Ved forrige korsvei var det stort sett fokus fra øl-scenen på sørlandet, tenkte snu flisa helt rundt når jeg nå dykker ned i litt løs og ledig rangling mellom både eksisterende bryggerier og relaterte øl-businesser nord i landet som er waay gone. Begynner med en deilig god tanke, som nesten fikk drømmen oppfylt og klisjefylte bein gå på. Nesten. Stikkordet er Lasse Meholm, multi-grunderen bak mang et konsept, blant annet forfatteren bak boka "Investeringsguiden", grunnlegger av selskapene: FinanceCube og Fazett (IT-løsninger for finansmarkedet) samt foruten være styremedlem i SeedForum osv. Samme aktive mann bestemte seg i 2010 for å sykle den respektfulle distansen fra Lindesnes til Slettnes, fyr til fyr. Noe han gjorde (og mengder med cred for det, alltid hatt respekt for folk som gjør litt mer ute av sine tildelte timer på denne jorda enn det det "vanlige menneske på sofa'n" gjør, det skulle tråkke seg mer eller mindre gjennom vårt langstrakte land er beundringsverdig, hands down). Det om det, poenget jeg egentlig var ute etter her var at det var nettopp på denne sykkelturen at Lasse Meholm startet 'tankebanken' sin som lekte med ideen det å skulle starte opp et bryggeri i Mehamn og omegn. For det var noe som manglet i Finnmark, et ekte lokalt bryggeri med ditto lokalpreg på ølet som kunne matche opp mot det nordnorske kjøkken.
Sant, det har vært eksempler på oppstartglød, iver og entusiasme blant craft-brewers i Norges nordligste fylke tidligere, en del husker vel fortsatt Bryggerie/Nordkapp Mikrobryggeri i Honningsvåg (med Kari Lene Olsen sin Ole Anton Pils blant annet, eller Sorry Mack on du vil) som hadde kokekjelene sine i sving nærmere 10 år før de 'kastet inn håndkle' i Desember 2010 og gjorde dermed at Mack Bryggeri i Tromsø omsider kunne titulere seg for "Verdens Nordligste Bryggeri". En tittel Mack Bryggeri etter min mening nå bør kvitte seg med, og den simple grunnen til det er ene og alene den nylige oppstarten til Robert Johansen og Svalbard Bryggeri (åpnet 25. September 2015). Så det bør vel være "uskreven" norm fremover nå at ingen fastlandsbryggerier i Norge lenger kan skryte på seg være ''Verdens Nordligste". Men, spørs om ikke visse hoder i Mack Bryggerier gir F inntil videre med tanke på den tematikken, i følge dem selv handler det om terminologier og hvordan man vil definere et bryggeri. Vel, det er en diskusjon jeg ikke er villig til å ta her og nå. Men kan man ikke bare snart innse at Longyearbyen nå har et bryggeri, eller skal man fortsette ignorere eksistensen til andre bryggerier lenger Nord slik en viss bevisst ubevissthet virker ha forholdt seg til feks det lille russiske bryggeriet i "gruvebyen" Barentsburg. 'Bryggeri er bryggeri' sa mannen, Men som sagt, er spalteplass for en annen dag. Men minner om folkens, at Nordkapp Mikrobryggeri i sin tid var en av de 3 første mikrobryggeriene i landet. I 1989 var det jo som kjent Oslo Mikrobryggeri som var først ute, pløyde en helt ny mark. (og kunne feire at de dermed ble Norges første pilarer på mikrobryggeri-siden av ting, men samtidig også feire at de var det første ny-etablerte bryggeriet i Norge på nesten 100 år). Senere i 1998 ble både Trondheim Mikrobryggeri og Nordkapp Mikrobryggeri stiftet som henholdsvis nummer 2 og 3 i rekken. Til sammenligning, en av de aller største aktørene her hjemme i dag, Nøgne Ø, kom ikke på banen før 2002. Så ja, Nordkapp representerte en del av den første trioen som begynte tenke nytt og smalt hva håndverks-øl gjelder her på fjellberget.
Snakket over her om respekt til folk som sykler mer eller mindre Norge på langs, vel, respekt sendes også uten tvil til det arbeidet, den årelange tålmodigheten og den stå-på-viljen Robert Johansen viste da han utfordre de gamle utdaterte lovene som har rettet sin pekefinger siden slutten av 1920-tallet, og for så vinne frem. Gratulerer på etterskudd. Så ja, det at den gamle loven om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard fra 28.Mai 1928 er opphevet kan vi takke Johansen og hjertebarnet hans, Svalbard Bryggeri for. (ble stiftet i 2011, som sier litt hvor lang tid det tok). Robert Johansen, som i likhet med andre solide bryggere i Norge (les: Jan Halvor Fjeld og Kjetil Jikiun) kan også Johansen skryte på seg være pilot. Lover bra. Men han er ikke alene om å dra bryggeri-lasset på Svalbard. Selvfølgelig ikke, med seg har han også Andreas Hegermann Riis fra Kongsberg, tidligere brygger hos Haandbryggeriet i Drammen, Oslo Mikrobryggeri og Grunerløkka Brygghus som til daglig her vil fungere som bryggerimester. På åpningsdagen lanserte Svalbard Bryggeri en håndfull øl, Spitsbergen Pale Ale, pilsner og weissbier'n som ligger på butikkstyrke 4,7%. Mens to litt sterkere saker i Spitsbergen IPA og Stout som ligger på den foreløpige max-grensen 7%. Sier max-grensen, i og med at det finnes en lov fra 1989 som sier at det er ulovlig produsere sterkere øl enn nettopp sju store. Får ingen sleip kommentar fra undertegnede på akkurat det, for heller glede seg over at Robert Johnsen fikk opphevet de han fikk. Må ta små steg av gangen her, og samtidig glede seg over det. Uansett, foruten de håndfulle lanseringene på åpningsdagen så har Svalbard Bryggeri AS også Spitsbergen Jul på samvittigheten (en scotch ale på 7%), samt brown ale'n Dark Season.
Fra venstre: Lasse Meholm, Tore Nybø, Kjetil Jikiun
Over til Lasse Meholm igjen, initiativtageren bak det som skulle bli Slettnes Bruk AS. Bryggeriet i Mehamn som hadde planer spille ball med de lokalt råstoff som krekling, rosenrot, Pasvik-korn (Pasvik har et unikt og deilig mikroklima som fort kan gjøre "døren høy" for bruk av lokalprodusert korn) multer og så mangt mer. Som jeg har hintet til tidligere, "variasjon er livets krydder" så det lovet bra i hvert fall. Andre råvarer som malt og humle skulle importeres fra blant annet England, Tyskland og Belgia. Oppegående og gode kontakter er viktig når skal man starte opp med freshe bryggeriplaner, og det hadde Meholm. Linkene her gikk helt ned til kraftstasjonen i Grimstad og Nøgne Ø, som endte opp med sikre seg 20 prosent av aksjene. Opprinnelige planene var bruke Nøgne som hovedgrossist, at Grimstad-businessen skulle kjøpe inn mesteparten av ølet som skulle bli produsert og distribuere ølet videre til horeca-sirkuset, restauranter, puber, vinmonopol og selvfølgelig mengdevis dedikeres til utlandet. En plan som ble noe forandret på senere, ble trukket inn flere elementer på akkurat den slice'n av kaka. Dog, i utgangspunktet var det bestemt at opp til 50% skulle dedikeres til eksport (destinasjon Japan og USA virket meget ønskelig). Noe som igjen ville si at Slettnes Bruk AS ville stått for minimale deler av omsetningen selv selvfølgelig, men ikke sant? Her er det allikevel nok av muligheter, som at Mehamn er en av de nordligste havnene som Hurtigruten legger til i for eksempel. En streng det absolutt bør spilles på osv.
Over til noe annet meget viktig: ølet. Som alle skulle bli lansert med samiske navn skal vite. Sushi Doski, en lys lager på butikkstyrke. Luomi, en hveteøl med multer. Sterk sak, snakker 9 store var planlagt på den (Multer som virker være litt i bresjen for tiden, nå slipper også Gulating Bryggeri sitt molte-øl mtp sin Blond Ale, Myltr, brygget på Røros Mikrobryggeri). Heagri, en reinbokk som også navnelappen lød (8%). Heagri skulle etter planene tilføres rosenrot som smeller på en dash bitterhet til produktet, men kanskje det mest interessante og sære er at hver flaske skal visstnok skulle inneholde en bit av et reinsdyrhorn. (rosenrot som i tillegg visstnok skal øke sex-lysten til både mann og kvinne, så ja, de forsøkte spice det opp i hvertfall). Chahppesmourji er et halvmørkt øl på 7,5%, og stikkordet her er krekling. Med andre ord, det meste lå til rette (virket det om) på sommeren 2013 uttalte Slettnes Bruk AS selv på sin facebook side noen selvsikre linjer som lød "Vi tar sikte på å bli blant de 3-4 største mikrobryggeriene i Norge og blir unike på grunn av beliggenheten og at vi bruker lokale råvarer i de fleste av øl-typene våre". Vel, facebook siden hadde tilsammen et par innlegg, en link med et klipp fra NRK (les: Sommeråpent) som visstnok hadde et lite innslag fra Mehamn. Men så ble det stille. Bryggeriplanene ble forsinket, først noen måneder, så et halvt år. Hjemmesiden ble blank. Grunderen Lasse Meholt manglet investorer, reiste rundt, men nope. Tiden gikk , det manglet fortsatt 3,5 mill på bok, så ikke bra ut. Og kan tenke meg det ble verre da nyheten kom at Hansa Bryggeri hadde gjort innrykk på kraftstasjonen. Uansett, det ble med de kreative planene dessverre. Hadde skjebnen spilt sine kort anderledes kunne Finnmark i dag hatt et av de meste spennende bryggeri-navnene i Norge, og kanskje verden. Hvem vet? En gymbag med props for forsøket i hvert fall.
Flere bryggerier i de 3 nordligste fylkene har måtte sette den klisjéfylte 'kroken på døra' de siste årene. For Slettnes Bruk AS så ble kroken allerede festet før bryggekjelene i det hele tatt kom i kok. Nordkapp Bryggeri AS i Honningsvåg er nevnt, kan nevne andre aktører som Breiflabben Brygghus i den gamle losjeskolen på Andenes i Nordland. Opprinnelig startet av Wanja Jensen, tidligere student ved bryggerihøyskolen i København. Sikkert noen der ute som catcher nostalgi når gylne dråper som Sjarkøl og Nordlys Brygg nevnes. Iskrem var også en del av drømmen her på Andenes, men den gang ei, ble en kortvarig prosess dette også. Nå vet jeg ikke helt statusen på andre craft beer-businesser i Nordland og Troms som Arresten Brygghus, Skavli Brygghus, Bryggerikaia i Bodø, Engeløya Håndbryggeri (bryggeribarnet til Bjørn Anders Nymoen i Steigen kommune) Mosjøen Mikrobryggeri osv. Men på en annen side vet at både Lofotpilsen AS og (kanskje "the next big thing" fra Nord-Norge) Bådin Bryggeri, virker gjøre det tålig skarpt. Og nye bryggeri-virksomheter popper også opp, som Brødrene Frivåg Aktiebryggeri, Bastesen & Stokvik, Harstad Håndverkbryggeri, Senja Øl et cetera. Men skal jeg trekke frem et av de mest spennende bryggeriene nord for Trønderlag må det for min del bli Hemnes Mikrobryggeri AS. Som fikk unnagjort sitt første brygg lille-julaften 2012, så de begynner få noen år på baken. Interessante aktører på den norske craft beer-scenen, dog virker ha urettferdig lite spotlight på seg, så.. de føles jeg må legges under lupen litt.
Startet i 2012 av Lars Kåre Andreassen på Hemnesberget ("sørlandsperlen i Nord") og kom i gang med produksjonen av øl året etter. Virker som det mer eller mindre har vært respektabelt med god trafikk helt siden de første flaskene med "Det Første Brygget" og 808 Pilsner'n ble tappet (et stikk mot fylkesvei 808 ved Hemnes og Hemnesberget) Sistnevnte lyse som tok veien ganske kjapt til Sandnessjøen og Scandinavie Mat og Vinhus, samt lokale Rema 1000 butikker fikk også tidlig kloa i produktene fra Hemnes. Og tok heller ikke lange svippen før mang en Coop, Bunnpris, Joker og lokale kneiper også fikk utvidet hyllesortimentet sitt rundt om i Nordland og omegn, så. Btw, Ølet Jazz & Blues ble festival-øl under banneren med samme navn. (lanserte også separerte øl under merkelappene Jazz (en Kølsh) og en Blues (Engelsk Pale Ale). Begge til butikkstyrke). Angående 4,7%, Hemnes Mikrobrygget har også en dunkelweizen kalt Freak (Out!). Markerte territorium lokalt i hvert fall, Andreassen & Co. En av de første skikkelige PR-boostene for Helgeland-aktøren var da mikrobryggeriet fikk sølv under Arktisk Verdiskapning 2013. Snakker en respektabel og litt mer prestisjetung arrangement i regi av Bioforsk Nord og NHO reiseliv Nord Norge. En konsept som skal stimulere til nyskaping, produktutvikling og flere klisjeer i Nord. Arrangert for 11. gang i 2013 da Hemnes Mikrobryggeri og pilsner'n Klementøl røsket med seg en fin fin sølvspot bak Halvors Tradisjons Fisk fra Tromsø. Mer anerkjennelse og stas på CV'n, og 10,000 gronker rett i foret. Jury'n mente (foruten svada'n at dette var et øl med mye smak, og at de var en av de første mikrobryggeriene i Nord-Norge) at det hadde vært interessant og spennende sette nordnorsk mat til ølet. At Klementølet hadde en god historiefortelling (hva enn de egentlig mente med det?) og at det var tilsatt kongegress. Vel, fikk pent søkelys rettet mot seg i hvert fall. Men så for min del utover slutten 2014, store deler av fjoråret så hørte jeg lite buzz fra dem, god feeback på juleølet begynte spre seg, ja, men fikk ikke øynene helt opp for dem før de innblandet seg i det nydelige "Northern Cerial"-prosjektet fra NIBIO. Snakker samarbeid mellom Nord-Norge, Island, Færøyene, New Foundland og Orknøyene om å utvikle produkter av bygg dyrket i de nordlige klattene på kartet. Ledet av Orkney College. Flott engasjement, liker det. Viktig også, ikke minst. Avisspaltene skrev om: fremtidig juleøl med nordnorsk bygg?" Bring it on, er ølet solid nok, bør rettferdigheten seire i dette tilfelle og la oss alle kunne få nye et par pene fra Helgeland landet rundt. Har ikke smakt noe derfra enda selv, men regner med at det er andre ting som er imponerende der enn bare flaskesamlingen vil jeg tro. Den nye Porter'n Båtklammerøl kanskje.
Siste spell for tasten denne soldagen må bli noen ord om Bådin, som de fleste øl-hodene (med litt innsikt i hva som rører seg) vet holder reir i Bodø. Ligger nesten litt i navnet og, vil du ikke si? Opprettet i 2012 av en bunch venner (6 totalt, bla Eirik Hugaas Ofstad) som hadde som formål i starten egentlig brygge litt for en pub 1 gang i måneden ca. Men ekspansjonen ble et faktum, kjøpte inn kapasitet nok til 800 liter og kunde-klientellet utvidet sine vinger til å inkludere flere puber og restauranter. Frem til Bådin ansatte en brygger ifjor, hadde arbeidet kun blitt gjennomført på dugnad, så. Ølene herfra selges i dag på plenty vinmonopol rundt om, utesteder og diverse, dog mangler tilgjengeligheten her helt sør i Norge. Kan ikke oppdrives overhodet i Agder-fylket, utenom Bergen, ikke lett få tak i på vestlandet heller. Utenom Bodø selvfølgelig, så er det Oslo som har fått grabbet til seg flest. Sånn blir det fort, det sagt, Oslo er bra, men langt fra den mest spennende øl-klatten i Norge, ville vært som å si at VIF er beste fotball lag i Tippeligaen, satt på spissen. Nydelig ordvalg heh? Men seriøst, Bådin har en del decent av det jeg har smakt. Av bryggeriene i Nord-Norge har jeg bryggeriet i Bodø som en av de tyngre mursteinene pr i dag, men er flere rundt beinet som sagt, mikrobryggeri-avdelingen til Mack også, kan ikke overse de heller. Men igjen, føler jeg må forklare litt den 'Østkant-albuen' jeg gav.. Ingenting mot Oslo og omegn, de har mye komme med på flere hold. Fra nomadebryggerne i Cervisiam (DIPA'n Jungle Juice var helt fantastisk, brygget på St. Hallvards Bryggeri, som også kan fint nevnes her) Amundsen Bryggeri, Little Brother er lite, men sjarmerende friskt. Wettre Bryggeri overrasket, hadde en helt uber solid IPA til butikkstyrke kalt Humlekratt. Så bryggeriet på Asker vet hva de holder på med forhåpentligvis. Og nystartede bryggerier som Ølsmia, Parken Mikrobryggeri, Helland og Hallans Samgaardsbryggeri, St. Pauli Bryggeri, osv begynner snart på sine offentlige babysteg. Skjer ting. Men selv om det er plenty med names her, så er det allikevel 3 ganger så mye buzz i andre steder i landet. Men bra bevegelse i good ol' hovedstad og de nærmeste omgivelsene. Men la merke til noe, skjer med Østlandbryggerier og deres fetish for etablerings-datoer? Wettre Bryggeri ble grunnlagt 12.12.12, og lenger østover fant den tidligere Nøgne Ø-bryggeren Frank Werme ut at han ville stifte øl-businessen sin på Sundbytunet 11.11.11. Var det noen som hadde 10.10.10? Vel, som kloke menn med skjegg sier: "Everything Is Number".
Av øl fra Bådin så må jeg trekke frem noen stykker fra hatten her. Saison Prærien. (5,6%). En undervurdert jævel, kanskje en av de bedre norske saison'ene jeg har smakt, med unntak av visse varianter fra Lindheim Ølkompani og Nøgne Ø. Moloen, Bådin sin andre saison i katalogen har jeg enda ikke smakt. IPA'n Stille Dal var fresh, inkluderer jo mine humlefavoritt kombinasjon blant annet, Amarillo og Simcoe (i tillegg noe Citra og Magnum. Sistnevnte tyske bitterhumle som virker være aktivt brukt i bryggekjelene i Bodø). Men ja, smooth operator. Kan nevne at pr i dag så har Bådin ikke laget en eneste batch til butikkstyrke som jeg vet om, usikker om planene den veien blir realisert anytime soon. Dog, hørt noen rykter om at en håndfull varianter kan være på vei. Andre saker? Hm. Tja, kunne godt kunne tenkt meg smake på serien: Renåsen Remix, noe som jeg mener er en single-hop lansering. Finnes flere varianter tilgjengelig, blant annet: Simcoe og Citra (som frister ganen mest), men spent på den variabelen med bruk av Azacca (eller ADHA 483 om du vil). En relativt ny humle, var i hvert fall en hype rundt den for et par år siden. Stikkord, høy alfasyre, citrus-ish, piney, samtidig "jordnær" amerikansk humle. Anbefales for single-hops brygg. Det om det, er det et øl fra Bådin jeg uten tvil hadde skrevet først på ønskelisten min, så blir det Still Smoking (bildet) collab'n de gjorde med det multi-NM vinnende bryggeikonet Erlann Eldorsen. En av Røykølets store mestere vil noen si, ved siden av Mr Stjørdal Roar Sandodden selvfølgelig. Men ja, Eldorsen, absolutt en mann som kan. Og det han kan er å finne sin vei rundt et helvetes godt brygg. Det røkte batch #50 samarbeidet rager høyt uten tvil. Og en annen ting før jeg kobler av, Bådin har tidligere fått respektfull anerkjennelse for sitt visuelle uttrykk (akkurat som Mack Bryggeri har). Og jeg hopper på, for hvilket fantastisk valg av etikett på Still Smoking. Nå vet jeg ikke om Morten Iveland og designbyrået By North hadde veldig mange fingre med i spillet på kreativiteten på til denne Eldorsen-collab'n, men fikk uansett mengder med nostalgiske vibber til fotballklistermerke-bøker fra både Mexico 86, Tyskland-EM 88 og Italia 90. Merkelig ikke flere har benyttet seg av den klassiske retro-look'n på etikettene før. Bådin kommer også snart med en Imperial Stout de gjorde sammen med Kjetil Jikiun (tidligere sjefen i Nøgne Ø, nå Solo Bryggeri). Btw, Southampton slo Manchester United 1-0 på Lørdag, tror dere en viss person i hjørnet var fornøyd? Yes indeed, Charlie Austin gjør det klart allerede fra the get-go.
