Mikkellers "Fem" Før Du Dør

Mikkeller er poppis, gyspy-brygger'n med kollaber opp til haka og tretten anerkjennelser i dusinet. Mikkel Borg Bjergsø var hyllet inn som en av de 10 beste i verden under Ratebeer Awards i fjor. Samme var tvillingbror slash hans hypede nemesis, Jeppe Bjergsø aka nomadebrygger Evil Twin Brewery, adresse Big Apple. Og ikke nok med det, de tidligere studentene til Mikkeller, som vi i dag kjenner under banneren To Øl, kapret også en topp 10 plassering. En kvartett med dansk dynamitt involvert i den helt ypperste kremen av de som virkelig har et navn der ute. Skal komme tilbake til Hill Farmstead og diverse utover her. Men ja, Mikkeller bør ha et navn. Selvfølgelig, er ikke alt fra dansken som går ned med like stor wow-faktor. Smakte nylig en DIPA fra ham som var veldig under par, såpass at til og med produktnavnet virker ha gjemt seg i glemmeboka. Men står stort sett for decent arbeid, Mikkeller, av de jeg har smakt så langt. Har ikke touchet alt for mye av katalogen, en katalog som er grandios. Har vel kanskje pløyd igjennom en 50 eller no, ikke mye det når man tenker på at aktiviteten til dansken her kan fortelle oss at han lanserte over 130 øl bare i fjor alene. Og jeg roste Nøgne for litt siden med sine litt over 30 lanseringer de hadde i fjor? Men blir feil skulle sammenligne, gjøker er i mange tilfeller et eget "game". Men Setter allikevel ting i perspektiv. Det om det, må trekke strikken tilbake. Mikkeller startet ikke opp alene. Hadde med seg vennen Kristian Klarup Keller, derav navnet (kan ta det med te-skje: Mikkeller navnet er et sammensmeltet navn av Mikkel + Keller). Men sistnevnte Keller valgte forlate skuta etter bare 1 år. Dog, navnet ble beholdt. Mikkel måtte styre Mikkeller-skuta alene. Og gjorde det skarpt allerede fra the get-go. I 2007, (første året alene) ble han kåret av Danske Ølentusiaster til Årets Danske Mikrobrygger, samme utmerkelse året etter. Men la meg gå tilbake til Mikkel og Keller sin ''kjøkkenbrygger tid", kanskje interessant vite at det første brygget de klunket sammen var India Pale Ale'n til Brøckhouse bryggeriet. Danske bryggeriet fra Hillerød. En IPA med pilsner, munchner og krystal-malt. Samt en triade humler bestående av Northern Brewer, den engelske noble Fuggle og den klassiske amerikanske c-humlen, Cascade. Har ikke fått noe referanse på den, men feedbacken på original IPA'n virker være oppegående nok. Og klonen til Mikkeller fikk bra hype den også, da spesielt i diverse øl-klubber sies det. Noe som sikkert boostet opp enda mer engasjement og fascinasjon. Bryggingen på kjøkken (både hjemme og på skolen si) varte vel rundt et par år før de fikk 'oppgradert' aktiviteten til å inkludere blant annet et bryggeri i Ørbæk. Da tvillingbror Jeppe startet en øl-sjappe i København fikk Mikkeller-ølet spredd sine vinger ytterlige, noe som gjorde at snakkisen tok seg opp. Begynte skape noe.

Store gjennombruddet til Mikkeller kom med ølet Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri i Stavanger nå har brygget en god periode. Beer Geek Breakfast. En bauta på den globale øl-scene. En øl Mikkeller har hintet til må lages mer av, men kapasiteten i Oljebyen klarer ikke mer enn de makter, så spørs om ikke det nye Mikkeller-bryggeriet i San Diego vil ta over mer av volumet på akkurat den merkevaren. Føler det ligger litt i luften. Btw, bryggeriet i San Diego ligger neck-in-neck med AleSmith. AleSmith, og deres verdenskjente kaffestout som var inspirasjonskilden til nettopp Beer Geek Breakfast i sin tid. Og angående Beer Geek Breakfast, så ligger ølet fortsatt  tilgjengelig på vinmonopolets sitt bestillingsutvalg på nett, i hvert fall sist jeg sjekket. Virker være en av de få Mikkeller-ølene som virker ha fast-hylle plass i den elektriske øl-hylle. En av fordelene med ha ølet brygget i Stavanger selvfølgelig. Andre Mikkeller øl flyr vekk før man i det hele tatt registrerer at det er "første fredag i pol-slipp måneden". Juleølene til både Mikkeller, Evil Twin og To Øl forsvant ut meget fort den første fredagen i November. Verken Mikkeller sin Via To From, To Øl sin Sur Yule eller Evil Twins Christmas Eve At A New York City Hotel Room rakk bestilles før det var tomt. Samme kan sies om Lindheim Ølkompani sitt sansynnligvis fantastiske "100 Days Of Juleøl. Og Jeg som hadde spilt såpass øl-geek at jeg til og med hadde stilt klokka til å ringe på morgenkvisten for å være tidlig ute. Er slike scenarioer som får enn til å tenke, hvor mye fokus en interesse kan ta. For den vanlige "Ola Dunk" der ute må det jo høres helt desperat ut. Gal etter øl. Men nei, er snakk å strekke seg litt ekstra etter elementer av interessen. Spenning, eleminering  forventning, konkludering og sikkert mange ing'er til. Levde Beer Geek Breakfast opp til forventningene mine? Ja, vil si det. Hadde ikke havrestout'n til noe egg og bacon, men funket utmerket til riskremen på selve aften. 

Mikkeller var tidligere lærer, matte og fysikk lærer. Og engasjementet hans smittet godt over på noen av hans elever. Spesielt 2. Tobias Emil Jensen og Tore Gynther, som senere ble kjent som sagt under navnet To Øl. Som nevnt, "studentene" til Mikkeller, som fikk mang et tips og god opplæringen på skolekjøkkenet til De Fri Gymnasium i København. Bra det, for kan digge inn mang en øl-variant fra nomade-bryggerne her, stemmer det, er like store gjøker som Mikkeller og Evil Twin. Men har ingenting å si, når det er sluttproduktet som betyr noe. Og scorer ofte bra i min bok. Ølet er bra, tilgjengeligheten ikke dum, designet fet nok, kan like mye av arbeidet til Kasper Ledet. Look'n til mange av dem i butikkstyrke er kanskje litt i det simpleste laget, men igjen, noe idioti av noe flisespikkeri, for det er det våte element som gir den virkelige mening. Og de leverer bra. De fikk ut sine første kommerse øl i 2010, eksporterer nå til over 40 land. Får brygget mange av ølene sine (i likhet med Mikkeller) på De Proefbrouwerij i Belgia. Varer som Hibernation, Snowball Saison, Yule Melk, Liquid Confidence-serien (Sur-serien er heller ikke noen dum vei kikke). La nylig inn en bestilling på Black Malt & Body Salt, spent på den. Fikk litt ekstra hype på seg også, nå som den gjorde en tåelig grei figur under årets Ratebeer Award. Kåret til den nest beste IPA'n i 2015 faktisk, plassen bak The Alchemist sin Focal Banger. (En Citra og Mosaic-dundre). Den svarte IPA'n til To Øl sneik seg også inn på Ratebeer sin Topp 100-liste over det beste ølene i verden. Mikkeller på sin side fikk inn 4 øl på listen, utenom overnevnte Beer Geek Breakfast, kom også Beer Geek Brunch Weasel og Nelson Sauvignon og collab-ølet til Mikkeller, BrewDog og Nøgne Ø Black Tokyo Horizon. (eneste Norske bidraget denne gang, men moro at så mange anerkjente øl blir brygget her til lands, det er gøy). Angående collabsene til To Øl, så har de selvfølgelig samarbeidet med Mikkeller også, forruten triade-lanseringen de hadde med Underall single hop serien, har de også samarbeidet på DIPA'ene Ov-ral Wild Yeast (10,5%) og Sleep Over Coffee osv. Ellers har de fått unnagjort collabs med svenskene i Omnipollo, engelske Buxton, Brewdog etc. Nylig åpnet de også en bottleshop under fanen til Mikkeller and Friends i Torvehallerne, København. God trafikk der. 

Skal ikke dvele så mye mer rundt Mikkeller, skal snart gå over på topicen som jeg lovte i overskriften. Men kunne sikkert hintet mer rundt barene og diverse som har poppet opp over en lav sko de siste årene, både i Bangkok, San Fran, Tokyo (som stenges snart btw), Reykjavik. Og nå nylig en ny en i Aarhus. Men nah, props for engasjementet og markere territorium, men vil heller hinte litt rundt ting som kommer. Første som slår meg er jubileums-ølet til de belgiske bryggerne i De Proefbrouwerij. Som for ikke lenge siden brygget oppskrift nr 1000. Og hvem sin oppskrift gikk i produksjon, jo en fra Mikkeller selvfølgelig. Ølet har navnet Recipe 1000, kommer i to varianter. 1 variant lagret på chardonnay-fat, og en versjon lagret på sauternes-fat. Begge skal ha godgjort seg i 1000 dager, sånn for å matche konseptet skikkelig, må kjøre stilen helt ut vettu. Mikkeller arrangerer jo årlig et såkalt Running Club-løp, var jo tidligere en skikkelig løpe-entusiast, både Mikkeller og tvillingbroren Jeppe. Angående Running Club, så lanserte Mikkeller en ganske så lett og fin lager under samme navn for et par år siden, kunne blant annet oppdrives hos Gulating Lørenskog i hvert fall en periode, sammen med den deilige peppersaken Mission Chinese Food). Uansett, Nå kaster Mikkeller på ny ut en lett variant, såpass lett at den skal gå under kategorien alkoholfri. How bout that? Inferial Stout'n til Nøgne Ø får dansk konkurranse med andre ord. Snakker om det kommende hveteølet Energibajer, som visstnok skal inkludere stikkordene fersken, aprikos, samt mer herbale toner. Atomic Whale er noe i en helt annen skala, en rye imperial stout med kisebær. En collab med 18th St Brewery fra Indiana. Aktørene her har tidligere samarbeidet med en DIPA jeg sikler litt etter, Grapefruit Dead. Men selvfølgelig var denne Amarillo slash grapefrukt-festen en limited bottle release. Er også en ny berlinerweisse på vei fra Mikkeller hold, Hallo Ich Bin samt et surøl lagret på rød og hvitvin fat, Acid Trip. En del mulige verdigheter in the making altså. Men la meg ta for meg spørsmålet rundt hvilke øl Mikkeller selv mener ville vært verdige nok til å drikke før han skulle dø. Kan si, en annen vri på 'hvilkene 5 øl ville du tatt med deg på en øde-øy' type scenario. Et svar han røpte nylig i et intervju. Alltid interessant vite hva ikoner på den store-scene mener er det 'real deal'. Innbiller at jeg leste et sted at hans absolutte best-seller, lager'n American Dream var en av hans favoritter i det vi kjenner som "butikkstyrke" formatet. Dog, stiller meg tvilende egentlig. Uansett, American Dream, sammen med Czechet Pilsner'n slår et ganske pent slag som den mest solide Mikkeller-duoen som er mulig oppdrive i norske butikkhyller. Førstnevnte pilsner er jo danskens versjon av den legendariske pale ale'n til Sierra Nevada. Men ja, nok om det, her kommer de 5 ølene Mikkeller mener er de, verdige, de man bør legge tunga på før man ligger under torva.

No order, en av de var Zombi Dust, fra det anerkjente bryggeriet Three Floyds. Har tidligere blitt kårets av Ratebeer Awards som verdens beste bryggeri 4 år på rad. Et bryggeri som Mikkeller tidligere også har samarbeidet med. (og det opp til flere ganger) Tenker blant annet på buckwheat prosjektet Boogoop (10,4%) som den gang ble brygget hos vennene hans i De Proefbrouwerij. (En versjon ble også senere brygget Indiana, kalt Hvedegoop). Men ja, Mikkel trekker frem Zombi Dust, en American Pale Ale (6,2%) en single hop dedikert i Citra sitt tegn. Humle rett fra Yakima selvfølgelig. Nydelig sak, som mange dedikerte øl-hoder der ute mener er en av de beste APA'ene på markedet. Så må sikkert være verdt de 10 dollarene den koster få den ut av butikken. Denne har vært på min bucket-list i lengre tid, håper den snart vil vise ansikt. I hvert fall større sjanse få lagt tunga på denne enn Three Floyds-juvelen Dark Lord. Hypen til den er jo nesten like grandios som visse trappist-øl. Bare med mye verre tilgjengelighet i og med at man kun får kjøpt den på Bryggeriet den siste lørdagen i April, dagen som blir kalt "Dark Lord Day". Så mye av PR'n til Three Floyds kan de takke eksklusiviteten til denne russian imperial stout'n. Litt på lik linje som Russian River har det med sin Pliny The Younger osv. Zwanze Day-vibber all over

Neste øl som ble trukket frem var Ann, farmhouse lesken til det meget anerkjente bryggeret Hill Farmstead fra Greensboro, Vermont. (ikke mange steinkastene fra den kanadiske grensen). Kan kalle ølet for Hill Farmstead sin versjon av legendaren Grand Cru, en lagret versjon av deres allerede lanserte saison: Anna. Naturlig karbonert øl, duppet i bivoks og greier. Men deiligheten koster til beinet, prismessig ligger den på en rundt 47-48 dollar for en flaske 0,75l  (som vil si rundt en 400 kroner flasken). Men er vel verd det da, Hill Farmstead har gått fra være ferske up'n comers til svære big shots på relativt kort tid. Startet opp i 2010 av Shaun Hill, og par år senere kåret til beste bryggeri i verden av Ratebeer Awards. (samme utmerkelse som de fikk nylig, da øl-året 2015 skulle legges under lupen). Faktisk så har Hill Farmstead blitt kåret til beste bryggeri i verden 3 ganger de siste 4 årene, og det motherfolkens er 1 stk god damn god statistikk. Imponerende også med tanke på den mer eller mindre "lave" kapasiteten, sist jeg sjekket hadde de fortsatt bare en årlig produksjon på 3,000 barrels (til sammenligning kan Dogfish Head fra Delaware vise til nærmere 200,000). Vel, i likhet med Three Floyds så har også Mikkeller samarbeidet med Shaun Hill og gjengen i Greensboro tidligere. Så han nevner sine venners øl her, dansken. Lov det selvfølgelig. Collabo-brygget en 7% IPA (Wheat Is The New Hops) og en imperial stout Daylight. Sistnevnte som også kom som en lagret variant med mer citrus-touch i bildet. 

Nummer 3 av verdige øl fra dansken, her ble et legendarisk belgisk juleøl trukket frem. De Dolles Brouwers sin Stille Nacht. Mange som har denne på sin favorittplass (blant annet det norske ratebeer reviewer-ikonet, Yngwie, Yngvar Ørebek). Både Mikkeller og tvillingbror Evil Twin er store fans av belgierne, så pass fans at hadde de fått muligheten til å få unnagjort et samarbeid med De Dolle så hadde sjansene også vært store for at vi omsider kunne fått oppleve en etterlengtet Mikkeller/Evil Twin collab. Noe Mikkeller hintet til i hvert fall. Nå skal det jo sies at vi allerede kan nyte en såkalt Bjergsø tvilling-collab allerede, hvis man klarer få kloa i Jolly Pumpkin sin Ham-ajang. (en sour/wild ale på 6,5%). Grunnen bak var at Ron Jeffries fra Jolly Pumpkin har jo tidligere samarbeidet individuelt både med Mikkeller og Jeppe, på henholdsvis Sea Bucktorn Fandango og Innovator Man (sistnevnte Jeppe-collab som også inkluderte den meget interessante tredjepart i Leelanau Brewing). Og ryktene sier at overnecvnte Hamajang, er en mixture av de to collabene. Skjedde uten samtykke fra verken Mikkel eller Jeppe, men førstnevnte i hvert fall tar det med et smil, og regner med den djevelske av dem også gjør det. Og kan jo hinte om siden jeg toucher innom Ron Jeffries og Jolly Pumpkin her at de var disse aktørene som samarbeidet med Kjetil Jikiun og Nøgne Ø (samt Stone Brewing i San Diego) på trippel-collab'n Special Holiday Ale. (først brygget i San Diego i 2008 med sine respektive Michigan-kastanjer, hvit salvie fra California kysten og selvfølgelig sine mengder einerbær. Et av mine favoritt juleøl, må si det (Underlig Jul scorer også bra fra seg) men collabo-juleølet her har satt sine ekstra spor. Har også et av de "feteste ansiktene utad", blir så i god stemning når jeg ser de 3 vise på sine kameler ri inn i den gul-oransje atmosfære.

Postet et litt større bildet enn det jeg hadde tenkt, pent enkelt arbeid (til hvilken designer?) Når man legger dem alle under lupen som dette så kommer det i hvert fall tydelig frem hvilke varianter som brukte ansiktet utad til å "name names". Der gikk vel pokalen rett vest til good ol' Cali og Dexter, Michigan, for var ikke mye antydning til kreditering fra Rykene-hold på akkurat den forsiden vi er vandt med her hjemme. Mulig de var mer detaljert i sin form i starten, usikker. Men den etiketten vi ser i dag bærer ikke for mange hint mot et samarbeid, i hvert fall ikke på forsiden av "ansiktet". Skal ikke undervurdere "hylleview" perspektivet, er viktig, bruk det for det det er verdt. sier jeg. Collab er det uansett om det ble brygget og flasket på Kraftstasjonen eller ei, the real deal her er oppskriften, og den var de jo flere om, right?. Slår uansett ikke i hjel noen salgstall om man ser tydelig at bryggerier som Jolly Pumpkin og Stone har hatt en finger med i prosessen. Tvert imot, vil gaine mer bucks. Folk der ute kan fort snappe forskjellen mellom shit og shinola i disse opplyste tider. Vet ikke. Er alltid en grunn. Det jeg vet er at sjansene er ganske store for at vi snart vil kunne se fantastiske session ipa's og diverse fra overnevnte Stone Brewing. Avtaler og bevegelser i øl-scenen har gjort det nå meget mulig for at vi snart kan kjøpe for eksempel en en Go To IPA fra nærmeste oppegående øl-utsalg. Og kanskje visse Meny-butikker, vet aldri hvilket løp visse hoder i den kjeden velger kaste seg ut i. De er ikke i nærheten av sortimentet til for eksempel Gulating butikkene, men allikevel, de popper opp med både Founders All Day. Kona Brewings Big Wave, Ska sin Rudie Session IPA og diverse (noen håndfulle "faste" fra Mikkeller, To Øl, Brooklyn Brewery osv) samt selvfølgelig de meste fra de "6 store" her hjemme og mer. Så butikk-øl sortimentet ekspanderer seg i riktig retning, og bedre blir det hvis produkter fra Stone Brewery i tillegg treffer fjellheimen. Så senere kan vi kanskje håpe at Sierra Nevada sin Foam Pilsner, Citra Pilsen til Pizza Port, en box med Fort George Brewery's Suicide Squeeze (hvis den fortsatt produseres) også finner veien der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Og enda har jeg ikke nevnt polstyrke kandidatene. Btw, under her ser dere de respektive bryggene Ron Jefferies og Jolly kokkelerte sammen med Bjergsø-tvillingene, samt sin egen "collab-vri".

Neste øl blant den personlige preferanselisten til Mikkel er et so-called trappist-øl. Fra Belgia, noe som ikke er en selvfølge lenger nå som det har poppet opp trappist-bryggere både i Italia og USA. Snakker ikke klisjeen Vestwletern 12, nope, snakker Orval. Første trappist-øl som ble solgt på nasjonal basis i Belgia. Ikke så lenge siden jeg dedikerte en egen topic sentrert rundt klostre og trappist-øl, så skal ikke dvele for mye denne veien igjen. Vil bare hinte om at Orval Brewery kun har 2 øl på brygge-menyen sin, og kun 1 av dem er tilgjengelig. Den som er mulig få tak i, og som også Mikkeller verdsetter veldig høyt er den som kalles "dronningen av trappist" standardvaren Ovral (6,2%). Inkluderer Strisselspalt fra Alsace, tyskeren Hallertau og Styrian Golding. Gir fra seg smoothe toner fra det belgiske klostergjæret samt bærer på et elegant citrus touch. Litt bitter og ditto småsur. Solid vare, men når nok ikke opp på min eventuelle kremliste. Nesten. Vel, det andre (og siste) ølet som produseres på klosteret i Ovral er paterbier/hus-ølet Petite Orval (3,5%). Enkelt sagt, det ølet munkene produserer for å drikke selv. (En såkalt Single, kan man vel også kategorisere det om med mindre jeg har missforstått greia helt). Liker personlig også godt glass-designet som kommer herfra, både flaskeformene og glassene har beholdt samme form siden tidlig 30-tallet. 

Det siste favoritt-ølet til nomade-ikonet ligger også plantet i det belgiske landskap, denne gangen mot Girardin Bryggeriet og deres lambic Gueuze 1882 Black Label. Snakker 5%, har release-dato en gang på vinterstid hvert år, med andre ord, en av de mer eksklusive gueuze'ene på markedet. Et marked som langt i fra er mettet på varen, Girardin eksporterer nemlig ikke mer enn 10%, noe de merker godt over Atlanteren (i fjor var det bare såvidt 300 kasser tilgjengelig på hele det nord-amerikanske kontinentet alene). Girardin har også en filtrert, en litt mer "hjulpet" variant under merkelappen White Label (samme prosent, 5%). Mye av lambic-produksjonen fra Girardin Bryggeriet går til blant annet aktører som Tre Fonteinen, De Cam, Hanssens og andre store navn i Belgia. Bryggeriet som (etiketten antyder) startet brygge øl i 1882, vært en familie-business i lang tid. Vært kjent foruten nydelig øl, også for sin hemmelighetsfulle holdning. Både til oppskrift, og det skulle ta utenforstående elementer inn bak bryggeriets vegger. En holdning som nesten gjorde at de ble kastet ut av HORAL (handelsorganisasjonen for Lambic-produsenter). Jepp, kan fort få kosekvenser det, ikke ha albue og hjerterom til kontrollører som dunker på. Vel, det var de fem såkalte "øde-øy" ølene til Mikkeller. Zombi Dust fra Three Floyds Brewing, Hill Farmstead sin Ann, De Dolles Stille Nacht, Ovral og akkurat nenvte Gueuze 1882 Black Label. Et par amerikanere og et trio fra Belgia. Min topp 5 hadde sannsynligvis inkludert flere amerikanere enn belgiere, kanskje til og med fått plass til en eller to fra Skandinavia også, så gal er min verden. 


-Bogart.