Ja, kåringer kan være gøy, og i øl-verden er det mange
kåringer man kan merke seg. Veldig mange. Noen viktig, andre ikke. Noen
interessante, noen ikke fullt så. Skal ikke ramse opp alle
prisutdeling-forums jeg mener bør være såkalte 'one to watch', men
kan trekke frem noen håndfulle events jeg personlig alltid følger
litt ekstra med på. Har selvfølgelig tyngre (og kanskje litt ''gråere'') navn som International
Beer Challenge, World Beer Award,(som i år spanderte sølvmedaljer til Nøgne Ø for deres Bitter og Quadrupel og ikke minst den gjeveste Stout-medaljen for Dragonwort). Følger også med på BIIA-award (Brewing Industry
International Award, regnes som den eldste øl-kåringen som er, med
røtter helt tilbake til 1886. Med andre ord, 100 år før Arendals
Bryggeri mottok bronsemedaljen for arbeidet med Arendals Pilsen). Det om det, Great American Beer Festival i Denver, Colorado legges et ekstra øye på. i det siste har jeg også blitt mer engasjert i AIBA (Australian
International Beer Awards), kanskje mest fordi norske bryggerier gjør
det meget så skarpt i akkurat den kvalitetskåringen. (Ægir er et
stikkord her, fikk bronse i 2013 for deres India Pale Ale, to sølv i
2015 for deres portere Natt Imperial Porter og Lynchburg Barrel Aged
Imperial Porter. Sølv også for Session IPA'n Vetlebror, og ikke
minst gull for Bæver Double White IPA, collaboen Ægir gjorde med Beavertown fra London. Nøgne
Ø har også røsket med seg diverse medaljer fra ''down-under'', sist ble det en triade
bronsemedaljer for arbeidet de la ned med Imperial Stout'n, Two
Captains og #500). Snakker om priser, Gahr Smith Gahrsen og 7Fjell
fikk jo sin dose glitter og stas under World Beer Challenge i
Portugal i sommer. Ble gull for kaffestout'n Morgenstemning, samt
sølv til både Ulriken DIPA'n, Fløien og Svartediktet. Tidligere
ble jo bryggehodene på Bønes også utpekt av Ratebeer som en av de
10 beste bryggeri-nykommere i verden (Lindheim Ølkompani kom også
på den gjeve listen, i tett konkurranse med 3800 andre nyetablerte
bryggerier verden over).
Av kåringer her hjemme på fjellheimen så
er selvsagt 'Årets øl'- kåringen en av de mest interessante awards'ene (med alt det innebærer av kåringer av sub-kategorier osv), ved siden av NM i hjemmebrygging og
stilige konsepter som Bryggeribråk osv. Dog, er fokus på ''Årets
øl'' denne tråden skal handle om. Tar for meg litt historikk de
siste 5 årene (kåringen begynte for alvor i 2011, så konsentrerer
meg mest om den era'n og de ulike vinnerne frem til nå). Kåringene
er et samarbeid mellom Aperitif, Ølakademiet, Norbrygg og Ølportalen
(tidligere var også Drikkeglede og Det Norske Måltid en del av
aktørene).
Starter
med vinneren av ''årets øl'' i år, som de fleste kjenner til ble
Ringnes sin Polaris Røykbokk. Nok en givende murstein fra
Polaris-serien som Ringnes startet med i 2012, og bør nevnes
selvfølgelig at det var et samarbeid med Garrett Oliver og gjengen i
Brooklyn Brewery. Først ut var Imperial Polaris, inspirert av både Ringnes sin Julebokk og de ''lange ferdene'' til
Fritjof Nansen skal sies (derav navnet, som altså ikke har med den tyske Polaris-humlen og gjøre) men med mye annet snacks i bagasjen som
mengder av honning, tørrhumla simcoe, appelsinskall og kaffe. I 2013
entret Superial Polaris banen, kan egentlig kalle det Imperial
Polaris 2, da respektfulle mengder av 2012-versjonen ble lagret 1 års
tid på eikefat (bourbon-fat) for så å bli re-lansert i 2013 under
ny name-tag, altså Superial Polaris. Gode dobbelbokk varianter de
begge, siterer Nansen fra 'Fram Over Polhavet' 1897 : ''Og så den
viden berømte Ringnes Bokøl, er det en middag for mænd som skal
hærdes mot polarnattens rædsler?''. I 2014, var det tid for
sjangerbytte, da beveget aktørene seg over noe mørkere. Det var tid
for Ringnes Polaris Baltic Porter. Og denne gangen var det vinnerne
av Norsk Hjemmebryggerforenings porter-konkurranse som fikk mulighet
til å brygge vinner-ølet sitt under fanen til Ringnes på deres
neste Polaris-utgave. Kan si, første gang her hjemme at det har
skjedd en collab mellom hjemmebryggere og et storskalabryggeri.
Uansett, vinnerne ble den gang Steinar Hamre og Anders Christensen,
som kom best ut av det i en hard konkurranse med 35 andre
bryggehoder. 30,000 liter polaris-porter ble resultatet, et fint
velbalansert stykke øl, med ditto fin kaffe og mørke malt-toner, og
går veldig bra hånd i hånd frem til dessert-bufeen. Så var det
årets juvel fra Gjelleråsen da, Polaris Røykbokk. Inkludert malt
og eldgammal tradisjon fra Stjørdal. Bare rett og rimelig nevne
Alstadberg Tradisjonsbryggeri og Roar Sandodden her, sistnevnte en
kjent hjemmebrygger (har blant annet 2 pallplasseringer i NM) lager
sitt eget malt og greier, pusher et eget såinnhus hjemme på
Skatval. Respekt det. (anbefaler folk legge tunga på røykølet
Alstadberger som kom til livet gjennom et samarbeidsprosjekt på
Klostergården, Tautra). Uansett av de 56 påmeldte ølene i år kom
altså Ringnes Polaris Røykbokk best ut, av de andre finalistene i
år kunne vi spore en Melkestout fra Eiker Ølfabrikk, Mjøndalen.
Deres organiske lesker virker få mer og mer spotlight på seg, bra
det. Hansa ble representert i finalen også, (ikke med deres Hansa
Appelsin, nope) men med sin Vienna Lager Spesial. Kinn var
selvfølgelig i bresjen med sin Bresjnev Stout. Og siste finalist
blant årets øl ble Slaget På Vågen fra det spennende
mikrobryggeriet Lysfjorden. (har forresten en nydelig Pale Ale og Red
IPA til butikkstyrke, kjenn deres besøkstid). Ps, interssant
bakgrunnshistorie knyttet til, Slaget På Vågen, der et brennende
nederlandsk handelskip fylt til randen med krydder har gitt
inspirasjon til oppskriften. Angående kandidater, må si jeg savner visse representanter både fra Åmotsdal og Kim Odland. Stemmer det, synes både Ranglerock APA'n og Fjellbryggeriets stout Korp og (muligens Norges beste brown ale til "butikkstyrke") Lun hadde fortjent mer anerkjennelse i form av en tung pris eller to. Det er mine cent i hvert fall. Dog, moro at Rune Karlsen og Nøgne Ø var representert med Strandhogg sammen med blant annet Amundsens One in A Melon, selv om ingen av kandidatene i den store Farmhouse/Saison/Hvete/Surøl/Fruktøl-sjangeren ble nominert til selve finaleheatet. Regner med at Qvart Ølkompani sin Gose vil forandre på den tilstanden når neste års øl-kåring skal konkluderes. Vel, det var litt tørrprat rundt 2015
kåringen, neste..
2014 var
nok et år i Ringnes sitt tegn, ikke bare slo de Kinn Bryggeri i
finalen under årets Bryggeribråk, men det tok jaggu med seg prisen
for ''Årets Øl'' også. Med deres staute og trofaste Julebokk, som
uten tvil kan kategorisere seg med klassikerstatus (noe denne prisen
også tegner et bilde på, sterkt gjort av en gammal traver som
sagt). I konkurransen denne gang var det påmeldt 134 øl, så man så
konjekturene av noe større på gang. Mener, antallet registrerte øl
har jo eksplodert bare på noen få år. Skal bli spennende se hvor
langt strikken vil tøye seg når registreringen til 'Årets Øl
2016' begynner ta form. Den tid, den sorg. Motkandidatene til Ringnes
Julebokk dette herrens år besto bland annet av klassikeren til
Kinn, Vestkyst. Mike Murphy og Lervig sin humle-friske Lucky Jack
(fortsatt Norges mest solgte American Pale Ale, og selger vel
generelt bra på høsten også når folk skal ha noe flytende til
fårikålen). Vi hadde også her Nøgne Ø sin Imperial Stout som en
god contender, ditto med Nøgne sin Blonde (som vant sin klasse, ja, en
klasse der arrangørene har slått sammen sjangerne blond og hvete-øl
skal sies). Ægir sin Mai Helles Bock bør heller ikke overses, gikk
seirendes ut av 'pils/lager' kategorien i hvert fall. Og selv om ikke
Espen Lothe og resten av bryggehodene i Kinn Bryggeri klarte
overliste Ringnes sin Julebokk, så kunne de allikevel reise hjem med
et par priser trygt plassert i bagasjen. Foruten nok engang hanke inn
prisen for beste IPA (for andre år på rad), ble Kinn Bryggeri og
deres belgiske pale ale Kveldsbris belønnet med prisen for 'årets
Nykommer'.(andre kandidater til denne kategorien var bla. 7 Fjell
sine Svartediktet Black IPA/ Mon Plaisir, Nøgne Ø Skog og Mark,
Ringnes sin overnevnte Polaris Baltic Porter, samt et par fra Ægir
(Hrist og Mist Hefeweisen/ Lærdøl Sour Cherry Rye).
''Årets
Øl 2013'' ble Nøgne Ø Porter, så igjen tok Grimstad den gjeveste
øl-prisen med seg hjem (noe de også gjorde i 2008, 2009 og 2010, da
med de respektfulle varene Dark Horizon II Edition,
Special Holiday Ale og #500 Imperial IPA). Nøgne Ø stakk kvelden i
2013 av med totalt 4 av 7 priser. Foruten Porter'n som i tillegg vant
sin 'Porter/Stout' klasse, så vant også jubileum-batch ølet #100
klassen ''Årets Ale'' og Nøgne Øs Saison for ''Årets
Blonde/Wit/Hveteøl''. En god kveld for de kompromissløse. (Ps,
norges mest solgte Indian Pale Ale ble her kåret til ''Årets IPA
2013'', snakker selvfølgelig om Kinn sin Vestkyst igjen). Vel, i likhet
med 2014-kåringen som ble det også her stas og glitter på en
gammel kjenning. Nøgne Ø Porter feiret vel nøyaktig 10 års
jubileum da de den gang mottok prisen for beste øl, verdt merke seg,
og selger fortsatt som 'kald kneip' også. På dette tidspunktet i
2013 så var den blant vinmonopolets topp40 liste, sett fra et
Rygene-perspektiv så lå den salgsmessig pent plassert på en
fjerdeplass, bak bautaer som Pale Ale'n, Fjeld/Jikiun collabo'n Two
Captains og IPA'n. Her er hva juryen den gang sa om Nøgne Ø Porter:
''Årets Øl 2013 har sødmefylte toner fra rosiner, knekk og
sjokolade. Ølet har i aromabildet et røstet malt og kaffeaktig
preg. Fargen er mørk sjokoladebrun og skummet henger godt i glasset.
Smaksbildet bærer preg av god munnfølelse med sødme, frukt,
sjokolade, lakris, kaffe, røyk og noe bitterhet i avslutningen.
Årets øl fremstår særdeles godt balansert med gode toner både i
lukt og smak''. Porter'n til Nøgne vant også som hintet tidligere i bloggen, sølvmedaljen i 'Robust Porter'-klassen under San Diego Beer Cup i 2008. Feedbacken er ikke grunnløs, snakker en meget decent porter. Søk opp Greg Beer Reviews, og episoden der han tester den mørke go'varen fra Rykene, gir en fin pekepinn på hvor landet ligger. (ligger også som link lenger ned i bloggen, bruk scroll'n, er mye forskjellig nedover site'n her).
2012 var
året da en IPA skulle stikke av med den gjeveste pokal. Evan Lewis
og Ægir fikk prisen for deres nydelige 'India Pale Ale'. Tallene den
gang forteller at det var totalt 90 øl som var registrert inn (fra
21 ulike bryggerier). Her er juryens begrunnelse dedikert vinner-ølet
fra Flåm. ''Årets Øl har aroma fra furunål, og tropisk frukt og
er et kompleks øl med fin humle og maltaroma. Ølet er godt
balansert, har god sødme, og fremstår markert bitter med lang
ettersmak. Det representerer solid håndverk, og er et særdeles
typeriktig øl innenfor sin klasse''. Kan være greit ta med at alle
de andre finalistene i 2012 her, vant alle hver sin klasse. Nøgne Ø
Imperial Rye Porter vant sin mørke klasse. Kinn sin fine wit-variant
Jubileum vant hvete-øl-klassen. (Rosa Kinn var også en av
kandidatene til 'årets innovasjon' bare for å nevne det, og virker
som den selger bra fortsatt, både i og utenom sommersesongen). Må
heller ikke glemme her at Norges eldste bryggeri var representert i
finalen, Aass ja, med sin Aass Bayer (var forresten noen andre
drammensere som tok prisen for ''Årets Innovasjon 2012'', snakker
Haandbryggeriet's Sur Megge). Ja til og med Grans Bryggeri
representerte en av de fem siste denne kvelden med sin Grans Premium
Pils. Men alle måtte altså se seg slått av IPA'n til Ægir. En
pris som sikkert henger høyt og stolt på veggen hjemme i Furukroa
og omegn. En severdighet jeg snart må ta turen til kjenner jeg.
Kåringen
i 2011 var i sin tid Norges største, da snakket vi innmelding av 86
stk øl (fordelt på 5 klasser). Prisen for ''Årets Øl'' gikk til
Borg sin Bokk på 6,5%. Der beskrivelsen lød ''Ølet har kobberrød
farge med kremaktig skum. Aroma fra krydder, rosiner, malt og frukt
kjennes i duften. Ølet fremstår søtlig i smaken, med preg av
nøtter og røstet korn''. Ægir sitt vinnerøl fra 2012 (India Pale
Ale'n) var også en av kandidatene dette året. Evan Lewis hadde
representanter både i Porter/Stout-klassen (Ægir Natt Imperial
Porter) og som nevnt, 'Ale-klassen' der de fightet og vant prisen
foran nesetippen på solide mursteiner som Lucky Jack'n til Lervig og
Nøgne Ø sin IPA. Andre kandidater verdt nevne er: Nøgne Ø Wit,
som vant sin klasse, Haandbryggeriet's Dark Force, som slo Ægir og
vant prisen for beste Porter/Stout. Og sist men ikke minst
Birkebeinerpils fra Rena (eller 'Det Lille Bryggeri' som navnelappen
den gang sa). Vel, dett var dett, om ikke alt for lenge skal jeg dra fokus over på stil og form, estetikk og kunst. Hvilke bryggerier der ute jeg personlig mener valser rundt med de feteste ''maskene'', hvem der ute som byr på ekstra kreativitet både når det gjelder navnbruk og etikett. Er viktig det og, angående priser og design. Kind vant tidlig i år den prestisjefylte casekonkurransen i regi av Design Region Bergen. Prisen fikk de for å ha designet den visuelle identiteten til 7 Fjell Bryggeri. Sistnevnte som også hanket inn en designerpris noen måneder senere (sammen med Mack og Færder Bryggeri fra Tønsberg) da Norsk arkitektur og designsenter delte ut prisen under Designerdagene 2015. Sistnevnte pris som er en av de høyeste designmessige utmerkelsene man kan få i Norge. Mack Ølbryggeri fra Tromsø får forresten etikettene sine laget av designer byrået Tank, mens Færder Bryggeri på sin side har fått sitt maritime flaske-look etter arbeid av Panorama Design. Tønsberg Bryggeriet (som til en opplysning har en ganske så fresh Skjærgård pale lager i sortimentet) mottok også tidligere i år en sølvpremie for sine etikett-design under European Design Award i Istanbul, populært kalt ED-Awards. Men som sagt, dette er et tema for en annen dag.
-bogart
-bogart
