_

mandag 15. februar 2016

Fra Geitungen Fyr Til Norges Vestligste









På tide dukke ned i diverse heller ukjente mikrobryggerier igjen. Den første turen i dagens tråd går innom Skudenes Bryggeri som ligger plassert helt sør i Karmøy. En brygge-business som tok sine første babysteg for et par år siden, og brukt tiden siden da til å komme i gang med oppstartplanene. Virket ha løsnet godt opp siden siste kvartal i fjor, skjedd litt i det siste. Personlig må jeg meddele at jeg enda ikke har fått smakt noe herfra, men må si sjefsbrygger Kristian Eriksen virker by på appellerende godsaker fra sitt pub-bryggeri (spesielt si, når det blir servert i flotte growler-kropper og som det vi ser blant annet Qvart Ølkompani, Rena og andre også smykker seg opp med i ny og ne). Og kan ta med at flaske-look'n er helt den samme uavhengig om det er en american pale ale eller en hveteøl man hanker med seg, produkt-informasjonen kan man lese om i de "små lappene" som følger med hver flaske. Flasker som stolt portretterer avtrykket av det fredete Geitungen Fyr, sør i Skudeneshavn. Og angående Skudeneshavn, Eriksen Fikk i November i fjor ølet sitt involvert i Silk-Festivalen (Skudenes Internasjonale Litteratur og Kulturfestival) da det ble tilgjengelig på Holmen Brygge. Festivalen er ikke en 'nothingburger'-begivenhet , den tidligere Skudefestivalen som gikk ned i samme omgivelser fra 1996 til 2013 var norges største kystkulturfestival. 


Hva slags lesker kan digges inn herfra da? Vel, i katalogen kan Eriksen foreløpig vise til 4 sorter i standardutvalget. Ballast, en american pale ale til butikkstyrke. Styrbord, en blond ale. Barbord, red ale og sistemann, den amerikanske IPA'n Nautisk. Men har i tillegg hveteølet Hvit Byge, stout'n Fyrtårn og juleølet Nordpol.(kan ta med, at de var i Voss og sanket inn humla til juleølet sitt. Men om det var Nordpol eller årets Vill-ild-Sild Øl skal være usagt fra min side, dog tror nok det er mest logikk som tilsier at vi snakker om det sistnevnte øl.). Kan også hinte om at en 2 liters growler koster 330 kroner, og påfyll koster kroner 220. Noe som selvfølgelig er mulig ved brew-pub'n til Kristian Eriksen. (ved neset i Skudeneshavn). Gjør lurt i følge litt ekstra med denne veien i nærmeste fremtid, har en god følelse at merkbare ting kan begynne skje. Også på det litt mer nasjonale plan. I slutten av Desember fikk Skudenes Bryggeri installert nytt utstyr, noe som gjør at businessen kan firedoble kapasiteten sin. Lover bra, og virker som det er tåelig med funky etterspørsel lokalt. Hadde mer eller mindre "tømt" lager allerede før bevilgningen var i boks. 


Mosjøen Mikrobryggeri fikk tilvirkningsbevillingen Oktober 2013. Like etter entret en 200 liters bryggekjele en viss garasje, vips, og kunne 7-8 måneder senere, (I Juni 2014) jomfru-lansere de første bryggene på Vikgården Landhandel og Kaffebu. (og salgsbevilgning kom også slengende 2 uker senere, for alkohol gruppe 1). Hovedhjernen bak Mosjøen Mirkobryggeri er Stian Skogly (bildet) og madammen Torun Nordås Bjørkås. Her brygges det med lokale smakstilsetninger som lynghonning fra Tjøtta, røsslyng fra Herringen. Mannen bak Høyt Skum-bloggen (og forfatteren bak blant annet det solide skriveriet: "Øl og Matboka") Jørn Idar Almås Kvig brygget et øl sammen med folka i Mosjøen Mikrobryggeri som nettopp inkluderte overnevte ingredienser. Bryggeriet som også blant annet brygger og har brygget øl til aktører som Cafe Gidsken i Bodø, Fru Haugans Hotel og overnevnte Vikgården Landhandel kan alle servere freshe dråper øl fra Mosjøen. Og mer øl skal det bli, i 2016 snakker Skogly om at de skal tredoble produksjonen sin til 30,000 liter året). Av øl som er kjent må selvfølgelig Helgelands porteren Bekmørtnæ (6%) nevnes. Kan si, et lokalt urte-øl med innslag av blant annet nevnte lynghonning og diverse. Ølet som kunne skryte på seg bronseplass (og 5000 kr rett i lommeforet) under kåringen av "Nord Norges Mest Nyskapendes Matprodukt" i 2014. Under den tidligere kåringen av "Helgelands Beste Hjemmeproduserte Øl" fikk vinneren mulighet til å brygge ølet sitt på Mosjøen Mikrobryggeri. (akkurat slik Nøgne Ø gjør det med vinneren av Hjemmebrygger NM hvert år, slik Haandbryggeriet gjør det med vinneren av Norbrygg sin hjemmebryggerkonkurranse osv. Mange bryggerier som brygger konkurranse-vinnere der ute, umulig holde følge nesten på hva som går ned av "premierings-brygg" der ute). Vel vinneren av Helgelands konkurransen 2014 ble Eskild Barstad, men sin Four Bees, en imperial dark IPA. (ryktene sa at Lervig Aktivebryggeri skulle brygge fjorårets vinnerbrygg, men er usikker. Det jeg veit er at øl-begivenheten i Helgeland fikk litt spotlight på seg fra blant annet The Craft Beer Channel og greier, Helgelendingen skrev om blant annet Jamie Oliver-feber i Mosjøen. Sistnevnte kokkekjendis som har en business finger med i overnevnte youtube-kanal, så ble litt buzz. Peep "homebrewing In The Arctic Circle").


La meg grave litt i katalogen til Stian Skogly og Mosjøen Mikrobryggeri, hva har poppet opp herfra? Kan si såpass, at vi snakker ikke mer om litt over en håndfull releases. Der de fleste produktene sniker seg ned i Klasse D-trinnet, "butikkstyrke" med andre ord. Kan nevne disse, starter med hefeweiz-varianten som kom i 2014, Fletterfæsjæ, som betyr en "fnisete jente". Produktbetegnelsen snakker om et lyst og fruktig øl med markant hvitt skum. Der den spesielle gjærtypen gir ølet en markant smaksbilde med hint av banan og nellik. Ikke noe "breaking news" mtp typeriktighet altså. Ratæskank er Mosjøens IPA. Den representerer sine amerikanske humler som seg hør og bør, kan også flekse med en IBU på 50. (som ikke er så gæli det, Husker butikkstyrke-IPA'n til Fjellbryggeriets Nara traff 60 på bitterhet-skala'n. Mener, noen påsto at  Lindesnes Brygghus sin oppegående Njerve IPA scoret enda høyere enn det igjen. Noe som heller er uvanlig, når vi snakker humle-varianter i butikksortiment). Mosjøen Mikrobryggeri kan også skimte med en tsjekkisk pilsner kalt Frøyskattanders. Inneholder selvfølgelig selvfølgeligheter som Saaz, om noen var i tvil. Navnet på pilsner'n her hinter mot en "sinnatagg", en snarsint fyr. Kan heller ikke glemme porteren Jåsdaill, med sine stikkord av kaffe og lakris. Andre varer, U-2 Airborne IPA, en session IPA. En påske-øl, en belgisk wit med navn Ånnerøl. Blond Ale'n Sprættsjitn, og en bitter-variant "Oktoberfest i August", som Skogly selv tok med som et av ølene sine under Jernteppet Øl-Festivsal i Hammerfest i fjor sommer. Angående Jernteppet, smakte i sin tid det offisielle festival-ølet som svenskene i CAP sto for, den amerikanske pale ale'n Jernteppet Hammerfest. Et behagelig nok øl, deilig karbonert, citrusy, men allikevel, skiller seg ikke nevneverdig ut. Helt grei, finner ikke noe galt med den. Det sagt, skulle likt ta turen opp 70,7 grader Nord. Virker som øl-festival med heller unik atmosfære over seg, hadde sikkert blitt et festival-besøk som hadde gått 'ned i boka' som en av de mer minneverdige. I fjor kunne gjestelista flexe fra seg med navn som BrewDog, (de ekstreme skottene), Ægir Bryggeri, Austmann, Haandbryggeriet, Bådin fra Bodø, Graff Brygghus, Mack, Senja osv. 













Fra langt Nord, til langt sør. Til Aust-Agder, rettere sagt Åmil. Er de østlige områdene av Agder som virker ha mest buzz rundt seg når vi snakker om interessante 'bryggeri-bevegelser' i det mer sørlige fylkene her til lands. Også takket være viss aktivitet i Risør om dagen, og Som nevnt tidligere, Vest-Agder virker overraskende stille med tanke på planlagte nyetablerte bryggeri-businesser i 2016. Men ikke sant? det vestlige Agder-fylket har nystarta aktører som Farund Brewing Company, Hunsfos Bryggeri og Bryggerhuset i Kvinesdal, så man kan ikke svartmale det altfor mye. Men men, Over til Åmli, kommunen og tettstedet som huser under 2000 mennesker kan nå skryte av (foruten Jonas Alaska, de helt fantastiske lefsene og pannekakene) også sitt nystartede prosjekt: Åmli Bryggeri. Per Neverdal (bildet) er hovedmannen bak, og med seg på lasset har han fått Frode Klausen. Neverdal startet som mang enn annen brygger, hjemme på kjøkkenet (i dette tilfelle, på en viss kjøkkenbenk i Gjøvdal). Snart kan det dukke opp lanseringer fra Pan Gården, der bryggingen og utsalget etter ryktene skal finne sted. Første produksjonsvare ut blir etter ryktene Åmli-vann, med andre ord, forsøker seg litt i samme banene som det Lindesnes Brygghus også har touchet innom. (Tenker på det alternative LB-produktet som først virket gå under navnet Boblevann men som senere byttet navnelapp til Drikkevann eller noe rundt der ). For Åmli-vannet skal også lanseres både med og uten kullsyre, så vet vi det. Et vann skal sies, som kvalitetsmessig er top notch i følge ryktene på skauen, og som kan hentes en 50 meter unna bryggeri-lokalene. Vannet spiller inn, herregud, vannkvalitet er kanskje et av de mest "sovede" temaene innen øl-brygging. Bare ingnorante vil nekte for noe slikt. Uansett, Åmli Bryggeri vil sansynligvis satse litt på cider-virksomhet etter hvert, noe som er spennende nok. Enig med Kinns Espen Lothe som mener at cider-produksjon bør det være mer av (om ikke produksjon, så i hvert fall mer fokus på det). What's Brewing 2015 hadde sine eksempler, men hadde vært fett med flere ansikter på den spesifikke scenen, absolutt. Det om det, Åmli Bryggeri leker også med planer om både Påske og Julebrygg. (Får meg til å tenke på Røros Bryggeri som her om dagen lanserte sin Påske, en 0,75 liter belgisk wit til butikkstyrke). Vel, det ølet jeg er mest spent på herfra er uten tvil Elgbrunst, "Ølet for de Indre Bygder", er i hvert fall der de større forventningene ligger. Men kan selvfølgelig håpe på noen minneverdige opplevelser med Lys Sommernatt, Fossefall og Myrrull også, selvfølgelig kan jeg det. 

Fra Sør til Norges vestligste bryggeri, Northern & Co fra Fedje Kommune i Hordaland. Holder til i et tidligere fryselager ved fergekaia. Var bryggeriplanene og tankebankene til Steinar Knutsen (initiativtaker til 7 Fjell) og Per Jørgensen som gjorde at businessen kunne ta sine første babysteg. I jakten på ansatte endte konklusjonen opp med Devon Priemus fra New Zealand som bryggemester, samt at også samboeren til Devon, Tone Elisabeth Irgens også ble med i den kommende vestlige bryggeridrømmen. (kjent blant visse tunger som "Øldamen", grunnet sin mang enn deltakelse i diverse ølsmakinger rundt om de siste årene). Irgens fungerer som daglig leder. Siste aktør i triaden som til daglig driver Northern & Co er Daniel Newton, engelskmannen med både mastergrad i brygging og destilleri fra universitetet i Edinburgh. Med andre ord, kloke øl-hoder i sving her på Fedje. (som uttales Fæie, bare så det er klinkende klart). Også store fremtidsplaner rundt whisky-produksjon, så er det nevnt. Vel, angående øl, første brygg ble lansert Juli 2015, ble Fedje Golden Ale. Man ville ikke her lansere et øl helt alene så det ble i samme sleng sluppet ut et ingefær-øl (Flora), IPA'n Storm (som er eneste pol-styrke varianten med sine 6,5%) samt en amber ale kalt Fauna (den andre red ale'n i katalogen går under navnet Una Amber, som igjen er et lite samarbeids-prosjekt med UNA restaurant og mikrobryggeri, Bergen). Og ikke lenger etter disse slippene var et faktum så kom det enda en ny doning med lanseringer som blant annet inkluderte Juleøl, en Rug Stout (High Tide, 7%), session IPA, en pale ale (APA'n Fjord) og ikke minst Gose'n Frost. Sistnenvte som nå kan ta opp surøl-kampen med sine butikk-rivaler Salty Surprise fra Cervisiam, Sour Suzy fra Lervig og Gose'n til Qvart Ølkompani. (og skal selvfølgelig heller ikke glemme den snart kommende Bahrainer Weisse'n fra Nøgne Ø og NM-vinner Petter Fornes, den kan fort selge som rom-temperert kneip). Poenget er, Nothern & Co har til tross for nystartet business, allerede et par håndfulle eksempler på mulige verdigheter i katalogen sin. Skal sies at det var en del av øl-lanseringene her i starten som hadde såkalt "butikkstyrke" over seg, men det betyr ikke at ølene vil nødvendigvis befinne seg under dagligvare-paraplyen. Nei, for forretningsideen til Nothern & Co går i hovedsak ut på salg til taxfree, restaurantbransjen og eksport. Noe som lå vel litt i kortene skal man være ærlig når man vet at det er rundt 80 restauranter fra Oslo og Bergen som er med på eiersiden. Men sånn erre, godt øl blir det forhåpentligvis. Og nå har også aktørene fått litt mer boost på produksjons-volumet i forhold til det som var i starten, så lover bra. Så merk dere navnet Northern & Co, Norges vestligste bryggeri. 


Siste snarvisitt i for denne gang valser innom Smøla Mikrobryggeri. Bryggeriet på Veiholmen på Smøla i Nordmøre. Er fergeskipper Anton Kristiansen (bildet) og Turid Kvammen er duoen bak konseptet. Første kommersielle mikrobryggeriet på Nordmøre, og det med et lystig engasjement og produksjonsutstyr importert fra Tyskland. Det var på et besøk på det gamle eldresenteret i Kvenvær (nå bedre kjent som lokalene til Storm Brygghus på Hitra) at entusiasmen ble vekket og inspirasjonen vokste, såpass at de senere startet opp med lignende bryggerivirksomhet selv. Med andre ord, de ser på Storm Brygghus som sitt "Tvillingbryggeri". Koselig. Det om det, første batchen fra kokekjelene på Smøla ble en IPA, no more no less. En session IPA på 4,7%. Kan registrere pr i dag (i følge Ratebeer sine lister) at det er lansert 8 øl. 3 av dem er såkalte sterkøl (IPA'n Blått Brygg 6,5%), Sterkstout 6,2% og en saison på kalt Vågarbrygg (5,3%). Mens de håndfulle til Klasse D er (foruten overnevnte session IPA), Smøla Blond, Hveteøl (en Hefeweisen på 4,6%) en Stout og en saison. Gikk rykter tidligere at en del av de eksisterende øl-merkene ville gjennomgå et navnbytte, samt at det ble snakket om en etikett-forandring, dog usikker på ståa as we speak. De nye navn-alternativene lød i hvert fall noe ala: Nordmøring, Veiværing, Vattholmer osv. Fair enuff, enig det skulle streeetche strikken litt lenger når det kommer til kreativitet rundt navngivning etc. Viktig det også. Når det gjelder det skulle forandre på look'n, på flaskekroppens "ansikt" så er jeg i mer tvil om det er nødvendig. Synes Smøla Mikrobryggeri hadde en fin De Molen-vibe gåendes der, hvorfor ikke beholde essensen i det, kanskje finjustere litt. Mine cent. Forresten, øl fra Smøla Mikrobryggeri var for ikke mange ukene siden mulig få tak i på Tapp & Kork i Molde, og er sikkert fortsatt tilgjengelig (med mindre Cervisiam har overtatt helt der oppe etter øl-smakingen i begynnelsen av februar). Dog, hadde jeg trasket inn dørstokken på Tapp & Kork hadde jeg nok uansett først kjent min besøkstid på "Førstemann". Deres hus-øl, en pale ale brygget av Ego Brygghus fra Fredrikstad. (aktørene som blant annet sto bak årets "reality-øl" Anno1700).  



-Bogart