Fra Lindesnes til Oosterrijsen

Agderfylkene kan på overflaten virke som et litt mer stille territorium enn mange andre steder i Norge med tanke på brygge-aktivitet (i litt større skala). Hadde ikke kraftstasjonen på Rykene representert Agder hadde det sett litt traust og trist ut, hadde nok det. Til tross for at det selvfølgelig finnes andre respektable aktører der ute som Qvart Ølkompani og Lindesnes Brygghus, sistnevnte som jeg skal dulte litt nærmere i sømmene her etterhvert. Kikket akkurat over en oversikt av Knut Albert Solheim over mulige bryggeri-lanseringer i 2016, og kunne ikke spotte mer en 2 bryggerier fra Agder som virket ha seriøse oppstartplaner dette året vi nå har såvidt begynt på. Snakker Per Neverdal sitt Åmli Bryggeri og Risør-baserte Oosterrijsen Bryggeri, begge lokalisert i Aust-Agder. Med andre ord, ikke et eneste ett fra vest, må si det overrasket litt. Men trøsten for være at de få aktive i Agder virker gjøre det skarpt. Snart kommer Arendals Bryggeri med sitt ny-etablerte mikrobryggeri, og der tror jeg folk kan få seg en overraskelse fra Norges nest eldste bryggeri.Spent på hva som dukker opp der i gården, hvilken kurs de setter fra the-get-go. Qvart Ølkompani lanserte akkurat den kommende superhit'n sin, Gose. Og fulgte opp med lanseringer både av Palmekyst IPA'n og en av deres første stout i St.Lucia osv. Mye spennende. Spennende er også stikkord nå førstkommende uke, var en fugl som hvisket meg i øret at Petter Fornes sitt NM vinnerbrygg Bahrainer Weisse nå skal i kokekjelene på Nøgne Ø. Den kan også fort bli en hit, og en contender til den allerede nevnte Gose'n til Qvart Ølkompani. (og skal vi trekke inn Cervisiam sin gose Salty Surprise og Northern & Co sin Frost også så får vi sikkert en ganske så decent og deilig sur kvartett til butikkstyrke, gjør nok det. Er Sour Suzy'n til Lervig fortsatt innafor?). Uansett, Nøgne Ø som skal ha sine kraftige doser respekt for fjoråret, godt over 30 lanseringer traff markedet bare i 2015. Da snakker vi aktivitet, og ser ut som nåværende årstall blir like aktivt, tolker det slik utifra ryktene som går i hvert fall. Det hviles ikke på noen laurbær på Rykene, den er safe. 

Agder har noen små-aktører der ute spredd rundt som lever en del i skyggen av de store sørlandsbryggerne. Synd Evje Mikrobryggeri måtte kaste inn håndkle for noen år siden, og hobbyvirksomheten til LøddesØL og Kvalesbryggeri i Arendal vil nok fortsette i de små lukkede rom, men tidligere "Nordens Venedig" har i hvert fall Ole Petter Ramsvatn slå i bordet med. Og han drar stadig inn priser for sine gode lagrede brygg, så håper han snart treffer den litt mer kommersielle øl-scenen innen noen år, godeste Ramsvatn. Kvaliteten hans rettferdiggjør nok en større lansering et sted. (sa noen Haandbryggeriet?). Det sagt, aner fortsatt livstegn og potensiale på steder som for eksempel Lillesand (som kanskje er det mest spennende kommunen i hele Agder, når vi snakker bittesmå håndverkbryggerier med potensiale til å bli noe mye mer). Tenker i første rekke på Tingsaker Mikrobryggeri, bryggeriet som ble startet i 2012 og styres i dag av 6 stk øl-hoder (bland annet Vidar Fløde) med bryggesjef Kurt Palm i spissen. Tingsaker som har vunnet mang en lokal pris opp igjennom, senest i fjor vant de Lillesand Ølmesterskapet og ble dermed kåret "Ølmester 2015". Gratulerer. Fra samme sørlige klatt på kartet finner vi også Blindleia Mikrobryggeri (Blindleia, et nydelig sommersted for folk som har vett nok til å kjøre båten ut dit, må bare skyte inn det). Her er det kvartetten Jarl og Roy Sandnes, Henning Berge og Tor Andre Krogstad som styrer skuta. Ble blant annet de mestvinnende bryggeriet under "Ølmester 2013".  Har også Maas Bryggeri med blant annet aktøren Lars Jørgen Modalen, kan bli spennende følge med på, har troa på de gutta. Ditto på de relativt nye aktørene i  Lillesand Ølsmie, som hanket inn prisen for "beste pils" under Ølmester 2015. Ølet med det klengende navnet Schlager. 

På samme event viste også Kjerlingland Brygghus seg frem. Vant ikke bare prisen for "beste stout/porter", men tok også den gjeveste prisen for "beste spesialøl" (en chili porter), "beste IPA" (Hopsan) og "beste lys ale" for en single hop pale ale med Mosaic. Kjerlingland Brygghus som ifjor investerte i nytt bryggeutstyr og kanskje leker litt ekstra med tankene om å utvide horisonten. En ting er sikkert, Lillesand trenger et eget kommersielt øl. Hadde det ikke vært som sagt for Nøgne Ø, hadde man sagt det samme om Grimstad. Men er hyggelig snappe opp info som sier at trioen Thomas Heen, Kim Stiansen og Erik Honnestad satser i det små nå med sitt nye mikrobryggeri i Grimstad under merkelappen Nybrygg Bryggeri (som holder til i et ombygd melkehus fra 1888, lykke til og måtte dere bli en god Grimstad-konkurrent til Wirkola'ene på Kraftstasjonen. Poenger er, det beveger seg i Agder, selv om det nødvendigvis ikke ser slik ut for "den vanlige mann i gata" bestandig. Og det lover bra. 

Som hintet til over, er spent på det kommende Oosterrijsen-prosjektet som nå etter ryktene skal ta form i Risør, for er det et sted på Agder der man virkelig trenger booste opp litt brygge-aktivitet igjen, så er det nettopp i "Den Hvite By". Begynner bli lenge siden sist, må vel strekke strikken helt tilbake til lenge før Titanic sank, slutten av 18 og litt inn i 1900-tallet da Agder Bryggeri sto for aktiviteten. Som faktisk var en av to bryggerier i landet på den tid som ikke følte det nødvendig å bli med i Den Norske Bryggeriforening. Bryggeriforeningen som ble stiftet 18. November 1901 og hadde som formål og vareta og beordre felles interesser som samlet korporasjon så vel innbyrdes som ovenfor stats- og kommunale autoriteter, arbeiderspørsmål og sosiale foranstaltninger som berører bryggeribedriften samt å fremme kollegialt samhold. Men den trønderske bryggerisjefen Ragnvald Matheson og Agder Bryggeri syntes ikke det var noe særlig duppe tærne ned i (skal sies at de ble "kroken på døra" ikke alt for mange årene etter dette). Uansett, lykkeønskninger sendes i retning Risør, Havnegata 8 og Oosterrijsen Brewing Company med Andrew Windtwood, Jon Gløersen og Thomas Goetz i spissen (bildet). Samt selvfølgelig sjefsbrygger Steve Rinker, som også er founder'n av Little Ridge Brewery fra Minnesota. Når det gjelder førstnevnte Andrew Windtwood, så har han fra tidligere av flere års fartstid hos Nøgne Ø. Og akkurat som bryggeriet AJA fra Drammen så blir det også her full fokus på de belgiske edle dråpene, dog med en kulturhistorisk forankring til "den hvite by", Risør. Liker engasjementet som drar seg til her, håper ikke det går alt for lenge til vi kan nyte en Red Oyster, Morse Code, Kaleidoscope eller en Flying Dutchman. Det sagt, kan også digge inn det interessante bryggerinavnet med det hollananske vibbene over seg. Høres jo delikat ut, gjør det ikke? Nydelig navnvalg. Og lurer folk på hvorfor i huleste de har valgt et slik litt vanskelig navn uttale, så sier historien (eller nederlandske kilder i hvert fall) at Oosterrijsen var et kjent navn på selve byen, Risør. (som den gang, på begynnelsen av 1900-tallet også kunne gå under navnet Øster-Risøer. Derav Oosterrijsen. Noe Klokere?

Over til den andre delen av Agder, mer vestover i Vest-Ager. Til Mandal, og til bryggeriet NUA som virket være mer aktive på vårparten i fjor enn tilfelle virker være pr i dag. Vet ikke helt hva som beveger seg eller ikke, virker veldig stille i hvert fall. Som sagt, NUA holder til i Mandal, i kulturfabrikken (opprinnelig en gammal møbelfabrikk fra tidlig 1900-tallet). Ble grunnlagt av trioen Bjarte Lie, Hans Atle Thorsen og Tore Grundeland. Nua Mandøl var en av de første ølene som poppet ut av produksjonen i Keiser Nicolas Gate 8. En Kølsh, og som etiketten så fint forteller oss: "Nydes aller best under ein grein på ein sørlandsk sommerbenk", vel, de maler i hvert fall bildet bedre enn Tidemand & Gude. Og ja, må si at Køln-ølet til mandalittene ikke var noe gæli release det, kurant nok brygg. En annen jomfru-øl fra Nua var deres Pale Ale, (en engelsk type pale ale) som igjen, må si gikk ned ganske elegant. Ergo, i mine øyne en ganske decent start. Her lød beskrivelsen "brygga med innlevelse å nøysomhed. Inspirert av Ryvingens styrke og lange historie". Må skyte inn også her at i likhet med overnevnte Blindleia er også Ryvingen en anbefaling på svette sommerdager med snekke og lager. (igjen, moderat måtehold er best). Siste ut fra den jomfru-lanserte trioen var Nua Hvede. En tysk heffeweizen jeg personlig aldri har fått lagt på tunga. Ikke enda i hvert fall. Andre butikkøl man forhåpentligvis fortsatt kan grabbe tak i er Nua Porter, Nua Krabbeøl, Nua Skalldyrøl (brygget til Mandal Skalldyr-Festival som pleier gå ned 2.uken i August hvert år). Annen aktør i Mandal de brygget for var Pale Ale'n SMOI som var et brygg dedikert restauranten Hr Redaktør. Smoi er forresten navnet på mandalittenes gamle stammespråk. Når det gjelder Nua-øl med litt mer action jackson på alkoholfronten så er det vel bare strengt tatt Nua IPA som er verdt nevne. Nua sin første og foreløpig eneste pol-lansering. (meg bekjent). Imperial stout'n Oliver ble vel kun dedikert noen barer rundt om, som for eksempel Cardinal i Stavanger og visse tap-room her og der. Og samme skjebne endte vel også Dunkel-bokk juleølet fra 2014 med, igjen, kan ta feil, men tviler. 

I mitt hode er LB, Lindesnes Brygghus på en god sølvplass bak Nøgne Ø når det kommer til det sørlandske mikrobryggeri-scenen. (Dog Qvart Ølkompani lukter dem snart i daimkrysset bare for å ha sagt det). Liker en del av ølet fra Lindesnes, må si det. Favoritten er fortsatt den freshe Njerve IPA'n når den er fersk som juling. Men la meg legge Norges sørligste bryggeri under lupen her. De holder til ved Gahre Næringspark, etablert 2011 av en vennegjeng fra Spangereid. (Benjamin LeMaitre, som er eier og daglig leder. Jens Benneche, medeier og bryggeansvarlig og John Erik Loland, brygger og tappeansvarlig). Som de selv sier, det er lidenskap, entusiasme og glede over godt øl som driver dem fremover. Og som mange andre aktører i startfasen så begynte det i det små, med vennesamlinger og kokekvelder i garasjer osv. Fikk blant annet litt dra-hjelp og ekstra engasjement i form av bryggekurs med den ikoniske "Presten fra Grimstad" Per Inge Haavik. Så gikk det fra bryggekvelder her og der, til mer seriøse tanker om ekspandering. Før det en høstkveld 2011 (etter at alt papirarbeid og lange behandlings-tider var historie) at Lindesnes Brygghus kunne titulere seg selv som et offisielt mikrobryggeri. Som i dag ikke bare brygger øl, men kan også skryte på seg en egen butikk med øl-varianter til butikkstyrke, drikkevann med kullsyre (kjører hardt på den ideen virker det som), ymse glass, snekke-musikk selvfølgelig, og kan også tilby kunder å få egne etikketter trykket på øl-flaskene etc. Kan ikke anklage Lindesnes Brygghus for å sitte stille i et hjørnet heller, virker engasjerte nok, i hvert fall mer en naboen, Nua. Representerte sine flaskevarianter både på Nærbø-festivalen, Kristiandsand Ølfestival, Matstreif i Oslo og diverse andre events, så skal ikke stå på det.

Over: Fjære Kirke
Under: Per Inge Haavik

"Malt og humle-presten" Per Inge Haavik er kjent navn for de fleste hjemmebryggere på Sørlandet, Aust-Agder spesielt. Regnet selv nesten med at det var denne presten som Kjetil Jikiun og Nøgne Ø fikk til å velsigne bryggeriet sitt i sin tid, men det var det altså ikke. Men foruten fore folk med råvarer og informativ preken, har også Haavik lært opp mang en prest om ølbrygging. Og tenk, det midt i sørlandets "bibelbelte", snakk om baller under kjortelen. Men fra spøk til alvor, han har gjort mang en god innsats for bryggemiljøet i Sør, og det skal han ha evig takknemlighet for. Og for noen av de andre prestene som har fått opplæring av Haavik, drar engasjementet og interessen litt lengre. Trond Helland (som ikke er prest skal sies), men som i dag representerer egne øl-varianter under fanen Fjære Brygg. Og siden jeg valser rundt det religiøse hjørnet her, så kan jeg for moro skyld nevne det at Fjære kirke er en av de eldste på Sørlandet, i landet også for den saks skyld (tok form allerede i 1150). En kirke som skal sies også er litt ryktepreget. Alt fra spøkelseshistorier til rykter om Terje Vigens gravplass får 'bein å gå på' på disse kanter. Elementer for disse historiene kan selvfølgelig ha med at rett under kirkegulvet i Fjære Kirke ligger det 26 kister fra 1600-tallet og mengder av rester fra flere, med lik meget godt bevart takket være den tørre luften som visstnok gravkjelleren skal inneholde. Og når det gjelder Terje Vigen-historien så kommer det selvfølgelig fra selve diktet til Henrik Ibsen selv, der han konstaterer fiktivt eller ei at Mr Vigen visstnok ble lagt til hvile på Fjære kirkegård. Men nok off-topic.. 

Sortiment fra Lindesnes Brygghus byr på det meste på varer i butikk-styrke foreløpig. Havets Øl ble en spennende lansering da den kom i fjor, de fikk ymse avisoppslag for den rariteten. Overskrifter lød: "Alger blir til avansert øl" osv, et øl forresten som tok Lindesnes til finalen under fjorårets finaleheat av Lokalmatgrunder 2015 under Vinjerock-festivalen. Når man hinter om alger her så snakkes det om algen Søl som fra gammalt av har vært brukt til mat av folk fra kysten av Nord og Vest-Europa. Inneholder visstnok vitamin B, C, pro-vitamin A, kostfiber, proteiner, samt mineraler som magnesium og jern. Så et "sunt øl" kan vi vel driste oss til å kalle Havet Øl, høres jo ut som rene medisinskapet. I hvert fall når det i tillegg prates om at Søl inneholder antioksidanter som bidrar dermed til bekjempelse av frie radikaler i kroppen. Og som de fleste andre alger og sjø-grønnsaker så styrker også algen Søl immunforsvaret og bedrer fordøyelsen. Andre øl som kan kategoriseres mer som en del av standard-sortimentet er blant annet Sprangereid Pale Ale, Sprangereid, der det hele begynte. Som papiret rundt flaska forteller: "Sprangereid er et eid som forbinder Lindesneshalvøya med fastlandet, og er bygda man passerer gjennom på vei ut mot landets sydspiss, Lindesnes". En decent pale ale, slik jeg husker den. Nevnte favoritten min tidligere, Njerve IPA'n. Med sine nydelige amerikanske humler som cascade, citra, simcoe og chinook. Ganske tung på IBU'n og. Og som de fleste andre øl er navngivningen her tatt fra steder rundt om på Lindesnes og omegn. Samme gjelder Gahre Pilsner (som flere øl-nerder der ute har trodd har noe med Gahr Smith Gahrsen og gjøre, men det er feil altså). Gahre er stedet der bryggeriet og ølutsalget slash butikken er lokalisert. Var også det første ølet som Lindesnes produserte. Hadde selv et eksemplar Gahre Pilsen forrige søndag til en nydelig kokt torsk m/ lett tilbehør, og det funket som en match made in heaven det. Veden Hveteøl må nevnes, en type heffeweizen med tysk tettnang-humle. (Veden, en av fjelltoppene i Spangereid). Av det mer mørke har de en Båly Porter, en tålig grei espresso ish, mørkbrent sak oppkalt etter fiskerihavnen i Sprangereid. Ikke noe dum porter, så "ikke vær redd for mørket" her mtp innkjøp fra dette sydlige mikrobryggeriet når "tiden skal nytes". 

Av andre Lindesnes-variabler til likesinnet styrkeforhold har vi noen litt mer "sjeldne" varianter som Marna Snekkepils (som jeg vil tro passer helt fantastisk til snekke-musikken man kan få kjøpt på bryggeri-butikken ved Gahre). Selv så jeg denne først på sensommeren, usikker på om denne her er tilgjengelig utenom sommersesongen (noe jeg tviler på). Lindesnes Brygghus hadde denne med seg i bagasjen da de tok turnen til Nærbø-festivalen i fjor, så denne var tilgjengelig for øltørste stuper på Jæren. Og som øl-navnet hinter til så har dette med Marna Cafe'n i Mandal å gjøre. Dog det interessante her med dette ølet er at det er modnet i en gammal tresnekke og skal derfor ha sine hint av tjære og diesel. Morsomt sagt, men ja, må gi Lindesnes Brygghus tommel opp for kreative tankebanker, måten de fronter diverse produkter på. Derfor jeg har den på en fin fin silverspot bak Nøgne Ø. De fortjener det, enn så lenge i hvert fall. Liker bryggere som spicer det litt opp, Elementer fra snekkepilsen her og overnevnte alge-øl er bevis på det. LB brygget også en Pale Ale til butikkstyrke til Bondeheimen i Farsund kalt Bondeheimen Kulturpub Pale Ale (BKPA). Har også brygget en pilsner til samme pub. Har også brygget en American Pale Ale spesielt til Bådhuse Bar og Brasseri AS i Båly. en APA gikk også i fjor over dørstokken til Sandnes Torsketungelag. Av de sterkeste ølene har de porteren Crude Ale til ære for olje-businessen (2 av grunnleggerne av LB har jo røtter nettopp fra den industrien). Mest interessant for min del blir vel nyheten Red Ale Granat, som jeg garantert kommer til å bestille ved neste korsvei hva polets bestillingsutvalg gjelder. Frister med en granateple-lesk til 6,5% gjør det. Lindesnes Brygghus har også fått rotet seg til en produksjon av en Imperial IPA (eller DIPA om du vil) kalt Svarteskjer, enda ikke fått referanse på den. Samme gjelder Viking Warrior IPA og Vårøy Brown Ale Bitter, så har litt hjemmelekse der, har det. hm

*sipper til NM-brygget Humlehelvete*


-Bogart