ikke sikker) men vil tro at dette er en pen liten gest i retning Møllaren Cafe i Thormøhlens Gate 12  i Bergen. Kanskje stamcafe'n til Eikeset eller Gahr for alt jeg veit. Uansett, ligger litt i kortene at det er det som er meningen bak den navnelappen. Akkurat som deres american pale ale Bellevue (5,3%) sannsynligvis er et hint mot den praktfulle restauranten på Fjellsiden i Bellevuebakken 9. Et av bergens bedre spisested. Bellevue som betyr passende "Vakker Utsikt", noe de absolutt kan slå i bordet med på det lyststedet med sitt flotte skue over de 7 Fjell. Og siden jeg er innom fjell..

Er ikke noe hemmelighet at 7 Fjell-navnet nærmest spontant dukket opp som en selvfølge da Jens Eikeset satt og "stirret ut i luften" på jakt på et passende navn på det kommende bryggeriet han hadde planer om å sette til livs. Der foran han, oppreist og stolte omkranset de Bergen, selvfølgelig måtte de bli 7 Fjell. Bra valg, kan ikke nekte for det. Og skulle da bare mangle si at ikke noen av de respektive ølene også skulle få æren av å bære navnene til de syv fjelltoppene. Min favoritt fra 7 Fjell, Ulriken (DIPA'n på 8,5% med deiligheter som Citra, Horizon, Simcoe, Amarillo og Summit) er jo oppkalt etter det høyeste fjellet av de syv. 642 moh, har Skyskraperen Restaurant og Ulriken Bistro på toppen. Har jo også gondol-muligheter for dere som ikke orker ta beina fatt. Sies at en av de første "arrangerte fotturene" til Ulriken skal ha blitt gjort først i år 1853 av en gruppe bergensere, og med i gruppen hadde de med seg en teaterinstruktør ved navn Henrik Ibsen. Så vet dere det. Fløien (eller mer presist Fløyfjellet) er også navnet på en av fjelltoppene, en av bergens mest populære turistattraksjoner ligger her. Er også en av de mer sentrumsnære av de syv fjell. Et navn som også selvfølgelig huser en ganske så fin IPA fra Gahr & Co, en jeg personlig setter ganske høyt fra sortimentet deres. Det belgiske hveteølet Løvstakken derimot har jeg til gode å smake på, også navngitt etter en av de syv fjellene som omkranser Vestlandets hovedstad. Rundemanen er også selvfølgelig representert, i form av Rundemanen Rye Stout (5,7%). Snakker her om det nest-høyeste fjellet med sine 568 meter over havet. That's it foreløpig, 5 av 7 Fjell er så langt blitt æret med etikettplass. Noe som betyr at fjelltoppene Sandviksfjellet (eller Sandviksfløyen om du vil) og Damgårdsfjellet (det minste av de syv med sine 317 moh) fortsatt har til gode bli kreditert på noen flasker fra 7 Fjell. Men det kommer garantert skal vi se. Kan ikke kjøre stilen på 5 av 7 mulige, det går ikke. Eikeset og Smith Gahrsen virker uansett for glad i fjell-navngivning til å ikke fullføre det konseptet. Er ikke bare fjell rett ved Bergen som har kommet på flaskekropper derfra, et eksempel på det er jo Englafjell Pale Ale (4,7%) som de brygget spesielt for Festidalen 2014. Englafjell som er et gedigent stykke fjell på 1200 moh ved Uskedal i Kvinnherad. Husker da jeg leste om ølet Feijoa Mountain Saison, collaboen mellom 7 Fjell og kiwi-bryggerne i Garage Project (de som blant annet samarbeidet med Nøgne Ø på Summer Sommer) så tenkte jeg med en gang at her snakker vi nok en gang om en fjell-relatert tittel som går ned. Uten tenke over at feijoa er en slags ananas guava type frukt med aroma av det overnevnte samt eple og mint. Mulig at det faktisk finnes et fjell som heter Feijoa Mountain der ute, ikke vet jeg. Høres uansett ut som en interessant saison, gjør det. 

Som nevnt, mangler et par fjelltopper til før det konseptet kan kompletteres. Dog skal sies at det er ikke full enighet der ute som hvilke fjell som tilhører de syv. For eksempel så har vi fjellet Blåmanen (554 moh) som er stadig omdiskutert om skal være med blant de 7 eller ikke. (Uansett, her kan vel Gahr Smith Gahrsen lage en Blåmann Blåbær Stout eller noe hvis han går tom for fjell-ideer). Det andre fjellet som det tidligere var litt diskusjoner frem og tilbake med var Kolbeinsvarden (231 moh) men virker som de fleste har roet seg ned, i slik grad at det nå er mer eller mindre godtatt at Kolbein ikke lenger er medregnet i diskusjonen blant de 7 Fjell. 

Valkendorf er navnet på neste øl-link, Christoffer Valkendorf, familierøttene som tilhørte en gammel adelsslekt som skal ha innvandret til Danmark fra Tyskland før 1300-tallet engang. Tidsmessig entret han det norske historielinjen på 1550-tallet, var blant annet lensherre på Bergenhus i en 4 års periode der han "vingeklippet" Hanseatene og tvang dem under Norsk lov. Avviklet deres mer eller mindre monopol og privilegier. Rev horehus, flyttet luddere til Bergenhus slott, slik at soldatene kunne ha kontroll på dem. Hvilken nice guy. Det at det ble rappotert om en masse uoppklarte mord rett etter han gjorde sin ankomst gjør ikke mannen mindre spennende. Var riksråd, medlem i Christian Qvarts formynderregjering og greier. Men alt hadde sin ende, ble fort upopulær, rømte senere til Sachsen da det viste seg at vennskapet med den nye kongen (Frederik II) ikke var like bra. Men fikk senere forsoning av kongens svoger osv. I eldre dager var det også en nærmest vandrende oppfattelse at Christoffer Valkendorf hadde stått bak konstruksjonsarbeidet av Rosenkrantztårnet på Bradbenken i Bergen, i slik en grad at byggverket ofte gikk på folkemunne som Valkendorf-tårnet. Men det har altså i ettertid vist seg være feil. Rosenkrantztårnet er uansett et interessant bygghistorisk stykke arbeid, et av landets arkitektoniske byggverk som har røtter tilbake til 1500-tallet. Så tidsmessig hadde det vært mulig for Christoffer Valkendorf, skal ikke stå på den slice'n av argumentasjonen. Uansett, det som i Bergen i dag kalles "Det Gamle Rådhus" (ved Rådstuplass 1) var tidligere eiendom av Valkendorf, fikk i sin tid laget et murhus på eidet mellom Vågen og Lungegårdsvannet som han på 1560-tallet gav i gave til byen. (Det gamle rådhuset i dag brukes blant annet til bystyresal, en tradisjon de har opprettholdt siden 1837 (bygget var opprinnelig ment som privatbolig for den danske adelsmannen Erik Rosenkratz, så her bygde altså Valkendorf en bolig for Rosenkrantz, den er grei, men fikk altså ingen ære for byggingen av tårnet til den danske lensherren). Men angående det gamle rådhuset, er et av norges viktigste private renessansbygg som til opplysning ble som i sin tid ble bygget på materialer fra Allehelgenskirken. I ettertid har man som seg hør og bør dedikert en gate til mannen, litt ironisk i en øl-tråd som dette så huser Vinmonopolet i Bergen adresse Valkendorfgate 6. Nå er det selvfølgelig visse muligheter for at det kan være annen mening og navngivning bak 7 Fjell sin Walkendorff Amber Ale. Men tviler veldig, til tross for at nametag'n fra 7 Fjell virket litt ekstra påsminket med en w istedenfor v, dobbel f på slutten osv. Uansett, gi den gjerne et forsøk, er den halvveis så solid som Kniksen India Red Ale så er den uansett verdt det. Snakker om øl her med Perle, Cascade og Amarillo humle, samt en kvartett malttyper (cara, sjokolade, pale og krystall). En av de første ølene som ble produsert under 7 Fjell-fanen, og det som gjøkebrygg, med andre ord mens Eikeseth og Gahr ventet på at produksjonslokalet skulle ta form så fikk de Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg til å sette deres første batch. Et milepæl-øl med andre ord. Har blitt relansert senere igjen, og ligger fortsatt tilgjengelig på vinmonopolets bestillingsutvalg for dere som ikke den i hyllesortimentet hos ditt lokale polkneip. Og angående..

Kniksen India Red Ale, så føler sikkert de aller fleste bergensere der ute at jeg bedriver svadaprat når jeg nå løsner opp i akkurat den navnelinken. Men alle er ikke bergensere, og alle er heller ikke fotball-fans si. Fleste har vel hørt om Kniksen-prisen, men for mange stopper det kanskje der. Men det er en fotball-legende snakker vi om, en legende som bryggerigjengen fra Bønes har gjort stas på med sin red ale lansering. Snakker om en med hjertet godt plantet i den røde stolte drakta, Brann-ikonet Roald "Kniksen" Jensen. På fjellheimen her hjemme representerte han aldri andre klubber enn nettopp Brann, en klubb han spilte på gjennom store deler av sin karriere forruten hans 6 års lange økt i skotske Hearts. Debuterte som 17-åring på det norske landslaget (ca 1960), noe som igjen tilsvarer at han var fjerde yngste debutant gjennom tidene. Er pr i dag også den yngste norske spilleren som har mottatt gullklokka, noe man gjør deg fortjent når man bikker 25 spilte landskamper. Dog, fikk til tross for tidlig "blomsting", ikke mer enn 31 landskamper totalt. Et tall som hadde garantert blitt lagt høyere hadde ikke Norges Fotballforbund hatt det helt håpløse reglementet som på et tidspunkt sa at utenlandsproffer ikke fikk lov til å spille A-landskamper. Var det ikke noe skader og på gang? Uansett, han La fotballstøvelene på hylla i 1973, (året før han hadde sparket en dommer i ræva og fått et halvt års utestengelse). Selve kallenavnet Kniksen kom etter ryktene av hans gode dribleferdigheter (litt som Drillo si) at han "e god til å knikse". Hvem som kom opp med denna Kniksen-ideen på 7 Fjell vites ikke, Gahr Smith Gahrsen er jo fra det blide sørland, så vet ikke, hadde blitt uansett feil komme med et Svein "Matta" Mathisen øl i selveste Hansastat'n. Dog, pen gest er det uansett, og ikke minst, et meget decent øl. Kniksen India Red Ale er en av mine favoritter fra 7 Fjell ved siden av overnevnte DIPA, Ulriken. 

Til butikkstyrke har 7 Fjell også en ganske pen saison-release kalt Tippetue. Som det står skrevet i informative kilder der ute så er Tippetue en av turveiene oppover Fløien. Oppstigelsen starter ved Vågsbunnen, og senere kan man velge da om man vil gå stiene Tippetue, Fløysvingene eller Kvamsvingene. Førstnevnte sti som etterhvert kan gi en deilig utsikt over Ytre Sandviken og Byfjorden. Opprinnelig var Tippetue en av utsiktspunktet ved Vindeggen, hvor veien i dag dreier 90 grader og fører inn i Persendalen.(kort vei til der vertshuset på Breistølen Gård lå). Navnet Tippetue virker ha opphav fra en tørst byoriginal fra siste halvdel av 1800-tallet, en kar ved navn Anders Olsen i følge ryktene. En som muligens hadde seg en del turer til nettopp overnevnte versthus. Anekdotene er mange, kom det en snobb forbi så hilste han gjerne "God dag og gratulerer med rein skjorte". Han likte harselere, drive gjøn med sine rim og regler. Virker som en minneverdig fyr, denne Tippetue, og han hadde sikkert smilt godt med sin tannlause kjeft hadde han visst at han skulle få kallenavnet sitt prydet på mange tusen ølflasker. Ølet Tippetue som i følge beskrivelsene fra bryggehodene er et friskt og tørt øl, med et tydelig preg av frukt og krydderier. Der hint av pepper og modne steinfrukter gjør seg gjeldende. En annen ganske så pen øl til butikkstyrke (og relativt ny også, kom samtidig som Sjarlatan Fake IPA) er Borgemester Oatmeal Coffee Brown ale, og her gir vel Gahr Smith Gahrsen og 7 Fjell et lite hint mot det gode samarbeidet de har med kaffe-ordføreren Herman Friele. Vil tro det. Et decent øl som sagt, med spesialbrent ipanema kaffe fra Frieles private kaffefarm i Brasil. En av de bedre norske brown ale'sa tilgjengelig i butikk. 

Nevnte Englafjell Pale Ale tidligere i innlegget, et øl dedikert til Festidalen 2014. Finnes nok av eksempler på brygg fra Bønes som har gått i retning "andre tilstelninger". Samme år som Festidalen-ølet kom ut så brygget Gahr Smith Gahrsen også et spesialøl til Bergen Øl-Festival (det såkalte BØLL-ølet, en stout på 6,5%). Brygget også APA'n Magnus Barfot (4,7%) til BIFF (Bergen Internasjonale Film Festival). Passende, i og med at det er navnet på et av Bergens kinokomplekser. Ølet har også selvfølgelig historiske linker til den norske kongen Magnus Barfot (1073-1103). Kongen som foretrakk det å skulle ri barbeint (slik som irene) var også muligens den første kongen til å bruke løvevåpen samt han slo et godt slag for at de skotske øyene Hebridene, Man og Orkney osv ble bundet tettere til fjellheimen her hjemme. Bergen har i likhet med Oslo, Drammen, Kristiansand og flere andre byer gater i Magnus Barfot sitt navn. Kanskje ikke alle som er klar over det, men 7 Fjell har også en Kølsh i sin katalog. Snakker her om Harmonien (4,5%). Tilgjengeligheten ikke all verden på akkurat den lanseringen, vet Gulating sin avdeling i Bergen kunne blottlegge den i sitt sortiment, og samme kunne vel Humlen gjøre, samt noen dagligvarebutikker her og der. Som tittelen antyder så har dette noe med musikk å gjøre, og det stemmer, ble spesialbrygget for Bergen Filharmoniske Orkester sitt 250 års jubileum. UNA Blonde (4,7%) er navnet på et annet øl med spesifikk adresse, denne gangen mot UNA Bryggeri & Kjøkken i Bergen. Som det står bak på flaskekroppen, nytes best til skalldyr, i solen og som trøsteslukker. En god vennine av Småtøs dette altså. Til Periferi Festivalen (en musikkfestival som nå dessverre er offisielt nedlagt) så kokkelerte Gahr Smith Gahrsen frem en american pale ale, nettopp kalt Periferi (5,3%). De 2 siste ølene jeg vil hinte om er Solfjell og Svartediktet. Førstnevnte Solfjell (som var nok et spesialbrygg dedikert Festidalen, servert under fjorårets festival) var en golden ale til butikkstyrke, tørrhumla med Amarillo. Navnet herfra kommer sansynnligvis fra Solfjell Friluftsområde, men igjen, kan ta feil. For folk som ikke er helt kjent så snakker vi Sørvest for Kleppestø kai, 10 minutters gange fra kaia. Har en god magefølelse for at navngivningen kommer fra disse kanter. Når det gjelder black IPA'n Svartediktet (7%) så er ikke det så veldig hokus pokus, er rett og slett navnet på en kunstig innsjø i Bergen. En del av byens drikkevannsforsyning. Så ja, sannsynligvis det vannet som representerer i de fleste av ølene vi får fra Bønes. Dog i starten så var det nok vann fra Rogaland som var mer inkludert. For i likhet med overnevnte Walkendorff Amber Ale, så hjalp også Lervig Aktiebryggeri bergenserene med å brygge Svartediktet Black IPA i starten. Virker som Gahrsen alltid har hatt god kontakt med Mike Murphy og gutta fra Oljebyen og omegn. Var jo hos Lervig i sin tid at Gahr og Kim Odland fikk brygget sine første batcher av gjøkeølene til ABC-brewing også, så ingen overraskelse det. Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg ser meget frem til å få testet collaboen 7 Fjell gjorde med Brew By Numbers (rett etter Bergen Whisky & Beer Festival var over). Snakker her om en Wilderness IPA med stikkordene einer og gran, kan ikke annet enn å glede seg til den eksklusiviteten. Brew By Numbers som også på turen i fjellheimen her fikk rotet seg med en collab med de meget interessante aktørene i Voss Bryggeri. Mye se frem mot, nå ryktes det også om et norsk/dansk samarbeid mellom Nøgne Ø og Amager Bryghus, så spotter nok av bevegelser i horisonten der borte. 

-Bogart

Barcelona Beer Challenge

Siden både Kinn Bryggeri og Nøgne Ø ble gjort stas på nylig under årets øl-kåring i Barcelona, så føler jeg nesten et behov for å stikke bevissheten litt nærmere i akkurat den retningen. Har tidligere dvelet litt rundt både Ratebeer Awards, Brewery International Industry Awards og diverse. Fortjener litt buzz rundt seg denne spanske øl-eventen også, som overskriften lyder, kalt Barcelona Beer Challenge. Angående øl-kåringer fra Sør-Europa, kan ta med at 7 Fjell gjorde det skarpt under fjorårets World Beer Challenge i Esteroil, Portugal. Kaffestout'n Morgenstemning (6,6%) tok gullmedalje, mens trioen Fløien, Svartediktet og Ulriken tok hvert sitt respektive sølv. Som jeg har hintet til tidligere, Ulriken er bare helt nydelig, en av de bedre DIPA'ene her hjemme på siden av Two Captains bauta'n til Fjeld og Jikiun. Min mening av det jeg selv har lagt tunga på foreløpig. (Nøgne Ø sin #500 er også inkludert blant 'mursteinene' i den sjangeren, selvfølgelig er den det). Uansett, årets utgave av Barcelona Beer Challenge var en del av Barcelona Beer Festival. Alle vinnerne ble kåret i dag, 6 Mars, en konkurranse der dommerne allerede for en måned siden begynte smake seg frem til sine konklusjoner. Stor kåring dette, så respekt sendes både i retning kraftstasjonen i Grimstad og Florø. Nøgne Ø vant 2 bronsemedaljer, Imperial Stout'n i klassen "Foregin Extra Stout" og Imperial Koji Saison i sin sjanger, "Experimental Beer". Interessant anerkjennelse for Koji-ølet, som etter ryktene nesten endte i sluket før ideen om lansering seiret. Gøy for de som hadde en finger med i spillet på den rariteten, sa noen Cathie Jikiun? Det om det, vinnerne av "Experimental Beer"-kategorien ble belgiske Hof Ten sin barley wine HopSaSam Noniversaire (12%). Mens sølvplassen endte også opp med en belgisk konklusjon, quad'n til Vliegende Paard Brouwers, Prearis Quadrocinno. De som tok medaljene foran Nøgne Ø sin Imperial Stout i den klassen var danskene i Coisbo Beer, som tok andreplassen med sin Astoria Black, (Coisbo Beer som også vant gullmedaljen i klassen "Strong British Beer" med varianten sin: Seven, samt hanket inn respektabel sølvplassering i Amber-klassen med deres Brooklyn Fall. Prisdryssende kveld for Coisbo Bryggeri fra Morud, Danmark, spesielt når man også vet at danskene også grabbet til seg gullmedalje for sin Undercover Pale Ale i klassen "English IPA"). Men angående gullprisen her for "Beste Utenlandske Stout" gikk altså til..

Norge, Florø, Espen Lothe og Kinn Bryggeri med sin Bresjnev Stout (8%). Gratulasjoner sendes i retning Florø, fortjent spotlight på et solid gjennomført stykke arbeid, et øl noen påsto var lett inspirert av The Kernel sin Export Stout. Ikke alt for gammal release som man kanskje ville tro (føler jeg har sett Bresjnev-etiketten i vinmonopolets varehyller i en evighet nå) men kom ikke på markedet før Juli-slippet i fjor, under et år siden altså. Men ble ikke bare stout'n som sendte glitter og stas i retning Florø, fikk også bronseplassering med ølet "Gamleguten", og da snakker vi "Old Ale"-kategorien. Et øl som blir beskrevet slik: "Gamleguten er et lyst koperfarga øl av typen lys staut. No for tida er det vanleg å bruke nemninga stout berre om svært mørke øl, men på 1800-talet i England vart ordet brukt om alt sterkt øl. Sjøl om Gamleguten er lys av farge, vil du likevel kjenne gode smakar av lys sjokolade og karamell, med andre ord eit lyst øl som smakar mørkt". En old ale altså, som ligger på en 7 prosent i styrke. Både Bresjnev Stout'n og Gamleguten ligger lett tilgjengelige på vinmonopolets bestillingsutvalg. Litt over hundrelappen for førstnevnte, og litt under "camilla'n for Gamleguten. Angående pol og Kinn så merket jeg meg at Pryl-ølet har gjort sitt comeback på listene. ("gravølet" som Espen Lothe og Kinn måtte brygge siden de tapte Bryggeribråk finalen 2014 mot Ringnes, lurer fortsatt på hva som skjedde med ølet som Lindheim Ølkompani skulle brygge for å ære vinnerne av fjorårets Bryggeribråk, svenske Gotland Bryggeri). Uansett, så også at Kinn Bryggeri fortsetter tradisjonen de startet på ifjor, de skulle lansere sitt Påskeøl. Som også dette året er en India Pale Ale, på 6,5%. Med Maris Otter malt, humlebruk av velkjente britiske som Fuggles og East Kent Golding, og selvfølgelig et av husgjæra til Lothe, Wyeast 1318. London Ale III. 

I og med at Barcelona Beer Challenge mer eller mindre er en "åpen kåring" (mener, åpen for bryggerier verden over til å registrere sine godsaker) så er det selvfølgelig flest spanske aktører som er representert, sier seg selv. Og merker det også på de fleste vinnerlistene at her er det spanjoler som ruler. Var for eksempel bare spanske vinnere i kategorier som "Czech Dark Lager", "International Lager", "Irish Beer", "Blond Ale", "Specialty IPA", "Specialty Smoked Beer" osv. En del sjangere som sagt som domineres av de spanske representantene, men verdt legge i hodet at der er plenty med kategorier totalt som legges under lupen på denne Barcelona-festivalen, et sted nærmere 150 medaljer skal deles ut, (fordelt på nærmere 50 kategorier). Kjenner ikke all verdens til den spanske øl-scene dessverre, begrenser seg ned til aktører som Edge Brewing fra Barcelona og Naparbier fra Navarra. Førstnevnte som ble kåret av Ratebeer Awards ifjor som en av de beste nykommerne i verden, samarbeidet blant annet med Lervig Aktiebryggeri og Lindheim Ølkompani på den helt nydelige berliner weissen Lords Of Acid. (samt de jobbet alene med Lervig på Imperial Stout'n Pure Decadence). Mens Sistnevnte Naparbier har blant annet et par samarbeid med Nøgne Ø bak seg, på ølene Black Rain og Session IPA'n (som var 1 av 4 sommerlanseringer Nøgne slapp på butikkstyrke i fjor). Naparbier har også en collab fra Haandbryggeriet på samvittigheten, Eskuia Saison (9%), som kom på høsten 2013, samt et øl de gjorde med Mike Murphy og Lervig, en flytende stykke arbeid jeg aldri fikk smakt, tenker på Grønne Straff IPA'n. Ellers har spanjolene i Naparbier en del interessante collaboer med Jeppe i Evil Twin Brewing osv. Men ja, forholder meg først til Edge Brewing her, de 2 amerikanerne Alan og Scott kunne under årets øl-festival hanke inn en bronsemedaljong i klassen: "Specialty Wood, Aged Beer" for deres innsats på ølet Brass Knuckles. Bronse ble det også for deres Apassionada i klassen "American Wild Ale". Kan kalle denne 4%, Edge sin "versjon" av Lords Of Acid, de virket i hvert fall ganske sugne på lage sin egen variant, forståelig nok. Lords of Acid er fortsatt en av de beste berliner weisse'ne jeg har smakt her hjemme pr dags dato, men begynner få god konkurranse nå. lanseres flere og flere verdigheter. Og angående worthy piece of shit, må nevne Edge sin porter Padrino som tok med seg gullmedaljen hjem i klassen "American Porter & Stout". (Padrino finnes også i en sjokolade og vanilje-versjon). Angående Edge Brewing og tilgjengelighet her hjemme, så er det ikke all verdens med varer man kan snappe opp. Vet at til 'butikkstyrke' så har det tidligere mulig grabbe til seg APA'n Flor De La Vida. (Gulating Ølutsalg avdeling Bergen hadde denne i sortimentet sitt i hvert fall). Når det gjelder polet så er de pr i dag utsolgt for de få variantene de har hatt inne, som foreløpig kunn dreier seg om overnenvte Lervig-collab mtp Pure Decadence Russian Imperial Stout og Soy Rodriguez Rye IPA. Store håpet for min del ligger i om det er noen importører der ute som gidder engasjere seg med å hooke oss nordmenn opp med Apassionada-surølet. Hadde passet fint som lørdagskos, bare min egen ignoranse kan benekte meg den følelsen.

Hva ellers kan jeg hinte om fra årets Barcelona Beer Challenge? Vel, kan ta med at skottene i Brew Dog hanket inn et par medaljer, røsket blant annet med seg gullmedalje i klassen "Dark British Beer" for Prototype-serien (dog uvisst om det gjelder Milk Stout (4,8%) Hopped Up Brown Ale (6,3%) eller Black IPA (5,3%). Mottok også bronse i "American Pale Ale"-klassen med sin velkjente Punk IPA. Vinneren i sistnevnte kategori ble forresten spanske Cerveza Dougall's sin interessante Happy Otter. (snakker 5,6%, en APA med 100% engelsk Maris Otter malt, tørrhumla med deiligheter som Citra, Chinook, Mosaic og Equinox).  Garrett Oliver og Brooklyn Brewing hanket på sin side inn en pris (bronse) i kategorien "Specialty Wood, Aged Beer", preiker her om deres Intensified Coffee Porter. Den som tok den gjeveste prisen i klassen "American Wild Beer" var kanadiske Les Trois Mousquetaires fra Brossard, Quebec. Vant med Saison Brett (7%). Siste hint fra årets Barcelona-event i denne omgang blir å kaste litt cred i retning Westcomb, UK. Der vi finnes de oppegående bryggerne i Wild Beer Brewing Company. Anbefaler dypdykk ned i den katalogen. Her hjemme i Norge kan man oppdrive deres flotte Sourdough i butikksortiment rundt om på diverse ølutsalg (og kanskje visse Meny.butikker som har kjent sin besøkstid). Vinmonopolet har tidligere slått i bordet med saker som Madness IPA'n, Ninkasi Saison (Ninkasi, også kalt Kash, oppkalt etter kanskje verdens eldste bryggemetode fra oldtidens Sumeria. Ninkasi var også navnbeskrivelsen på en Sumeriansk guddom, den såkalte "Guden av Øl". Ninkasi altså, et mer og mer kjent begrep der ute, har også Ninkasi Brewery fra St. Euguene, Oregon blant annet som spiller på samme "streng"). Det om det, andre tidligere tilgjengelige varer fra Wild Beer Brewing Company her hjemme var Wildebeest og ikke minst Modus Operandi. Sistnevnte som er eneste tilgjengelige lesk via Vinmonopolets bestillingsutvalg pr i dag, var også ølet som hanket inn sølvmedaljen under årets Barcelona Beer Challenge i klassen "European Sour Ale". En kategori som forresten ble vunnet av overnevnte kanadiere fra Les Trios Mousquetaires, for deres Berliner Weisse. God dag for bryggeriet fra Quebec, hanket inn flere gullmedaljer denne kvelden. Kunne sikkert tatt noen dypere spadetak angående mange av de spanske vinnerne, de katalanske representantene (som var maange) osv, sikkert mye spennende og urørte saker der, men det får bli en annen dag. 

Hadde opprinnelig tenkt dra inn tidligere Barcelona Beer Challenge-kåringer litt nærmere i sømmene. Om det var noen elementer fra de tidligere årene som hadde vært verdt dra frem, tenkte i første rekke om det har gjennom tiden har blitt delt ut noen interessante priser med en link eller to mot Norske lanseringer selvfølgelig.(Årets utgave av Barelona Beer Challenge var jo den femte i rekken, så vil kanskje tro at det har dryppet litt anerkjennelse på visse norske mikrobryggeri-lesker her siden 2012). Vet at både Lervig Aktiebryggeri og Nøgne Ø representerte fjoråret med sine navn på visse tappelinjer, men det sagt. Var jaggu ikke lett oppdrive noe historikk fra de tidligere årene for å si det mildt, undertegnede i hjørnet hadde sikkert funnet frem til noen relaterte godsaker om jeg hadde gjort ekstra gravearbeid med diverse googlesøk her og der, men naah, når det heller ikke ligger lett tilgjengelig på nettsidene deres, så blir det som det blir. Så da snur jeg om, drar heller tematikken mot en annen Beer Challenge-relatert kåring, nemlig den 20 år tradisjonsrike øl-kåringen International Beer Challenge. Meget anerkjent prisutdeling, der under kåringen i 2015 ble delt ut hele 210 bronsemedaljer, 122 sølv og 48 gull. International Beer Challenge deler også ut egne klassevinnere samt de gjeve øl-trofeene for "Supreme Champion Beer" og "Supreme Champion Brewer". Her er det mye øl-historikk man kan kose meg med, så la meg valse litt ned disse stiene..

Undertegnede i hjørnet er meget fan av ymse Saison-
varianter fra Kraftstasjonen i Grimstad. Standarden samt
både India Saison og Saison Reserve, sistnevnte som
opprinnelig var en batch av Nøgne Ø Saison som ikke
ble som planlagt, hadde bla en litt mørkere farge. Nøgne
ønsket ikke tappe denne som en standard Saison-variant
Og valgte istedenfor lagre denne noen måneder på eike-
fat (tønner tidligere var brukt til modning av rødvin).

Kan si litt om året 2015, her ble "Årets Øl" dedikert i retning Witbier'n til det brasilianske bryggeriet Baden Baden. Mens tittelen "Årets Bryggeri" gikk i fortjent retning det deilige London-bryggeriet Beavertown. Som også dro med seg prisen for beste bryggeri fra UK. Beavertown sin Gamma Ray tok gull i Ale-klassen, samme gjorde Holy Cowbell i Stout/Porter kategorien. (Smog Rocket tok også sølv i spesial-klassen, mens den stågule friske butikk IPA'n Neckoil ble belønnet med en bronsemedalje). Men interessante for norske øyne her er at Nøgne Ø også hanket inn flere verdige priser dette året. Gjeveste var gullmedaljene de fikk for deres Imperial Brown Ale og Saison Reserve (to meget flotte produkt, det er det ingen tvil om. Fortjener mer hype her hjemme vil jeg påstå) men må heller ikke glemme sølvmedaljene som Vic Secret IPA'n, Bitter og Nøgne Ø Porter fikk. Igjen en ny flott anerkjennelse til Porter'n, som etter min mening er en av de bedre i verden, og da tar jeg faen ikke hardt i heller. Meget oppegående mørk vare vi her snakker om, act like you know. Et par bronser ble det også for Nøgne Ø, for deres barley wine #100 og Nøgne Ø Brun. Ingen andre norske representanter var med dette året, finner det litt merkelig). Andre internasjonale aktører som gjorde det skarpt var BrewDog, som hanket inn plenty med priser for blant annet sin red ale Five AM (ble kåret til beste ale opp mot 5%). Punk IPA (som vant gull i sin Ale-klasse, gjorde det også som sagt skarpt i årets Barcelona Beer Challenge, så decent mengde anerkjennelse mottar skottene for sin India Pale Ale, det kan ingen nekte dem). Skottene fikk også et par bronsemedaljer for sin APA Dead Pony Club og sin "Ruthless IPA" Jack Hammer. Andre interessante saker verdt merke seg er at Meantime Brewing fikk gull for sin Meantime Pilsner. Overnevte Edge Brewing fikk gull både for sin Cerial Killer (red lager) og Cool Hops (australian lager). Samtidig som de ble kåret som det beste bryggeri (basert på stemmer fra Oceania) og for beste lager opp mot 5 prosent, som ble nevnte Cool Hops. Collaboen mellom skottene i Fyne Ales og nederlandske De Molen, (snakker om stout'n Mills And Hills) ble kåret til årets beste i sin sjanger. Mens den belgiske bautaen Delirium Tremens fra familiebryggeriet Huyghe Brouwerij stakk av med prisen for beste ale på over 5% og oppover. Beste bryggeri fra Europa ble Septem Microbrewery fra Hellas, mens prisen for beste amerikanske gikk til det godt etablerte Deschutes Brewery fra Portland, Oregon. 

De tidligere kåringene fra International Beer Challenge har (så vidt meg bekjent) ikke hatt noen norske representanter overhodet, så føler ikke bryet med å valse nevneverdig dypere ned i disse disse kåringene (ikke i dag). Kan nevne smått noen øl og bryggeriaktører som har gjort det skarpets de siste årene. I 2014 ble australske Redoak Boutique Beer Cafe sin øl Chateau Sour kåret til "Supreme Champion" mens bryggeriet som gjorde det gjevest dette året var Hawthorn Brewing Company, også fra Australia. Merker oss det. Russiske Baltika Breweries fra St. Petersburg fra Europas beste bryggeri, mens beste amerikanske bryggeri gikk til Boston Beer Company. 2013 var året da Redoak Boutique Beer Cafe igjen hanket inn en meget stolt pris, da barley wine'n Special Reserve ble hyllet som årets beste øl i akkurat den konkurransen. I 2012 var det briter fra East Sussex, næmere bestemt fra bryggeriet Harveys og deres imperial stout Prince Of Denmark (7,5%) som ble kåret til beste øl. Listene bakover i tid er alt for ukomplette i sin helhet til at det blir særlig givende for min del skulle ta noen dypdykk. Det sagt, får håpe at det gode norske medalje-drysset vi opplevde på fjorårets kåring kan være starten på en god beer challenge-tradisjon sett med norske patriotiske brilleglass. At neste kåring (der fristen for registrering av øl går ut 27 Mai skal nevnes) kanskje kan huse opp til flere navn fra den nasjonale topplisten hva norske mikrobryggerier gjelder. Her hjemme produseres det godt nok øl til kunne rettferdiggjøre det. Så, stay tune, så kanskje får vi sjå om vi får noe spotlight på ymse bryggehoder fra Bønes, Gvarv, Drammen, Hillevåg, Flåm, Florø, Voss, Grimstad eller noen andre. Føler det "ligger noe i luften", gjør det. Føltes i hvert fall som et riktig tegn det at Espen Lothe og Kinn Bryggeri mottok et par priser i Barcelona Beer Challenge, den følelsen er safe. Vel, i dag 7 Mars er det tid for nok en innledende kamp i Bryggeribråk 2016, da skal St. Hallvard Bryggeri fra Oslo opp mot Drøbak-representantene i ODE Mikrobryggeri. Ligger an til en spennende aften, og skal jeg sette mine gronker på noen så blir det nok Christian Salicath og gjengen fra St Hallvard som det settes mest lit til. Interessant blir det uansett, og interessant kan det også fort bli i morgen (Tirsdag 8 Mars) da blir de nemlig After Work-aften med nederlandske De Molen på Tilt i Oslo. De som kjenner sin besøkstid der kan oppdrive 2 flotte timer med John Brus som har tatt med seg 7 av sine beste representanter fra bryggeriet i Bodegraven. Ting skjer, 8 Mars er jo det som kjent kvinnedagen også, i og den sammenheng arrangerer Vespa & Humla i Oslo Ølfestivalen Humlepupp. Der damer fra Schouskjelleren, Brewdog57 og Grunerløkka Brygghus står klare med sine "Jenteøl". Oppegående bryggerier som 7 Fjell, Haandbryggeriet og Sundbytunet er også inkludert denne kvelden. Og angående BrewDog-puben på Grunerløkka, så kommer Kinn Bryggeri til å ha krankupp der Torsdag 10. Mars. Samme dag som Gulating Ølutsalg åpner ny avdeling ved Vektergården i Horten. Her er det mannen bak Horten Mikrobryggeri, Dag Kjeldsberg som slår seg sammen med stadig voksende øl-imperiet til Gulating grunder Rolf I. Skår. Fredag 11. Mars åpner også Norges første ølpol på Kvadrat, Sandnes, et utsalg som etter ryktene skal koste på seg rundt 550 forskjellige sorter med øl. Bare begynne dra opp sjekkheftet folkens, klokken 10 åpner dørene.  


-Bogart

Lothe, Balder og Huldra

Balder Brygg starter opp dagens lille tråd. Bryggeret fra Leikanger, etablert i 2012 av grunderne Knut Njøs og Øystein Meland. Snakker Sogn her, fylket som allerede huser de norske mikro-gladiatorene fra Florø og Flåm. (Espen Lothe i Kinn og Evan Lewis i Ægir). Med andre ord, i godt selskap. Leikanger og omegn som representerer etter ryktene pr i dag mellom 35-40 hjemmebrygglag. Så skal ikke stå på engasjementet på den slicen av kartet. Som de selv sier: produksjonen er selv tufta på lokal entusiasme og viderutvikling av en 1000 år gammel Vestnorsk hjemmebryggertradisjon. Vil skille seg ut altså med å foredle akkurat den biten av bryggeskikken. Balder Brygg bærer et tradisjonsrikt navn med seg, hinter selvfølgelig mot den norrøne guden Balder, som slo et slag for skjønnhet, kjærlighet og lykke. Kan sitere Snorre: "Balder er Odins sønn, og han er det mye godt å si om. Han er den beste, og ham roser alle. Han er fager at utseende og så lys at det lyser av ham. Ja, en blomst er så hvit at den sammenlignes med øynevippene til Balder". Balder er også navnet på den 8 meter høye Baldersteinen i Balders Hage, områdene der det ryktes at Harald Hårfagre tok sine første babysteg i sin tid. Den vestlige fallos-symbolikken her er ganske så fremtredende på Balder Brygg sine etiketter, forståelig nok. Unntaket her blir vel look'n på Industripils. Det om det, bryggeriet som satser primært på produksjon av undergjæret øl, de klisjefylte unntakene foreløpig må vel være deres lansering av Porter'n og BPA, Bergen Pale Ale. Sistnevnte som er representert både på pol og butikk. Men ellers går det for det meste ned pils og lager gata, kan nevne den litt mørke Sognapils'n. (som er en kastrert variant av sterkølet Sognapils Extra). Vårøl (6%) som muligens dukker opp igjen om ikke alt for mange straksene. Eplepils, Sognalager, dobbelbokk'n Turken (8%), old ale'n Gammal Ole, som nettopp skal bygge på disse eldgamle hjemmebrygger-tradisjonene jeg hintet om over her. Har samarbeid bak seg med blant annet Flying Culinary Cirkus (Juleøl Premium og Epleøl ble resultatene fra den collaboen). Lagde også et jubileumsøl til Vaaland 1889 sitt 125-års party, ølet Kjedlarpils (4,7%). Sistnevnte øl som nå virker være et year-around produkt fra Balder, den og Sognapilsen har mer eller mindre stått ved siden av hverandre i dagligvarehandelen nå et par år, minst. Men startet først opp som et dedikeringsbrygg til den legendariske ølsjappa på Bryne. Har også brygget litt over en håndfull øl-varianter for gjøkebryggerne i Håndverksbryggeriet fra Vossestrand. (Ekstem Vossing, Yr Vossing osv). 

Tya Bryggeri er Årdals første mikrobryggeri (oppkalt etter Tya, elven som i sin tid ble bygget ut for å skape kraft til industrien). Trioen bak tiltaket på Storvegen 16-18 er daglig leder Arnt Erik Henjum, Tom Hellebø og Jan Rasmussen. Sistnevnte, som startet opp bakeri-delen, for ja, konseptet her har nemlig to funksjoner, snakker cafe på dagtid og sjenkested på kvelden. Bakeri og Bryggeri med andre ord. Kan legge noen tall under lupen her, total bygningsmasse er på rundt 950 kvadratmeter (er 2 hus som hører til eiendom her, der planer om fellesutsalg med uteservering både på gateplan og på taket mellom de to husene). 200 kvadratmester er disponert til produksjon, er investert en nærmere 3 millioner i utstyr, har med det en kapasitet på kunne spytte ut 150,000 liter årlig. 140 kvadratmester til serveringsområde på gateplan. Tillegg kommer andre etasjen, hva enn som dukker opp der. Spennende konsept i hvert fall. Tya Bryggeri er også eneste i Norge som skal tappe ølet sitt på sorte kinesisk-produserte svære ølflasker. Tok sikte i starten på lansere en 5 forskjellige sorter. Først ut var blant annet golden ale'n Huldra. (4,7%), stout'n Industri, hveteølet Fjord og session IPA'n Fall. Samtlige til butikkstyrke, som i følge katalogen også skal inkludere hefeweise'n Tind. Etter hvert har det også kommet en nærmere en håndfull varianter sterkøl fra lokalene i Storvegen, blant annet Tya Juleøl (8,5%, et øl som legger seg under kategorien imperial stout, Tya hadde også en juleøl til butikkstyrke). Andre sterkere saker er IPA'ene Farewell To Childhood (6,7%) og Knurr (7%) samt en annen imperial stout kalt Tya Å III (som bryggeriaktørene fra Øvre Årdal her blant annet hadde med seg til Bergen International Whisky & Beer Festival som gikk ned nylig). 

Har desverre (for min egen del si) ikke smakt all verdens av produktene til Tya Bryggeri enda, tilgjengeligheten lenger Sør er ikke alt for mye skryte av foreløpig. Er vel strengt tatt bare Industri stout'n jeg så langt har lagt tunga på. Men som jeg har hintet til tidligere her i bloggen, må igjen gi litt dedikert søklys mot designarbeidet igjen. For er det noe bryggeriet fra Årdal har markert seg med, så er det et meget interessant ansikt utad som jeg pleier si. Etiketten på mang en øl-variant ser nesten ut som en amerikansk høyoktan blockbuster poster, den skiller seg ut i øl-hyllen i hvert fall. (Noe jeg vil si mang et Cervisiam-produkt også gjør). Mannen bak etikett-kunsten er ingen ringere enn illustratøren og billedkunstneren  Mark Wilkinson, og for dere som ikke vet helt hvem den ID'en tilhører så er det mannen som i årevis har designet album-ansikter til verdenskjente musikkgrupper som Iron Maiden og Marillion, samt har hatt tette arbeidsforhold til blant annet Bon Jovi, The Who, Judas Priest et cetera. Så props for interessant hook-up, dog, personlig setter jeg mye mer pris på hans visuelle fingeravtrykk fremfor den musikken han setter ansikt på. Aldri vært helt min kind of steez. Mine cent, alle kan ikke like alt. Jeg for min del hører mest på non-vocal diamanter fra de fire siste tiår, soundtrack-scores og instrumentaler som det generelle globale hode kan digge inn uavhengig om du sitter i en hytte i Quebec, et telt i Sør Sudan eller i en forstad i Xian. Låter der instrumentene og deres melodi står i sentrum, og ikke "barrikade"elementet: Språket. Derfor mine "øde øy"-vinyler hadde inneholdt navn som vår egen uomtalte 'down-under' komponist' Sven Libæk, Franco Bixio, Jackie Mittoo, John Cameron, Roger Webb, Syd Dale etc.

Huldra er i norsk folketradisjon et overnaturlig kvinnelig vesen, kjent for å lokke til seg mannfolk. Begrepet "Hulder" blir også brukt som samlebetegnelse for underjordiske. (Sånn sett kan vi si at både Tya Bryggeri og Små Vesen fra Valdres inkluderer denne type folketro i sine ymse sluttprodukt). I vår tid blir Huldra fremstilt som en ung jente med tykt gyllent hår og kuhale, som wiki forteller, dette er et bilde som har festet seg da norske kunstnere begynte lage tegninger av overnaturlige vetter på 1800-tallet. I eldre tradisjoner beskrives hun som ei med hestehale (noen ganger gaupeører), men ganske ofte er hun innhul bak eller hun kan se ut som en råtten stubbe bakfra. Etymologisk sett så betyr jo Huldra, "skjule", så legenden har alltid en mening si. 

.

Føler jeg ikke kan dulte innom Sogn og Fjordane uten måtte rette litt spotlight mot Florø og Kinn Bryggeri. Den aktøren blant de "5 store" mikrobryggeriene her til lands som jeg mener har fått for lite cred der ute i forhold til kvaliteten som produseres. Min mening. Og når jeg sier "der ute" så hinter jeg om andre steder på globusen. Buzzet der ute blant "the others", de "kjente plattformene". Er noe, men sammenlignet med Nøgne, Haandbryggeriet, Lervig, Ægir, så føler jeg det har vært betraktelig stillere fra Florø-kanten. Kan ta et veldig aktuelt og gøy eksempel som sikkert mange kan relatere seg opp mot. Det at Kinn Har enda til gode hanke inn noen plasseringer, medaljer (eller nominasjoner for den saks skyld) med tanke på Ratebeer Awards så langt. Både Lervig, Haandbryggeriet, Ægir og Nøgne har vært representert på de listene. Og de som små-ler av Ratebeer-eksemplet skjønner ikke en god damn shit, er verdens største øl-relaterte kåring. Aldri vært en så gigantisk øl-bevegelse som det vi ser her. For å si det teit, er filmens svar på Imdb. Gir status som faen det være representert på den topp 250-listen. Selvfølgelig betyr det noe. Spør Eivin Eilertsen og Smith Gahrsen. Så ja, mener Espen Lothe hadde fortjent litt mer anerkjennelse, blant annet der. De er såpass yo på kvaliteten. Mulig folka fra Florø må kjøres noe mer fokus mot collabs rett og slett, ser hvor mye det kan spille inn på "voksende anerkjennelse" hvis man kikker litt i retning Telemark og hva det har gjort der for visse aktører. Men mens jeg hinter om alt dette, så må jeg selvfølgelig lufte den ferske nyheten om at Kinn Bryggeri just har hanket inn både en gull og bronsemedalje under Barcelona Beer Challenge 2016 for henholdsvis Bresjnev stout'n og old ale'n Gamleguten. Så litt internasjonalt søkelys blir det, skal ikke svartmale en damn shit her, men kunne vært mer sier jeg. Kinn slapp også noen nyheter på polstyrke for litt siden, Svartekari var vel en av dem. Dog, savner en liten nyhet eller to i klasse D. Nøgne Ø slipper en del, Haandbryggeriet faset ut sin tyske heveteøl Bavaria til fordel for den nye belgisk inspirerte Haand Wit'n. Lervig kommer med noe interessant (som jeg straks skal komme tilbake til) Ægir kommer ikke med så veldig mye nytt til butikkstyrke de heller, men de tar nå butikksortimentet sitt over på box, med et helt fantastisk stilfullt design skal sies. Props for det. Beveger seg rundt om, men føler det har vært litt "butikk-stille" når det kommer til gjengen i Florø, i forhold til visse andre "betydelige" mikrobryggerier i Norge. (med et lite unntak i Alderdom-release'n de hadde med Panzer, relanserte Voodoo også, black IPA'n). Øverst på min personlige ønskeliste fra Kinn er et surøl, oh yeah. Dette føles som en riktig ønske-tenkning. Hadde vært noe. Så til og med Drøbak bryggeriet ODE kom ut med en berliner weisse nå. Uansett, Kinn er det "perfeksjonistiske bryggeri", fått terpet mye typeriktig snacks ut fra kokekarene i Florø, i hvert fall nok til å rettferdiggjøre en hype. Gahr Smith Gahrsen og Espen Lothe er blant de største brygge-ikonene her til lands, og det merkes. Anbefaler forresten den siste podcast-episoden til Vestkast. (ligger på i-tunes blant annet) der Lothe og Gahr flexer gjærkunnskap så fjæra fyker. Men ja, Kinn Bryggeri. Et bryggeri jeg mener absolutt er verdt sjekke hele katalogen til. Dette er jo selvfølgeligheter for kjennere av gamet, men de nye massene kan godt fores med gode tips. Butikkstyrke? Humlehaud, ikke sov på den. Lillebroren til Vestkyst (nevner igjen, sistnevnte som er norges mest solgte IPA, mens Lervig sin Lucky Jack er Norges mest solgte American Pale Ale). Humlehaud, en frisk session IPA. Bukett av aroma. En av norges beste, vil si den legger seg nesten på samme platå som Founders sin All Day, Beavertown sin Neck Oil, osv hvis jeg skal matche den opp mot noen gode kandidater over sjøen. 7 Fjell sin Sjarlatan Fake IPA var interessant også, Red IPA'n til Lysefjorden, synes faktisk Njerve IPA'n til Lindesnes også gav meg pleasure nok. En del gode såkalte session ipa's til butikkstyrke der ute, men ønsker enda flere. 

Angående humlerike øl til butikkstyrke, nå sa ryktene at Nøgne Ø snart slipper en American Pale Ale. Lover bra. Likte den foreløpige designen også, og skulle lanseringen i stedenfor komme med den amerikaniserte look'n med red white and blue impregnert i selve Ø'n, ja så kommer jeg heller ikke til å klage på det. Siste rykte jeg hørte var at Nøgne hadde ditcha hele Amerikanske flagget til fordel for et skyline bildet av New York eller no, var vel for kontroversielt. Herregud, samma det, liker "forsider" som peker seg ut. En ting er safe, Nøgnes APA kommer garantert til å selge som hvitevarer på 60-tallet. Stoler på innholdet. Samme kommer den nye Lucky Jack-varianten til Lervig Aktiebryggeri og gjøre. Mike Murphy og gjengen slenger ut en Lucky Jack Grapefruit edition (4,7%). Rytene sier i Mai. Den vekker i hvert fall min nysgjerrighet. Kan fort bli en super-hit, som sin stamfar. Men nok off topic, over til Kinn Bryggeri igjen, mener selv at deres belgiske hveteøl Jubileum er en av de bedre wit'ene her hjemme i sin skatteklasse. Austmann sin Utpå, To Øl sin Cloud 9 Wit og kanskje det nye hveteølet til 7 Fjell Møllaren er mine favoritter så langt av det mer tilgjengelige her hjemme, men nevnte Jubileum er ikke langt unna pallplass. Sjelefred er en av de bedre i sin tilgjengelige brown ale sjanger, samme posisjon som jeg vi si Svart Hav har i stout/porter-kategorien, oppe der med Klostergården Porter, Berentsen Sorte Får (ikke sov på den) og utlendinger som Weird Beard Black Perle og likesinnede, er såpass.  Pilegrim, en ganske pen bitter. Dampen, beste varianten av "california common" her hjemme synes jeg, ikke det at ølet har så mye konkurranse akkurat i den sjangeren, men likte den hakket bedre enn Steamer'n til Oslo Mikrobryggeri og Damp til Hadeland Mikrobryggeri for å nevne to. På polvarianter har vi selvfølgelig overnevnte Vestkyst, Skoddehav var ikke noe dumbass av noe lesk, den kan lett kjøpes igjen. Slåtteøl, Bresjenv Stout, Prestesonen. Flere? Saison Extra. Mange vil nok slå et slag for Bøvelen, men den falt ikke noe særlig godt ned hos meg. Gjorde ikke det, desverre. Det sagt, Tomasmesse er like fast innslag i heimen ved juletider som det Underlig Jul og Special Holiday Ale er. Ironisk nok så har jeg enda ikke fått lagt noe referanse på Kinn sin Solsnu, ironisk i form av at jeg sitter her med Nøgne Ø sin Sunturnbrew i glasset. 

-Bogart