Bogart her, tilbake i full tilt. Klarte ikke helt opprettholde aktiviteten Januar kunne vise til, men sånn ble det. Er ikke alltid man gidder sette bokstaver til tankebankene, kan ta sin tid når man kommer i en viss skrivemodus. Men ja, tenkte poppe opp med en dagsaktuell greie her, en rød tråd som toucher innom butikkøl. Ja, definisjonen er muligens godt misbrukt på bloggen her, men snakker da om øl til den magiske prosenten 4,7. Er jo ikke noe nytt fenomen at undertegnede i hjørnet har viet store spalteplasser i retning skatteklasse D tidligere. Og ja, man kan mene så mangt, men er bare ignorante som kan benekte at det ikke finnes golden apples spredd rundt. Alltid facinert meg de entusiastene der ute som snapper, aaaah'er og går amok med høye terningkast over feks en godt humla american pale ales på 5 prosent mens de samtidig er temmelig så bestemt på at 'butikkøl, nei, det er no no". Som jeg har hintet til tidligere, bare det at de fleste berliner og gose releaser her til lands entrer på et sted mellom 3 og 5 prosent rettferdiggjør et besøk til en bottleshop alene. Og en norsk bottleshop definisjon pr i dag er ene og alene: Gulating. Den bølgen der har truffet mang en kyst, spredd mang et bryggeri. Og er man så heldig (som undertegnede) som nærmest har fått et ølutsalg fra Skår rett i fanget. Vel, da er det ingen unnskyldning ikke følge med. Skjer stadig bevegelser, er natt og dag bare i forhold til et par år siden. Dautidene kommer sjeldnere og sjeldnere. Det virker dukke opp nyheter ukentlig. Ikke bare det at det er nyheter, men at det er nevneverdige nyheter som kommer. Og at de kommer tettere. Det sagt, få som slipper unna 'dautidene' som alltid entrer banen i januar og februar. Har ikke noe å si hvilket ledd eller hvilken aktør du representerer på den store og økende ølscenen i Norge, første kvartal kan være seig, mildt sagt. Slow ass shit. Så det jo på releasene også, var ikke allverdens til voffff-lanseringer fra Staten den andre fredagen i Januar. Har heller ikke vært noe merkbart rush på butikkstyrke siden av ting heller, men for all del, det drypper mer og mer fra seg. Høna sparker rett vei. Og akkurat nå sparker det fra seg ganske merkbart.
Ja, derfor jeg vil taste litt om butikkstyrke, for i skrivende stund virker vi være midt i en nyhets boost, en høytid av lanseringer. Så entusiaster av det gode, spennende, nye ferske øl burde dra daukjøttet og lommeboka i retning oppegående flaskebutikker. Mye decent ferskvare der nå, intressante kveik prosjekter, og surøl gamet er ganske på nett for tiden (mye takket være gode dialoger med visse blå gule aktører som Brekeriet og Brewski). Kinn gjør comeback med et par 0,75 doninger, nå har Espen Lothe kokka opp en gribb og ny amber. Grunerløkka Brygghus har hatt en håndfulle ferskinger ute allerede for lengst, både i flaske og boksemat. Snakker om Gulating, nå har de skiftet ut hele standardsortimentet sitt. Starter året med ny look, ny lokasjon på bryggingen og nye oppskrifter. I skrivende stund har de sluppet en Session IPA, Pale Ale, Amerikansk Hvete (eller American Pub Style Wheat som de kaller det) samt en Brown Ale (siste der også med en so-called amerikansk vri). Lover bra, mener, nå overlater Gulating mer eller mindre øl ansvaret over til ABC Brewing. hehe. Artig tanke. Men ikke helt feil, er jo tross alt reiret til Smith-Gahrsen som det har blitt brygget i og oppskriftene til Odland som har fått bein å gå på, så. Fornuftig business move av alle de involverte egentlig. Kvartetten med nye juleøl som dukket opp ifjor høytid beviste virkelig at Gulating har ekspandert horisonten når det kommer til freshe og solide butikkvarer. Den gang var det Tellef og de i Kristiansand som brygget ølene. Bjor pilsen deres er vel den eneste standardvaren fra Gulating selv som overlever, ser at den er på vei nå med ny maske, samt både ny oppskrift og med aluminium rundt. Usikker på hvem som har oppskriften på den nye pilsen her, veit de har byttet oppskrift 2 ganger tidligere på Bjor-merket (forrige gang var det den tidligere "ølmannen fra Landås", Jan Ove Steinsvik som sto bak oppskriften, mannen som også brygget Haand Farm, saison colla'n mellom Gulating og Haandbryggeriet i 2016). Uansett, godt se at fokuset er rettet inn på andre stier enn bare på safe "overgangs-øl" for den generelle mann og kvinne der ute. Selv om de er viktige de og! Er du gal, ville jo vært idioti det IKKE skulle representert "stepping-stone" øl til folket. Er det noe de pilsdrikkende vanekjeftene der ute trenger, er det jo nettopp silkemyke overganger som kan få dem på glid. Sant, men at de i tillegg smeller til med plenty intressante ferskvarer både i standardsortiment og til høytider som Jul og Påske samt merkedager som St Patricks Day, 17 Mai osv ja så viser det bare at ambisjonene og kreativiteten blomstrer i takt med den generelle ekspanderingen deres, så. måtte det vare. Mandarin Berliner'n Kim Odland kokket for Gulating forrige julhøytid er fortsatt en av de bedre sure butikkjævlene her til lands. Går gjennom den mentale katalogen her, og kommer ikke på så veldig mange eksempler som legger seg på samme platå. Lindheim sin Lords Of Acid dukker jo alltids opp selvfølgelig, kanskje salty surprise'n til Cervisiam. Ego har jo noen, den kanten av Fredrikstad har jo virkelig fått i gang det syrlige. Ego som på sin side nå fremover kommer til å switche om hele katalogen sin over til boks. Så nylig at både Plankebærer'n (bestselger'n), blond'n Norsk Amerikaner (med norsk WLP-gjær), Blåweiss (blåbær berliner) og Kølsh'n Skål alle var blitt relansert i det nye og mindre formatet. Mon tro hvor lenge det går før den Nøisomme biten av plankebyen hopper på samme trend? Går vel ikke alt for mange strakser før Ølgaarden blir de eneste i byen som pusher halvliterflasker si. Uansett, i disse dager er det jo duket for et deilig comeback av Ego og Eik & Tid sin Ny Hornindal Pale Ale (4,7%). Denna har jeg drukket mine respektive mengder av, må være ærlig si det. Fått snappet opp hvordan den oppfører seg gjennom tidens tann, og slenger greit ut en direktemeldning her som sier: trøkk denna ned i kjeften i løpet av de første 90. Og siden jeg toucher innom Polden Arnesen, Eik & Tid sin 0,75 murstein med Lillebjørn (4,7%) er også tilgjengelig rundt om på oppegående bottleshops as we speak. Et fruktig brunt surøl, gjæret med deres egen blanding av tradisjonsgjær. Usikker på hva slags kveik vi egentlig prater om her, dog, merk dere nyhetene her foks.
Utenom hypen til visse juicy'e verdigheter fra Salikatt og Robohop (nyeste butikkøl-tilskuddet til Cervisiam, som snart også drar et comeback på sin gose Salty Surprise) er det nok Lervig sin nyeste humlesak Easy (4,7%) som står for en av de største butikk-snakkisene om daan. En insane hazy humla tørsteslukker som etter ryktene muligens vil bli en del av standardsortimentet. Innholdsmessig la den seg glatt opp på det skyhøye butikknivået som både deres tidligere produkter Hazy Days (4,7%) og Socks N Sandals (4,7%). Begge de 2 sistnevnte er nå faset ut, akkurat som mang et annet Lervig produkt til butikkstyrke si. Muligens hintet om dette tidligere her på bloggen, men veldig få nye som har kommet til i det siste, litt merkelig, med tanke på hvor mange faste butikkbautaer som de siste 2 årene har forsvunnet. Overraskende er det kanskje ikke, med tanke på alle de pene og humlerike polstyrke variantene som har kommet på box og tapp de siste årene. De kjører jo en helt annen approach på Hillevåg nå, og må si elsker steget og retning de har kjørt seg inn i. Er uten tvil det bryggeriet i Norge med mest hype, mest snakkis, de best rate'a ølene, og ikke minst, de mest oppegående stigningskurvene i landet mtp litertall fra Staten. Det sagt, har noen andre vestlandsaktører som "puster dem i ryggen" nå, i hvert fall når det kommer til snakkis og hype rundt humleølene. Og det er Bjarte og madammen i Salikatt. Deres Citra-bomber og generell go'buzz fra Hop Cruise-serien har fått mange til å spre det gode ord. Er ikke tvil om at oljebyen er det hotteste "okseøye" når det kommer til de ekstreme humleølene. Men bare vent, Amundsen, Cervisiam, Sleeping Village og ikke minst Graff og deres humlepulver kan fort balansere dette ut. Er spennende tider i dette langstrakte land når det gjelder humlesiden av ting, så. Men angående slankingen Lervig gjør i butikkhyllene så følte jeg 'utrensingen' begynte med brown ale'n Betty Brown (4,5%), før det tett fulgte på med utfasinger av både Blond ale'n (forståelig nok), hveteølet White Dog, og nå i nyere tid, Lucky Jack Black, fatølet Fat Earl, overnevnte Hazy Days og Socks N Sandals. Og skal jeg vedde, så tror jeg ikke vi får så mange omganger med Lervig sin ufiltrerte pils heller. Grunnen til at de fortsatt roter rundt med den originale Lervig pilsen er vel at den rett og slett fungerer litt sånn som Småtøs'n fungerer for 7Fjell hvis dere skjønner hvor jeg vil. 2 forskjellige øl, for all del, men føler de har litt samme posisjon. Er viktig med en lettdrikkelig massevennlig best-seller i porteføljen, se hva All Day IPA'n til Founders kan flotte seg med. Være en av de mest solgte IPA'ene "over dammen". Liten sjarlatan på 4,7.
Andre butikknyheter som kjenner sin besøkstid rundt om i disse dager er single hop pale ale'n til Geiranger Bryggeri. De har en serie gående nå, har store planer om å lansere 7 forskjellige single hops øl. Først ut var en cascade versjon som kom i fjor sommer, andre i rekken er den dere ser på bildet til venstre her. Sju Søstre Jester (4,7%). Navnvalget her røper humlebruken, så går ikke mer innpå den biten. Uten at, kan ikke huske at jeg har drukket noe nevneverdig masse Jester humle tidligere. Interessant engelsk kongle, gir meg noen nye (kanskje litt subtile) dog nye vrier i det tropiske landskap. Moro få testen den alene, Uansett, er ikke for mange single hop's til butikkstyrke som kan skryte med sin tilgjengelighet. Har egentlig aldri vært. Mikkeller & To Øl sin tidligere single hop serie Underall var jo eneste butikkstyrke eksempler her til lands i en årrekke. Forrige eksempel denne veien når det kommer til norske butikkøl var vel smash-serien til Salamander fra Sveio, som i fjor lanserte et par single hop varianter med Mosaic (blant annet en med Vienna malt). Snakker litt om merkedager tidligere i innlegget, tenker på tastingen rundt høytider, påske osv. Vel, hodene bak Fjordfolk kom for litt siden med sin St Patricks Session IPA (4,5%). Her er det altså den irske festdagen som skal melkes ut. Og hva passer bedre enn litt konditorfarge slik at man kan få en grønnaktig IPA som kan spille ball med merkedagen? Vel, skal ikke stå på kreativiteten i hvert fall. Noe Tom Harald Jacobsen har bevist tidligere si, mener, hvor mange forsøker kokke opp "barley wines" til skatteklasse D? Uansett, overnevte St Patricks øl er forresten kun en Gulating Exclusive, så, bare peile seg inn si. Kan også nevne at Oslo Brewing Company har sluppet ut en ny duo nylig, en berliner med Skogsbær (4,7%) pluss en oatmeal stout kalt Norwegian Brunette (4,7%). Oslo Brewing, som fortsatt brygger på Arendals Bryggeri visstnok, og som for par måneder siden også kjøpte opp Little Brother business'n fra aussie brødrene Andrew og Camron Manson. Skjer bevegelser i det reiret for å si det mildt, jeg for min del håper bare på en deilig comeback av gay-blond'n Oslove (4,7%). Fortsatt en av de mer appellerende butikkblondene jeg har lagt tunga på, så få på noe fortgang den veien igjen. Når det gjelder Haandbryggeriet slipper snart sin nye session IPA Lille Lørdag (4,7%), og må i den anledning gi ut en pose props til Drammenserne her for decent valg av navn. Nesten merkelig at aktører som Arendals Bryggeri, De Tvende eller andre lokale arendalitter ikke har valset ned denne navnestien tidligere. Hadde blitt en superhit i Sør, hadde den blitt skviset ut lokalt herfra. Uansett, det produktet fra Haand som jeg personlig er mest spent på er kveikølet Earthkveik (7,4%). Igjen, skal få for navnet her også. Kjenner lite til gjærbruken her så valser ikke nevneverdig inn på noe preik den veien. Man angående Arendals, Stoa og omegn.. må i den sammenheng slenge ut noen ord rundt at deres mikrobryggeri De Tvende nylig utvidet deres butikk-portefølje med et par nye, dreide seg om brown ale'n Moring (4,7%) og den meget godt humla lageren Spinnaker (4,7%). Smakt mang en såkalt IPL (India Pale Lager) de siste årene, og denna til Windtwood og gjengen var en av fresheste på lenge. Men ikke sant, nå skal det sies at jeg la en referanse på denna 1 dag etter den ble tappet, så spiller selvfølgelig sin rolle. Men uansett, verdt en peep. Nøgne sin New World (4,7%) er også en uslepen liten gem av en humla lager. Merk den også, virker at folk får mer og mer øyne opp for den. Men angående De Tvende, snart dukker jo også 2 polvarianter opp, imperial stout'n Presten (9%) og IPA'n Store Torungen (7%). Har tidligere hintet om at Store Torungen ville bli en sterk pilsner av noe slag, men det var altså fake news. IPA it is. Okej, holder oss til det blide sørland når jeg avslutningsvis vil slenge ut noen hint om at Nøgne Ø også for litt siden skrøt at de kom med en håndfull nye produktlanseringer. 2 av disse 5 kan kategoriseres som butikkstyrke øl. Dog, noe helt "breaking news" var det ikke siden vi her snakker om deres allerede lanserte lager-serie Old World og New World. Det som var nytt denne gangen var at de ble tilgjengelig med aluminium rundt. Og kan jo bare nevne at blant de andre nyhetene som ble sluppet fra Nøgne nylig var den belgiske IPA'n Silver Lining (6,5%) som etter ryktene er ganske så lik i kantene til deres tildligere høytidsøl God Påske. Chili Stout'n Where The Pepper Grows (8%) kom også ut for en liten tid tilbake, collab'n de gjorde i lag med Basqueland Brewing Project fra Spania. Og straks er det vel tid for tradisjonsølet Konnjøl (6,5%), lukter vel et Mai-slipp fra Staten her på akkurat den. Vi får sjå, er uansett verdt en liten hype dette her, snakker collab med entusiast William Holden (god bedring mannen!) snakker råøl, snakker kveik fra Ebbegården i Stordal. Bare å legge seg i vente-posisjon. Og angående Nøgne og interessante collabs, de ferskeste ryktene sier at det snart blir samarbeidsøl mellom Nøgne og Alstadberger også. For min del uten tvil et av de mest interessante prosjektene så langt i år, selvfølgelig er det det. Røyk er fortsatt en av de 'nye vinene' for undertegnede i hjørnet, så denne legges under den observante lupe. Ja, er det noe annet? Homborsund Bryggeri kommer snart med en Gose, og Kjerlingland Brygghus har nylig hoppet på NEIPA-vogna. Ryktes om at det kommer en milkshake passionfruit greie derfra om litt. Humla med Citra bla. Ja, Hvorfor ikke sa mannen. Lar det bli siste tastetrykk, mulig jeg pakker på dere et innlegg til før påske, mulig mulig. Men inntil det skjer. Proost my friends!
-Bogart
Ny måned, nytt innlegg. Vil fyre opp tasten denne gangen med et lite breialt fokus mot mange av de mest kjente youtube-review'erne der ute. Blir flere og flere av dem nå, de øl-entusiastene der ute som bestemmer seg for å ekspandere interessefeltet sitt enda lenger med å begynne anmelde øl i tubeformatet. Det som er gøy er jo at det virker komme flere og flere norske aktører på banen også. Ser vi tilbake en 5-6 år så var det ikke allverdens aktivitet her hjemme mtp øl-reviews på tube'n, vi hadde jo Kjempetorsken (Tom Young) sin kanal, som for det meste tok for seg ymse Nøgne Ø øl, samt noe hjemmebrygg fra Gvarv. En kanal som mer eller mindre har støvet ned siden Young tok fatt på Nøgne Ø-karrieren, en stk ølglass-video er vel det eneste livstegn fra Kjempetorsken på godt over 4 år, så. Blir vel for optimistisk tro at Young og "Bråsj" skal slå hodene sammen i nærmeste fremtid, så godt vi har arkivene fortsatt si. Må heller ikke glemme øl-ikonet Jørn Idar Kvig, som også for en 6 år siden startet opp en youtube kanal. Høyt Skum Ølblogg lyder navnet, men i likhet med Kjempetorsken så har det ikke vært noe særlig aktivitet der heller de siste årene. Er vel strengt tatt bare disse 2 youtube-kanalene jeg kommer på når vi snakker "gamle" norske øl-relaterte youtube stasjoner. Når det gjelder norske youtube kanaler av det nyere sort kan jeg hinte om tvillingene Lasse og Martin sin relativt ferske kanal: Get Your Beers Ready For The Weekend. En kanal som ble startet opp for ca et halvt år tilbake, og kan foreløpig vise til en ganske så tett og fiffy aktivitet. Sinnabryggeren er også verdt merke seg, en kanal for både ølbryggere og den generelle øl-entusiast. Startet opp for rundt ett år siden, men har i motsetning til kanalen til Martin og Lasse ikke helt det samme aktivitetsnivået. Siste norske youtube-siden jeg vil rette litt spotlight mot er Øltid, en ganske oppegående kanal om jeg skal si det. Relativ aktiv site også, har vel et mål der med å skvise ut i hvert fall 1 video i uka. Snakker ikke nødvendigvis en hel bunch beer-reviews her, her er det mer snutter om hjemmebrygging, hjemmebryggrelaterte clips, "how to"-videoer osv. Er langt i fra mange norske kanaler som dette der ute, så merk dere verdighetene når de først popper opp. Om ikke det blir en ny norsk trend i 2018, det at flere norske øl-kanaler på youtube dukker opp, så kommer det garantert til å blomstre opp et par tre nevneverdige til, det er jeg ganske sikker på. Hey, for alt jeg veit kan det fort dukke opp en Bogart I Hjørnet-vlog. Never know.
Over til de mer anerkjente internasjonale youtube øl-review'erne der ute, her er det ganske mange ta av. Jeg for min del har mine faste håndfulle favoritter. Først jeg vil spre noen ord i retning Greg Puckett, 60 åringen fra Salem, Virginia. Mannen bak den kjente youtube kanalen Gregsbeerreviews. Har siden oppstarten i 2010 lastet opp nærmere 3000 forskjellige reviews, noe som igjen har gjort at han har gainet nærmere 30,000 subscribers med en total views på nærmere 4 millioner. Imponerende i seg selv. For min del nevner jeg denna karen først her rett og slett fordi det var Greg som først lot meg bli bitt av denne "youtube beer review-basillen". Husker ikke når jeg fikk øya opp for denna craft beer maskinen av en mann (som forresten også eier en våpensjappe btw) men tar ikke for hardt i hvis jeg sier at jeg har fulgt ham tett gjennom de siste 5 årene i hvert fall. Er absolutt en underholdende fyr, ikke redd for å si det han mener. Føler det er alt for mange øl-nerder der ute som ikke tør si sin virkelige mening i mange tilfeller. At skulle de komme over en skikkelig elendig murstein av et øl når de review'er, så virker det være sport i heller skulle "slette anmeldelsen" enn det skulle lansere en beer-review med krass kritikk. Håpløs utvikling egentlig. Derfor liker jeg øl-entusiaster som tør bruke kjeften litt når det trengs. Og en av de store hjertesakene til Greg Puckett er jo datomerking. Og nåde den som ikke følger med i timen her. Hadde jo også tidligere en liten "beef" gående med Jeppe i Evil Twin. Anbefaler nysgjerrige å ta en peep på review'n han gjorde av Fire Water Pale Ale (5,5%). En av de mer minneverdige fra denne kanten, har popcorn-value for days. Andre minneverdige reviews (i den litt mer positive skalaen) er blant annet hans anmeldelse av Nøgne Øs Porter (7%). fikk en 5x wow den gangen, samt staut feedback som "that's probably the best porter i've ever had" osv. Kom mange lovord den gang, har ikke blitt så veldig mange norske øl på Greg siden den gang skal sies, dog noe har det blitt. Sjekk ut selv, peep Gregsbeerreviews næmere i kantene. Han er aktiv like a mother, oppdaterer gjerne opp til flere ganger daglig. Største øl-tuber'n der ute uten tvil, dog, 4 millioner views er ikke all that much, ikke med så mange subs. Undertegnede i hjørnet hadde selv en tubekanal tidligere under navnet BubbGreen som hadde mengder med flere millioner views enn Greg her før den ble "tatt av plakaten". Snakker musikk relatert stuffings her, ikke noe øl relatert. (kan jo siden jeg er på den klisjefylte tråden nevne at jeg pr i dag har en ca 1000 videoer spredd rundt på youtube. Delt opp i 6 forskjellige kanaler, Bubba Mo (den originale), Bubba Mo To, Bubba Mo Tre, Bubba Mo Fire (som inkl 400 videoer, den største av dem), Bubba Mo FEM og Bubba Mo Seks). Søk dem opp, ymse lydbilder fra hele verden, noe kjapt, noe slow, noe nytt, men for det meste non-vocal beats fra siste 3-4 årene av sekstitallet og de første årene av sytti. Alt mulig, søk ned og press play. Okej nok off-topic..
Fra amerikanske Greg til danske Peter. De fleste øl-nerder på youtube kjenner vel muligens til kanalen: Master Of Hoppets. (ja, det er et stikk til Metallica, Peter er glad i annet enn øl også). Det startet herfra med øl-relaterte videoer for 8 år siden, rundt samme tid som overnevnte Greg Puckett startet sin interesse. Har ikke like mange sub's som Greg har, pr i dag ligger den danske guttunge på litt over 8 tusen abonnenter. Ikke gæli det heller, for all del. Det som er litt stas med denne kanalen er at Peter virker ofte få tak i interessante "lokale" bautaer, både ferske humledrevne til mørke doninger av noen øl. Og når jeg snakker "lokalt" her, så hinter jeg om spreke lanseringer fra Norden generelt. For selvfølgelig, på grunn av den manglende tilgjengeligheten så er det ikke så mange av de kjente amerikanske youtube-review'erne som har så stor fokus mot hype'n og snakkis fra denne siden av globusen. Så derfor, setter pris på at Master Of Hoppets er en av de som slår et godt fersk slag denne veien. Både HopZine, RealAleCraftBeer og likesinnede tar jo også for seg godt med skandinavisk kvalitet, for all del.. men føler allikevel at Peter er den som kjører tettest aktivitet når det kommer til go'saker fra for eksempel Stigbergets, Cervisiam, Lervig, Omnipollo, Mikkeller osv. Snakker om de norske her, Cervisiam og Lervig, de fikk jo meget så pen tilbakemeldning fra den danske dreng her, så.. og slikt legges merke til. Snakker om sola, han la jo ut for noen timer siden en review av Cervisiam sin Jungle Juice, forrige uke var det Satanic Panic som ble lagt under lupen. Feit kanal, hyggelig fyr. Anbefales fra Hjørnet.
HopZine er en annen gigant på youtube sin øl-review scene. Også en ganske så aktiv herremann, kommer av og til opp til flere oppdateringer i løpet av døgnets 24 timer, så bare følge med si. Rob fra HopZine startet sitt engasjement for rundt 7 år tilbake, må si, for min del er det ikke den kanalen jeg følger mest med på, men pleier stikke nesa innom når mange av de kjente tunge bautaene eller de hypa snakkisene skal til pers. HopZine er også ganske aktiv på ymse forums rundt forbi, og kommer ofte med fornuftige og interessante innspill på andres review'er osv. Kan i dag vise til ca 2200 subscribers, og innen sommeren tar helt av så kan han vel slå i bordet med nærmere 1500 reviews. Ikke den største aktøren, men en av de mer oppegående sånn sett, selv om jeg ikke ramler innom kanalen 24/7.
Over til kanskje en av de mer undervurderte øl-review'erne der ute, tenker på skotten bak youtube kanalen RampantLionReviews. Er kanskje ikke den som roper høyest, som jakter mest clickbaits og views. Tvert imot, han virker nærmest som den 'snilleste gutten i klassen', som i et rolig behaglig tempo valser gjennom review'n sin med en tung ballast av historikk, inntrykk and what's not. Kan muligens bli litt seig og traust av og til, men er absolutt en av de anmelderne jeg respekterer mest. På grunn av approach'n. Startet opp youtube-kanalen sin for 4 år siden nå, og siden den gang har det blitt nærmere 1230 reviews. Snakker for det meste øl-feed her, men han har også beveget seg innom sake og whisky. Tar jeg ikke helt feil her så kunne det virke som han i fjor (eller året før) bodde en viss periode i Sverige, så kanalen hans fikk en god gjennomgang av svenskeøl.
Så har turen kommet til Darwin i Darwin's Beer Reviews. Med mindre jeg tar feil her snakker vi en øl-entusiast fra New York og omegn. En populær herremann, i skrivende stund ser jeg at han pusher rundt med 4,400 abonnenter, og har opparbeidet seg en videokatalog på næmere 1500 uploads. For min del er dette en av de beste beer review kanalene tilgjengelig, må si det, om ikke annet så føles det i hvert fall ut som det er en av de mer profe-sjonelle aktørene der ute når vi snakker craft beer-testing. Har en ganske rett frem, kjapp, punktlig tilnærming til produktet (her snakker vi korte zipp, ferdigfylte glass og greier). Sjeldent vi får servert videoer som beveger seg over 5-minutters merket også, så han kjenner sin besøkstid, Darwin. Som må vel være en av de få youtube-review'erne der ute som er en såkalt sertifisert cicerone, eller ølsommelier om du vil. Men ja, Darwin's Beer Reviews anbefales med høye kneløft, kanalen som virker ha oppsiktsvekkende lite buzz her i Europa. Tror aldri jeg har hørt noen nevne karen overhodet, så legg navnet i bakhodet folkens. Det som også er interessant med denna kanalen er at Darwin i ny og ne byr opp til dans både med blindtester og versus-matcher, så ja
Siste amerikaneren jeg tar for meg denne gangen blir Mr "howyadoin'youtube" Mathew Dapkins fra Massive Beer Reviews. En kanal jeg har vært klar over en lengre stund, men som ikke fikk meg gira før de siste par årene. Subscriber-messig er han like poppis som overnevnte Darwin, har vel nogenlunde samme antall uploads også. Dapkins er en likandes kar, gøy høre på, har ofte gode innspill og rater av og til litt godsaker fra Norge også. Ikke minst visse bauta'er fra Lervig Aktiebryggeri. Minner igjen om Barley Wine review'n han gjorde på sen-sommeren 2015. Må være en av de feteste review'ene av et norsk øl ever! For ja, det må sies, norske øl er ikke alt for representert rundt om i mange av de amerikanske review-booth'ene. Håper den biten vil ta seg opp i 2018 og videre. Btw, må skyte inn her (siden vi snakker om Norge og øl plutselig) at i følge statistikken til Untappd nå så ligger Oslo som by nr 2 i Europa med flest check-in's! Crazy heh? Ikke bare det, men ser vi på tallene i verdenssammenheng så ligger Oslo på en 9 plass totalt! Det er også ganske vilt. Og visse idioter av noen meninger mener at craft beer-boom'n er over? Come on, orker ikke bruke spalteplass på det engang. La meg hoppe over til Simon
Og når jeg snakker om Simon Martin, så hinter jeg har selvfølgelig til 'Lysefjord-vennen', entusiasten, waliseren bak en av de største engelskspråklige øl-kanalene på youtube. Kanalen som går under navnet Real Ale Craft Beer. Mannen som er kjent for skrike ut "Stone The Crows!" hvis ølet rettferdiggjør bestått karakter. Mannen som er en av de få øl-review'erne der ute som faktisk også collab'er med en del bryggerier der ute. Har allerede nevnt Lysefjorden Mikrobryggeri. DIPA'n Hoppy Simon (9%) er et resultat den veien, et øl jeg har til gode smake på. Hadde vært stas få lagt en god referanse på dette produktet, om ikke annet for å se om lovordene fra Simon Martin selv holder lodd. I følge han selv var jo det den beste doble IPA'n i gamet, la seg til og med hakket over Cloudwater sine snakkiser. Vel, objektivitet er en bitch, men men. Ryktes forresten om at det snart kommer enda en IPA i regi av Simon og Lysefjorden, en viss Juicy Simon Solitude Edition (7,2%). Svenskene i Brewski laget også for ikke så lenge siden en IPA dedikert i retning Simon Martin, et øl med det passende navnet Stone The Crows (6%). Ellers har det blitt mange andre samarbeid også, både fra Polen, Skottland osv. Så han skal ha cred for den aktiviteten, Simon. Og snakker om aktivitet, han er også en øl-reviewer som virker like det skulle "røske" litt opp i ymse stemninger rundt om, det få på litt blest. Som for eksempel det skulle vaske bilen med Bud Light, de skulle beskylde Evil Twin og Omnipollo for å nærmest lure kundene sine (sjekk review'n av Pink Lemonade IPA'n) eller som nå senest, da han kom med nok en kraftig skyllebøtte mot Brewdog på grunn av den labre kvaliteten han mente de kom med på det nye butikkølet Indie Pale Ale (4,2%). Det ble litt buzz ut av det, spesielt etter han kom med meningene sine rundt Pink Lemonade ølet. Diskusjonen som etter hvert inkluderte andre youtube-reviewere som Master Of Hoppets, HopZine osv, og hjalp heller ikke på debattens temperatur at Simon Martin begynte slette kommmentarer fra blant annet de overnevnte youtuberne. Ble litt liv der en stund, men alt virker være rolig og tonet ned nå ifølge hovedmannen her. Nå har jeg ikke selv smakt verken Lemonade IPA'n eller det nye butikkølet til Brewdog, så har ingen formell mening rundt de eksakte ølene enda. Men jeg liker at folk spriter opp litt temperatur, må si det. Føler aktørene rundt på de ymse ølscenene rundt om er så super nice med hverandre at det nesten blir litt sukkersøtt til tider. Sier ikke at vi skal gå rundt kjefte på hverandre, men faen, litt albuerom for spisse meninger må det være av og til. Spesielt den norske øl-scenen fremstår som en eneste stor koselig brady bunch gjeng til tider. Men tro meg, den fremstår bare slik, uten at jeg skal "røske" opp for mye i akkurat den stemningen hehe. Neida, er for det meste gode vibber her hjemme, er det. Okej, da tror jeg dett var dett. Ble en kjapp liten oversikt over noen håndfulle craft beer reviewers jeg mener er verdt gløtte nærmere på. Som en honorable mention kan jeg nevne Albino Rhino, mannen med arcademaskinene Joe Senigaglia, Epic Beer Dude og Ronald Theriot. Avslutningsvis kan jeg jo hinte om hva slags øl-relaterte podcaster jeg hører på. Her er det for det meste norske bidrag jeg låner øre mitt til, tidligere utlendinger var blant annet klassikeren Beer Smith Home Brewing det gikk i, samt Craft Beer Radio, Tales From The Cask og Good Beer Hunting. Disse har nå nærmest blitt tatt over av nasjonale podder som Vestkast (fortsatt norges beste), trønder cast'n Overgjæret og Bryggekast. Merker at jeg savner enda flere norske podcast-aktører på banen, vi har ikke mange her hjemme, og de få som er oppdaterer ikke trusa av seg heller, så. Men det sagt, ståa der ute er en helt annen en tilfelle rottefelle var for bare et par år siden så hva faen skal jeg klage etter si?
-Bogart
Tradisjon tro, ja, blitt nærmest en tradisjon det skulle ta for seg internettets største øl-relaterte kåring. Ser alltid frem til siste ukene i Januar hvert år når daglig slippes ut award lister som små deilige teaser fra Ratebeer. Her om dagen slapp de 2 siste kategoriene: "Best Beer, Brewer, New Brewer By Country" og den klassiske go'biten mange venter på, listen over de beste 100 bryggeriene. "Best Brewers - Top 100 Brewers In The World". Nøgne Ø har jo som nevnt flere ganger hatt nærmest klippekort på deltakelse mtp den gjeve listen, representert den 10 ganger på de siste 11 år, var det det? Medalje i Porter-klassen er også nærmest blitt en vanesak for de kompromissløse fra Kraftstasjonen og omegn. Men ja, siden alle medaljene har just blitt delt ut, listene offentliggjort osv, så hvorfor ikke bare dra i gang med en kjapp gjennomgang av som slo an, hvem som ble de store vinnerne osv. Og hvilke av de norske som utmerket seg, pleier jo som regel alltid være noe minneverdig snappe opp for oss med norske øyne under disse Ratebeer Awars. Vi er tilstedeværende i år også. Dog ikke i kategorien "Beste nykommer", en kategori som alltid pleier åpne kårings ballet. 7 Fjell og Lindheim var jo skikkelig så representert på denne listen for noen år tilbake, ikke blitt noen norske representanter siden den gang. Skal jeg være ærlig så var det vel store sjanger for at det skulle skje, mener, hvilken norsk fersk bryggeaktør skulle slått seg inn på en slik liste pr i dag? Det sagt, ble en gresk vinner denne gangen, 7 Seven Island Brewery. Fra Corfu. Så ja, Kjetil Jikiun og Solo har en konkurrent her både på det greske fastlandet og mang en ø. Moro, ikke ofte vi ser gresk dominanse på Ratebeer, så, alt for mangfoldet. I følge databasen til RB så består katalogen til Seven Island kun av 4 forskjellige øl. Best rate'a ølet av kvartetten er deres Citra Blast IPA (6,5%). Et øl som også kom med på listen over de 100 beste ølene i verden. Restene av ølene er den fatlagra imperial stout'n Bare Handed Whisky (11%), en saison de gjorde i collab med Epirius Brewery fra Loannina, Seven Drops Saison (6,3%) og rug-stout'n Seven Deadly Drops (5,7%). På listen er det flere overraskende nasjoner med, for sølvplassen ble kapret av Wicked Barrel fra Romania. Ikke høst noe buzz fra denne kanten overhodet, så ble positivt overasket selvfølgelig (står også oppført med relativt liten katalog, kun 3 øl kan spottes denne veien så langt). Tredjeplassen for Beste Nykommer ble Revision Brewing Company fra Nevada, US. Godt å høre at det dukker opp noe decent greier i den staten. På tide at den flekken markerer seg mer på øl-kartet. Lager visstnok noen helvetes fine IPA'er. Høster pene feedbacks der ute i hvert fall. Tenker på Planetary Fog (7,5%), Jewel Box (6%), Dr Lupulin 3x IPA (11,3%) og Disco Ninja (7%). Fjerde beste nykommer ble kanadiske Halcyon Barrel House (Beau's). Entusiast fra Ontario som kun virker spille ball med det ville og syrlige. Andre nykommere på listen var Matchless Brewing fra Tumwater, Sørvest for Seattle. Alesong Brewing & Blending fra Eugene, Oregon. Kanadiske Miscrobrasserie Maltstom fra Quebec. Folka her har visst en india lager som i følge buzzet skal være en skikkelig minneverdig en. Hinter om I.X.P.L Des Prairies (6%), humlesortene virker være citra, mosaic og 'down under' humla galaxy. Ferske nykommere kom også fra Atlanta, for her ble det PR og stas på Scofflaw Brewing Company, på tampen av lista kom også Equlibrium Brewery fra New York og The Refrend Bier Blendery fra nabostaten Jersey. Sistnevnte Refrend-folk peiler fokuset veldig inn mot det sure og fruktige. lambics og berlinere virker være the big deal den veien, mens kara fra Middletown, NY virker være besatt av den humlerike siden av ting. Merk dere navnene, kanskje noen av dem blower opp i løpet av relativt kort tid, husker jo fort gummi traff asfalt da det kom til Hill Farmstead.
Neste store kategori som må tas her er selvfølgelig "Beste Øl", listen over de 100 beste ølene i verden. Og ser vi på stasen med norske øyne så merker vi oss denne gangen at det er hele 2 stk øl fra fjellheimen med på listen, og begge to representerer Lervig Aktiebryggeri. Snakker om deres Barley Wine (13%) lagret på cognac fat (som også fikk buzz under fjorårets Ratebeer kåring) samt Hoopin Frog samarbeidet som resulterte i imperial stout'n Sippin Into Darkness (8%). Snakker en barrel aged-versjon på sistnevnte og, en slick murstein det i utgangspunktet kun ble sluppet 8 kegs av, men nå ser jeg det kommer flaskevarianter rundt om, senest på det svenske Systembolaget osv, så tilgjengeligheten er nok mer grandios enn tilfelle virket være fra start av. Uansett, gratulasjoner sendes i retning Hillevåg, er klart et av de mest spennende bryggeriene i landet for tiden, og har vært de siste håndfulle kvartalene vil jeg si. Fortjent buzz. Okej, siden det er ingen andre norske representanter på listen over de 100 beste ølene i verden så kan jeg gløtte litt mot Skandinavia ellers. Hva med Danmark? Noe fra Mikkeller eller To Øl? Kan ta Mikkel først, han står oppført med 3 øl på listen. Det er selvfølgelig "avføring" klassikeren Beer Geek Brunch Weasel (10,9%) som igjen sender en ny norsk link siden denne fortsatt blir brygget hos Mike Murphy og Lervig. Det sagt, den like legendariske stout'n Beer Geek Breakfast er ikke med på noe liste denne gangen dessverre. Bourbon versjonen av Imperial porter'n Brian (12,3%) kom med, Mikkeller brukte ikke kapasiteten til belgierne i De Proef, her var det spanjolene i Companyia Cervesera del Montseny som sto bak. Tvillingbror Jeppe fra Evil Twin gjestebrygget også på disse kantene litt for noen år siden, snakker mest om ymse variasjoner av imperial stout'n hans Aun Mas Cafe Jesus. Tredje og siste Mikkeller øl vi finner på den ferske RB-listen over de 100 beste er SpontanPentadrupelBlueberry (12%). Murstein av en lambic, der de blant annet brukte juice'n av 2,5 kg blåbær pr liter osv, fiffy sak. Smakt mye Mikkeller, men denne er uprøvd for min del, så Mikkeller Bar i Århus for eksempel kan være en pen og forhåpentligvis kort nok destinasjon for få lagt en tunge på denna. Når det gjelder danskene i To Øl, så av vane regnet jeg nesten med at jeg ville spotte også dem på denne topp100-listen, men neida, Jensen og Gynther kom ikke med på årets konklusjon. I fjor representerte de listen med sin nydelige sorte DIPA Black Malts & Body Salts, som fortsatt regnes som en av de 50 beste for sin sjanger. Men ingen buzz i år altså. Utenom Mikkeller så var det null andre danske øl med på listen, så jeg hopper elegant videre til Svenskene. Som i likhet med Norge og Danmark kun har 1 bryggenavn på listen, som i dette tilfelle er Omnipollo. Alltid gøy se Omnipollo der ute, uten tvil et av mine topp10 bryggerier i verden. Står også (akkurat som Mikkeller) oppført med 3 forskjellige øl. Disse er bourbon edition av bauta'n Noa Pecan Mud Cake (12%), Buxton collab'n Original Maple Truffle Ice Cream Waffle (11,5%) og imperial porter'n de samarbeidet med britiske Siren på, den etter ryktene helt fantastiske Lorelei Barrel Aged Extra Maple (10,5%). Oppskriften inkluderer også et viss arbeid fra en viss David Strachan, mannen som vant den årlige bryggekonkurransen som Siren og Omnipollo arrangerte i 2016. Premien inkluderte en billett til Gøteborg, for ølet skulle kokkes opp i tønnene til Dugges. Skal komme tilbake til sistnevnte Dugges senere, de utmerket seg også under årets Ratebeer kåring.
Men ja, det var Nordens representanter på listen. 8 øl av 100 kom fra disse kantene. Er ikke noe bombe at listen er overrepresentert av amerikanske bryggerier, burde i hvert fall ikke komme som noe sjokk. Men vi har da noen selvfølgeligheter av noen belgiske aktører også på listen, må jo til det og. Bokkereyder for å nevne en staut en, relativt ny i gamet også, folka fra Hasselt, Belgia. De har også en triade med øl representert, en trio med bringebær som den klisjefylte røde tråden. Snakker Framboos Noyaux (6%), Framboos Puur (6%) og Framboos Vanille (6%). Samtlige av de overnevnte fruktølene her går for å være under fanen til de 50 beste lambic'ene i verden nå, så. Verdt en peek vil jeg tro. Ellers, Cantillon står også oppført med 3 forskjellige øl, den eksklusive lambic'n brygget spesielt for Ølbutikken i København er fortsatt med, tenker selvfølgelig på Blåbær Lambik (5%). Pluss at de Cantillon har fortsatt go'buzzet gåendes for Lou Pepe Pure Kriek (5%) og Soleil De Minuit (5%). Siste der som også er en so-called eksklusiv en, med tanke på at det i utgangspunktet var en "husøl" til baren Akkurat i Stockholm. Sagt det før, sier det igjen, når skal noen Norske aktører få et tilrettelagt øl fra maestroene fra Brussel? Brouwerij Het Anker fra Mechelen er nye ansikter på listen, fikk med quad'n Gouden Carolus Cuvee Van Der Keizer (11%). Merk, den med blå etikett. Dette er jo et øl de brygger hvert år visstnok, tradisjonen sier hvert år den 24 Februar. En hyllest til Karl Den Femte, keisern av de tysk romerske riket første halvel av 1500-tallet. Hvorfor denne gest'n vet jeg ikke, men samma kan det være, Gouden Carlous ligger pr i dag på 7plass av de beste quad'ene i verden, en liste som fortsatt toppes av Westvletern 12 etterfulgt av Rochefort 10 og polske Brovar Wasosz sin Szalpiw Buba Extreme (Jack Daniels Edt). Og snakker om overnevnte Westvletern og Rochefort, de er også begge godt representert på årets utgave av RB sin liste over de 100 beste øl, så er det nevnt. England på sin side har fortsatt med Thornbridge sin myteomspunnende Hall Bracia (10%). Dere husker kanskje, ølet som etter ryktene skal være brygget etter en gammal romersk oppskrift som igjen har dradd inspirasjonen fra enda eldre keltiske tradisjoner osv. Og skulle bare mangle at ikke humlehodene fra Cloudwater Brewing Company også repper listen her, noe de gjør, står oppført med en trio de også. Ikke overraskende snakker vi tre forskjellige DIPA'er, de gikk jo i året som var rundt for å være noen av de beste DIPA-kokkene i gamet. Ølene de står oppført med er Cloudwater Birthday DIPA (9%) med crazy'e mengder citra (25g/l) samt gjær fra JW Lees (4775 generasjon). Citra er også uten tvil stikkordet på deres to andre øl på listen: Cloudwater DIPA v13 (9%) og Cloudwater NW DIPA Citra (9%). Old Chimneys sin imperial stout Good King Henry Spesial Reserve (11%) kan jeg ikke huske ha sett på noen liste som dette tidligere, mulig jeg tar feil her, men moro er det at andre briter viser ansikt (listen ifjor kunne kun henvise til 1 britisk øl, og det var overnevnte Hall Bracia til Thornbridge). Er ikke helt ferdig med britiske listeplasseringer riktig enda, for ser også at Northern Monk fra Leeds har kommet med på listen med "one-off" batch'n sin av I Like To Moob It, Moob It (8,8%). En imperial stout med bønner, soya, erter, tørket frukt etc de gjorde i lag med Wylam Brewery. Ser vi på Europa ellers, så fikk jo som nevnt grekerne i 7 Seven Island Brewery med sin Citra Blast IPA (6,5%) til tross for sine få reviews si. (noe som er en diskusjon for seg selv, det faktum at flere aktører rundt om på Ratebeer listene her får med øl som nesten ikke har tilbakemeldninger at all, finner det bemerkelsesverdig for å si det mildt, men det er en annen diskusjon for en annen dag). Ellers, Baladin fra Italia kom på listene med et par øl, Browar Artesan fra Polen fikk inn med en fatlagret imperial stout. Nomada Brewing fra Barcelona fikk med en pilsner på listen faktisk, snakker Naturepils (4,2%). Hadde et annet butikkøl fra spanjolene nylig, Freshie Salt N' Pepper Gose (4,5%). Alltid lagt litt elsk på pepper i øl, og må si det kledde gose'n her. Så, merk dere Nomada, er allerede folk på fjellheimen her som har ordnet seg importledd den veien, så bør være mulig oppdrive begge de overnevnte go'saken. Ellers er jo topplisten for det meste fullt opp av amerikanske dråper, kom som ventet håndfulle varianter fra både Firestone Walker, Hill Farmstead, Russian River Toppling Goliath osv. Orker ikke gå disse nærmere i sømmene i dag, men må si, det bemerkes at årets liste ikke hadde et eneste øl verken fra Kanada eller Tyskland. Ikke Nederland heller. Merker også at Alchemist har mistet noen varianter fra listen, at belgiske 3 Fonteinen ikke lenger har noen av sine bautaer med.
Før jeg går over til den "andre store" listen, som tar for seg de 100 beste bryggeriene i verden, må jeg gløtte litt over ymse kategoriske vinnere. Her pleier jo det bli litt buzz og spotlight på diverse norske bryggerier og deres øl. Pleier i hvert fall være det. Som nevnt, Nøgne Ø sin Porter har jo ofte dradd meg seg litt fokus den veien, og ingen forandring denne kåringen heller for Nøgne kunne nok engang hanke inn en sølvmedalje for sin mørke deilighet. Mikkellers Porter (7,4%) dro forresten med seg gull i samme kategori, mens danskene i Beer Here fikk bronse for sin Pumpernickle Porter (7,5%). I hveteøl-klassen bør vi legge merke til irske Western Herd Brewing Company og deres Back Beat Witbier (5%). Dro meg seg gull i den klassen. Gøy se at et norsk butikkøl også utmerker seg, snakker om Ego Brygghus sitt råøl Helt Rått (4,7%) som dro med seg en givende bronsemedalje i kategorien: Tradisjonsøl. Må vel være første gang et bryggeri fra plankebyen mottar premiering fra en Ratebeer konkurranse vil jeg tro. Gratulerer med den bragden. Ser også at i samme kategori så får både Haandbryggeriet sølv for sin Bestefar (9%) og stjørdalsølet Alstadberger (6,5%) dro i land en fin fin bronse-plassering. Sistnevnte øl er jo samarbeidsbrygget mellom Jørn Anderssen fra Klostergården på Tautra og malt-guru Roar Sandodden. Oppskriften er i utgangspunktet basert på Roars tradisjonelle juleøl som han etter ryktene brygger hvert år. Nøgne Ø dro også med seg flere premier, forruten et par gode spotlight for sine sake'r kunne de også dra med seg hjem en ny sølvmedalje for sin Quad (15,5%). Snakker her versjonen som har blitt lagret på rødvinsfat. I Strong Ale klassen grabbet Lervig Aktiebryggeri med seg hjem en sølvplassering for sin Barley Wine (13%). Tja, hva annet gidder jeg dvele over? Kan ta noen ord rundt det humlerike her. Først, kategorien, vanlig IPA. Der gikk gullmedaljene til Other Halfs Double Dry Hopped Dream In Green (6,2%), australske Bridge Road sin sorte IPA B2 Bomber Mach 7.0 (10%), greske 7 Island Brewery sin tidligere nevnte Citra Blast IPA (6,5%), Tautara Brewing Company (fra New Zealand) sin Hi Res (6,8%) og Tree House sin Green (7,5%). På DIPA siden-av-ting er det just nevnte Tree House som stikker av med 2 av 5 gullmedaljer, henholdsvis for Very Hazy (8,6%) og Juice Machine (8,2%). Ellers blant gullvinnerne her finner vi legendaren Pliny The Younger (11%) fra Russian River, samt Socrates Philosophies & Hypotheses (10,3%) og Beyond Atomically (8,3%) fra Cali-baserte Monkish Brewing Company. Socrates en en trippel IPA med mosaic, citra og galaxy, mens sistnevnte Beyond Atomically er en trippel tørrhumla doning med samme fristende humlekombinasjon. Andre fristelser jeg kom til å tenke på her når jeg går igjennom listene er røykølet Bog Burial (9%) fra Minnesota bryggeret Hammerheart Brewing Company. Elsker jo røyk, både i glass og rizzla si, så denne blir en av de tydeligste "one to watch"-ølene på lenge. Ølet fikk forresten gull i Spesial-klassen her ved siden av ymse fruktøl fra New Glarus osv. Vel, la det bli med det, over til noe mer interessant..
Ja, da var tiden kommet til siste oppsummering, med andre ord dveling over de 100 beste bryggeriene i verden. Er den delen av Ratebeer Awards jeg finner mest interessant, den samt topp100 Beste Øl, topp10 Beste Nykommer og Kategori-prisene. Beste rater, Beste lokasjon osv bryr jeg meg nevneverdig lite over skal jeg være ærlig. Vel første vi nordmenn kikker etter er selvfølgelig om det er noen norske aktører med denne gang. Vi begynner bli godt vandt med deltakelse her, mye takket være Nøgne Ø selvfølgelig, som jeg har nevnt har reppet denne listen nå 10 ganger på 11 år. Ikke alle som er klar over den bragden her hjemme, at et bryggeri ved Kraftstasjonen på Rykene i Grimstad har vært blant de 100 beste i verden i over et decade. Mange mikrobryggerier er det i verden nå? 20,000? 25,000? Nevner det bare. Okej, la oss ta det med en gang siden vi snakker om Nøgne. JA, de kom med denne gangen også! Var gjort plass til 2 bryggeri fra Norge denne gang, og utenom Nøgne var det aktørene fra Hillevåg som kom med, Lervig Aktiebryggeri. Og må si, hadde ikke Lervig kommet med så hadde det vært noe gæli. Yes Sir Bob, er det et bryggeri her hjemme som fortjener go'buzz for alle de literne med hipsterøl som har kommet de siste årene så er det nettopp Lervig, ferdig snakka. Ser på Lervig, Cervisiam, Amundsen, Lindheim og Voss Bryggeri som landets mest interessante femmerbande pr i dag, så godt i hvert fall 1 av dem fikk representert topplisten her. Danskene fikk inn Mikkeller på 9ende plass på listen, verdt ta med her at plassen bak gikk til tvillingbror Jeppe (dog, som representerer New York, USA). Omnipollo btw, klarte kapre til seg en ganske så respektabel 6.plass skal sies, tror sjeldent jeg har sett noen svensker såpass høyt oppe. Interessant. Og akkurat som i fjor kom Dugges med i år også, svenskene sine Stillwater-collabs er jo et element alene verdt peepe nærmere, så. Tredje og siste svensken på listen for i år ble ikke overraskende Stigbergets Bryggeri. Angående dansker igjen, To Øl fikk ikke noe øl med seg blant de beste 100-ølene i verden, men de var på ny representert på denne listen. Men det gøyale her er at den danske brewpub'n i København, Warpigs, faktisk klarte entre listen. Den så jeg faktisk ikke komme. Eneste ølet jeg har smakt fra Warpigs har vært den humlete halvliterboksen med Socks N' Sandals (4,7%) de i fjor kokket i hop med Lervig (men som nå virker være faset ut dessverre). Var jo denne og Lervig sin Hazy Days (4,7%) som gikk for å være de to humlegigantene til butikkstyrke fra Hillevåg i 2017, nå er det altså bare en variant igjen. Måtte det komme nye til. Det om det, siste bryggeri fra Danmark jeg spotter er Amager Brygghus. Konklusjon, 2 fra Norge, 4 fra Danmark og 3 fra Søta Bror. Norden blottlegger sin maske tydelig nok her, og det er fjongt. Var også gjort plass til et par polakker, snakker Browar Artezan og Browar Widawa. Skottland har også fått inn andre aktører på listen enn bare Brewdog si, fikk det da Tempest Brewing Company plutselig fikk innpass. Fra balløya generelt fikk vi også med oss staute bryggerier som Siren, The Kernel, Northern Monk, Magic Rock, klassiske Fullers, Buxton, Beavertown og DIPA-kokkene i Cloudwater. Mange britiske her som dere ser, man savner allikevel noe livstegn både fra Brew By Numbers, Moor og likesinnede. Men kan for fanken ikke dvele over best-of lister uten hinte om hvilket bryggeri som faktisk ble det beste i verden i følge Ratebeer Awards 2017. Og det ble (som i fjor) Hill Farmstead Brewery fra Greensboro, Vermont. Virker på den store ølscenen fortsatt unfuckable. Ellers på pallen finner vi plass til britiske Cloudwater Brewing på en ganske så minneverdig og pen sølvplass mens bronsen går i retning Trillium Brewing Company fra Boston. Legendene fra AleSmith innehar en decent fjerdeplass foran Cycle Brewing fra Florida. Cigar City og Other Half utgjør resten av amerikanerne på topp10-listen, en liste som sagt som også kan skimte med både Omnipollo, Mikkeller og Evil Twin. Jada, det var løst om årets store øl-kåring i regi av Ratebeer. Gøy å se både Nøgne og Lervig på listen, gøy å se Alstadberger'n få litt fortjent internasjonal fokus på seg, samt minneverdig og gøy at Omnipollo ligger så pass tett blant den øverste kremen i verden hva bryggerier angår, og at brewpub'er som Warpigs også flekker tenner på øverste hold. Og ikke minst at et råøl til 4,7 prosent fra Fredrikstad også får sine minutter i det øl-relaterte rampelyset. Ait, la det blir siste sprell herfra. Lenge leve saaz, peace the F out.
-Bogart
Hallaien og fortsatt god Januar, øl-mennesker. Topic'n for denne gangen skal verken dreie seg om ymse nyhetsslipp, nystartede bryggerier eller lagringsøl, nei, for denne gangen skal snakketøyet og tasten bevege seg inn mot den årlige utmerkelsen: Årets Ølhund. Stemmer det, og snakker her om den kjente og kjære prisen som bryggeriforeningen deler ut til personer (for å sitere bevegelsen) ''som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester''. En kåring som nå har har eksistert i godt over 40 år, første gang vi så noe livstegn herfra var i det herrens år 1973 da den norske forfatteren og journalisten Paul Lorck Eidem mottok hyllesten, den gang i form av en hundefigur i keramikk laget av keramiker'n og grafikeren Dagny Hald. Senere ble prisen gjort om til karikaturtegninger av blant annet Salo "Pedro" Grenning (den norske avistegner'n og bokillustratøren som selv ble Årets Ølhund i 1981) og de senere årene, VG-tegner Roar Hagen. Det sagt, denne ølprisen hadde hatt et ganske tydelig opphold mellom 1993 og 2010. Hvorfor er jeg usikker på, men 17 års pause ble det. Så derfor, la meg gå kjapt gjennom vinnerne de første 20 årene, fra 1973 helt frem til "dvalen" på tidlig 90-tallet. (PS: I 1983 ble det heller ikke utdelt noen pris av uvisse grunner).
Først ut med heder var altså Paul Lorck Eidem (1909-1992). Som forruten være tegner med bein i ymse leirer også en friluftsmann og ølorientert amatørkokk som forfattet kokebøker (som feks Gode Venner: Øl Og Mat fra 1972 samt Fiskerens Kokebok: Ute Og Hjemme, 1975) og ledet mat-relaterte programmer på NRK sammen med teve-legenden Odd Grythe. Sto også bak reklamebyrået BryhnEidem AS og disket frem flere reklametekster for øl. (den gangen det ikke var så farlig si, det skulle omtale øl som noe annet enn djevelens munnvann). Den svensk/norske tegneren slash journalisten Gosta Hammarlund (1903-1987) mottok prisen for Årets Ølhund året etter, i 1974. Han er sannsynligvis mest kjent for strekene han gjorde under sitt arbeid for Dagbladet. Gjorde blant annet portretter til lørdagsintervjuene, konsert og teatertegninger, samt hadde sin faste daglige spot på Dagbladets side 3 i en årrekke. Og hvorfor den øl-relatert pris i denne retningen? Vel, sies at øl hadde en naturlig plass i mang en tegning herfra, så, kan ha noe med det å gjøre si. Årets Ølhund i 1975 ble Kåre Siem (1914-1986). Forfatteren og musikeren som blant annet var president i 'Folkeaksjonen For Pilsen' samt etter tildelelsen av Ølhund-prisen lanserte platen 'Øl Er I Alle Fall Øl'. Snakker en sikkert artig vinyl her med ymse drikkeviser representert. Ser blant annet at på side A har de fått med navn som Lars Jacob Krogh (og Koret) som fremfører låta Ola Nerigarden. Andre Bjerke og Kåre Siem har et track der som lyder Øl Psalme osv. Interessant dig-up, mon tro om den er noe tess? Spilt forresten inn i Rosenborg Studio høsten 1976, og snakker ikke ved Lerkendal her altså, men Rosenborggaten i Oslo. Året etter Kåre Siem hanket inn prisen var det tid for Lars Bergendahl (1909-1997). Mannen som vi kan vel kategorisere som en ganske så populær skirennsløper i sin tid, spesielt på slutten av 1930-tallet. Har blant annet vunnet 3 VM gull, 2 VM Sølv og 1 bronse. En av hans kjente kamprop var i følge ryktene: "Er'e noe vørterøl her?!". Vet ikke om det alene er grunn nok for at han ble belønnet med Ølhund-utmerkelsen her, men spilte sikkert litt inn. Terje Baalsrud (1914-2003) vant prisen i 1977. Den tidligere økonomen, journalisten og avisredaktøren var visstnok en ivrig forkjemper for øl, så litt tid til edle dråper ble det mellom all den baltiske penneføringen og "Cuba-mas''. Vera Reff (1919-1985) ble ølhunden i 1978, madammen kjent blant annet for den 40 år lange kjendisspalten i Aftenposten "Veronica På Strøket'', der hun pleide dra sine intervjuobjekter med til Anden Etage eller Grillen. Hvor stor ølambassadør vi snakker om her skal være usagt, men en ting kan vi si om Vera Reff, hun var kanskje en av de første der ute som coin'a begrepet "kjendis" da det for første gang dukket opp i A-magasinet i 1968 i noe spalte-plass, i regi av nettopp Vera Reff, så. nå veit dere det. Ellers, veldig lite informative stikk som ligger der ute i internettland rundt menneske Veronika Hartmann Johansson, hennes egentlige navn. Merkelig lite til å ha hatt såpass dagligdags blikkfang som det påstås. Men vi kjører videre, og kåseri er stikkord for vinneren av prisen i 1979, snakker Ivar Eskeland (1927-2005). Burde hatt et ganske tungt navn der ute egentlig, hadde plenty hatter på. Formann i kringkastingsrådet, norsk oversetterforening, Noregs mållag osv osv. Og sikkert glad i øl, fikk i hvert fall en anerkjennelse som hintet den veien. Om ikke annet, slo et slag for det. Jada, alltid en mening sier mannen i hjørnet og sjenker seg en batch 1000 fra haand. damn right
Over til 80-tallet, første Ølhund fra dette tiåret ble Gunnar Haugan (1925-2009). Kjent fra blant annet som programleder i Nitimen over flere år samt humor og satireprogrammet Hørerøret på NRK. I 1981 ble prisen delt ut til Pedro Salo Grenning (1918-1986). Mannen som etter det jeg plukket opp var kunstneren som sto bak de tidligere illustrerte prisvinnerbildene. Ble ansatt i VG i 1945 og sto bak mang en strek, blant annet portretter, karikaturer og kommentartegninger. Illustrerte også en mengde bøker, sto for en rekke utstillinger. I 1982 vant idemann og tekstforfatter Børre Eduard Werner (født 1942) som pr i dag er den eldste Ølhund-vinneren i landet. Var også mannen bak den til da største politiske aksjonen som har vært i Norge, og det var som grunnlegger av 'Folkeaksjonen For Pilsen' som gikk ned i 1979. I 1983 ble det som nevnt ikke kåret noen norsk Ølhund, igjen, usikker på hvorfor, så lar den ballen ligge inntil videre. Journalist og forfatter Leif B Lillegaard (1918-1994) mottok prisen i 1984, mens Rolv Wesenlund (1936-2013) fikk æren bli Ølhund i 1985. Mr Fleksnes trenger vel ingen nærmere introduksjon, dog kan nevne at han var president i Pilsens Venner (etabl 1991). Arkeologen Erling Johansen (1919-2000) ble prisvinneren i 1986 mens resten av vinnerne fra slutten av 80-tallet ble fordelt mellom ex-teatersjef Mentz Schulerud, NRK-korrespondent og lutefisk og øl entusiast Jan Otto Johansen og Rorbua-ikonet Tore Skoglund. Louis Jacoby, trubaduren fra Larvik fikk æren av å nyte Ølhund-stemplet i 1990, gav blant annet ut Den Store Ølviseboka fem år senere. Musiker Odd Børretsen, AP politiker Matz Sandmann og Banjo-lover Kari Svendsen var de 3 siste vinnerne på tidlig 90-tallet før hele Ølhund-konseptet tok sin mangeårige pause.
2010 var året da den deilige Ølhund-prisen igjen kom på banen, om det var takket være arbeidet til den da 'ferske' direktøren av Bryggeri og Drikkevareforeningen, Petter Nome skal være usagt. Uansett, en fiffy tradisjon var på ny blåst liv i. Nytt for denne gangen var også at den velkjente VG-tegneren Roar Hagen sto for illustreringen av vinnerbildene (slik vi kjenner det i dag). Og det var politikeren Lars Peder Blikk som fikk æren av motta den første Ølhund-prisen dette årtusenet. Mannen som tidligere hadde vært fiskeriminister under Bondeviks første regjering og landbruk og matminister under Jens Stoltenbergs 2. regjering var kjent for slå et slag for ølet. At øl er kultur, og en viktig del av levemåten og næringslivet. Stått i bresjen for gårsutsalg av øl, for bedre eksponering av norsk øl på Vinmonopolet.Har også blitt observert med buttons som forteller "Beer will save the world, I don't know how, but I know It will". Årets Ølhund 2011 gikk også til en med politisk bakgrunn, snakker her om den tidligere ordføreren Inge Staldvik. Som i 2005 blant annet prøvde redde det lille nedlagte gruvesamfunnet Skorovatn med mat og øl-fokus. Ikke hverdagskost at et lite reir med 57 innbyggere kunne velge og vrake i et ølsortiment på over 260 forskjellige varianter. Minner meg litt om det Rolf I. Skår gjorde med lokalsamfunnet i lille Dale i Sunnfjord, der snakket vi også et engasjement som tilsa noe slikt som at det var 10 ølsorter pr innbygger (før han pakket sekken og dro tilbake til Østlandet med ny giv og store Gulating-ambisjoner). I 2012 var det Pondus som tok prisen, eller rettere sagt Pondus sin far, Frode Øverli. Kjennere av serien kjenner jo det øl-relaterte her vil jeg tro, så dveler ikke mer over det. Og som gammal Pyton-fan selv, så har jeg for det meste alltid satt pris på kreativiteten Øverli kan vise til, så. Moro at prisen gikk denne veien. Nesten så jeg kunne ønske at hans tidligere Pyton kollega, Bjørn Ousland også fikk litt søkelys på seg. Mener, kødder ikke med Hellitern og Halvlitern heller.
Tidligere forsvarsminister (under Kjell Magne Bondeviks 2.regjering) Kristin Krohn Devold ble belønnet med en tegning av Roar Hagen i 2013. Syv år tidligere ble hun ansatt som generalsekretær i Den Norske Turist-foreningen, og det var for ølets sin sak gjennom arbeidet den veien at hun visstnok ble presentert som Årets Ølhund 2013. Kan sitere jury'n begrunnelse den gangen: "Hun er opptatt med å fremme lokal norsk mat og drikkekultur og ønsker at lokalt øl skal skal selges der det er mulig og naturlig. Nå er hun en nyslått direktør for NHO Reiseliv og prisen sees på som en oppmuntring til fortsatt innsats for ølets sak, altså en klar parallell til fredsprisen til Barack O' Bama". Skal ikke gi noen tilleggskommentar på Barack-temaet, det lar jeg ligge. Men vi ser det igjen altså, er mang en politiker som stikker av med Ølhund-glansen her, og Kristin er foreløpig ikke den siste heller. Kommer ei inn fra Venstresiden her snart og. Men først over til noe spesielt som skjedde 1. Januar 2013, for da skjedde det noe meget viktig på den norske øl-scene.
Var nemlig datoen for da Ølportalen ble stiftet. En bauta innen norsk ølblogging var skapt, og en bauta har det blitt. Fortsatt en av de mer givende ølbloggene der ute, så fortjent hyllest ble det i 2014 da prisen for Årets Ølhund gikk denne eksakte veien. Selve portalen i sin tid ble jo til etter at 6 individuelle ølbloggere gikk sammen om å samle alt skriveriet på et nettsted. Dog, var kun Sammy Myklebust og Tommy Helland som fikk ansiktene sine foreviget av Roar Hagen. Men altså, kunne i det minste tatt med Kjempetorsken Tom Young her, heh? Come on, var det ikke dagens markedssjef på Nøgne som i sin tid tok intiativet til å samle gjengen 'back in the day'? Uansett, stor stas og fortjent ståhei ble det, og Ølportalen den dag fortsetter slenge ut interessante artikler, event-oppdateringer osv. Vil si det er en av de mer fortjente Ølhund prisene som har blitt utdelt så langt. Kan jo siden jeg først trøkker ned disse stiene hinte om hvem andre som var med på Ølportalen fra starten av. Myklebust, Helland og Young er allerede nevnt. Da er det på sin plass nevne Jørn Idar Almås Kvig, mannen bak en av de tidligste ølbloggene der ute, Høyt Skum. Vi har Ove Haugland Larsen som står bak bloggen 1001 Øl. Audun Paulsen Ibenholt må nevnes, som først slo igjennom med bloggen Humle Og Malt. Ellers har jo en del skribenter kommet til etter hvert, noen mer aktive enn andre, men kan nevne bidragsytere her som Erik Dahl, Jon-Robert Solbakken, Stian Krogh (som i dag er med på styringen av Mjøderiet), Per Øyvind Arnesen osv. Mange øl-personligheter har vært i aksjon under vingene til Ølportalen gjennom de siste 5 årene. Måtte det fortsette. Okej, la oss komme oss videre. Årets Ølhund 2015 ble Venstres store datter, Trine Skrei Grande. Som de gikk rykter om hadde smakt seg gjennom 18 bryggerier i 12 fylker. Men som det påpekes, dette var bare en av grunnene til at hun vant den prestisjetunge prisen i for snart 3 år siden. Sikkert flere elementer som spiller inn her, hva med at hun under et partilandsmøte i Tromsø for noen år siden fikk byttet ut den tradisjonelle rødvinen med et dedikert "landsmøtebrygg" fra Mack Bryggeri? Ikke dum den, men det beste argumentet her er kanskje det faktum at hun har valgt opp til flere ganger å ditche den prestisjetunge julemiddagen på slottet til fordel for Bryggeriforeningens Juleølpremiere! Den er nevneverdig, så en extra large tommel opp for Grande for akkurat den gest'n. Grande som foreløpig er den siste politikeren som har mottatt denne hyllesten, er også landets andre kvinnelige Ølhund gjennom tidene, den første var som nevnt Kari Svendsen. Vel, i 2016 var det Økernhjemmet som ble Årets Ølhund. Hinter om sykehjemmet på Oslo Øst som fikk det for seg å diske opp både butikk, restaurant, park og diverse godsaker for sitt eldre klientell. Noe som også inkluderte diverse varianter av øl selvfølgelig. Et fantastisk tiltak, som bidro til både økt trivsel, glede og livskvalitet og ikke minst nedgang i medisinbruk. Alle kommuner der ute burde ha et Økernhjem, vi må begynne arbeidet nu, slik at rammene er tilrettelagt når jeg en gang valser inn de samme dørene. Få det på! Avslutningsvis vil jeg selvfølgelig minne om fjorårets Ølhund, som fortjent så fortjent ble Lars Marius Garshol. Skal jeg være ærlig så burde han hatt prisen for flere år siden. Hans lidenskap for norsk tradisjonsøl, kveik og diverse er alene med på rettferdiggjøre prisen si, men må heller ikke glemme hans fortelleregenskaper, hans informative formidlingsevner både fra bøker og fra scenekant. Entusiasmen som har vært med på bygge opp Norsk Kornøl-festival. Boka Gårdsøl som i seg selv er et viktig historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging osv. Er det jeg liker med mange av Ølhund vinnerne de siste årene, er faktisk personer som til de grader fortjener det som får prisen. Ikke en kjendis, bare fordi det er en kjendis som vi vet liker konsumere industripils i ny og ne. Derfor er prisen waay mer interessant enn tilfelle rottefelle var tidligere. Det som er gøy i disse tidene er jo at for hvert år som går så virker det bli flere og flere gode kandidater til moroa også. Det går riktig vei.
-Bogart
