The Centennial State

Den røde tråden i dag skal konsentrere seg om av en de amerikanske "firkantede stater" der Rocky Mountains preger naturbildet mot vest og høysletter sprer sine vinger østover. Staten der min favoritt-filosof Terence McKenna tok sine babysteg, staten som hadde sin del av gullrushet på 1850-tallet. Mystiske Denver Airport. Colorado. Kalt "the centennial state", noe som ikke har noe med den amerikanske c-humlen å gjøre tilfelle noen øl-hoder der ute måtte plutselig innbille seg det. Nope. Og som de fleste amerikanske stater har også Colorado craftbeer-scene ekspandert til de grader de siste 10-20 årene. Og Colorado, mer enn mang enn annen stat. For her tippes det nå godt over 300 mikrobryggerier, and counting. og er ikke alle bryggeriene som er konsentrert rundt hovedsetet Denver og Colorado Springs, men flesteparten av de med "mest kjøtt på beinet" er det. Generelt har det i Colorado (siden "bobla" sprakk i 2009) hatt en mikrobryggeri-økning på 178%. I tillegg kan man i dag oppdrive rundt 30 humlegårder i Colorado, fra Palisade i Vest til Windsor i Nord. Interessant tenke over at det året undertegnede i hjørnet ble født (1976) hadde The Centennial State kun ett aktivt bryggeri i sving. Old Chicago, fra Boulder (samme spot som Avery Brewing Company). Colorado var ganske så tørrlagt (mtp handverks-øl) gjennom 70 og store deler av 80-tallet. I 1988 begynte det bevege seg litt i horisonten da det plutselig poppet opp 2 aktører i Carver Brewing i Durango og det litt mer kjente Denver-bryggeriet Wynkoop Brewing Company. Sistnevnte bryggeri som jeg har hintet til tidligere i bloggen har i katelogen sin det sære mørke okseballe-ølet Rocky Mountains Oyster Stout. Ellers så virker ikke Wynkoop ha noe veldig mange eksempler på "most have" øl på CV'n, foruten den sære Oyster Stout'n virker det ikke som man går glipp av så mye. Kan sikkert ta feil, men det er det intuisjonen min sier i hvert fall. Unntaket kan kanskje være barley wine'n Sledgehammer. Men at Wynkoop Brewing har spilt sin viktige rolle i mikrobryggerienes fødsel i Denver ("the napa valley of beer") er det ingen som kan ta i fra dem. Sies angående Denver at den første permanente bygningen som poppet opp der var en saloon, så ingen overraskelse der vil jeg tro. Angående Colorado-øl generelt, så kan vi takke aktiviteten til Fludium AS som sørger for at visse merker fra denne slice'n av US treffer vår langstrakte fjellheim, både på flaske i butikk, pol og på tapp. Muligheten er der. Om forespørselen og interessen er der er en helt annen historie.

Før jeg valser ned med en liten løs og ledig oversikt over mikrobryggeri-verdigheter i Colorado generelt, la meg gå litt nærmere i sømmene på puber, restauranter og bottle-shops som kan være greit peepe innom hvis man først er i disse traktene. Tar for meg Mile High City først, Denver altså. Snakker en 600 000 innbyggere, så mulighet for å finne noe verdig er absolutt til stede. Og det er det, første logiske hint går i retning 1919 Blake Street og selvfølgelig Falling Rock Tap House. (bildet over). En av USAs beste når man snakker bar slash restaurant. En to etasjes bar med et fantastisk utvalg av både flaske-varianter og tappe-goodies. Et absolutt must. Kåret til blant annet beste bar i 2014 på Ratebeer sin årlige øl-kåring som går ned i slutten av Januar hvert år. I Blake Street ligger også restauranten Freshcraft, med et minneverdig utvalg i følge ryktene på hjørnet. Av bottle-shops i Denver finnes det et par stykker som det går gjetord om, første er Mondo Vino på 32 Avenue og Mr B's Wine & Spirits ved 2101 Marked Street. Sistnevnte har kanskje ikke det mest grandiose utvalget til tider, en del som har vært innom og bemerket seg det i det siste. Men her er det som klisjeen sier kanskje, mer kvalitet enn kvantitet. For her pleier ferske og freshe varer fra både Crooked Stave og New Belgium etc være en del av det dagligdagse sortimentet visstnok. Skulle bare mangle nesten at de ikke hadde ferske Colorado-brews i hus. Wilburs Total Beverage må heller ikke glemmes, beste bottle-shop'n i 2014 i følge anerkjente kilder. Choice City Butcher And Deli, Hops & Pie, Euclid og The Kitchen er en kvartett gode restauranter verdt gløtte innom skal vi tro mang en tilbakemelding jeg har overhørt, fleste lokalisert i Denver med unntak av førstnevnte som holder hus i Fort Collins. Av tips mot kategorien: barer, så er det visst en smart ide dulte gjennom dørene til den belgiske øl-baren i Cheesy Monk på 534 East Colfax Avenue, ved siden av nevnte Falling Rock Tap House, et av de aller beste tipsene. Merk Merk. Star Bar og Stapleton Tap House bør også legges under lupen mtp solide restauranter med godt øl og god feed. 

"Aspen, A place where the
beer flows like wine"
-Carrey, dum og dummere

Colorado-verdigheter, utenfor Denver finnes det også, tenker da først på visse go'plasser i Colorado Springs. Men først, må til Aspen, stedet i Pitkin County som minner mer enn en snødekt Norsk fjellby enn noe annet si. Fleste nordmenn har vel sikkert relasjonene til Aspen gjennom Jim Carrey og filmrullen "Dum og Dummere", klassikeren, kanskje den beste komedien på 90-tallet ved siden av Coen brødrene sin "Big Lebowski" og den andre undervurderte bowling-komedien "Kingpin". Det om det, har alltid hatt en fasenasjon mot Aspen, virker bare så forbanna koselig hele byen. Dette reisemålet bør kanskje noteres ned på min bucket-list, i så fall skal jeg kjenne min besøkstid på både baren Hops Culture og mikrobryggeriet Aspen Brewing Company. Sistnevntes Independence Pass Ale IPA skal visstnok ikke være den vondeste bryne seg på. Colorado Springs kan også være et aktuelt reisemål tar man først turen på disse traktene. Ligger på østsiden av Rockys. Byen som ble bygget på grunn av Rio Grande-arbeidet (jernbane er stikkord her) på 1870-tallet og gikk fra slikk og ingenting til å i dag representere USAs 50 største by med nærmere 400 000 innbyggere. Her finner vi solide bottle-shops som J&K Liquor og Coltrain Wine & Liquor samt brew-pub'ene Trinity (den klart beste sies det) og bryggeripubene til Bristol Brewing Company og Phantom Canyon Brewing. Ditto spotlight bør rettes mot baren Brewer's Republic også.

Ok, på tide trekke opp noen anerkjente bryggerier opp av flosshatten, kan starte med langt i fra det mest interessante, dog uten tvil det største og eldste, i hvert fall for Colorado sin del. Vet ikke hvor mange lesere der ute som har hørt og kjenner til Adolfh Coors Company (1873). Det ringer kanskje en bjelle når man hører Corrs-navnet, noe det bør gjøre. Bryggeriet som slo seg sammen med Miller i 2007 og er nå bedre kjent som Miller Corrs, som igjen fører linkene over i gigantenes verden med SABMiller osv. Kreftene som i dag styrer merkevarer ala Grolsh, Forsters, Miller, Corrs, Pilsner Urquell, Peroni, Bulmers, Gambrinus, Castle Milk Stout osv osv. Men skal ikke dvele noe over store imperier som dette, vil dra fokus spesielt mot 6 bryggerier jeg finner mest interessant selv. Men først noen honorable mentions. Tommyknocker fra Idaho Springs, som mye mulig er like kjent for deres ingefær-øl som deres ale. Skulle man dra frem noe av sistnevnte, ville jeg sagt bokk'n Butt Head og porteren Prospector. 

Byen og fylkesetet i La Plata County, Durango har også sine høydepunkter representert i øl-verden. Ska Brewing Company og Steamworks Brewing Company kommer fra disse kanter. Førstnevnte kjenner kanskje flere her hjemme til, takket være nok et bra stykke arbeid fra Fludium AS som blant annet har foret visse butikkhyller med Ska Brewing sin Rudie's Session IPA om ikke annet, samt selvfølgelig den fantastiske pol-IPA'n Modus Hoperandi. Når det gjelder Steamworks bryggeriet så har jeg ikke fått lagt tunga på noe fra den katalogen. Ei fra det kanadiske bryggeriet heller. Dog, merker meg kreativiteten på navngivning i hvert fall. Her snakker vi: What The Helles?, Slam Dunkel, One Wit Wunder, Flaming Apes etc. Dry Dock Brewing Company fra Aurora er i hvert fall verdige en mention, ikke minst deres Hefeweizen. Og når det gjelder diverse andre Denver-bryggerier igjen med en liten "one to watch"-sticker attached så vil jeg nevne Trve Brewing (uttales: True), spesielt deres Bitter Oak med Blåbær og Jordbær, The Hellion. Virker som en luring av et øl. Bull & Bush Brewing kan muligens være et spenstig valg, kan si et bryggeri med fokus både på den engelske stilarten og den amerikanske ville-vesten. En unik en fra dem kan fort være Yule Fuel, en limited edition sak med kanelpreg. Andre, Renegade Brewing Company og Breckenridge Brewery (hint hint, Nitro Vanilla Porter) og selvfølgelig Odell Brewing Company som jeg vet flere oppegående øl-hoder der ute kanskje mener står for mange av de beste bryggene fra nettopp Colorado og omegn, mye takket være lanseringer som Cutthroat Porter, lambic'n Friek og selvfølgelig deres IPA og 5 Barrell Pale Ale og diverse annen konfekt (som deres tidligere relaese av Woodcut-serien osv) men for ta bryggerne fra Fort Collins en annen dag, for de 6 jeg vil konsentrere meg mer om denne gangen er..

Left Hand Brewing. Startet i 1993 av Dick Doore og Eric Wallace. Interessen begynte for Dick 3 år tidligere da han fikk et bryggesett av broren i gave. Siden ballet det seg på, men ja, startet bryggeriet på høsten 93, da under banneren: Indian Peaks Brewing Company, med studentkollega overnevnte Wallace. Grunnet at det allerede var et eksisterende bryggeri i Logmont, Denver med samme navn så byttet de til merkelappen vi kjenner i dag. Jomfru-ølet fra Left Hand ble Sawtooth Ale, og er den dag i dag en av deres mest populære brygg. Tok allerede gullprisen med seg hjem for nevnte brygg i 1994 under Great American Beer Festival. (året etter tok også Black Jack Porter med seg en givende plassering). I 1998 slo Left Hand Brewing seg sammen med Tabernash Brewing og dermed doblet kapasiteten, verdt merke seg at de i 2010 hadde en produksjonsøkning på 30% og to år senere fikk renovert bryggeriet (fikk installert en ny flaskelinje som gikk 4 ganger raskerere, kunne nå tappe 200 flasker i minuttet etc. Bare i 2013 produserte de nærmere 66 tusen fat med øl). Av minneverdige priser, så har Left Hand gjennom den siste 20 årene (pluss pluss) hanket inn 24 priser under Great American Beer Festival, 9 World Beer Cup Awards og flere anerkjennelser fortsetter renne inn. Av øl verdt nevne kommer man sjelden utenom klassikeren Milk Stout Nitro. Fade To Black-serien, Rye Bokk'n, Smokejumper Imperial Porter. En annen serie verdt legge tunga på er Beer-Week lanseringen, hva med en solid growler med for eksempel Sauce-varianten? Uansett Left Hand Brewing bør merkes av og lagres i lillehjernen, en av de klart mer spennende alternativene når det kommer til craft-beer i Colorado.  

Great Divide Brewing Company. Brian Dunn er mannen som grunnla bryggeriet i 1994 (året etter overnevnte Left Hand Brewing). Og kun 3 måneder etter at han brygget sin første batch så vant han sin første (av nå 12) førstepriser under Great American Beer Festival. Har også hanket inn 4 priser fra Word Beer Cup Award. I 2003 hadde Brian Dunn 3 øl inne blant de 100 beste ølene i verden i følge Ratebeer, på samme demokratiske øl-review-side kunne også Great Divide koste på seg en 23-plassering over beste bryggerier i verden. Så anerkjennelse har det blitt indeed, fin statistikk ta med seg det. Holder reir i Denver som mange andre stabile bryggerier i Colorado, og var i utgangspunktet et håndverkbryggeri som skulle ha fokus på so-called sterk-øl. Interessant kanskje vite for sportsfans der ute at Invesco Field (hjemmebanen til Denver Broncos, som åpnet i 2001) så var Great Divide sin Denver Pale Ale (DPA) kun 1 av de 3 ølene som ble bestemt skulle serveres på stadium. Mye takket være at DPA'n på den tiden var den mest-vinnende ølet fra Denver generelt. Andre godsaker herfra er blant annet en annen PA kalt Fresh Hop Pale Ale, Titan IPA og DIPA'n Hercules og ikke minst er du så heldig komme over barley wine-lanseringene under Old Ruffian-banneren, så burde man bare kjøre på. Samme gjelder Yeti Imperial Stout og Hibernation Ale, begge de to sistnevnte kan oppdrives på det norske marked takket være nok en gang importen til Fludium AS. Yeti Imperial Stout ble forresten kåret til beste øl i Colorado i 2014 i følge Ratebeer sin toneangivende årlige kåring (Yeti ble også kåret som et av de 100 beste ølene i verden). Beste nykommer i Centennial State ble Casey Brewing and Blending fra Glenwood Springs, som ikke bare fikk bestepris for beste nykommer i Colorado, men ble nylig kåret av Ratebeer som det beste nyoppstarta bryggeriet hele hele verden i 2015, faktisk. Så for å si det meget mildt, en nykommer som mann bør absolutt legge i det klisjéfylte bakhodet. Kommer noen av dere der ute over varer som for eksempel saison Brett Loves Citra, East Bank og Fruit Stand Farmhouse Ale-serien. Pung ut. Håper visse importører valser innom Casey-katalogen neste gang det skal sprades rundt på øl-scena i Colorado. (topp 5 årets nykommer 2015 var forresten foruten Casey Brewing, J. Wakefield Brewing fra Miami, California-baserte Shady Oak Barrel House, nederlandske Brouwerij Kees og kanadiske Brasserie Auval Brewing Company fra Quebec. Ikke noe plass til noe norske mikrobryggerier denne gang, hadde som nevnt tidligere både Lindheim og 7 Fjell representert på best-of lista over nykommere 2014). 

For ikke alt for mange dagene sine kunne Chad Yakobson og Crooked Stave fra Denver feire 5 års jubileum. Det ble en 5 dagers lang merkedag som kunne skimte med blant annet tapping av batch# 1 for aller siste gang visstnok (snakker om ølet Wild Wild Brett). Vemodig nok det. Dag 1 av jubileumsdagen ble det også servert øl bra mang et annen respektabelt us-brew som godsaker fra Bells, Jackie O's, Arizona Wilderness, Fremont Brewing fra Seattle og legendarene fra Cantillon (Anderlecht, Belgia). Geburtsdagen kunne også tilby besøkende flaskevarianter av Crooked Stave sin Vieille Reserva Apricot, nylansering av et nytt øl kalt Waelz Blood gikk også ned. Var også mulig oppnå flaskevarianter av det limited edition-brygg av WWB Rainbow-serien. Angående serie-verdigheter så hadde Crooked Stave lagt ut hele sin Petite-Sour lineup'n tilgjengelig på tapp, så merker det at denne bursdagsfeiringen er noe jeg burde kjent min besøkstid på. Skulle jeg selv rablet ned en ønskeliste fra sortimentet til Crooked Stave hadde jeg ofret en tanke mot L'Brett D'or, Nightmare On Brett og visse St. Bretta-varianter. (Summer og Spring-lanseringene muligens). Collaboen Beer Table Chad Yakobson gjorde sammen med Westbrook virker fristende, samme med Evil Twin samarbeidet Lil'B Of Love (lurer på hva som skjedde med det oppgraderings-brygget? Originalen til Jeppes Lil' B var jo et spesi-øl som gikk rett til nærmeste Tørst nabo, Luksus). Uansett, plenty med varianter jeg kunne tenkt smake nærmere i sømmene fra Crooked Stave, etter min mening sikkert er av de bedre på surøl (ikke bare i Denver, Colorado og omegn, men..) på hele det amerikanske kontinentet. Bastant påstand, jeg vet, men den magefølelsen står jeg inne ved. Var så heldig snappe opp Crooked Stave sin Vieille Artisanal Saison (bildet) under åpningen av Gulaing Arendal i Mai ifjor, den sammen med et par bokser Westbrook Gose gjorde døren høy og porten vid den dagen (Sourdough'n til Wild Beer Brewing Company og en temmelig så fersk Asian Pale Ale på Box fra Nøgne Ø gjorde sitt på humøret det også). En av de bedre butikkøl-opplevelsene jeg har hatt så langt, kanskje ikke overraskende akkurat det siden dette også er butikken som blir styrt av den tidligere øl-mannen fra Landås, Jan Ove Steinsvik. (Norges beste innkjøper av øl mener mange). Det sagt, håper et kommende besøk på Ølgården i Fredrikstad kan matche det scenarioet. 

Avery Brewing Company ble i likhet med flere allerede nevnte bryggerier over her grunnlagt i starten av 90-tallet. (1993 for å være mer korrekt). Bakmannen bærer navn Adam Avery og businessen hans holder reiret sitt vedlikeholdt i Boulder. Avery sitt tap-room går også for å være den beste av sitt slag i hele Colorado, så act like you know. Snakker et middels stort bryggeri som kan sies å ha snappet opp div anerkjennelse her og der. Skal ikke gå veldig innpå akkurat det, vil heller hinte litt om ølet, et par. Avery IPA'n for eksempel  står for en del av den gode feedbacken som har gått Avery sin vei. New World Porter, barley wine'n Hog Heaven, Reverend osv for å nevne noe. Personlig ser jeg frem mot ryktene som sier at Fludium AS kan anskaffe Joe's Pilsner'n snart, går i hvert fall frem av varelistene. Skader ikke butikksortiment nevneverdig det, det bli ekspandert med en go'pils fra Colorado. (selv om sikkert flere øl-nerder der ute vil mene at er det noe butikk-hyllene der ute ikke trenger, så er det nok en lys pilsner). Fra før av er det sikker flere nordmenn her hjemme som kjenner Avery Brewing gjennom vinmonopolets lansering av den belgiske wit'n White Rascal (tilgjengelig på 0,33l boks). Er det et Avery-produkt jeg kunne tenkt meg legge ekstra innsats på å få testet ut måtte det ha vært den amerikanske strong ale'n Ratmann's 10.000, til ære for Ratebeer-duden Ratmann sin 10,000'ende øl-review. 

Er ikke noe uvanlig ting det, at anerkjente waaay engasjerte Ratebeer-reviewers får en liten batch laget for seg av et eller annet bryggeri når de runder milepælen med 10,000 skrevne anmeldelser. Kommer an på hvor aktiv, kjent og hvor dypt kontaktnettet stikker vil jeg tro. Uansett, den ikoniske øl-hunden Yngvar Ørebek (kjent som Yngwie på Ratebeer, nordmannen med flest ratings, han med pondus-avataren) ble også hyllet med et eget øl da han rundet samme milepæl i 2012. Da var det Tellef Dannevig (da Christianssand Brygghus, nå Qvart Ølkompani) som blant annet tok initiativ og brygget heders-ølet Fjeldaben 10K til ære for Yngwie. En saison med ekstra humle, pepperpreg, grapefrukt, Wyeast 3711 og diverse. Saison, som er en av favorittene til Yngwie, falt i smak også, (om den var like god som det beste ølet han har smakt (verdens beste "dessert-øl", Stille Nacht fra De Dolle Brouwers) skal være usagt, men han gav Fjeldaben en solid 4.1 rating). Det ble en verdig og fin hylles denne oktoberkvelden, riktig markering av en hyggelig, oppegående og kunnskapsrik herremann med god teft for godt øl. Yngwie som også er administrator på Ratebeer, en av aktørene bak oppstarten til Qvart Ølkompani og samt med på bryggingen av Christianssand Brygghus sin påske-saison Yellow Haze i 2013, et øl godeste Ørebek gav karakter 3.8 skal røpes. (Tellef og Christianssand Brygghus som også lagde "milepæls-ølet" til kompis og øl-guru gunnfryd (Gunnar Frydenlund) halvannet år senere, resultatet ble da fruktølet Red Hot & Sweet med sine respektive doser jordbær og chili. 4.7 lød dommen til jubilanten, veldig fornøyd altså. 

Oscar Blues Brewing Company lyder kanskje velkjent nok for de fleste øl-hunder med interesse-nivået sånn middels skrudd på. Kom til livet i 1997 i Longmont. Dale Katechis begynte sitt virke som pub-brewer i Lyons, og 5 år senere ble han en av de første mikrobryggeriene som puttet ølet sitt på boks. Sier "en av de første", for den første var han ei skal vi tro historiene rundt Jeff Fulbright og Stevens Point Brewery og deres tidligere boksevariant av re-lanseringen av Chief Oshkosh Red Lager (som ikke visstnok var bare den første craft-beer'n som endte på boks, men også den første red lager'n som dukket opp på amerikansk jord, pluss det første ølet på kontinentet som tok i bruk belgisk cara-munich malt). Var 3 milepæler i en smekk det, uansett i 2012 startet også Oscar Blues opp sitt andre bryggeri i Brevard, Nord Carolina (byen som nå kan bli kjent for decent øl i tillegg for sine hvite ekorn). Merker verdt merke seg her er den engelske old ale'n Old Chub, Mama's Little Yella Pils. Gubna, en DIPA på over 100 IBU. G'Knight, en mixture av Imperial Red og en dobbel India Pale Ale. Dale's IPA, Imperial stouten Ten Fidy og av interessante kollaboer er jeg mest gira på samarbeidet med engelske Beavertown og Judas Porter'n. Dale's Pale Ale er jo flaggskipet, det første brygget som Mr Katechis satt til livs kommersielt. God nok den, dog overrated i mine øyne. Men er nok det ølet som også folk flest her til lands har kjennskap til. Dale's Pale Ale som ikke må forveksles med Gulating-grunnlegger Rolf I. Skår sin Dale Pale Ale (som skal uttales med alle e'ene skal sies, slik de gjør det i Dale Sunnfjord). Angående den amerikanske Dale's PA så er det fortsatt tilgjengelig på bestillingsutvalget til vinmonopolet igjen takket være Fludium. Driver ikke sniker inn PR med vilje her, men mener oppriktig at når man driver fore fjellheimen her med decent nok øl slik som det Fludium nå gjør så fortjener de den spotlighten de måtte få. Slik fungerer det fra dette hjørnet i hvert fall. Takker de veldig for deres arbeid med å hokke seg opp med Vinmonopolet, slik at vi vanlige dødlige kan oppdrive en decent mengde Left Hands Milk Stout Nitro. Og angående Fludium, så har de flere variabler tilgjengelig fra Oscar Blues bare så det er sagt. Men må nevne Ten Fidy igjen, den fortjener litt mer bevisshet mot seg. Burde forsvinne rett ut, noe den virker gjøre. 

Øverst: Nåværende logo
Nederst: Gamle logoen

New Belgium Brewing Company er siste bryggeri jeg vil rette søkelyset på i denne relativt store bloggposten det har blitt. Vel, her brygges det fra Fort Collins, opprinnelig startet i 1991 av duoen Kim Jorden og Jeff Lebesch. Var sistnevnte som tok hjemmebrygger-rollen helt ut og spredde sine vinger til i dag bli en av de mest anerkjente bryggeriene i the centennial state. Amber ale'n Flat Tire er uten tvil det sentrale flaggskipet til businessen, som stammer fra tiden da Lebesch og Jordan dro rundt på sykkeltur i Belgia (fra bryggeri til bryggeri). Byttet bryggeri-logo til den gjenkjennelige sykkelen i 2006 (tidligere var det bare etiketten til Flat Tire som blottla akkurat det fremkomstmiddelet) så de byttet da de fant ut at øl-drikkerne der ute gjenkjente for det meste kun Flat Tire-etiketten men ikke selve New Belgium-symbolet. Det svenske polet (Systembolaget) begynte ta inn Flat Tire i sortimentet i Mars 2015, dog, så ingenting til New Belgium-produktet da jeg stakk nesa innom der ved juletider. Høydepunkter ellers i katalogen her går for å være Citradelic IPA (med sin meget appellerende ansikt utad i hvert fall) og som det ble kunngjort bare for noen dager siden, Citradelic IPA vil nå bli lansert året rundt. I en annen kunngjøring nylig (forruten den kommende release'n av belgiske pale ale'n Side Trip) så kom det frem at New Belgium nå skal samarbeide med den 'alltid fristende' iskrem-produsenten Ben & Jerry på noe øl-relatert ice cream-goodies. Mmm, renner vann i kjeften allerede. Kan bli farlig godt for midjen. Andre høydepunkter er Abbey Dubbel, La Folie, selvfølgelig Hop-Kitchen-serien, Portage Porter, Red Hoptober et cetera. Meget interessant det arbeidet de fikk gjort sammen med Three Floyd, Gratzer-ølet fra den anerkjente Lips of Faith-serien. Lansering som spiller på en gammal long-forgotten polsk-stil visstnok, men polakk-humla Lublin, røkt hvete, eikepreg og diverse. Ligger på 4,5% så kan jo bare drømme om at noen importører der ute snart skal kjenne sin klisjefylte besøkstid. Angående import og polen etc, kan jo samtidig håpe at noen kontaktrike folk snart kan tenke på dra inn session-øl fra Doctor Brew også. Hadde ikke skadet nevneverdig det heller, så ballen er herved sendt. Over til New Belgium relatert stuffings igjen. Virker til de grader spennende de nye collab-prosjektet de har gåendes med "Beer With Vrienden" greiene, der de allerede har samarbeidet med mengder av mikrobryggerier fra Nord Carolina og omegn. NoDa Brewing fra Charlotte, Free Range, Bird Song Brewing Company, Heist osv. Ølet "Yours & Mine" er blant annet et resultat herfra. Mye lovende som skjer fra denne kanten. Hadde nylig en fin belgisk en i Skinny Dip og på kjølen ligger session IPA'n Slow Ride ventende. Kan ikke huske jeg har touchet en nelson sauvin/mosaic kombinasjon før. Uansett, gøy når man blir hooket opp med litt "rariteter", spesielt når man sitter på en kald fjellhylle som dette. *kaster en kubbe i peisen*

-Bogart