Gjøker, Troll Og Tankebank Fra Hjørnet

Cervisiam Bryggeri åpner den øl-relaterte tasten min i dag, vil kaste noe spotlight fordi jeg synes de fortjener det. Mest spennende østfra nå i tett konkurranse med down-under brødrene fra Little Brother Brewery og Wettre Bryggeri fra Asker. For å si det slik, det lille jeg har smakt fra katalogen har vært givende nok til å lagre dem i lillehjernen som 'interessante'. Og det er ikke nødvendigvis hverdags kost det skulle strø rundt seg med slike komplimenter. Sitter med Salty Surprise, den relativt nye gose'n som ble sluppet på butikkstyrke. Alkoholmessig et lite steg opp fra Gose'n til Qvart Ølkompani, legger seg så høyt opp det er mulig for å falle inn under klasse D, 4,7% altså. Basert på buzzet i forkant så kunne det virke som det kunne bli en hit, den endelige konklusjonen fra hjørnet trenger et smaksprøve til. Pen gose, men spørs om ikke me, myself and Bogart her holder en klisjefylt knapp på varianten fra Kristiansand foreløpig.(hvis jeg på død og liv må dra inn en sammenligning). Men skal ikke ta noe vekk i fra Shea Martinson, Pushkin Hama og Martin Borander, triaden bak Cervisiam. I følge ryktene på gata har noen av disse ansiktene her connections til det som tidligere var kjent som Brewmance Bryggeri, fikk med meg at de (tidligere i hvert fall) hadde blant annet en citrus lager tilgjengelig på Crow Bar Brew-pub i Torggata, Oslo. Første ølet som poppet opp på vinmonopolet var en imperial India pale ale (DIPA) med navn Jungle Juice. Feit bottle, funky grafikk på etiketten, en ananas-rambo on the move. Som det høres ut som er det en tropisk maddafakka, godt innslag av Nelson Sauvin hører med. ditto på amarillo, simcoe (mine favoritter) samt chinook og columbus. Snakker ikke noe maltbombe her folkens. Ligger tilgjengelig der ute nå as we speak med sine drøye 9,5%. Er St.Hallvard Bryggeri i Oslo som har brygget ølene her, for med mindre noen måtte lure, trioen i Cervisiam er altså nomadebryggere, eller gjøkebryggere om du vil. Gjør som Mikkeller, Evil Twin og andre, lar oppskriftene sine vandre rundt til de øl-bryggere som vil dalle med råvarene for dem. St Hallvards var også aktørene bak Cervisiam sin brown ale Fiascopade og den helt fantastiske APA'n Toxic Alevenger. Har luktet og lagt tunga på kanskje alt for mange pale ales de siste årene, og Alvenger må være en av de absolutt mest appellerende leskene der ute, hadde et aroma og smak fra en annen verden. Som en bolle med smågodt, sauset ned med de deiligste frukter. Ferskvare deluxe, men ja, på nippet til at man automatisk trekker i "overdue-strengen" her, men nei. Det var en hjemmelig "hit" for undertegnede i hjørnet i hvert fall. Smakt en del av den, eneste lille jeg har og utsette er at samtlige har vært en smule overkarbonerte. Blir fort noen fingre der selv med forsiktig flaskeføring. Og når det gjelder førstnevnte brown ale Fiascopade, så ble den brygget eksklusivt som hus-øl til Cafe Fiasco i Schweigaards gate, Oslo. Mer data på brown ale'n er at den inkluderer WLP002 gjær (klassisk engelsk ale yeast), noble britiske humler som East Kent Golding og Fuggles, litt flaket havre som sikkert gjør sitt for munnfylden. Når det gjelder Toxic Alevenger igjen (et ordspill som selvfølgelig går i retning 80-talls cult-slasher Toxic Avenger) er det som de sier: "en pale ale som er humlet som en IPA". No shit, sherlock. Humlene på den er Mosaic, Centennial, Amarillo. Skal sies at den første batchen av pale ale'n her (samt første Jungle Juice versjonen m/ Galaxy, merk merk) ble produsert av danskene i Sørgaard Bryghus, som de også gjorde med Cevisiam sin porter Bounty Hunter. Aalborg bryggerne var også med i bilde da Gahr Smith Gahrsen og Kim Odland skulle lansere ABC Brewing (Andrimne/Black Cat) sine Halvor IPA (med muscovado sukker og greier, dedikert Halvor og hans 10 års jubileum hos det mest oppegående serverings-stedet i Bergen ved siden av koselige Pingvinen og Henriks Øl og Vinstove) West Coast Lager, CCCP Ale og Hop Sanatorium. Men over til Cervisiam og St. Hallvard igjen, glemte nevne at disse er de samme aktørene som sto bak førstnevnte øl Salty Surprise. Så viktige arbeids-kompanjonger altså, Cervisiam og bryggesjauerne i Stålfjæra, Anders Roede og Christian Salicath. Og kan jo nevne at i Mai slippes det også en Imperial Berlinerweisse (6%) med masse deilig mango attached, men merk, snakker kun en lasering med 10 fat her, så kjenn den klisjefylte besøkstiden motherfolkens.

Overnevnte gose var ikke den første til butikkstyrke fra Cervisiam. Nope, Tatt På Fersken kom først, det belgisk inspirerte hveteølet ble kontraktbrygget hos Anders Cooper og Austmann i Trondheim. (Austmann som står for den største øl-nyheten her hjemme denne uken, da det ble kjent at Hansa Borg Bryggerier kjøper seg inn. Det kan man sikkert mene mye og lenge om, men vil sitere det kloke hodet til Thomas Sjue: "Vi har levd på eksistensminimum i snart 4 år". Forståelig move). Andre bryggerier som har vært i collab med Cervisiam er Schouskjelleren Mikrobryggeri, resultatet herfra ble en røyka barley wine med navn Brad Peat. Kvernet chipotlechili og aroma pekan er noen av de mer gøyale stikkordene herfra. Samt selvfølgelig at det blir lagret på fransk og amerikansk eikespon, alltid greit kanskje hinte om for mangfoldets skyld. Brad Peat ja, som må si i tillegg kan skimte med en ganske så oppegående etikett-look (spesielt for en film-fan som undertegnede, mener, gav rikelige doser nostalgi tilbake til en av de beste filmene på slutten av 90-tallet, Fight Club, må si det. Kødder ikke med pattene til Meatloaf). Btw, dere husker vel fortsatt 'first rule of Fight Club'?

 Og angående navn, de er ganske så kreative og morsomme på den biten godeste Schouskjelleren også, mange av oss kjenner kanskje til den belgiske lyse James Blonde, så enkelt men akk så fantastisk minneverdig og små-fristende name tag. Ligger litt i Harry Porter-gata til Henrik Svalheim hvis dere skjønner hvor jeg vil, (som jeg har hintet til tidligere) hadde disse vært representanter for øl til butikkstyrke hadde de solgt tretten i dusinet bare på grunn av navngivningen. And that my man, is the humble truth. Nok off-topic, de siste ølene fra katalogen til Cervisiam jeg kommer på er den eldre kjenningen Smells Like Bean Spirit, brown ale 6,8% brygget med lysbrent kaffe fra Jacobsen og Svart. Rikelige mengder kaffetoner her altså. Satanic Panic er også fin sort sak med kaffe aroma og plenty med mørk sjokolade. Her er det brygget med 25 kg kakao, 40 kg kaffe og 1400 vaniljestenger for å nevne noe, så peep den ut. (Sistnevnte brygget hos svenskene i Dugges Bryggeri). Cervisiam har et sortiment som ikke kan skryte på seg det største utvalget foreløpig, men det lille som er huser flere representanter som kan booste frem et godt øl-øyeblikk verdt mimre om. De ble ikke kåret til beste nykommer i Norge 2015 under Ratebeer Awards for ingenting, respektabel anerkjennelse dra med seg videre det. Og kan til sist her hinte om at flesteparten av de overnevnte øl kan nytes i morgen Torsdag 4 Februar på Brew Dog-pub'n på Gunerløkka. Ta er det krankupp-tid i regi av Cervisiam, så (ikke for å gjenta meg selv) men folkens, dere bør igjen kjenne deres besøkstid. Vel, Over til noen andre i fjellheimen..

Liabygda på Sunnmøre kan foruten hele 260 innbyggere skimte med et eget mikrobryggeri, now who bout that? Ikke dårlig. Engasjementet og tiltaket står Kjartan Lied for, mannen bak med oppskriftene og ferdig de produktene til bryggeriet som har fått det klingende ur-norske eventyrlappen: Trollbryggeriet. Liker navnet. Lied og medeier Jørund Ringset har fått businessen på glid og ekspandert salget sitt over mang en kommune og fylkesgrense de siste årene, mye takket blant annet Gulating Ølutsalg som var elementet for at undertegnede fikk gjort kjennskap med diverse Slogen-øl. (Slogen-navnet som bærer hint mot den lokale fjelltoppen). Variantene som pr i dag kan oppdrives er Slogen Pale Ale, Alpe IPA, Slogen Brown Ale, en kølsh-type lesk ved navn Slogen Fjord og sikkert et par til jeg ikke kommer på i skrivende stund. Trollbryggeriet og Kjartan Lied startet fyre opp kokekjelene sine først i 2009, kjøpte det første bryggeutstyret til en av Fredrikstads store mikro-stoltheter Nøisom. (sistnevnte som plutselig satt med overflødig utstyr etter at de selv hadde investert i det gamle produksjonsutstyret til Haandbryggeriet. 

Må bare skyte inn siden jeg nevner Nøisom her, at jeg falt virkelig for look'n på deres nye øl-glass som jeg så Ølgaarden-sjappa i Plankebyen kunne friste med i sortimentet sitt as we speak. Fredrikstad som virker være litt i vinden for tiden, det andre store Fredrikstad-bryggeriet Ego Brygghus står jo for årets Anno-øl, Anno 1700, en saison/farmhouse variant). Men ja, tilbake til Trollbryggeriet, kjøpte som nevnt utstyret til Nøisom, vet ikke helt hvordan ståa er i dag, men for et par tre år siden hadde de i hvert fall en kapasitet på 900 liter pr batch. 80,000 liter i året. Fikk i 2011 installert en automatisk tappemaskin osv, så ting har eskalert siden oppstart, no doubt. Under Årets Øl 2011 hadde Trollbryggeriet påmeldt 3 kandidater, det var overnevnte kølsh: Slogen Fjord, Slogen Pale Ale (decent særegen engelsk pale ale som fortjener mer cred med sitt fjøs-preg, missforstå meg rett) og Slogen Lys Ale. Sistnevnte en golden/blond ale, og som ryktet sa tidligere: hvis man reiste til overnattings-stedet kalt Villa Norangdal i Hellesylt (tettsted i Stranda Kommune) fikk du en flaske av Slogen Lys Ale for hver fjelltopp i Sunnmørealpene som ble besteget. Nice deal. Går også løse rykter på hjørnet at bryggeren Lied er tippolderbarn av Anders Haugen som visstnok bygde stedet. Men som sagt, ta det med en klype salt, har ikke gått akkurat de kildene alt for nære i sømmene, så. Andre øl, Fantevatn var en tradisjons øl som nå har gått ut av produksjon, brygget spesielt for Brøvøllsfestivalen på Sykkylven. Sistnevnte som bar det deilige slagordet "Drikk ølva før den dovner, kyss jenta før ho sovnar". Trollbryggeriet har (eller hadde) også en 6% juleøl kalt Sunnmørsjul i katalogen, og angående jul..

Blir ofte snakkis hver November og Desember rundt tematikken hvor lite betydningsfulle de juleøl-kåringene er. Altså, for oss forbrukere. (beste eksemplet er når Nøgne Ø sin God Jul ruller rundt med lave terningkast i det ene øyeblikket samtidig som den sprenger skalaer i andre test-panel, slenger rundt seg med terningkast 7). Kan si hva man vil, betydningsfulle er de uansett for de respektable bryggeriene rundt om samt handelstanden generelt selvfølgelig. I det gamet der er dårlig PR, god PR uansett. Selv øl som blir slaktet til beinet får boostet opp sine salgstall bare de stikker flaskehodet inn i en middelmådig juleøl-test som får kommersiell spalteplass. Skal ikke dra den diskusjonen unødvendig langt, vi er heldigvis godt over en måned forbi det stresset. Vil bare trekke den lille røde tråden videre som hintet til at Trollbryggeriets Juleøl ble belønnet med det laveste terningkastet fra Dagbladets Juleøl-kåring i 2013, mens den samme periode fikk decent nok feedback fra Apertif sin relativt store øl-test. (der fikk smaksløkene testet seg da hele 93 juleøl ble lagt på tungen, så kan man jo spørre seg, blir det noe mer seriøse konklusjoner av slike mega-gatherings? I dunno, det jeg vet er at Dagens Næringsliv "førte pinnen videre" året etter og lanserte sin store-juleøl-test 2014 med over 100 øl på menyen (en test der Espen Lothe og Kinn Bryggeri gjorde det skarpt både med representanter på pol siden-av-ting og butikkstyrke med henholdsvis Solsnu og Julefred (4,7%). Fjorårets juleøl-test fra Dagens Næringsliv strakk seg enda lengre, med hele 117 juleøl (og merk, kun fra Vinmonopolet denne gang). Kanskje overraskende nok fikk vi her en italiensk øl helt på toppen av lista, Birrificio Del Ducato sin belgiske sterk-øl Karmpus Riserva Strepponi (9%). Sneik seg inn foran Nørrebro sin Økologisk Julebryg og den belgiske Noel De Silenrieux. Igjen ble det øl fra Florø som sto for den beste norske plasseringen. Kinn Bryggeri sin Julefred (6,7%). Kan nevne for gøy har at det ølet som kom dårligst ut ble Norges nest sterkeste øl Stelliger Divum fra Berentsen Brygghus i Egersund. "Søt og intens på smak med en voldsom ubalansert alkohol på 19 prosent" lød noe av tilbakemeldingen den gang. Pratet litt tidligere over her om Fredrikstad-bryggeriet Nøisom, vel deres Olav Den Heldige blå kåret til det nest-beste norske juleølet i 2015 i følge den gigantiske testen til Dagens Næringsliv, så, verdt ta med seg. Selv smakte jeg nylig deres butikk-IPA Birdie Num Num for ente gang, en slept-on fyldig og frisk variant fra plankebyen dette. (og hvis noen der ute måtte lure, portrettet på etiketten av papegøyen "Pretty Polly" er laget av kunstneren Thore Dahle). Og angående juleøl og fjoråret, må nesten hinte litt mot Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri igjen, for snakker vi jule-øl hype til butikkstyrke, så scoret Kringly Kris ganske bra fra seg i høytiden som var. Høstet mye snakkis og decent feed. 

Før jeg kvelder helt vil jeg skrive noen rader rundt en generell tankebank jeg har om bloggen her. Merker at leser-trafikken har tatt seg opp betraktelig bare den siste uka, så før "Bogart I Hjørnet" blir nevneverdig større der ute vil jeg bare slå fast en ting eller to før det blir noe spørsmål rundt det. Undertegnede er en øl-entusiast. Navn, uvesentlig. Legger elsk på det sure og det humledrevne ølet av den mer lysere sorten (APA, India Saison, IPA/DIPA) men sier aldri nei takk til de mørke og munnrike dessertene av kaliber som Left Hand sin Milk Nitro Stout og Creme Brulee'n til Dark Star Brewing osv. Foretrekker slike varianter fremfor mange av de altfor voldsomme imperialene der ute. Det sagt, Er litt over gjennomsnittlig interessert i øl, men kategoriserer meg ikke selv om en typisk ticker som hele tiden er på jakt etter nok en uberørt zipp. Nei, men nesten, sier aldri nei til godt øl, og ikke minst liker en god jakt. Liker tanken på kanskje ta business-class på en toglinje fra hovedstaden retning Trønderlag med en Dresin Pale Ale i glasset fra Haandbryggeriet. Hadde ikke latt sjanser som det løpe fra meg hvis jeg hadde vært involvert i en slik setting, selvfølgelig ikke. Kan vel også si slik at interessen for selve ølet har kommet dit hen at jeg nøyer meg ikke lenger bare med de fysiske utvalget til Vinmonopolet og øl-butikker. (dagligvaren er way gone, den regner jeg ikke med), når jeg skriver her om øl-butikker så er det øl-utsalg, spesialbutikker som det hintes til. De popper også opp som fluer rundt en drid for tiden. Fra Ølgaarden i Fredrikstad, Vaaland på Bryne, Humlen i Bergen, Sandnes har Det Gode Brygg, Gulating sprer sine vinger i Sandefjord, Lørenskog, Larvik, Stømmen, Arendal, Bergen, Trondheim og flere er sikkert på vei. Ryktes noe østover. Størsteparten av innkjøpene blir dedikert polets bestillingsutvalg på nett, bestillinger fra uk (forrige herfra jeg svippet innom var alesbymail, ikke allverdens utvalg, men priser til å leve med samt noen godsaker fra Wierd Beard, Siren, de nye poppisene fra Pressure Drop et cetera). Det sagt, det bunner ikke bare ned i en interesse for å smake og jakte etter godt øl, entusiasmen bærer også et preg av ville lære noe nytt, se tilbake på historien, sette seg inn i nuet, rette nesa fremover. Utvide horisonten, kombinere det ha "ørene oppe" samtidig dykke ned i havet av informasjon som ligger tilgjengelig der ute i det elektroniske landskap. Få et innblikk i hvem som brygger hva, hva brygger de med? Hva er bryggeplanene fremover? Collabs?Med hva? Med hvem? Hva har de gjort tidligere? Og interessen gjelder aktører over hele brygg-fjøla, det kunne vite ha som beveger seg fra Tingsaker Mikrobryggeri i Sør til det nyetablerte bryggeriet på Svalbard. (som nå er 'verdens nordligste bryggeri', sorry Mack, kan snakke volum og definisjoner så mye man vil). Men ja, ut i fra den interessen har jeg laget denne uskyldige non-profit bloggen her som peiler seg inn på løst snakk om alt og ingenting fra den norske slash globale øl-scenen. Der jeg laster ned informasjon fra min egen tankebank, fra historier "på hjørnet", fra aviser, podcasts, nettsider, twitter, face, blogger og diverse. Tar alt i en bolle, rister løs og resultatet ser dere foran dere. En annerledes type øl-blogg. Jeg har min approach til interessefeltet, andre blogg-skribenter har sin måte fronte arenaen på. Igjen, mangfold er livets krydder, her er det easy goin øl-preik fra hjørnet, fra undertegnede, Bogart. En mann 'midt i livet' som har hatt øl-relatert interesse lenge før Wiik og Jikiun slo hodene sammen, lenge før noen "brygge boom" kom frem i dagen. Får meg til å tenke, mon tro hvor mye tidligere denne "bølgen" egentlig kunne ha kommet hadde det vært lovlig, det kunne kjøpe seg en sekk eller to med malt på 90-tallet. Hm ja, man kan undre på så mangt.


-Bogart