Tradisjon tro, ja, blitt nærmest en tradisjon det skulle ta for seg internettets største øl-relaterte kåring. Ser alltid frem til siste ukene i Januar hvert år når daglig slippes ut award lister som små deilige teaser fra Ratebeer. Her om dagen slapp de 2 siste kategoriene: "Best Beer, Brewer, New Brewer By Country" og den klassiske go'biten mange venter på, listen over de beste 100 bryggeriene. "Best Brewers - Top 100 Brewers In The World". Nøgne Ø har jo som nevnt flere ganger hatt nærmest klippekort på deltakelse mtp den gjeve listen, representert den 10 ganger på de siste 11 år, var det det? Medalje i Porter-klassen er også nærmest blitt en vanesak for de kompromissløse fra Kraftstasjonen og omegn. Men ja, siden alle medaljene har just blitt delt ut, listene offentliggjort osv, så hvorfor ikke bare dra i gang med en kjapp gjennomgang av som slo an, hvem som ble de store vinnerne osv. Og hvilke av de norske som utmerket seg, pleier jo som regel alltid være noe minneverdig snappe opp for oss med norske øyne under disse Ratebeer Awars. Vi er tilstedeværende i år også. Dog ikke i kategorien "Beste nykommer", en kategori som alltid pleier åpne kårings ballet. 7 Fjell og Lindheim var jo skikkelig så representert på denne listen for noen år tilbake, ikke blitt noen norske representanter siden den gang. Skal jeg være ærlig så var det vel store sjanger for at det skulle skje, mener, hvilken norsk fersk bryggeaktør skulle slått seg inn på en slik liste pr i dag? Det sagt, ble en gresk vinner denne gangen, 7 Seven Island Brewery. Fra Corfu. Så ja, Kjetil Jikiun og Solo har en konkurrent her både på det greske fastlandet og mang en ø. Moro, ikke ofte vi ser gresk dominanse på Ratebeer, så, alt for mangfoldet. I følge databasen til RB så består katalogen til Seven Island kun av 4 forskjellige øl. Best rate'a ølet av kvartetten er deres Citra Blast IPA (6,5%). Et øl som også kom med på listen over de 100 beste ølene i verden. Restene av ølene er den fatlagra imperial stout'n Bare Handed Whisky (11%), en saison de gjorde i collab med Epirius Brewery fra Loannina, Seven Drops Saison (6,3%) og rug-stout'n Seven Deadly Drops (5,7%). På listen er det flere overraskende nasjoner med, for sølvplassen ble kapret av Wicked Barrel fra Romania. Ikke høst noe buzz fra denne kanten overhodet, så ble positivt overasket selvfølgelig (står også oppført med relativt liten katalog, kun 3 øl kan spottes denne veien så langt). Tredjeplassen for Beste Nykommer ble Revision Brewing Company fra Nevada, US. Godt å høre at det dukker opp noe decent greier i den staten. På tide at den flekken markerer seg mer på øl-kartet. Lager visstnok noen helvetes fine IPA'er. Høster pene feedbacks der ute i hvert fall. Tenker på Planetary Fog (7,5%), Jewel Box (6%), Dr Lupulin 3x IPA (11,3%) og Disco Ninja (7%). Fjerde beste nykommer ble kanadiske Halcyon Barrel House (Beau's). Entusiast fra Ontario som kun virker spille ball med det ville og syrlige. Andre nykommere på listen var Matchless Brewing fra Tumwater, Sørvest for Seattle. Alesong Brewing & Blending fra Eugene, Oregon. Kanadiske Miscrobrasserie Maltstom fra Quebec. Folka her har visst en india lager som i følge buzzet skal være en skikkelig minneverdig en. Hinter om I.X.P.L Des Prairies (6%), humlesortene virker være citra, mosaic og 'down under' humla galaxy. Ferske nykommere kom også fra Atlanta, for her ble det PR og stas på Scofflaw Brewing Company, på tampen av lista kom også Equlibrium Brewery fra New York og The Refrend Bier Blendery fra nabostaten Jersey. Sistnevnte Refrend-folk peiler fokuset veldig inn mot det sure og fruktige. lambics og berlinere virker være the big deal den veien, mens kara fra Middletown, NY virker være besatt av den humlerike siden av ting. Merk dere navnene, kanskje noen av dem blower opp i løpet av relativt kort tid, husker jo fort gummi traff asfalt da det kom til Hill Farmstead.
Neste store kategori som må tas her er selvfølgelig "Beste Øl", listen over de 100 beste ølene i verden. Og ser vi på stasen med norske øyne så merker vi oss denne gangen at det er hele 2 stk øl fra fjellheimen med på listen, og begge to representerer Lervig Aktiebryggeri. Snakker om deres Barley Wine (13%) lagret på cognac fat (som også fikk buzz under fjorårets Ratebeer kåring) samt Hoopin Frog samarbeidet som resulterte i imperial stout'n Sippin Into Darkness (8%). Snakker en barrel aged-versjon på sistnevnte og, en slick murstein det i utgangspunktet kun ble sluppet 8 kegs av, men nå ser jeg det kommer flaskevarianter rundt om, senest på det svenske Systembolaget osv, så tilgjengeligheten er nok mer grandios enn tilfelle virket være fra start av. Uansett, gratulasjoner sendes i retning Hillevåg, er klart et av de mest spennende bryggeriene i landet for tiden, og har vært de siste håndfulle kvartalene vil jeg si. Fortjent buzz. Okej, siden det er ingen andre norske representanter på listen over de 100 beste ølene i verden så kan jeg gløtte litt mot Skandinavia ellers. Hva med Danmark? Noe fra Mikkeller eller To Øl? Kan ta Mikkel først, han står oppført med 3 øl på listen. Det er selvfølgelig "avføring" klassikeren Beer Geek Brunch Weasel (10,9%) som igjen sender en ny norsk link siden denne fortsatt blir brygget hos Mike Murphy og Lervig. Det sagt, den like legendariske stout'n Beer Geek Breakfast er ikke med på noe liste denne gangen dessverre. Bourbon versjonen av Imperial porter'n Brian (12,3%) kom med, Mikkeller brukte ikke kapasiteten til belgierne i De Proef, her var det spanjolene i Companyia Cervesera del Montseny som sto bak. Tvillingbror Jeppe fra Evil Twin gjestebrygget også på disse kantene litt for noen år siden, snakker mest om ymse variasjoner av imperial stout'n hans Aun Mas Cafe Jesus. Tredje og siste Mikkeller øl vi finner på den ferske RB-listen over de 100 beste er SpontanPentadrupelBlueberry (12%). Murstein av en lambic, der de blant annet brukte juice'n av 2,5 kg blåbær pr liter osv, fiffy sak. Smakt mye Mikkeller, men denne er uprøvd for min del, så Mikkeller Bar i Århus for eksempel kan være en pen og forhåpentligvis kort nok destinasjon for få lagt en tunge på denna. Når det gjelder danskene i To Øl, så av vane regnet jeg nesten med at jeg ville spotte også dem på denne topp100-listen, men neida, Jensen og Gynther kom ikke med på årets konklusjon. I fjor representerte de listen med sin nydelige sorte DIPA Black Malts & Body Salts, som fortsatt regnes som en av de 50 beste for sin sjanger. Men ingen buzz i år altså. Utenom Mikkeller så var det null andre danske øl med på listen, så jeg hopper elegant videre til Svenskene. Som i likhet med Norge og Danmark kun har 1 bryggenavn på listen, som i dette tilfelle er Omnipollo. Alltid gøy se Omnipollo der ute, uten tvil et av mine topp10 bryggerier i verden. Står også (akkurat som Mikkeller) oppført med 3 forskjellige øl. Disse er bourbon edition av bauta'n Noa Pecan Mud Cake (12%), Buxton collab'n Original Maple Truffle Ice Cream Waffle (11,5%) og imperial porter'n de samarbeidet med britiske Siren på, den etter ryktene helt fantastiske Lorelei Barrel Aged Extra Maple (10,5%). Oppskriften inkluderer også et viss arbeid fra en viss David Strachan, mannen som vant den årlige bryggekonkurransen som Siren og Omnipollo arrangerte i 2016. Premien inkluderte en billett til Gøteborg, for ølet skulle kokkes opp i tønnene til Dugges. Skal komme tilbake til sistnevnte Dugges senere, de utmerket seg også under årets Ratebeer kåring.
Men ja, det var Nordens representanter på listen. 8 øl av 100 kom fra disse kantene. Er ikke noe bombe at listen er overrepresentert av amerikanske bryggerier, burde i hvert fall ikke komme som noe sjokk. Men vi har da noen selvfølgeligheter av noen belgiske aktører også på listen, må jo til det og. Bokkereyder for å nevne en staut en, relativt ny i gamet også, folka fra Hasselt, Belgia. De har også en triade med øl representert, en trio med bringebær som den klisjefylte røde tråden. Snakker Framboos Noyaux (6%), Framboos Puur (6%) og Framboos Vanille (6%). Samtlige av de overnevnte fruktølene her går for å være under fanen til de 50 beste lambic'ene i verden nå, så. Verdt en peek vil jeg tro. Ellers, Cantillon står også oppført med 3 forskjellige øl, den eksklusive lambic'n brygget spesielt for Ølbutikken i København er fortsatt med, tenker selvfølgelig på Blåbær Lambik (5%). Pluss at de Cantillon har fortsatt go'buzzet gåendes for Lou Pepe Pure Kriek (5%) og Soleil De Minuit (5%). Siste der som også er en so-called eksklusiv en, med tanke på at det i utgangspunktet var en "husøl" til baren Akkurat i Stockholm. Sagt det før, sier det igjen, når skal noen Norske aktører få et tilrettelagt øl fra maestroene fra Brussel? Brouwerij Het Anker fra Mechelen er nye ansikter på listen, fikk med quad'n Gouden Carolus Cuvee Van Der Keizer (11%). Merk, den med blå etikett. Dette er jo et øl de brygger hvert år visstnok, tradisjonen sier hvert år den 24 Februar. En hyllest til Karl Den Femte, keisern av de tysk romerske riket første halvel av 1500-tallet. Hvorfor denne gest'n vet jeg ikke, men samma kan det være, Gouden Carlous ligger pr i dag på 7plass av de beste quad'ene i verden, en liste som fortsatt toppes av Westvletern 12 etterfulgt av Rochefort 10 og polske Brovar Wasosz sin Szalpiw Buba Extreme (Jack Daniels Edt). Og snakker om overnevnte Westvletern og Rochefort, de er også begge godt representert på årets utgave av RB sin liste over de 100 beste øl, så er det nevnt. England på sin side har fortsatt med Thornbridge sin myteomspunnende Hall Bracia (10%). Dere husker kanskje, ølet som etter ryktene skal være brygget etter en gammal romersk oppskrift som igjen har dradd inspirasjonen fra enda eldre keltiske tradisjoner osv. Og skulle bare mangle at ikke humlehodene fra Cloudwater Brewing Company også repper listen her, noe de gjør, står oppført med en trio de også. Ikke overraskende snakker vi tre forskjellige DIPA'er, de gikk jo i året som var rundt for å være noen av de beste DIPA-kokkene i gamet. Ølene de står oppført med er Cloudwater Birthday DIPA (9%) med crazy'e mengder citra (25g/l) samt gjær fra JW Lees (4775 generasjon). Citra er også uten tvil stikkordet på deres to andre øl på listen: Cloudwater DIPA v13 (9%) og Cloudwater NW DIPA Citra (9%). Old Chimneys sin imperial stout Good King Henry Spesial Reserve (11%) kan jeg ikke huske ha sett på noen liste som dette tidligere, mulig jeg tar feil her, men moro er det at andre briter viser ansikt (listen ifjor kunne kun henvise til 1 britisk øl, og det var overnevnte Hall Bracia til Thornbridge). Er ikke helt ferdig med britiske listeplasseringer riktig enda, for ser også at Northern Monk fra Leeds har kommet med på listen med "one-off" batch'n sin av I Like To Moob It, Moob It (8,8%). En imperial stout med bønner, soya, erter, tørket frukt etc de gjorde i lag med Wylam Brewery. Ser vi på Europa ellers, så fikk jo som nevnt grekerne i 7 Seven Island Brewery med sin Citra Blast IPA (6,5%) til tross for sine få reviews si. (noe som er en diskusjon for seg selv, det faktum at flere aktører rundt om på Ratebeer listene her får med øl som nesten ikke har tilbakemeldninger at all, finner det bemerkelsesverdig for å si det mildt, men det er en annen diskusjon for en annen dag). Ellers, Baladin fra Italia kom på listene med et par øl, Browar Artesan fra Polen fikk inn med en fatlagret imperial stout. Nomada Brewing fra Barcelona fikk med en pilsner på listen faktisk, snakker Naturepils (4,2%). Hadde et annet butikkøl fra spanjolene nylig, Freshie Salt N' Pepper Gose (4,5%). Alltid lagt litt elsk på pepper i øl, og må si det kledde gose'n her. Så, merk dere Nomada, er allerede folk på fjellheimen her som har ordnet seg importledd den veien, så bør være mulig oppdrive begge de overnevnte go'saken. Ellers er jo topplisten for det meste fullt opp av amerikanske dråper, kom som ventet håndfulle varianter fra både Firestone Walker, Hill Farmstead, Russian River Toppling Goliath osv. Orker ikke gå disse nærmere i sømmene i dag, men må si, det bemerkes at årets liste ikke hadde et eneste øl verken fra Kanada eller Tyskland. Ikke Nederland heller. Merker også at Alchemist har mistet noen varianter fra listen, at belgiske 3 Fonteinen ikke lenger har noen av sine bautaer med.
Før jeg går over til den "andre store" listen, som tar for seg de 100 beste bryggeriene i verden, må jeg gløtte litt over ymse kategoriske vinnere. Her pleier jo det bli litt buzz og spotlight på diverse norske bryggerier og deres øl. Pleier i hvert fall være det. Som nevnt, Nøgne Ø sin Porter har jo ofte dradd meg seg litt fokus den veien, og ingen forandring denne kåringen heller for Nøgne kunne nok engang hanke inn en sølvmedalje for sin mørke deilighet. Mikkellers Porter (7,4%) dro forresten med seg gull i samme kategori, mens danskene i Beer Here fikk bronse for sin Pumpernickle Porter (7,5%). I hveteøl-klassen bør vi legge merke til irske Western Herd Brewing Company og deres Back Beat Witbier (5%). Dro meg seg gull i den klassen. Gøy se at et norsk butikkøl også utmerker seg, snakker om Ego Brygghus sitt råøl Helt Rått (4,7%) som dro med seg en givende bronsemedalje i kategorien: Tradisjonsøl. Må vel være første gang et bryggeri fra plankebyen mottar premiering fra en Ratebeer konkurranse vil jeg tro. Gratulerer med den bragden. Ser også at i samme kategori så får både Haandbryggeriet sølv for sin Bestefar (9%) og stjørdalsølet Alstadberger (6,5%) dro i land en fin fin bronse-plassering. Sistnevnte øl er jo samarbeidsbrygget mellom Jørn Anderssen fra Klostergården på Tautra og malt-guru Roar Sandodden. Oppskriften er i utgangspunktet basert på Roars tradisjonelle juleøl som han etter ryktene brygger hvert år. Nøgne Ø dro også med seg flere premier, forruten et par gode spotlight for sine sake'r kunne de også dra med seg hjem en ny sølvmedalje for sin Quad (15,5%). Snakker her versjonen som har blitt lagret på rødvinsfat. I Strong Ale klassen grabbet Lervig Aktiebryggeri med seg hjem en sølvplassering for sin Barley Wine (13%). Tja, hva annet gidder jeg dvele over? Kan ta noen ord rundt det humlerike her. Først, kategorien, vanlig IPA. Der gikk gullmedaljene til Other Halfs Double Dry Hopped Dream In Green (6,2%), australske Bridge Road sin sorte IPA B2 Bomber Mach 7.0 (10%), greske 7 Island Brewery sin tidligere nevnte Citra Blast IPA (6,5%), Tautara Brewing Company (fra New Zealand) sin Hi Res (6,8%) og Tree House sin Green (7,5%). På DIPA siden-av-ting er det just nevnte Tree House som stikker av med 2 av 5 gullmedaljer, henholdsvis for Very Hazy (8,6%) og Juice Machine (8,2%). Ellers blant gullvinnerne her finner vi legendaren Pliny The Younger (11%) fra Russian River, samt Socrates Philosophies & Hypotheses (10,3%) og Beyond Atomically (8,3%) fra Cali-baserte Monkish Brewing Company. Socrates en en trippel IPA med mosaic, citra og galaxy, mens sistnevnte Beyond Atomically er en trippel tørrhumla doning med samme fristende humlekombinasjon. Andre fristelser jeg kom til å tenke på her når jeg går igjennom listene er røykølet Bog Burial (9%) fra Minnesota bryggeret Hammerheart Brewing Company. Elsker jo røyk, både i glass og rizzla si, så denne blir en av de tydeligste "one to watch"-ølene på lenge. Ølet fikk forresten gull i Spesial-klassen her ved siden av ymse fruktøl fra New Glarus osv. Vel, la det bli med det, over til noe mer interessant..
Ja, da var tiden kommet til siste oppsummering, med andre ord dveling over de 100 beste bryggeriene i verden. Er den delen av Ratebeer Awards jeg finner mest interessant, den samt topp100 Beste Øl, topp10 Beste Nykommer og Kategori-prisene. Beste rater, Beste lokasjon osv bryr jeg meg nevneverdig lite over skal jeg være ærlig. Vel første vi nordmenn kikker etter er selvfølgelig om det er noen norske aktører med denne gang. Vi begynner bli godt vandt med deltakelse her, mye takket være Nøgne Ø selvfølgelig, som jeg har nevnt har reppet denne listen nå 10 ganger på 11 år. Ikke alle som er klar over den bragden her hjemme, at et bryggeri ved Kraftstasjonen på Rykene i Grimstad har vært blant de 100 beste i verden i over et decade. Mange mikrobryggerier er det i verden nå? 20,000? 25,000? Nevner det bare. Okej, la oss ta det med en gang siden vi snakker om Nøgne. JA, de kom med denne gangen også! Var gjort plass til 2 bryggeri fra Norge denne gang, og utenom Nøgne var det aktørene fra Hillevåg som kom med, Lervig Aktiebryggeri. Og må si, hadde ikke Lervig kommet med så hadde det vært noe gæli. Yes Sir Bob, er det et bryggeri her hjemme som fortjener go'buzz for alle de literne med hipsterøl som har kommet de siste årene så er det nettopp Lervig, ferdig snakka. Ser på Lervig, Cervisiam, Amundsen, Lindheim og Voss Bryggeri som landets mest interessante femmerbande pr i dag, så godt i hvert fall 1 av dem fikk representert topplisten her. Danskene fikk inn Mikkeller på 9ende plass på listen, verdt ta med her at plassen bak gikk til tvillingbror Jeppe (dog, som representerer New York, USA). Omnipollo btw, klarte kapre til seg en ganske så respektabel 6.plass skal sies, tror sjeldent jeg har sett noen svensker såpass høyt oppe. Interessant. Og akkurat som i fjor kom Dugges med i år også, svenskene sine Stillwater-collabs er jo et element alene verdt peepe nærmere, så. Tredje og siste svensken på listen for i år ble ikke overraskende Stigbergets Bryggeri. Angående dansker igjen, To Øl fikk ikke noe øl med seg blant de beste 100-ølene i verden, men de var på ny representert på denne listen. Men det gøyale her er at den danske brewpub'n i København, Warpigs, faktisk klarte entre listen. Den så jeg faktisk ikke komme. Eneste ølet jeg har smakt fra Warpigs har vært den humlete halvliterboksen med Socks N' Sandals (4,7%) de i fjor kokket i hop med Lervig (men som nå virker være faset ut dessverre). Var jo denne og Lervig sin Hazy Days (4,7%) som gikk for å være de to humlegigantene til butikkstyrke fra Hillevåg i 2017, nå er det altså bare en variant igjen. Måtte det komme nye til. Det om det, siste bryggeri fra Danmark jeg spotter er Amager Brygghus. Konklusjon, 2 fra Norge, 4 fra Danmark og 3 fra Søta Bror. Norden blottlegger sin maske tydelig nok her, og det er fjongt. Var også gjort plass til et par polakker, snakker Browar Artezan og Browar Widawa. Skottland har også fått inn andre aktører på listen enn bare Brewdog si, fikk det da Tempest Brewing Company plutselig fikk innpass. Fra balløya generelt fikk vi også med oss staute bryggerier som Siren, The Kernel, Northern Monk, Magic Rock, klassiske Fullers, Buxton, Beavertown og DIPA-kokkene i Cloudwater. Mange britiske her som dere ser, man savner allikevel noe livstegn både fra Brew By Numbers, Moor og likesinnede. Men kan for fanken ikke dvele over best-of lister uten hinte om hvilket bryggeri som faktisk ble det beste i verden i følge Ratebeer Awards 2017. Og det ble (som i fjor) Hill Farmstead Brewery fra Greensboro, Vermont. Virker på den store ølscenen fortsatt unfuckable. Ellers på pallen finner vi plass til britiske Cloudwater Brewing på en ganske så minneverdig og pen sølvplass mens bronsen går i retning Trillium Brewing Company fra Boston. Legendene fra AleSmith innehar en decent fjerdeplass foran Cycle Brewing fra Florida. Cigar City og Other Half utgjør resten av amerikanerne på topp10-listen, en liste som sagt som også kan skimte med både Omnipollo, Mikkeller og Evil Twin. Jada, det var løst om årets store øl-kåring i regi av Ratebeer. Gøy å se både Nøgne og Lervig på listen, gøy å se Alstadberger'n få litt fortjent internasjonal fokus på seg, samt minneverdig og gøy at Omnipollo ligger så pass tett blant den øverste kremen i verden hva bryggerier angår, og at brewpub'er som Warpigs også flekker tenner på øverste hold. Og ikke minst at et råøl til 4,7 prosent fra Fredrikstad også får sine minutter i det øl-relaterte rampelyset. Ait, la det blir siste sprell herfra. Lenge leve saaz, peace the F out.
-Bogart
Hallaien og fortsatt god Januar, øl-mennesker. Topic'n for denne gangen skal verken dreie seg om ymse nyhetsslipp, nystartede bryggerier eller lagringsøl, nei, for denne gangen skal snakketøyet og tasten bevege seg inn mot den årlige utmerkelsen: Årets Ølhund. Stemmer det, og snakker her om den kjente og kjære prisen som bryggeriforeningen deler ut til personer (for å sitere bevegelsen) ''som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester''. En kåring som nå har har eksistert i godt over 40 år, første gang vi så noe livstegn herfra var i det herrens år 1973 da den norske forfatteren og journalisten Paul Lorck Eidem mottok hyllesten, den gang i form av en hundefigur i keramikk laget av keramiker'n og grafikeren Dagny Hald. Senere ble prisen gjort om til karikaturtegninger av blant annet Salo "Pedro" Grenning (den norske avistegner'n og bokillustratøren som selv ble Årets Ølhund i 1981) og de senere årene, VG-tegner Roar Hagen. Det sagt, denne ølprisen hadde hatt et ganske tydelig opphold mellom 1993 og 2010. Hvorfor er jeg usikker på, men 17 års pause ble det. Så derfor, la meg gå kjapt gjennom vinnerne de første 20 årene, fra 1973 helt frem til "dvalen" på tidlig 90-tallet. (PS: I 1983 ble det heller ikke utdelt noen pris av uvisse grunner).
Først ut med heder var altså Paul Lorck Eidem (1909-1992). Som forruten være tegner med bein i ymse leirer også en friluftsmann og ølorientert amatørkokk som forfattet kokebøker (som feks Gode Venner: Øl Og Mat fra 1972 samt Fiskerens Kokebok: Ute Og Hjemme, 1975) og ledet mat-relaterte programmer på NRK sammen med teve-legenden Odd Grythe. Sto også bak reklamebyrået BryhnEidem AS og disket frem flere reklametekster for øl. (den gangen det ikke var så farlig si, det skulle omtale øl som noe annet enn djevelens munnvann). Den svensk/norske tegneren slash journalisten Gosta Hammarlund (1903-1987) mottok prisen for Årets Ølhund året etter, i 1974. Han er sannsynligvis mest kjent for strekene han gjorde under sitt arbeid for Dagbladet. Gjorde blant annet portretter til lørdagsintervjuene, konsert og teatertegninger, samt hadde sin faste daglige spot på Dagbladets side 3 i en årrekke. Og hvorfor den øl-relatert pris i denne retningen? Vel, sies at øl hadde en naturlig plass i mang en tegning herfra, så, kan ha noe med det å gjøre si. Årets Ølhund i 1975 ble Kåre Siem (1914-1986). Forfatteren og musikeren som blant annet var president i 'Folkeaksjonen For Pilsen' samt etter tildelelsen av Ølhund-prisen lanserte platen 'Øl Er I Alle Fall Øl'. Snakker en sikkert artig vinyl her med ymse drikkeviser representert. Ser blant annet at på side A har de fått med navn som Lars Jacob Krogh (og Koret) som fremfører låta Ola Nerigarden. Andre Bjerke og Kåre Siem har et track der som lyder Øl Psalme osv. Interessant dig-up, mon tro om den er noe tess? Spilt forresten inn i Rosenborg Studio høsten 1976, og snakker ikke ved Lerkendal her altså, men Rosenborggaten i Oslo. Året etter Kåre Siem hanket inn prisen var det tid for Lars Bergendahl (1909-1997). Mannen som vi kan vel kategorisere som en ganske så populær skirennsløper i sin tid, spesielt på slutten av 1930-tallet. Har blant annet vunnet 3 VM gull, 2 VM Sølv og 1 bronse. En av hans kjente kamprop var i følge ryktene: "Er'e noe vørterøl her?!". Vet ikke om det alene er grunn nok for at han ble belønnet med Ølhund-utmerkelsen her, men spilte sikkert litt inn. Terje Baalsrud (1914-2003) vant prisen i 1977. Den tidligere økonomen, journalisten og avisredaktøren var visstnok en ivrig forkjemper for øl, så litt tid til edle dråper ble det mellom all den baltiske penneføringen og "Cuba-mas''. Vera Reff (1919-1985) ble ølhunden i 1978, madammen kjent blant annet for den 40 år lange kjendisspalten i Aftenposten "Veronica På Strøket'', der hun pleide dra sine intervjuobjekter med til Anden Etage eller Grillen. Hvor stor ølambassadør vi snakker om her skal være usagt, men en ting kan vi si om Vera Reff, hun var kanskje en av de første der ute som coin'a begrepet "kjendis" da det for første gang dukket opp i A-magasinet i 1968 i noe spalte-plass, i regi av nettopp Vera Reff, så. nå veit dere det. Ellers, veldig lite informative stikk som ligger der ute i internettland rundt menneske Veronika Hartmann Johansson, hennes egentlige navn. Merkelig lite til å ha hatt såpass dagligdags blikkfang som det påstås. Men vi kjører videre, og kåseri er stikkord for vinneren av prisen i 1979, snakker Ivar Eskeland (1927-2005). Burde hatt et ganske tungt navn der ute egentlig, hadde plenty hatter på. Formann i kringkastingsrådet, norsk oversetterforening, Noregs mållag osv osv. Og sikkert glad i øl, fikk i hvert fall en anerkjennelse som hintet den veien. Om ikke annet, slo et slag for det. Jada, alltid en mening sier mannen i hjørnet og sjenker seg en batch 1000 fra haand. damn right
Over til 80-tallet, første Ølhund fra dette tiåret ble Gunnar Haugan (1925-2009). Kjent fra blant annet som programleder i Nitimen over flere år samt humor og satireprogrammet Hørerøret på NRK. I 1981 ble prisen delt ut til Pedro Salo Grenning (1918-1986). Mannen som etter det jeg plukket opp var kunstneren som sto bak de tidligere illustrerte prisvinnerbildene. Ble ansatt i VG i 1945 og sto bak mang en strek, blant annet portretter, karikaturer og kommentartegninger. Illustrerte også en mengde bøker, sto for en rekke utstillinger. I 1982 vant idemann og tekstforfatter Børre Eduard Werner (født 1942) som pr i dag er den eldste Ølhund-vinneren i landet. Var også mannen bak den til da største politiske aksjonen som har vært i Norge, og det var som grunnlegger av 'Folkeaksjonen For Pilsen' som gikk ned i 1979. I 1983 ble det som nevnt ikke kåret noen norsk Ølhund, igjen, usikker på hvorfor, så lar den ballen ligge inntil videre. Journalist og forfatter Leif B Lillegaard (1918-1994) mottok prisen i 1984, mens Rolv Wesenlund (1936-2013) fikk æren bli Ølhund i 1985. Mr Fleksnes trenger vel ingen nærmere introduksjon, dog kan nevne at han var president i Pilsens Venner (etabl 1991). Arkeologen Erling Johansen (1919-2000) ble prisvinneren i 1986 mens resten av vinnerne fra slutten av 80-tallet ble fordelt mellom ex-teatersjef Mentz Schulerud, NRK-korrespondent og lutefisk og øl entusiast Jan Otto Johansen og Rorbua-ikonet Tore Skoglund. Louis Jacoby, trubaduren fra Larvik fikk æren av å nyte Ølhund-stemplet i 1990, gav blant annet ut Den Store Ølviseboka fem år senere. Musiker Odd Børretsen, AP politiker Matz Sandmann og Banjo-lover Kari Svendsen var de 3 siste vinnerne på tidlig 90-tallet før hele Ølhund-konseptet tok sin mangeårige pause.
2010 var året da den deilige Ølhund-prisen igjen kom på banen, om det var takket være arbeidet til den da 'ferske' direktøren av Bryggeri og Drikkevareforeningen, Petter Nome skal være usagt. Uansett, en fiffy tradisjon var på ny blåst liv i. Nytt for denne gangen var også at den velkjente VG-tegneren Roar Hagen sto for illustreringen av vinnerbildene (slik vi kjenner det i dag). Og det var politikeren Lars Peder Blikk som fikk æren av motta den første Ølhund-prisen dette årtusenet. Mannen som tidligere hadde vært fiskeriminister under Bondeviks første regjering og landbruk og matminister under Jens Stoltenbergs 2. regjering var kjent for slå et slag for ølet. At øl er kultur, og en viktig del av levemåten og næringslivet. Stått i bresjen for gårsutsalg av øl, for bedre eksponering av norsk øl på Vinmonopolet.Har også blitt observert med buttons som forteller "Beer will save the world, I don't know how, but I know It will". Årets Ølhund 2011 gikk også til en med politisk bakgrunn, snakker her om den tidligere ordføreren Inge Staldvik. Som i 2005 blant annet prøvde redde det lille nedlagte gruvesamfunnet Skorovatn med mat og øl-fokus. Ikke hverdagskost at et lite reir med 57 innbyggere kunne velge og vrake i et ølsortiment på over 260 forskjellige varianter. Minner meg litt om det Rolf I. Skår gjorde med lokalsamfunnet i lille Dale i Sunnfjord, der snakket vi også et engasjement som tilsa noe slikt som at det var 10 ølsorter pr innbygger (før han pakket sekken og dro tilbake til Østlandet med ny giv og store Gulating-ambisjoner). I 2012 var det Pondus som tok prisen, eller rettere sagt Pondus sin far, Frode Øverli. Kjennere av serien kjenner jo det øl-relaterte her vil jeg tro, så dveler ikke mer over det. Og som gammal Pyton-fan selv, så har jeg for det meste alltid satt pris på kreativiteten Øverli kan vise til, så. Moro at prisen gikk denne veien. Nesten så jeg kunne ønske at hans tidligere Pyton kollega, Bjørn Ousland også fikk litt søkelys på seg. Mener, kødder ikke med Hellitern og Halvlitern heller.
Tidligere forsvarsminister (under Kjell Magne Bondeviks 2.regjering) Kristin Krohn Devold ble belønnet med en tegning av Roar Hagen i 2013. Syv år tidligere ble hun ansatt som generalsekretær i Den Norske Turist-foreningen, og det var for ølets sin sak gjennom arbeidet den veien at hun visstnok ble presentert som Årets Ølhund 2013. Kan sitere jury'n begrunnelse den gangen: "Hun er opptatt med å fremme lokal norsk mat og drikkekultur og ønsker at lokalt øl skal skal selges der det er mulig og naturlig. Nå er hun en nyslått direktør for NHO Reiseliv og prisen sees på som en oppmuntring til fortsatt innsats for ølets sak, altså en klar parallell til fredsprisen til Barack O' Bama". Skal ikke gi noen tilleggskommentar på Barack-temaet, det lar jeg ligge. Men vi ser det igjen altså, er mang en politiker som stikker av med Ølhund-glansen her, og Kristin er foreløpig ikke den siste heller. Kommer ei inn fra Venstresiden her snart og. Men først over til noe spesielt som skjedde 1. Januar 2013, for da skjedde det noe meget viktig på den norske øl-scene.
Var nemlig datoen for da Ølportalen ble stiftet. En bauta innen norsk ølblogging var skapt, og en bauta har det blitt. Fortsatt en av de mer givende ølbloggene der ute, så fortjent hyllest ble det i 2014 da prisen for Årets Ølhund gikk denne eksakte veien. Selve portalen i sin tid ble jo til etter at 6 individuelle ølbloggere gikk sammen om å samle alt skriveriet på et nettsted. Dog, var kun Sammy Myklebust og Tommy Helland som fikk ansiktene sine foreviget av Roar Hagen. Men altså, kunne i det minste tatt med Kjempetorsken Tom Young her, heh? Come on, var det ikke dagens markedssjef på Nøgne som i sin tid tok intiativet til å samle gjengen 'back in the day'? Uansett, stor stas og fortjent ståhei ble det, og Ølportalen den dag fortsetter slenge ut interessante artikler, event-oppdateringer osv. Vil si det er en av de mer fortjente Ølhund prisene som har blitt utdelt så langt. Kan jo siden jeg først trøkker ned disse stiene hinte om hvem andre som var med på Ølportalen fra starten av. Myklebust, Helland og Young er allerede nevnt. Da er det på sin plass nevne Jørn Idar Almås Kvig, mannen bak en av de tidligste ølbloggene der ute, Høyt Skum. Vi har Ove Haugland Larsen som står bak bloggen 1001 Øl. Audun Paulsen Ibenholt må nevnes, som først slo igjennom med bloggen Humle Og Malt. Ellers har jo en del skribenter kommet til etter hvert, noen mer aktive enn andre, men kan nevne bidragsytere her som Erik Dahl, Jon-Robert Solbakken, Stian Krogh (som i dag er med på styringen av Mjøderiet), Per Øyvind Arnesen osv. Mange øl-personligheter har vært i aksjon under vingene til Ølportalen gjennom de siste 5 årene. Måtte det fortsette. Okej, la oss komme oss videre. Årets Ølhund 2015 ble Venstres store datter, Trine Skrei Grande. Som de gikk rykter om hadde smakt seg gjennom 18 bryggerier i 12 fylker. Men som det påpekes, dette var bare en av grunnene til at hun vant den prestisjetunge prisen i for snart 3 år siden. Sikkert flere elementer som spiller inn her, hva med at hun under et partilandsmøte i Tromsø for noen år siden fikk byttet ut den tradisjonelle rødvinen med et dedikert "landsmøtebrygg" fra Mack Bryggeri? Ikke dum den, men det beste argumentet her er kanskje det faktum at hun har valgt opp til flere ganger å ditche den prestisjetunge julemiddagen på slottet til fordel for Bryggeriforeningens Juleølpremiere! Den er nevneverdig, så en extra large tommel opp for Grande for akkurat den gest'n. Grande som foreløpig er den siste politikeren som har mottatt denne hyllesten, er også landets andre kvinnelige Ølhund gjennom tidene, den første var som nevnt Kari Svendsen. Vel, i 2016 var det Økernhjemmet som ble Årets Ølhund. Hinter om sykehjemmet på Oslo Øst som fikk det for seg å diske opp både butikk, restaurant, park og diverse godsaker for sitt eldre klientell. Noe som også inkluderte diverse varianter av øl selvfølgelig. Et fantastisk tiltak, som bidro til både økt trivsel, glede og livskvalitet og ikke minst nedgang i medisinbruk. Alle kommuner der ute burde ha et Økernhjem, vi må begynne arbeidet nu, slik at rammene er tilrettelagt når jeg en gang valser inn de samme dørene. Få det på! Avslutningsvis vil jeg selvfølgelig minne om fjorårets Ølhund, som fortjent så fortjent ble Lars Marius Garshol. Skal jeg være ærlig så burde han hatt prisen for flere år siden. Hans lidenskap for norsk tradisjonsøl, kveik og diverse er alene med på rettferdiggjøre prisen si, men må heller ikke glemme hans fortelleregenskaper, hans informative formidlingsevner både fra bøker og fra scenekant. Entusiasmen som har vært med på bygge opp Norsk Kornøl-festival. Boka Gårdsøl som i seg selv er et viktig historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging osv. Er det jeg liker med mange av Ølhund vinnerne de siste årene, er faktisk personer som til de grader fortjener det som får prisen. Ikke en kjendis, bare fordi det er en kjendis som vi vet liker konsumere industripils i ny og ne. Derfor er prisen waay mer interessant enn tilfelle rottefelle var tidligere. Det som er gøy i disse tidene er jo at for hvert år som går så virker det bli flere og flere gode kandidater til moroa også. Det går riktig vei.
-Bogart
Hei igjen, har egentlig lyst til å fortsette ned stien som tar for seg ymse nyhetslipp rundt om i det langstrakte land. Hadde jo en lignende tråd her om dagen men som nevnt tidligere, bogart-bloggen spanderte jo på seg godt over et halvt års dvale her, så har fortsatt litt arbeid igjen med å catche up. Dog, vil denne gangen dra et fokus som peiler seg litt mer inn over de nordlige delene av landet. Men først litt generelt buzz og sladder som jeg ikke rakk sist. Kan starte litt smått med Fredrikstad, både Nøisom og Ego si. Kan ta sistnevnte først, for Ego Brygghus har forruten Gulating ølet Tingsmenn Til Tusen (4,7%) brygget en ny IPA kalt Øst (6%). En østkyst IPA som de kaller det, om det er NEIPA-bølgen de har kastet seg over skal være usagt, men kan fort ligge i kortene her. Highland Dank (7%) er også en ny IPA fra denne siden av Plankebyen, en rug IPA med WLP028 (Edinburgh Scottish Ale Yeast). Not Your Average Pilsner (4,7%) spiller ball med trenden som sier at det er YO det skulle humle opp det undergjærede. Her har pilsen fått rikelige mengder med citra og simcoe tilført. Nyheten med det feteste navnet lyder Make Brown Ale Great Again (8,5%), en imperial brown ale med cocoa nibs trukket i whiskey, en skvett vanilje osv. Skal heller ikke glemme Subtle Darkness (7%) en stout "uten noe tull" som de sier samt en annen IPA jeg holdt på glemme vekk, Fiasco Libre (6%). En del bevegelse her altså, og når det gjelder den andre store bryggeriaktøren fra Fredrikstad, Nøisom så går den ferskeste nyheten herfra ut på at nå har også de (i likhet med Ego Brygghus) startet bokse ølene sine. Går også rykter om at de har et spennende samarbeidsprosjekt på gang med "en av norges absolutt beste", så kan man jo begynne lure da. Hvem snakker vi om, Lervig? Nøgne? Kinn? Vi får sjå, kan uansett være verdt legge datoen 20 Februar i minnebanken. Nøisom virker også kjøre en liten Follo-serie om dagen, ser de har kommet med både Follo Bleik (4,7%) og Follo Rug (4,7%). Ser også ut som at Stig Lundh og gjengen i Nøisom har gjort det fornuftige og begynt å glede Liverpool-fans i Østfold. Liverbirds Fredrikstad (4,7%) er en lager brygget for Liverpools supporterklubb i plankebyen vil jeg tro. Samme konsept som Hunsfos Bryggeri i Vennesla gjorde for Liverpool sin supporterklubb i Haugesund. Resultatet den veien ble jo en sitrongress lager og en pale ale. Fornuftig business move det, Liverbirds'n til Hunsfos er jo en av deres topp3 rate'a øl på untappd, så. Spennende se hvor poppis varianten til Nøisom blir. Er jo ikke så lenge siden Grunerløkka Brygghus kokket opp ymse Manchester United øl. Er faktisk merkelig at ikke flere bryggerier snuser på denne type konsept. Mener, øl og tippekamp er jo nesten synonymt i de fleste tilfeller, hvorfor ikke spille mer ball den veien? Ellers, ser at Nøisom også har gitt ut en Coop-exclusive nylig, nei, snakker ikke om en collab med Austmann her, men et eksklusivt butikkøl til Coop Øst. En pilsner ved navn Wow Effekten (4,7%). Og med et slikt navn så forventer man jo litt si, så tøft navn å gi en butikkpils. men men.
Okei, kan jo ikke valse for mye gjennom Fredrikstad uten nevne noen ord rundt To Tørste Mænd. Har jo tidligere ofret litt spalteplass her på bloggen i den retningen, men begynner bli en liten stund siden sist. Snakker her om Morten Norgård og David Somerto Jacobsen, hjemmebryggerduoen med en ganske så variert og spenstig øl-katalog bak seg. Har jo tidligere også stukket av med blant annet prisen for beste øl under Publikums Favoritt, fått øl brygget i større skala hos overnevnte Ego Brygghus osv. Sistnevnte øl var forresten Raumariki Himbeer (4,7%) en berliner med bringebær som fikk release for ca 1 år siden nå. Kan si, en slags butikkvariant av deres populære Achtung Berry! (Men ja, spotter mye nytt herfra og. Selvfølgelig, snakker hjemmebryggerskala på de fleste batchene her vil jeg tro, så noe grandios lansering snakker vi vel ei. Uansett, nevner R.I.P.S (5,4%) det nyeste produktet som står oppført, en sur IPA med rips. En annen sur IPA som dukker opp heter Føkk Bær, Dette Er Ingefær! (5,4%). Annen nyhet lyder navnet Weizenbocken og Havresekken (8,7%), og som tittelen røper, er en hvetebock med havre. Kom også et hveteøl med fersken, Hveite På Nytt Beite (7,1%), legg merke til hvor kreative de er på rimingen rundt om på maskene, To Tørste Mænd. Skikkelige funnyfoks. Heit Geit (6,6%) er noe uvanlig som en brown ale med geitost og chili. Ikke sant? står ikke på kreativiteten her. Kanskje det er denna varianten som får gjør at Brown Ale blir 'great again'? hehe. De har også en annen brown ale på lur i Brum På Bærtur (7,8%), stikkordet her er bær og (som dere kanskje gjettet ut i fra navnet) honning. Er masse nye ting på gang her, altså, året har så vidt begynt og karene her har allerede teaset Untappd med over dusinet forskjellige brygg. Har i tillegg en imperal stout med peanøtter, Apebørst (12,5%), en milk stout Møøh (5,6%), en berliner med granateple, rips, bringebær, blåbær osv i Juicy Blues (3,2%). Hva med en belgisk sterkøl med dadler? I så fall, merk dere Fader Daddel (12,8%). Og hvis dere trodde at de ikke hadde hoppet på NEIPA og Kveik-bølgen, så tro om igjen, her har de rett og slett slått 2 klisjefylte fluer i et smekk, samt tilført kneippbrød i mesken. Må si jeg ble i overkant nysgjerrig på denne ja. Barnets navn lyder Hypa Kveika Kneippbrød Neipa (7,1%). Gjæret på Grodåskveik btw. Ait, la det bli siste ord fra Øst.
Så over til det overskriften antydet, preik fra Nord, og kan starte med Graff Brygghus fra Tromsø. Marius og Martin Graff har jo fått opparbeidet seg ganske mye mer buzz og snakkis det siste året, ikke minst takket være deres evner til å kokke opp deilige NEIPA-varianter. Er mang en øl-nerd der ute som mener at de står for noe av de beste dråpene i landet når det kommer til akkurat den sub-sjangeren. Tidlig i Desember tok de jo også skalpen på Nøgne Ø under Oculus Oslo sin første tap-battle. En konkurranse der begge lag stilte med 4 øl hver, der den store vinneren av dem alle virket bli Graff sin DIPA Dead Cat (8%). NEIPA'n deres Nynorsk IPA (6,5%) virket også gjøre det jevt nok, ølet som ble brygget i samarbeid med Grunerløkka Brygghus. (snakker her om store mengder mosaic, amarillo og citra, tilsatt kun sent i prosessen). Kan jo nevne Graff sine 2 andre øl også som de dro med ned til hovedstaden, det var et vintage juleøl fra 2015, en black IPA på 6,8% samt doppelbock'n Reformator (8,8%). Siste der en hyllest slash markering for 500 års jubileumet til bevegelsen til Martin Luther og reformasjonen. Med andre ord, bred og pen liten kvartett de dro med seg sørover, må si det. Nøgne på sin side representerte battle'n med sin Weihenstephaner collab Bernstein, den nye Drabla IPA'n, The Craic (deres relativt nye skogsbær porter) og en sake. Det om det. Angående nyheter fra Graff den siste tiden så må jeg i hvert fall nevne Oatsome Threesome (6,2%), og som navnet hinter om så snakker vi her om en trippel-collab. Her var det Graff som slo hodet sammen med gypsy-bryggerne fra Cervisiam pluss Monkey Brew gutta fra Trondheim. Konklusjonen ble en amerikansk pale ale med selvfølgelig ekstreme mengder humle, samt både havremelk og havre, så snakker creamy mouthfeel for days visstnok. Lagde også på høsten i fjor en interessant sak i Keller-IPA (6,3%). Denne mash-up av india pale ale og tysk kellerbier ble brygget i lag med øl-entusiasten, Marcus Buck. Ølet er gjæret og modnet uten mottrykk, så spotter ikke noe crazy karbonering her visstnok. Men det i kombo med humlekjøret og havre gir en slick tropisk munnfølelse osv. Verdt legge tenna på vil jeg tro. Ellers av produkter så er det mye growler-varianter som har poppet opp, mye småbatcher av ymse slag kan det virke som. Lagde blant annet en Jule IPA til Cafe Sara i Oslo, en saison til en blues-festival i Vardø. Ser også at de nylig har kokket opp en Imperial Black IPA (6,8%), så ja, skjer stadig litt øl-relaterte bevegelser i Nordens Paris, bare følge med.
Fra Tromsø til Bodø, og snakker vi om sistnevnte by, så er det vel bare strengt tatt et fornuftig stoppested når det kommer til bryggerier, og det er Bådin Bryggeri. Selvfølgelig er det det. Bryggeribråk finalister to år på rad, vant jo hele konkurransen i fjor da de slo Nøgne Ø i finalen, mens de i 2016 gikk på et finaletap mot islandske Borg Brugghus. For å ta finalen i fjor så dro Bådin med seg Erlann Eldorsen-samarbeids ølet Still Smoking (6,2%) som ble servert til finalens første rett, som ble en ren veggis-tallerk av rugbrød, eple, knutekål osv. Litt interessant er det at Bådin valgte steppe opp med Still Smoking-ølet sitt mot Nøgne Ø, mener, røykølet ble jo i sin tid laget etter inspirasjon fra nettopp Nøgne Ø sin Holy Smoke (6%). Ikke bare det, men Erlann Eldorsen var jo i tillegg med på også den collab'n, så ja. Nøgne vant forresten denne retten (med kveikølet Tradisjon 2017), det sagt, ble eneste retten sørlendingene vant denne finalen. Kan jo fortsette finalepratet her med hint om at klippfisk var også på meny'n under fjorårets finale, her valgte Bådin servere et av deres eldste merker, den mosaic pregede pale ale'n Rensåsen (5,5%). Til hovedretten med lammekjøtt, eplebressert spisskål, rotgrønnsaker, brunost-saus osv valgte bodøværingane sitt Espen Lothe samarbeid Beer And Lothing In Bodø (8%), en belgisk dubbel. (Nøgne på sin side kontret her med sin Imperial Rye Porter). Desserten besto av 'snøegg' av eggehvite med multekrem, vanlijekrem og karamelliserte nøtter, som Bådin valgte kombinere med sitt nye juleøl, den belgiske dubbel'n med appelsin og sjokolade, Landegode (7,5%). Jepp, og kan virke som den nye policy'n fra Bryggeribråk nå fremover er at vinneren av konkurransen skal få lov til å brygge et øl hos den tapende part. Ergo, vi kan snart forvente oss et øl fra Bådin brygget på Nøgne. Interessant. Men nå ble det veldig mye prat om litt "yesterdays news" her, må få denne tråden inn i det aktuelle hjørnet igjen. Så hva slags nyheter har kommet ut fra kokekarene til Bådin de siste månedene? Først, virker ikke som det har vært all verdens trafikk med nyheter her, men kan nevne red ale'n Rød Snø (4,5%). Ikke smakt ølet enda, men navnet gav meg i hvert fall nostalgiske vibber tilbake til NRK-serien fra midten av 80-tallet med Sven Nordin og Tomas von Bromssen. En annen høstlansering i fjor var milk stout'n Svartisen (4,5%). Og siden vi snakker butikklansering, Bådin slo i bordet med flere julevarianter også, blant annnet winter warmer'n Juldagan 2017 (4,5%), Juløl (4,6%) og må heller ikke glemme white ipa'n Stille Dal (7%). Sistnevnte gikk vel strengt tatt ikke under fanen juleøl, men shoot a pickle, øl er øl. Og siste hint jeg vil minne om fra disse kantene er jo at nå kommer det snart et nytt øl i Allstar/fotballkort-serien til Bådin. En serie som fra før av har slått i bordet med tunge collab-navn som overnevnte Lothe og Eldorsen, Kjetil Jikiun og nå snart, Mike Murphy fra Lervig Aktiebryggeri. (Torsdag 1 Februar skal visstnok det samarbeidet gå ned, bare møte opp). Minner også om Bådin sin Ølfestival 25-26 Mai, bryggerier som Qvart, Ugly Duck, Kinn, EC Dahls og Salikatt allerede har teaset sin tilstedeværelse, og flere vil komme. Peep det nærmere i kantene, billetter kan kjøpes fra 15 februar, så er det nevnt.
Dr Masaru Emotos eksperimentering med vannkrystaller i sin tid viste jo at musikk kunne påvirke både form og størrelse. At musikk gir fysiske utslag som kan påvirke bølger i materie og lyd. Var jo en snodig undersøkelse for en stund tilbake som også hintet om at termitter spiser dobbelt så fort hvis de hører heavy metal. Jaja men. Uansett, hvorfor jeg nevner dette er fordi at Mack Mikrobryggeri har som fin fin tradisjon og slenge på en vinyl hver gang det skal kokkes noe øl. For som de har gitt uttrykk for: vi elsker god musikk like mye som vi elsker godt øl. Der oppe har de jo også oppkalt gjæringstankene etter store musikere. De lager jo også egne spillelister til hver batch, som folk kan laste ned via Spotify. Uansett, nå kan vi jo leke med tanken at de harmoniske musikkvalgene til Mack sine bryggere yter ølet mer justice (eller kanskje motsatt si, mener, en dyster mørk og negativ låt fra for eksempel Lemmy & Motorhead kan muligens kalle frem stygge og missformede vannkrystaller i ølet hehe). Det om det, hva slags news dukker opp og har dukket opp i det siste fra disse bryggekjelene da? Første jeg vil hinte om er deres nye saison Error 404 Not Found (8,2%). Et navn som spiller på at det skjedde en glipp kan vi trygt si, men at utfallet ikke ble så gæli likevel. Planen i utgangspunktet var at det skulle bli brygget en belgisk dubbel, men istedenfor tilføre belgisk klostergjær ble ølet foret med saison-gjær. Dog, resultatet ble overraskende bra visstnok, så det ble en liten lansering ut av det. Hele scenarioet minner litt om det som skjedde med Nøisom Craft Beer, da de med en feiltagelse puttet saison-gjær i en gose. Resultatet ble Shit Happens (4,7%), en saigose som de selv kalte det. Ble bra, kan selv skrive under på det, hadde ofte en dobbel-date med denne og den andre gose'n fra Nøisom, guarana deiligheten Grumpy Dane (3,7%). Det om det, Mack Mikro-bryggeri har også lansert en ny IPA-serie nylig. Der de skal ta for seg ymse land og deres ymse humler. Først stoppested er USA og deres Citra og Centennial, snakker her om IPA On Tour USA (4,7%). Litt overrasket at de legger seg på butikkstyrke her, men men, Tyskland er forresten neste destinasjon ut. Mer skatteklasse D snakk, blir det når jeg trekker inn en annen ny saison, Never Mind The Others (4,2%). Har også en ny humlet lager gående i Fru Haugans Lager (4,7%), fjorårets juleøl til butikk var forresten stout'n Do They Know It's Christmas (4,7%). Av det litt sterkere, så ble også fjorårets juleøl herfra brygget av en hjemmebrygger. Mack arrangerer jo konkurranser hvert år virker det som, og i fjor var det stout-oppskriften (med solide mengder sjokolademalt) fra Tor Henning Åsvang som stakk av med seiern. Ølet gikk under navnet Svart Jul (6,8%). Ellers lanserte Mack Mikrobryggeri sin Stærk Bayer (9,5%) rett før jul, og lar de beskrive herligheten selv her: "Vanlig Bayer e tøft, men Stærk Bayer knuse den! Masse deilig malt, tysk humle og en gjærstamme fra 1930-tallet. Perfekt for alle som treng påfyll av Nord-norsk barskhet! Du kan ta nordlendingen ut av Nord-Norge, men du kødde faen ikkje med bayern!''. Og som de fleste andre bryggerier rundt om på fjellryggen her, man må slå i bordet med et NEIPA-forsøk av noe slag. Og det gjør bryggesjauerne i Mack Mikrobryggeri også. Siste resultatet herfra lyder navnet Sex IPA (6,9%). Mon tro om det var tilfeldig at de endte på den alkoholprosenten de endte? Alt for symbolske vrier si. Uansett, skulle vært interessant lagt en referanse på sistnevnte her, om ikke annet for å se hvor de legger seg kvalitetsmessig sett opp mot den hype'n som Graff har fått for sine humlebautaer. Yes, da tenker jeg det blir siste tast for denna gang. Blitt en del topics nå den siste uka her på bloggen, kan ikke love like breialt og tett kjør fremover, men noe dukker vel opp. Sjalabais fra hjørnet.
-Bogart
Etter flere år som kontraktbryggere for andre (har vel siden siste kvartal 2015 brygget rundt en 160-170 forskjellige øl under andres faner) så er omsider det nye navnet og de første egenproduktene klar for markedet fra det lille mikrobryggeriet til Arendals Bryggeri. De Tvende lyder barnets navn, og om det er et hint mot byens frimurer-losje "Fraternitas Til De Tvende Fyrtaarn" er vel kanskje bare en okkult ønsketenkning si, men et stikk mot tvillingfyrene er det ingen grunn til å benekte. Arendal fra seilerskutetiden var nærmest kjent som byen ved de "Tvende fyr" (Lille og Store Torungen). Og må si, fått til en pen maske, både på flaskevariantene og boks-variantene, liker 'streken' til Ida Monrad Haugen, grafikken altså og ikke minst de lokale navnvalgene man har valgt akkompagnere masken med. De ansvarlige for mikrobryggeri-prosjektet på Stoa er Andrew Windtwood (tidligere brygger hos Nøgne Ø, samt var med i oppstarten av Risør-baserte Oosterrijsen Brewing Company), Hans-Ivar Østensen og Øyvind Johansen. Flekser med andre ord til med decent kompetanse her De Tvende, sistnevte Øyvind Johansen kan jo på sin side skryte på seg godt over 20 års erfaring med øl-relatert arbeide på Stoa, så, representerer en viss tyngde, trio'n fra De Tvende. Når det gjelder produktene som har kommet denne veien, så snakker vi pr i dag kun om 2 forskjellige øl. Begge i skatteklasse D. Snakker det amerikansk inspirerte hveteølet Los (4,7%) og session IPA'n Lille Torungen (4,7%). Var selv meget spent på hvor de ville legge "lista", Tvende. Hvor mye humlecandy ville de spytte i? Generelt sett, hvor ville de legge seg kvalitetsmessig? Og må si, de innfridde. Session IPA'n Lille Torungen var juicy nok for min del, forfriskende, easy going med nok av re-buy elementer i seg. Fornuftig og appellerende produkt, regner med det vil gå en del liter Lille Torungen rundt utelivet i Pollen kommende sommersesong, fortjener det. Kvalitetsmessig la den seg på nogenlunde samme plattform som Homborsund Bryggeri sin Havnevåg APA (4,7%). Noe man bør være fornøyd over, Havnevåg'n til Alf Olav Øye og gjengen var humlete og deilig nok den, selvfølgelig takket være trivelige bøttemengder med mosaic. (Ølet som fortsatt blir brygget på Arendals Bryggeri, som de fleste andre øl i katalogen til Homborsund. De nyeste ryktene herfra går på at de også snart kommer med en gose i porteføljen). Det om det, angående De Tvende, så ligger det enda noen nye lanseringer i luften. Vet at de var ute i Arendals Tidene nylig og hintet om en lager til pol-styrke. Store Torungen skulle bli navnet på akkurat den baby'n. Angående de litt sterkere sakene, så er det visst tilgjengelighet (rundt om i visse puber i Risør? var det det?) på bringebær surølet Daumann (5%). Samme kan vel sies om DIPA'n Fokkeslask (8,5%). Av annet gøy til butikkstyrke som forhåpentligvis vil vise ansikt før påsken tar til har vi Moring Brown Ale (4,7%) og den humlete pilsner'n (eller en so-called IPL) Spinnaker Lager (4,7%). Fornuftig aktivitet, da åpne opp for at massene kan bli introdusert for humlefest via velkjente fundamenter (som i dette tilfelle pils og lager er). Ser jo rundt forbi, flere og flere mikrobryggerier representerer disse India Pale Lager-variantene, Nøgne lanserte jo sin New World (4,5%) i høst, Røros kom med sin American Pale Lager (4,7%), Austmann lanserte sin Hoppy Lager (4,7%) på sen-sommer'n ifjor. Bryggerhuset til Aass har jo hatt respektabel suksee med sin IPL (4,7%) og Ego Brygghus fra Plankebyen hadde en ganske så fin en i Humla Lagerøl (4,7%). Og i fjor slo jo også aussie-brødrene i Little Brother hodene sine sammen med Klokk & Co og kokket frem Hoppy Summer Pils (4,7%) med pene preg fra både Wa-iti, Nelson og Columbus. Poenget er, er mange rundt 'trend-beinet' her, og bra er det. Humletrender i pils vil bare føre godt med seg. Vi trenger flere "stepping-stones" av noen øl for å drive massene i ''riktig retning''. Så lykke til med det arbeidet, til alle som er involvert si. Inkludert De Tvende, det nye lille mikrobryggeriet som huser reir i de gamle verkstedslokalene til Norges nest eldste bryggeri.
Fra den sørlige delen av Aust-Agder, til de mer nordlige agder-flekkene om du vil. For i disse dager blir også Bygland kommunde representert med et bryggeri. Er ikke så ofte vi hører om bryggeri-relaterte etableringer denne veien. Hadde jo Evje Mikrobryggeri som poppet opp i 2012, men akkurat det øl-eventyret gidder jeg ikke gå nevneverdig nærmere i sømmene. Forsvant vel nesten like fort som de dukket opp. Men ja, Bygland Bryggeri lyder navnet. Setersdal represent. Bryggeriet kom på den klisjefylte banen i 2017, mannen bak er entusiast Torkjel Austad, og han virker ha fått med seg Aleksandr Likhachev på drømmen (noe som også indikerer at vi også snakker russiske lanseringer om ikke alt for mange strakser). Snakker "gjøkebryggere" her, som i første omgang har brukt viss kapasitet i plankebyen. Snakker Ego Brygghus. Første ølet ut fra denne kanten blir Sveikadden (4,7%). Et øl med blant annet einer fra Austadheia i Bygland og kveik fra Sigmund fra Voss. (Samme gjær som bla Nøgne bruker på de fleste av sine kveik-øl). Sveikadden er forresten Seterdalsk for en single, ugift herremann på over 30, så veit dere det. Ølet har en ventet release i Februar/Mars, og ut ifra de siste ryktene her så kan det virke som at Gulating-kjeden kjøper opp store deler av batch'n.
Snakker om Gulating og eksklusiviteter. Snart kommer det også en ny pale ale herfra, Tingsmenn Til Tusen (4,7%). Vet lite om innholdet rundt akkurat denna, eneste som er sikkert her er at denne (akkurat som overnevnte Sveikadden) er brygget på Ego i Fredrikstad, samt at det spilles på den folkefinansierte aksjemisjonen til Gulating Gruppen. En bevegelse som skal bidra til å videreutvikle Gulating konseptet. Valser med andre ord litt ned de samme stiene som punks'a i Brewdog gjorde. Skal ikke skimse av dette arbeidet, for i løpet av de 3 første ukene hadde 200 nye aksjonærer tegnet seg for 1,25 millioner aksjer til en verdi av 2,8 millioner kroner. Ikke dårlig det, Gulatingkjeden virker ha god flyt i målsettingen om å hanke inn 10 millioner fra 500 aksjonærer. Mye som skjer i denne business'n for tiden, virker være flere eksklusiviteter på vei (noe som selvfølgelig er svært viktig nå som man går inn i en "stillere" periode nå etter at jule-rushet har lagt seg, det kunne slå i bordet med eksklusive dråper). Kan jo starte med hinte om at det fantastiske kveik-ølet Ny Hornindal (4,7%) vil gjøre et comeback om ikke alt for lenge. Smakt plenty med kveikøl det siste året, og min tørste djevel på høyre skulder konkluderer egentlig med at gjæret fra Hornindal er det mest ultimate så langt. Spesielt i humledrevne øl. Så setter meget stor pris på at denne Eik & Tid/Ego collab'n snart igjen vil vise sin tilgjengelighet i spesialbutikker som Gulating der ute. Gulatings "interne" importledd EMA fortsetter stadig sine dykk rundt om, har tidligere støvsugd både det svenske og finske 'butikkmarkedet' nærmere i sømmene, og nå virker de komme verdigheter fra både Italia, Kanada og diverse. Mener, bare det at man hanker inn berlinere fra Amsterdam-baserte Oedipus rettferdiggjør et besøk hos Gulating alene. Takket være samme importørkrefter kan vi også på fjellheimen her igjen få oppleve ulike lambics fra Lindemans. Har ikke sett snurten til disse produktene siden Vhile's Norsk Ølimport kastet inn håndkle for et par år siden, så bra noen rettet fokus den veien igjen. Andre ting verdt nevne er at Gulating for lengst har grabbet tak i Kim Odland fra Black Cat Brewing, som blant annet sto bak oppskriftene til den fantastiske kvartetten med forskjellige Juleøl som dukket opp under fanen til Gulating forrige høytid. De 4 ble brygget på Qvart Ølkompani i Kristiansand. Ølene inkluderte blant annet en fortreffelig humla amber ale (Rudolph's Hoppy Christmas) og en mandarin-berliner i verdensklasse (les: Blitzen's Sour Season). Grunnen til at jeg nevner dette er at Gulating snart skal oppgradere sine egne standardvarer med både nye oppskrifter, korker og lokasjoner si. Ser ut som de kommer til å satse fremover på sjangerne Pale Ale, Brown Ale, Session IPA og en aprikosdrevet Blanc i standardsortimentet. Interessant nok det, Går også rykter om at de forsvinner fra kokekarene til Arendals Bryggeri, til fordel for visse produksjonslokaler i Egersund eller Bergen (henholdsvis Berentsen Brygghus og 7Fjell). Usikkert hvor de ender opp, siste sladder fortalte meg Bønes, reiret til Gahr Smith-Gahrsen og 7 Fjell. Uansett, det kan fort bli spennende butikkprodukter som popper opp herfra, spesielt hvis de fortsatt dasser rundt med Kim Odland sine oppskrifter. Noe de virker gjøre, for går også rykter om at aktørene her skal spille ball med både et eget påskeøl og eget 17 mai-øl når den tid kommer. Bare sette seg på vent folkens. Snakker her om Dragur 17 Mai (4,7%) et amerikansk hveteøl med honningmelon og sitrus, mens Dragur Påskeøl (4,7%) spiller mer 'appelsin-strengen' som klisjeen ofte gjør til Påske. Btw, Gulating kommer også snart med Ibsen Øl (4,7%), et øl støttet økonomisk fra Skien Kommune visstnok. Brygget på Telemark Ølutsalg med blant annet en av de største øl-entusiastene i Skien og omegn for tiden, Tom Kjetil Olsen.
Over til Sleeping Village, nomadebryggeriet med fokus på humledrevne ferskvarer som brygger på St Hallvards i Oslo. Siste nytt fra denne kanten er at Ingebjørg Nybø har overtatt sjefsstolen etter Stephen Andrews som nå visstnok har flyttet over dammen. Andrews, den tidligere fatlagringsansvarlige fra Nøgne skal etter ryktene pushe mer fokus på farmhouse ales i de nordøstlige statene i følge en viss populær ølblogg, uten at jeg selv skal gå nærmere på akkurat det. Men ja, Sleeping Village fortsetter ned den humlerike sti. Nylig lanserte dem jo sitt tredje produkt, DIPA'n Bright Green Mountain Covered With Snakes (8,4%). Snakker en bauta her med kiwi-humlene Motueka og Rakau (eller "the whole orchard" som den kalles down-under) samt den alltid deilige Citra-hop'n. Enda ikke fått lagt en eneste referanse på noen av de 3 Sleeping Village ølene. Har jo ikke den letteste tilgjengeligheten disse ølene, ikke overraskende si når alt ølet herfra blir kokket rett på kegs og skippet til utvalgte pub lokasjoner rundt om. Mener, kan se langt etter dette ølet på bestillingsutvalget til Staten i hvert fall, den er safe. Mener, når man ikke klarer lagre produkter kaldt nok, både på lager og hyller, vel, er det faen like greit si. Kan jo siden jeg er på tråden hinte om de 2 andre produktene som har kommet denne veien. Første ølet som entret banen for Sleeping Village var jo pale ale'n Too Many Ghosts (5,5%) med Kohatu humle og Simoce Lupulin pulver. Selve navnet på ølet er vel et lite stikk mot 'kontraktbryggere' der ute. Det om det, når det gjelder Lupulin-pulver så vet jeg ikke hvor mange av leserne som er inneforstått med denne nye humle-revolusjonen fra YCHHOPS, men skal visst være the next big shit for mange humlekåte der ute. Produktet lages ved at humleblomsten fryses før lupulinet og plantematerialet skilles. Noe som visstnok gjør at man får et mer potent humleprodukt som er helt rendyrket. Pulveret inneholder kun lupulin, altså den delen av blomsten som inneholder alle de essensielle oljene. der bitterstoffene ligger, aromaen osv. Interessant piece of pie, dette Lupulin greiene, vi kommer nok til å se mye mer til dette elementet her utover i 2018. Graff Brygghus fra Tromsø, kjent kanskje som en av de bedre norske IPA-kokkene i gamet for tiden (ved siden av Lervig Aktiebryggeri si) er også kjent for å ta i bruk denne teknikken. Det om det, andre ølet fra Sleeping Village som kom (og som kanskje er det mest kjente ølet så langt i katalogen er) Vibrant Landscapes (6,8%). En IPA der mosaic spiller de fleste av hovedrollene. Aromatisk gir den visst fra seg deilige hint av både papaya og melon, mens smaksbildet bikker mer over i appelsinskall, melon, hvit pepper etc. Interessant øl som siden August i fjor har mottatt decent feedback der ute. Uansett, sender lett en "one to watch"-sticker i retning Nybø og Sleeping Village. Her kan det komme flere verdigheter før man vet ord av det. Folk som er interesserte smake på noe av det nye fra denne kanten i dag bør kjenne sin beøkstid på bergenske vannhull som Apollon Platebar, Pingvinen og Henrik Øl & Vinstove, eller Den Gode Nabo i Bakklandet, Trondheim, Mungåt Ølbar i Egersund, Røør i Oslo osv. Fleste av disse overnevnte stedene bør pushe deres relativt ferske Bright Green Mountain DIPA as we speak. Og snakker om navn, er det ikke interessant (og kanskje litt typisk) at spelloppmaker og fargeklatten Henning Thoresen nesten samtidig som DIPA'n til Sleeping Village kom ut, gikk inn og "sikret" seg rettighetene til Green Mountain-navnet? Mener, er ikke noe nytt at Mr Thoresen sikrer seg copyright på ymse navn der ute, den aktiviteten har det jo gått 13 av i dusinet de siste årene. Men timingen her virket meget snodig. som så mye annet han har involvert seg i si, så intet nytt under solen I guess.
Andre kommer til, og andre slutter av. Så avslutningsvis vil jeg kjøre en liten trist tankebank rundt det at det virker som det er flere norske bryggerier nå det siste kvartalet/siste halvåret som nå har valgt legge ned business'n av ymse årsaker. Første jeg egentlig ville nevne var nedleggelsen av Norges første og eneste gravitasjonsbryggeri, To Tårn fra Trondheim. De virket gå nedom og hjem, at lave inntekter kontra store utgifter spilte for mye ball. at det ikke hjalp at Rema-butikker rundt om i Trønderlag mer prioriterte Trondhjem Mikrobryggeri som "bestevenn" fremfor både To Tårn og Austmann osv. Elementer som gjør det tøffere, og i visse tilfeller gjør det alt for tøft. Så inntil nylig var jeg nesten overbesvist at nå ryker twin towers på ny. Men nei, virker som business'n fortsetter, er plutselig en velkjent mann fra øl-scenen som stepper opp med sjekkheftet. En som lyder etternavn Thoresen. Så ja, sikkert flere som kan huske godt tilbake til ''Sagene-dagene'', diskusjonene, snakkisen det ble. Den era'n hadde jo popcorn value til beinet. Skal uansett legge et ekstra øye denne veien fremover, se om det kommer noe attitude, noe merkbart, noe minneverdig nå som de sannsynligvis må få en ny kokk eller to i tårnene. Barlinhaud gir seg med øl ryktes det om i hvert fall. Flere virker også forsvinne. Vi får sjå. Nevnte Trondhjem Mikrobryggeri (norges nest eldste mikrobryggeri) tidligere, og de er jo som kjent med i en gruppering sammen med både Telemark Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri. Og nå viser det seg også at avdeling Telemark også har måtte gå nedenom og hjem. Telemark Mikrobryggeri som etter det jeg kjenner til hadde ansvar for bryggingen og flaskingen i gjengen. Jaja, da kan man jo lure, hvem skal brygge pale ale'n til Odd Norstoga nå da? Ryktes også at de økologiske bryggehodene fra Hareid, Grim & Gryt også har kastet inn håndkle. Mulig de leter etter en løsning as we speak, men pr i dag virker det som ikke klarer redde dette inn. Farsund Brewing Company har også blitt formelt oppløst melder anders på geekhouse bloggen sin, samme gjelder Gjesdal Bryggeri, Korn Bryggeri og etter all sansynnelighet Hegg Ølkompani. Når det gjelder sistnevnte bryggeri, så er det med et lite trist hjertesukk jeg ser dem forsvinne fra bevissheten. De hadde noe virkelig på gang det første året, må si det. De dasset rundt flere pene øl i katalogen sin, husker fortsatt den blodferske utgaven av session IPA'n MK Ultra (4,7%) og den pasjonsrike berliner'n Lucy In The Sky (4,7%) for å nevne noen. Gjorde også et godt inntrykk da de gjestet Nøgne Ø sammen med Eik & Tid og Lindheim Ølkompani under Zwanze Day 2016. Hegg Økompani hadde også en småkul interessant approach til brandingen sin, der hvert øl hadde sin bakgrunnshistorie med Liergutten Major H.C Hegg som bindeledd. Skjønte det ble noe 'rusk i maskineriet' underveis, men gikk vel ikke ordentlig opp for undertegende i hjørnet før hoved-brygger'n Eskil Alexander Bergan stakk nordover og ble hovedkokken i Lofotpils AS. Ble bra nytt for Lofoten det, og ditto dårlig nytt for ex-Svensefjøset. Det sagt, må skyte inn at jeg her om dagen fikk lagt en referanse på det nye polølet til lofotpilsen, Blondine fra Nord (5,5%) og må si, merker at de har fått ny bryggemester der oppe i Svolvær. Fra min side uten tvil det mest appellerende produktet som har kommet den veien så langt, og det som bemerket meg mest var munnfølelsen, altså hvordan lesken oppførte seg i kjeften, en virkelig en go'bit på den blonde siden av ting. Pen maske også, kjørte litt "perler for svin" style rundt aluminiumen. Big Up. Okej, siste sladder herfra blir at nå har de 2 australske brødrene i Little Brother solgt til gjøkebryggerne i Oslo Brewing Company. Sistnevnte Oslo Brewing sine produkter blir som kjent stort sett brygget hos Arendals Bryggeri. Men spørs hvor lenge det varer nå som de har kjøpt litt utstyr og diverse si. Eller, er vel strengt tatt begrenset hvor mange liter man kan få ut av Little Brother sitt bryggeutstyr, som en stund gikk for å være et av norges minste mikrobryggeri (Ekangersmuget i Bergen er vel enda mindre igjen). Uansett, mulig de vil dele utstyr etter eierskiftet, hvem vet? En era for Mason bros er uansett over slik vi kjente det. Jau, muligens litt kjedelig avslutte med et slikt trist kåseri, men vi ser det altså, er flere bryggerier nå som dabber av og takker for seg, og tror ikke vi har sett slutten på den mørke trenden riktig enda dessverre. Vel får jekke meg en gravøl i respekt da, mon tro om Omnipollo sin Noa Pecan Mud Cake kan få opp humøret litt? flaska smiler i hvert fall.
-Bogart
