New Shoe On The Block?
Hei igjen, skal ikke bedrive noe årskavalkade
her, selv om det ofte er poppis i Desember, det skulle dvele 'tankebanken' rundt året som har gått. Men vil allikevel touche
innom en av de mer stolte kåringene der ute (sett med norske øyne), og selv om kåringen i seg selv omhandler elementer fra 2014, så drar jeg allikevel tematikken opp. Snakker om Ratebeer sin liste over ''årets beste
bryggeri-nykommere'', en kåring som mange der ute vet hadde flere norske bryggerinavn på topp 10-konklusjonen sin. (en liste btw, som omhandlet 3800 nye bryggerier, så anerkjennelsen bør ligge ganske høyt hos de som fikk æren av å ende på toppen av den spesifikke kåringen). Ratebeer har jo hatt disse kåringene årlig nå siden 2002, kåres som regel i slutten av Januar hvert år, sammen med et par håndfulle andre øl-relaterte kategorier. I 2013 ble følgende nyetablerte bryggerier trukket frem på den globale øl-scene: Arizona Wilderness Brewing Company, engelske Siren Craft Brew og Bevog Brewery fra Østerrike kom på topp 3, mens bryggerier som Wierd Beard, Trillium Brewing Company, trappist-bryggeriet fra Nederland, Zundert og irske J.W Sweetman alle representerte top-10 plassering ellers. Da 2014-listen ble annonsert for snart et år siden så kom jo som nevnt bergens stolthet 7 Fjell (på 10ende plass), og Ingeborg og Eivin i Lindheim Ølkompani endte til slutt på en fin fin femteplass. Dette må vel regnes være velkjent faktum for de fleste av dedikerte øl-hundene der ute nå vil jeg tro, men skal ikke dvele så mye over akkurat de norske go'plasseringene denne gang. Kanskje litt. Tenkte istedenfor peile inn litt fokus mot de andre aktørene på topp 10-listen. Her var det et par linker til både polske, kroatiske, hollandske bryggerier, samt selvfølgelig noe eksempler fra statene og England, men hvem er de egentlig? Noen spesifikke navn og merkelapper her som bør legges ekstra under lupen? Selvfølgelig.
Hopper over plassen til Gahr Smith og gjengen i 7 Fjell (dultet en del innom Bønes, så synes ikke jeg overser bryggeriet fra Bergen her selv om jeg valser smidig og elegant over 10.plassen). Det om det, på 9. Plass endte det opp et bryggeri fra Kroatia. (teknisk sett kanskje det første mikrobryggeriet i landet, i hvert fall det første western-style bryggeriet). Navnelappen lyder Zmajska Pivovara, eller Dragon Brewery som også er en kjent navne-tag på bryggeriet (noe man kan forstå når man peeper logoen nærmere i sømmene). Holder reir i Zagreb, der hovedaktørene er Andrej Capka og Bojan Pap, som begge er sentrale skikkelser på den smale øl-scenen i landet. (sistnevnte Pap er forresten bryggesjef). Interessant at da de her fikk Ratebeer sin anerkjennelse, så hadde de faktisk bare et par lanserte brygg på samvittigheten. Noe som gjør det enda mer imponerende, en pekepinn på at det lille de så langt har brygget har gode doser kvalitet intakt. Det lille sortimentet består pr i dag av en triade inkludert: Pozoj IPA, En Pale Ale med fin floral fruktighet og en Porter.(Fikk bronse og topp 15 plassering over de beste porterne i verden 2014. I samme kategori fikk Nøgne Ø femte plass, (som igjen tilsier gullmedalje). Alle 3 sortene til Drage-bryggeriet her har forresten en rating nær 100-tallet, så bør absolutt merkes av. Angående Kroatia, så er det kanskje ikke det mest eksplosive landet i Europa når det kommer til mikrobryggerier riktig enda. Men som de fleste andre steder rundt om så ekspanderer et i fint tempo allikevel. Bare i fjor kom det nærmere en håndfull nye bryggerier bare i Zagreb. Har Nova Runda, Hold Em Brewery, Varionica osv. Og siden jeg toucher innom Zagreb her, blir det for dumt ikke nevne staute gamle mikropub restauranten Medvedgrad. En av de mest populære, som har holdt stand siden 1994 og kjent for diske opp en av de første kroatiske stout'ene, samt først ute med produksjon av kriek.
8 plass huser hollandske Kaapse Brouwers. Fra Rotterdam. Flinke bryggere, flinke på oppskrift, brygg, matche øl mot mat. Åpnet jo nylig bryggeriet sitt som en del av Fenix Food Cafe. Og på den korte tiden de selv har hatt bryggeri, har de allerede rukket brygge litt for selve De Molen. Tidligere var det motsatt, Kaapse har hatt mang et kontraktbrygg hos den nederlandske mikro-storheten. (presist 8 av sine oppskrifter har så langt funnet veien til bryggekjelene i Bodegraven). Og mange av de bedre ølene til Kaapse kommer fra den kanten av Nederland, black IPA'n Bea, APA'n Karel osv. Dog, en av de best rate'a ølene har de brygget selv, er også en american pale ale, på 4,9% Parkheuvels Bier Van De Overkant (lagret på bourbon-fat). Aktive er Kaapse også på kollab-fronten, spotter flere samarbeid (og som kanskje ventet, spotter flest nederlandske kollabs). Vet om et par eksempler på samarbeid med Amsterdam-bryggeriet Oedipus Brewing, en IPA med navn Rachel, og en
berliner weisse ved navn Kennedie. (sistnevnte var i hvert fall
tilgjengelig på årets Kaapse-festival). Magic Rock Brewing kjenner de fleste til, her samarbeidet de med Kaapse på en Imperial ESB (eller en English Strong Ale om du vil). Ølet ble kalt Kaapse Magic, og snakker en 9% humlemix av goldings, challenger og bramling cross. Nevner også Cheeky Kamille, en APA som ble til etter samarbeidet med de respektfulle bryggeriet Brussels Beer Project. Som produktomtalen lyder: ''Cheeky Kamille is a Camomile pale ale fermented in
Pinot Grigio casks''. Selv om Rotterdam (som tross alt er nest største byen i Nederland) kan være kjent for sine fete øl-cafeer og lignende så har de alltid ligget et stykke bak øl-sterke byer som Utrecht (der det begynte), Amsterdam, Haarlem, Eindhoven, Nijmegen, Groningen, osv. Men den pipen kan fort få enn annen tone, Rotterdam har ikke bare De Pilgrim lenger som det tydeligste ansiktet utad.
7. plass. Må over 'dammen' igjen, til Brooklyn. Ikke til Garrett Oliver, men Sam Richardson og Matt Monahan i Other Half Brewing, begge som tidligere jobbet i det brooklyn-baserte bryggeriet Greenpoint Beer Works. Og når man valser rundt disse områdene er sjansene store for kollabs med både utesteder og ymse ''gjøker''. (ligger sikkert ikke mange steinkast unna både Tørst, Dolores Bar, Luksus og Jeppe, EvilTwin himself). Uansett så ble det jo produksjon på den tropiske IPA'n Beat It Nerd, som nettopp var et samarbeid mellom Other Half og Jeppe. Ble lansert for vel et år siden. Matt og Sam fikk i år 2014 utdelt prisen for ''New Yorks beste bryggeri', givende komplement ta med seg. Av godlesker her så må deres session IPA All Green Everything nevnes, samme med trippel'n under same navn, fått decent mengder med bra reviews. Hop Shower. Er generelt stabilt gode på IPA-sjangeren, muligens en av de bedre IPA-bryggeriene i USA faktisk, humlefine verdigheter de disker opp. Single-hop variantene med amarillo, citra, nelson og mosaic f.eks bør alle være ettertraktet. (sistnevnte mosaic-ipa ligger på 28 plass på Ratebeer sin liste over de beste IPA'ene i verden). Når det gjelder American Pale Ales har de spesielt to stykker verdt dra frem i anerkjennelsens navn, Hup! Hup! Hup! og Still Green (ja, Other Half spiller mye på ''grønne'' ordspill, kjenner jo også til Green Diamons Imperial IPA, men det er flust av evidence). Short Dark & Handsome er kanskje en av de bedre mørke variantene herfra, en stout med sine respektive doser fuggles og east kent golding. Nevnte et eksempel på en go'kollab tidligere, Half Brewing har ikke sittet alt for stille, har en håndfull eksempler på kollabs som jeg mener er verdt belyse. For eksempel arbeidet de gjorde sammen med 7venth Sun It's Not You, It's Me, en IPA med stikkordene acacca, galaxy og citra. Nevnte Mission Dolores Bar over her også, til den eksklusiviteten brygget Other Half et spesial-øl kalt Greenbacks IPA. Med hjelp fra Bunker Brewing Company fra Portland, fikk de brygget kølsh'n Boogieboard Stunts og session IPA'n Rockstar Farmer (4,5%) som ble til under en kollab med Stillwater Artisanal Ales fra Baltimore.
Siste kollaben jeg vil nevne er da Other Half og Trillium Brewing (fra Boston, og som nevnt, en av topp-10 nykommerne på tilsvarende liste året 2013) lagde IPA'n Street Green. Noe som i seg selv er stikkord mer en godt nok til å ville legge tunga på samarbeidet. Trillum er bare helt råe på IPA. Beviset på det fikk man blant annet med anerkjennelsen til Fort Point Pale Ale, Galaxy Dry Hopped, globalt sett, en av de 50 beste nye øl på markedet i 2014. Skrapet sammen solide ratings stort sett over hele fjøla, mange 100-tall på RB. Men her er det mye fine humlerike verdigheter spore opp. Oppegående tickers og likesinnede har sikkert mang en god nok referanse på både Melcher Street og Congress Street. Ligger ganske pyntelig til på ratemarkedet der ute, og angående rates, Trillium har i tillegg den best rankerte Kølsh'n på ratebeer, snakker Sprang. Et øl godt representert med kiwi-humla Nelson Sauvin. (dog, lurer på hva dusinet-bryggerier i Køln egentlig synes om det faktumet. Der er det mye patriotisme ute og går, forståelig nok). Kan legge til at på ratebeer sin best-of liste angående IPA, så ligger fortsatt Susan-ølet til Hill Farmstead på topp, tett etterfulgt av legendaren Ale Smith IPA og Three House sin Julius. (sitter nesten venter på at Qvart Ølkompani snart skal lage et Julius-øl, virker så nostalgisk korrekt gjør det ikke?). Uansett, Ballast Point sin Sculpin IPA klorer seg fortsatt fast i topp 10-posisjon, henger med altså, den klassiske luringen fra San Diego.
Nummer seks på listen over beste nykommer ble polske Browar Birbant. Et bryggeri med humlesterkt fokus kan man si. Krzysztof Kula og veteran Jarek Sosnowski styrer denne skuta vel i havn med ettertraktede porter'e, brown
ales og american wheat. (blant annet).Kan virke ved første øyekast at de begge er nomadebryggere, at de altså ''legger eggene sine i andres reir''. Har foreløpig ikke sett noe eget bryggeri som
produserer varene, de får stort sett ølet sitt brygget hos Browar Witnica
(den amerikanske brown alen og den robuste porter'n kommer fra disse kanter, populære godt rangerte øl). Birbant har også brukt av kapasiteten til Browar Zarzecze, som blant annet produserer en imperial IPA med citra og (etter ryktene) en solid Old Ale. Single-hop pale ale'n med simcoe og deres Red IPA er også en del av sortimentet som bør forbli belyst. Ikke minst den interessante saison, Curry Wurst, som virker pirrende nok.
Okey, Gahr og 7Fjell for ha meg unnskyldt, må dra litt snakkis rundt Lindheim Ølkompani, sikkert ikke alle der ute som automatisk trekker trådene til Gvarv, Ingeborg Lindheim og Eivin Eilersten. Noe man bør gjøre, Telemark bærer generelt rundt på flere tunge navn innen norsk mikrobryggeri for tiden. Lindheim er sansynligvis det mest spennende (i hvert fall nå som Fjellbryggeriet har kastet inn håndkle pga familiære årsaker). Startet opp på slutten av 2013, fikk levert et anlegg sendt fra Premier i San Francisco. Ganske oppegående greier, har jo som kjent villgjær og coolship og annet snacks også representert på låven. Når det gjelder det faste sortimentet her, så må selvfølgelig Nacho Libre nevnes, et av flaggskipene på den humlesterke siden av ting. (som til opplysning egentlig er et samarbeidsbrygg med California bryggeriet Port Brewing, også tidligere kjent som blant annet Lost Abby Brewing). Farmehouse Ale er representert, både med og uten kisebær. Amber-serien Dirty Alfred (pol) og Lil Alfred (butikk) var i hvert fall en gang i tiden mulig få tak i. (en lansering forresten, dedikert vaktmesteren på Lindheim, Alfred). Men ja, har man bryggeri og gård så er sjansene større for å bruke egendyrka frukt i ølene sine. Noe selvfølgelig aktørene her på Lindheim har skjønt. Så her brukes det riktig så fine doser med alt fra kisebær, bringebær, solbær, plommer og moreller. Hadde just en smak på Nøgne Ø sin Kriek Of Telemark, og også den opplevelsen kunne skrive under på at Telemark har mye friske bær å tilby. Gvarv er jo til opplysning det stedet i Norge der man har målt de varmeste gjennomsnitttemperaturene, så kanskje ikke rart det popper opp ekstra smoothe deiligheter her. Det om det, av butikkstyrke-sortiment så må jeg være ærlig å si at jeg kunne jeg ønske det var flere varianter tilgjengelig, men man har da noen. Valpadana IPA, Lord of Acid (min favoritt), Helan & Hallon osv. Det ønskelige hadde vært om det ble sluppet noen flaskevarianter av Jacobs Hage til øl-utsalgene rundt om, ditto med Edmund Patersbier og selvfølgelig den kanskje mest etterlengtede av de alle, Gratefruit. Da Lindheim her endte på flott 5 plass på nykommerlisten, så beskrev Ratebeer dem som. "The new star on the norwegian beer scene, exploding out of nowhere". En anerkjennelse de også kan takke mye av kollabene deres for, et navn i denne businessen sprer seg ganske så mye fortere rundt om når man koblet sitt eget merke opp mot godsaker som nevnte Port Brewing, Edge Brewing, Brussel Beer Project et cetera. Noe Lindheim har gjort, opp til flere ganger. Det nevnte surølet Lord Of Acid var jo et samarbeidsprosjekt mellom tre aktører, Lindheim, Lervig og som sagt amerikanerne i Edge Brewing fra Barcelona. Vince of Change, en porter laget i duett med overnevnte Port Brewing (så det kom mer enn bare Nacho Libre ut av det spesifikke samarbeidet). Siste jeg vil nevne ut herfra er årets nyhet på juleøl-fronten 100 Days Of Juleøl, som Lindheim fikk hjelp av Brussels Beer Project på. Skal sies, en julel-lesk jeg foreløpig ikke har fått lagt tunga på, til tross for at jeg sendte inn en bestilling klokken 8 på morgenen samme dag som vinmonopolets juleøl-slipp startet. Oppført som utsolgt sto det, og samme skjebne ble det for mang et Mikkeller, To Øl og EvilTwin øl. (Var spesielt spent på To Øl sin Sur Yule og Jeppe sin Christmas Eve At A New York City Hotel Room. Men men, virker som at her måtte man ha andre kontakter enn en internettside for å få hanket inn det mest eksklusive juleølet. Men plaster på såret denne bestillingen var at jeg i hvert fall fikk gleden av å utvide sortimentet i kjøleskapveggen med IPA'ene til Ballast Point og Ale Smith.
4 plassen gikk til britiske Burning Sky Brewery i East Sussex. Bakmannen her heter Mark
Tranter og sammen med en håndfull andre brygger han i en gammal låve i South Downs. Burning Sky Brewing ble kåret til ''beste nye bryggeri'' i England, igjen, pekepinn på at man bør titte litt ekstra denne veien hva godt øl angår. I 2014 ble også Burning Sky hedret for å representere det beste ølet i East Sussex, fikk anerkjennelsen takket være Saison a la Provision. Skal nevnes her tidlig at det meste av ølet fra Mark Tranter og Burning Sky er kun tilgjengelig på keg eller cask. Flanders Red er en kjenning, pale ale'n Plateu er en year-round delikatesse kun tilgjengelig fra cask, samme gjelder Monolith, en mørk wild beer. Arise IPA'n er også kun tilgjengelig fra keg. Når det gjelder flaskevariantene her så er det ikke så mange, men Devil Rise IPA er en av dem. Samme gjelder saison Cuvee, en sjanger forresten som Burning Sky har mange fine varianter av. Kan ta med også her at Mark Tranter har et samarbeid med skottene i BrewDog også på CV'n, snakker om surølet Wild Gift (eller Brighton God's Gift om du vil).
Bronseplassen gikk til Cellarmaker Brewing Company i San Francisco. Tim Sciascia og Connor Casey grunnla dette
bryggeriet, som vi kan si blant annet fokuserer en del på New Zealand-humle. Gode øl som beviser det er blant annet golden ale'n Daphine (4,8%) med kiwi-humlen motueka (for citrus-touchets skyld) samt et par amerikanske i amarillo og cenntenial. American Pale Ale'n The Glow er også en av de bedre herfra, også med sine kiwi-humler representert. En av de mest interessante er muligens en pilsner kalt Typo, med 100% pilsner malt, og en fin humlekombinasjon av tysk tettnang, slovensk celeia og overnevnte New Zealand-humle, motueka. (scoret bra fra seg, synd den for det meste er tilgjengelig kun på tap i bryggeri-pub'n i San Fran). Andre interessante varer herfra er en Imperial IPA, kalt Dobbel Dobis (en single-hop citra). Har også den vanlige APA'n Dobis. Angående American Pale Ales, nevner Hop Making Sense, fått rimelig god tilbakemelding. Mange gode varianter av IPA kan også spores opp, det mest givende virker være Mo Citra (nok en single-hop citra), Blood And Thunder IPA, Original Dankster og Southern Dobis (stikkordet på sistnevnte er fersken og citra, nok engang). Kan være på sin plass å nevne brown ale'n Tim's Brown også, med andre ord, mange nok kvalitets-øl på menyen til å ha vært i sving i så pass kort tid som det de kan vise til. Cellar Maker kaster seg inn i bryggeri-sirkuset i nord-Cali der allerede staute bryggerier som
Sante Adairlus, Almanac, Faction og Rare Barrel holder hus. En spennende flekk på vestkysten, uten tvil. De har også fått unngjort et samarbeid med det interessante bryggeriet Tired Hands, tenker på Taco Hands. Skulle gjerne hatt en growler med den lesken. Har i tillegg jobbet med Voodoo Brewing fra Pennsylvania, Highland Park i LA osv.
2. Plass. Nok en polsk representant. Doctor Brew. Grunnlagt av to hjemmebryggere: Lukasz Lis og Marcin Olszewski. Holder reir i
sørvest polen og, brygges på det lille bryggeriet Browar Bartek. Og kan vel sies at denne ratebeer-kåringen er det første skikkelige livstegnet fra Doctor Brew på den internasjonale øl-scene. Et par øl må trekkes frem, spesielt den høytscorende single-hop session IPA'n med Citra. Samt Doctor Brew sin Russian Imperial Stout på 10% lagret på Jack Daniels fat i 4 måneders tid. Men angående single-hops, så kan de vise til ganske god feedback på sine Cascade og Cenntenial-varianter også. Faktisk ganske mange eksempler på øl med decent rating fra Doctor Brew, Hoppy Birthday No1 (7,6%). Molly IPA går for å være en av de absolutt bedre (en humlete
sak med chinook, cenntenial, mosaic, samt et par fine fra ''down under'' Ella og Topaz. IBU på 95, 7,1%). Molly ble en av de 50 beste øl-lanseringene i 2014, skal man følge Ratebeer og hva de kåringene har å si. De Har også en mulig gunstig en i Black Abbey, en dobbel på 6,2%. Av andre ting kan jeg nevne at Doctor Brew i fjor hadde et morsomt samarbeid med den engasjerte øl-mannen i Real Ale Craft Beer. (en belgisk IPA kalt Annabelle, oppkalt etter datteren hans). Anbefaler folk er ute legge merke
til øl-relaterte tube-stasjoner som nevnte Real Ale Craft Beer, Gregs Beer
Reviews, Beer Goggles Review, Chadz Beer Review, Hopzine, Keiths
Beer Review osv. Mange dedikerte sjeler som deler sine opplevelser
gratis med omverden. Er alltid moro høre på ivrige sjeler snakke om
det de skikkelig brenner for, har ikke noe å si om det er porselen fra orienten. opaler fra colorado eller hva det er. Engasjementet smitter alene.
Og vinneren da, Edge Brewing fra Barcelona. Startet opp av Alan Sheppard og Scott Vanover, de to amerikanerne, som får alt av utstyr og (det meste) av råvarer shippet inn over Atlanteren. Kan jo nevne selvfølgelig blant annet de håndplukkede deilige humlene fra Yakima Valley i Washington (state). Samarbeidet som nevnt over med Lervig og Lindheim Ølkompani på Lord Of Acid. Edge sin variant fra dette samarbeidet går under merkelappen Apassionada, bare så det er nevnt. Kanskje verdt legge i bakhodet. Angående Lervig, så har Edge Brewing også tidligere samarbeidet med bryggeaktørene fra Hillevåg, tenker på Imperial Stout'n Pure Decadence. Ganske decent sak. APA'n Flor La Vida er også mulig oppdrive til butikkstyrke her til lands, vet Gulating har hatt denne inne i diverse ølutsalg rundt om. 7venth Brewing har de vært i kontakt med, Brewfist, Nothern Monk, Cigar City. Av øl så nevner jeg amber'n Barretina, samt single-hop serien Hoptimista. (i hvert fall Citra og Cascade, sistnevnte som blandet seg inn i Ratebeer sin liste over de 50 beste øl-nyhetene i 2014). Padrino Porter virker også interessant med sine etter ryktene fine toucher av sjokolade og vanilje. Interessant virker også Juggernaut, deres Imperial IPA. Ja, et up n' coming bryggeri fra Spania er ikke hverdagskost, dog, Nomada Brewing fra Valencia ble spesielt trukket frem i lignende 'best-of'-liste fra 2012/13, så det kommer seg på denne sørlige klatten av Europa også. Angående de siste årenes ''beste nykommere'' så toppes den generelt sett av bryggeri-navn som Gigantic Brewing Company fra Oregon, kanadierne i
Bellwoods Brewery. Pipeworks Brewing Company fra Chicago, illionis etc Men ja, gratulasjoner til Edge. Spent på neste år, hvilke norske er gunstige kandidater der tro? For skal ikke stå på kandidater, for det har vi. Eller har vi det?
-Bogart
