Se for deg at du en fin sval sommerdag er ute og ror i en åpen liten båt i Drammensfjorden. Alt virker fredelig og behagelig. Du ligger der, vugger i takt med de små bølgene en 30-40 meter fra land. Så plutselig brytes stillheten med at det kommer en ung dame løpende ut fra skogen og ned mot vannkanten, skrikende og febrilsk forteller ungjenta at hun blir jaget av 3 mannfolk som beskylder henne for tyveri og gud vet. Du som gentleman prøver jo selvfølgelig ro inn mot land for å redde henne ut av den kjipe situasjonen. Det går bra, en liten stund, klarer ro inn, få henne opp i båten og begynner med speedy gonzales padling for å komme unna situasjonen. Men dessverre, det blir en kortvarig redningsaksjon. De 3 mennene kommer ut fra skogholtet, løper ned mot stranden og fyrer av noen dødelige pil og bue-skudd. Du blir truffet. Og bare for å groteske opp historien kan jeg nevne at en av pilene penetrerer deg rett inn i halsregionen. Du dør. Kvinnen blir tatt, sparket ihjel og drept (sannsynligvis voldtatt også, mener, ligger en naken dame i logoen der). Liket ditt blir festet til en stor kverstein og lempet i havet. Dette er i grove men samtidig løse trekk legendehistorien om St. Hallvard. En mann som prøvde hjelpe en kvinne i nød, men opplevde anti-klimaks med konsekvens at både han og den unge piige måtte bøte med liivet. Historien videre drar selvfølgelig inn sine overnaturlige elementer, som at kvernsteinen som Hallvard ble bundet i, fløyt opp til vannflaten igjen, slik at mennesker kunne "fiske" inn liket med sine vidjekvister. (kvister som også som seg hør og bør begynte blomstre med en gang de kom i kontakt med den døde kroppen). Elementer som spicer opp en allerede overdue storyline. En del av essensen i historien kan som tidligere hintet til også tydes i selve St. Hallvard-symbolikken (som dere ser bildet av på siden her) der hovedpersonen selv holder pilene som drepte, slipesteinen han ble bundet til, damen osv. Symbolikken stikker dypere enn som så, pil-bunter slår rot på mang et våpenskjold rundt om. Men slår sjeldent aldri feil, det at de fleste helgener blir symbolisert sammen med "verktøyene" som drepte eller fulgte dem inn i døden. Jesus og korset er jo det mest kjente og ikoniske eksemplet vi har, men finnes flust av andre. Cathrine av hjulet, Andreas og X-korset (kalt Andreaskorset, tenk nasjonalflagget til Skottland), Bartolomei er en nasty en, kjent for å bli portrettert med hans eget flådde skinn i hånden, Michelangelo fremstilte ham slik da han koset seg med penselen i taket i det Sixtinske kapell. Uansett, Hallvard Vebjørnsson var i følge sagnet opprinnelig en Lier-gutt, kjøpmannsønn, familie med Olav Den Hellige og greier (moren Thorny var visstnok kusinen). Dog, er så og si ingenting rundt Hallvard som er veldig kjent utenom martyrdøden hans, og selv den er det ikke all verdens bevissthet rundt, ikke utenfor Østlandet i hvert fall. Men det om det, nå fikk dere litt historikk bak den "katolske fabelen" om helgenen fra Oslo, og lar med det den røde tråden gli inn mot det essensielle her, St. Hallvards Bryggeri.
Som i dag drives av tre entusiaster. Sjefsbrygger Christian Salicath (bildet), Anders Roede og Edvard Rødseth. Holder reier i Stålfjæra i Oslo. En crowd-founded business med 450 deleiere, med produksjon-sutstyr fra et bryggeri i Agrometal, Ungarn. Inkluderer kokekjele på 2800 liter, 8 gjæringstanker på 4950 liter, som igjen kan konkludere med en årlig produksjon på 500,000 liter. Aktørene her har også begitt seg ut med et samarbeid med Løvenskjold, plantet ut 20 mål med bygg i Eiksmarka. Bra det. Lukter fremskritt her med tanke på det skulle "utvide horisonten" når det kommer til dyrking av norsk humle. Mulig. Inspirasjonen er hentet fra klassisk engelske og moderne amerikanske ølstiler, og angående navninspirasjon (på ølene) så kommer de fra skikkelige by-originaler og ymse personligheter fra Oslo sine gamle dager. Litt sånn som Gahr Smith Gahrsen og 7 Fjell holder på med i Bergen. (les: Tippetue). Dog, St. Hallvards retter nåla mer mot by-orginalene enn det 7 Fjell gjør, nesten samtlige øl fra katalogen der er dedikert mot disse fargeklattene. Kan like det, moro med en god historie med på kjøpet. Et bryggeri verdt merke seg, føler de har bevist nok bryggemessig til at man kan fortjene det skulle sitte der med en forventning i fanget. Cervisiam har jo tonnevis med go'buzz der ute, både for Jungle Juice, Toxic Alevenger, Salty Surprise og disse er jo brygget hos Salicath & co. Andre øl med ganske så god feedback er brown ale'n Fiascopade, St Hallvards har også brygget for dem berliner weisse'n Enoug To Make A Mango Sour (6%). Merk prosenten godtfolk, vi ser konjunkturene av en Imperial Berliner Weisse her. Så ja, bevisene på interessante brygg og godt håndtverk er der. Selvfølgelig også på sine egne varer. som foreløpig heller ikke kan skryte på seg en grandis katalog. Tvert imot, er foreløpig ganske smal. Har noen stykker til butikk, en litt over håndfull "faste" øl i litt sterkere form. Skal straks gå mer detaljert inn på akkurat det, vil bare hinte litt om de batchene som går i retning spesifikke butikker i Meny-kjeden. American pale ales virker være den populære sjanger skulle strekke seg etter når man skal spesial-lansere et øl-produkt til en stor kommers butikkmaskin. Hender noen drister seg til en red ale eller brown ale, men de fleste kjører den lyse og friskere vei med en citruspreget overgjæret ale. St. Hallvard gikk også den veien, har så langt lansert 2 stk APA'er til henholdsvis Meny Bjølsen (der de laget Bjølsenhallen "En verneverdig Pale Ale")og Meny Alna. (Beste Østkant). Interessant eller ei, er ikke første gang Meny Alna bruker mikrobryggeri-scenen til å pushe egne go'varer i hyllene. Tidligere bryggeriet i Åmotsdal, Fjellbryggeriet har også tidligere laget et spesial-øl denne veien, for dere som husker session IPA'n Alna.
For ikke så lenge siden kom en del lanseringer i butikkhyllene fra St. Hallvards, så kan starte med det. Kom en triade. Nå husker jeg ikke helt i farta om deres påske-Wit Appelsin Herman (5,5%) traff markedet rundt samme tid. Uansett, det føltes som et godt slipp, alltid gøy se nye fjes i hyllene der ute, både på pol og butikk. Men tråden var den nye trioen i klasse D. Kan starte først med saison-ølet Flikk Flakk (4,7%). Lesken med undertittelen "En Sprek Saison". Er ikke eneste saison i katalogen, har en annen en også i samme skatteklasse kalt Smelters. (sist-nevnte, et gårdsøl, det første ølet i butikkstyrke som kom fra St. Hallvard). Flikk Flakk er heller ikke eneste ølet med fancy undertittel. Nope. Hver sjanger har sine individuelle tag-lines med på flaskekroppen. Denne saison var også en sprek en. Oppkalt som det står, etter "en liten hvit-skjegget kar med sort bulehatt. Kledd i en mellomting mellom bonjour og livskjole, samt grå fillete benklær. På ryggen bar han alltid en knippe med gamle velbrukte sko og støvler. Han var skomaker av yrke, men flasken med det sterke kom litt for fittig i bruk i arbeidstiden, og han måtte stenge skomaker virksomheten sin". Så nå vet dere hvorfor det etiketten også viser et par sko som henger og dingler der i bokstavene. Og siden jeg tok denne historien så kan jeg jo like greit hinte om hvem Appelsin Herman var (inspirasjonen bak påskeøl-navnet). Jo, var en som på slutten av sitt liv hadde tjent seg god og feit med dealing av diamanter, edle metaller, silke-varer, tepper et cetera. Men før det, på 1830-tallet, løp han rundt som tenåring i Christiania og solgte appelsiner. Som den gangen fortsatt var en ny eksotisk spennende frukt med mer eller mindre vanskelig tilgjengelighet, så. Fikk gjort en bredere business ut av det. Ansatte løpegutter og greier.
Fra "en sprek saison" til "en strøken red ale". Ola Narr (4,7%). Mangler referanse foreløpig på denne, så kan ikke dykke ned i smaksbildet. Men historien bak navnet kan jeg ta. Ølet er oppkalt etter en kar ved navn Ole Arnesen (født 1803). Fikk merkelappen da han en tid jobbet som kammertjener for grevinne Von Platen. Ei dame som nærmest krevde at Ola skulle gå i silke-benklær, hvite hansker og lakksko både i og utenfor tjenesten. Ble lagt godt merke til, så kallenavnet lot ikke vente på seg. Ola Narr er også navnet på en kolle/park på Tøyen i Oslo. Etter hans karriere hos grevinnen tok slutt, jobbet visstnok Ola Narr like i nærheten her (Tøyen hovedgård) nærme der hoppbakken ligger i dag. Tilleggs-info her kan være at før Ola Narr begynte sitt virke som kammertjener så var han også en av de siste ansatte hos den svenske stattsholderen i Norge. (1829-1829). Stattholder = person på kongens vegne leder et rike.
Siste foreløpige butikklansering som jeg har kommet over er brown ale'n Jumbo. Nå vet jeg at det ligger nok en ny-slipp i luften. Ryktene sier "en fengende pils" med navn Sving Deg. En collab St Hallvard gjorde med hotel Grims Grenka i Kongens Gate. Lanseringsdagen for denne nye lesken blir Onsdag 4 Mai, så besøk Q Lounge'n der hvis dere er interessert i en ny oslo pilsner. Går også snakkis rundt om at ikke lenge så kommer de ytterligere to ny øl ut fra kjelene til St Hallvards, saison Taffeløl og Baut-Skib (sistnevnte, "et lystig hveteøl"). Skal komme tilbake med mer info den veien når det kommer litt mer konkret data ut. Men over til Jumbo igjen, underteksten her lyder "En poetisk brown ale". Og som etiketten kan fortelle oss, oppkalt etter visedikter og kolportør Anton Andersen (født 1877). En grandios svær skikkelse som fikk kallenavnet sitt etter kjempeelefanten som sirkuskongen P.T Barnum kjøpte i London i starten av 1880-tallet. Et fengende navn mente mange. Var stor i sine egne øyne også, herr Andersen. Han følte han var Bjørnson skikkelse, en visedikter over alle visediktere. Dog som også historien har hintet til, han var nok mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. Men det sagt, "word on the street" gikk på at han var en norgesmester i visediktning, om ikke det stemte helt så var han i hvert fall en av de mer produktive viseprodusentene rundt 1900-tallet. Vel, angående sjangeren brown ale, så er ikke Jumbo den eneste "bruningen" i sortimentet. St Hallvards kan også blant annet vise til polvaren Høst (5,7%). Som navnet antyder, snakker her om et sesongvare. Akkurat som overnevnte Appelsin Herman og jule DIPA'n El Jucan (9%). Finnes en til, men den skal jeg komme tilbake til litt senere, så smør dæ
St Hallvards har i dag 6 "faste" øl til polstyrke som de kan friste befolkningen med. Kan starte med ølet dere ser bildet av til venstre her, IPA'n Hermansen (7,4%). Som pr i dag ligger tilgjengelig på polets bestillingsutvalg for de som måtte være interessert finne go'sakene den veien. Denne Herman'en har ingen ting med overnevnte Appelsin Herman og gjøre, ingen relevante koblinger her utenom felles navnelapp som sagt. IPA-Hermansen er en avdød advokat, som gikk under det fulle navn: Peder Gunvold Hermansen. En livat skrue som pleide kle seg ut for å høste oppmerksomhet, turne på t-banen, gå rundt med lekehund i bånd i sentrum, på Bøler (der han huset adresse). Som han sa selv, han var "gal uten å være sinnsyk". Hermansen ble i 1993 drept i Oslo da han etter ryktene ble sparket ned av en kjent torpedo (som ikke fikk mer enn 4 års fengsel og 5 års sikring for udåden). Hermansen ble 83 år gammel. Når det gjelder selve ølet her så er det en fruktig westcoast lesk med cascade, amarillo og simcoe. malt-meny'n består av carapils, munich1 og pale malt. 7,4 store som sagt og 77 IBU.
Andersen (5,8%) "En Røveraktig Pale Ale". Humlebildet her sier respektive doser Magnum og Mosaic. Pale-malt og carared. Og angående bitterhetskalaen så ligger den på 44 IBU. Historien bak navnet dreier seg om Johannes S. Andersen (på folkemunne kalt "gulosten"). Var under krigen motstandsmann i kompani Linge, hans tidligere kone ble henrettet av nazistene i 1944. Han var historieforteller, brennvinssmugler, og hadde også et opphold på Bastøy bak seg. Snipp Møller (6,9%) "En Elegant Saison". Meget tørr, med hint av citrus står det nedført i beskrivelsen. Pepper og dill i ettersmaken. Humlet i likhet mosaic akkurat som overnevnte pale ale, men har i tillegg her pushet inn visse mengder av den japanske humlen, Sorachi Ace. Navnet Snipp Møller kommer av kallenavnet til Albert Martinius Møller, by-originalen, musikeren og xylografen. Årsaken for selve kallenavnet "Snipp Møller" fikk han for bruken av sine skjortesnipper. Som var høye så det holdt, skåret selv ut av hvit kartong. Med andre ord, opptatt av litt mer utseende enn kanskje mang enn annen stusslig og lasaronaktig gate-original. Hadde alltid en velstelt bart, fin brodert vest, hvite hansker og fjong spaserstokk med elfenbenshåndtak.
Nevnt et par brown ale's tidligere i tråden, St Hallvard har også en mer amerikansk inspirert type som går under navnet Bikkje Lisa (5,7%). "En Trofast Brown Ale". Kan smått hinte om humlekombinasjonen her som er citra og cascade, samt litt horizon. Hveteflak er representert, sammen med diverse mengder malt som klassisk marris otter, brown malt osv. Bakgrunnshistorien trekker inn Lisa Kristoffersen (1833-1928). Som navnet kan antyde, ei god sjel med godt hjerte for våre firbeinte venner. Blitt hedret som dyrebeskyttelsens pioner. Hun var i 1907 med og starte opp den første forening for dyrebeskyttelse i Kristiania. Neste øl jeg vil hinte om er stout'n Luse-Frants (8,3%) by-originalen som også Lillebjørn Nilsen sang om i sin tid. Om Fridtjof Kristiansen (ofte kalt Fridtjof Kølaman) som dasset rundt i gatene i oslo med fillete frakk og en sliten skyggelue, mens han trakk rundt på sin velkjente kjerre i jakt etter flasker, metall eller enn det måtte være. Gikk mye rykter rundt originalen, at han var dum som et lass med ved, naiv, full av lus (derav kallenavnet på ølet) siden han ristet og bar seg så mye. Dog det siste skyldtes mye mulig en nervesykdom. Typisk by-original dette, en stakkars sjel som måtte sti med sitt for å få hjulene til å gå rundt. Ølet kalles "En Raus Stout", IBU på 38. Mørk sak med vibber av vanilje, kaffe og sjokolade. Innholder i likhet med Andersen Pale Ale humlekombinasjonen Mosaic og Magnum. Okej, siste øl ut fra St. Hallvard for denne gang blir Køla Pålsen (6,2%). En porter. Snakker Magnum og Mosaic også her. Her er det Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832-1914) som får et øl oppkalt etter seg. Var kullhandler, faktisk hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundeskriftet. Som det sies, han var en "self made man", kjent for folkelig stil og skarpe replikker. Jepp, stopper det der. Gi ølene et forsøk, se om det bærer verdighet med seg. Avslutningsvis vil jeg komme med en påminnelse angående Bryggeribråk-sirkuset som pågår. At 16 Mai møter St. Hallvards svenske Stigbergets. På mandag som var så slo Amundsen Bryggeri ut Ægir, som da betyr at førstnevnte aktør skal ut i klinsj mot svenskene i Dugges Mandag 27 Juni. I kampen før denne slo Nøgne Ø ut de økologiske bryggehodene i Grim & Gryt, blir en spennende kamp Nøgne får neste gang når de skal steppe opp mot Malmgård (et delvis ukjent finsk "blad" for min del). Av andre øl-relaterte news kan jeg også skyte inn at vi på fjellheimen nå har omsider fått en øl-podcast nummer 2, kalt Overgjæret. (første i landet her var jo Vestkast, som fortsatt holder koken godt. Lekegrinden til Hugo Ivan Hatland, Rolv Bergesen, Birger Storaas og Sammy Myklebust). Overgjæret er podcasten som blir styrt av Odin Lein Strand, Steffen Selnes Karlsen og Erik Seltveit. Jomfru-episoden ble sluppet her om dagen. Peep i-tunes, er mulig høre dem gjennom den plattformen, første episode som blant annet huset Pål og Bjerke fra Taps/Monkey Brew i Trondheim. Underholdende tidstrøye, hadde popcorn-value, så.. trykk play.
-Bogart
For godt over noen håndfulle uker siden tok jeg for meg de best rate'a norske ølene på Ratebeer. Tenkte valse litt ned den samme stien her nå, men denne gang basere tallenes tale fra en annen storhet, Untappd. Skal ikke undervurdere disse elektroniske plattformene. Er instant feed fra folkedypet, ikke sant? Sånn sett er det en "golden age", i hvert fall for en som er gammel nok til å ikke ta det som en selvfølge. Er natt og dag i forhold til tilstandene som utfoldet seg pre-internett tid. Var ikke noe lett sjekke det kollektive buzzet av tilbakemeldinger da. Var lite øl-relatert preik på radio og tv. Ble ofte "rykter fra kneika" og vennelags venner som spredde ordet. I dag, et tastetrykk unna både øl-relaterte news, feeback og hva det måte være. Som hintet til, vi opplever en informativ, så vel som en kommunikativ gullalder i forhold til bare for 15-20 år siden, skal ikke servere noen flere selvfølgeligheter, men minner bare kjapt om at for 16-17 år siden var det fortsatt ikke lov til til å deale malt i Norge. Jaja, nok ralling, hvilke norske øl kan smykke seg med den beste tilbakemeldingen fra Untappd? Vel, kan med en gang spoile fasiten som sier at det er Nøgne Ø sin Dark Horizon 4th Edition (16%) som er det norske ølet som i nuets gang kan smykke seg med den beste feedbacken på Untappd. Med en rating på 4,32 av 5. Nøgne Ø har de 3 beste norske rate'a ølene overall på site'n. Den nyeste Dark Horizon 4,5 har tredje beste feed, mens trippel-collab'n mellom Nøgne Ø, Brewdog og Mikkeller har nest best tilbakemelding blant folket der ute. Og ja, snakker selvfølgelig om imperial stout'n Horizon Tokyo Black (16%), som også ble det beste rate'a "norske ølet" på Ratebeer. Men ok, kan ta for meg noen sjangere nedover her, skipper over noen kanskje opplagte, som foreksempel Porter-klassen, der bauta'n Nøgne Ø Porter rager høyest som det ølet med best feed i den sjangeren med et par varianter fra Haand-bryggeriet like bak (Costa Rica og Coffee Porter). I Berliner Weisse klassen er det Lervig Aktiebryggeri sin A Passion For Sour (7,4%) som foreløpig har kommet best ut, sammen med Cervisiam sin Enough To Make A Mango Sour (6%) og Lindheim Ølkompani sin fantastiske Lords Of Acid (4,7%). Faktisk så preges topplisten her for det meste av varianter fra nettopp overnevnte Lervig og Lindheim. For eksempel så scorer We Juice-serien til Lindheim ganske så bra, og samme gjør Sawa Yuzu-lanseringene til gjengen i Hillevåg. Best feedback i sjangeren Wit (belgisk hveteøl) finner vi Austmann sin Kalas Øl, collaboen mellom trønderne og Kalas & Canasta i Trondheim. Ægir sin Siv Witbier (7%) og Lervigs Brett Dog (4,7%) gjør det også skrapt på Untappd. Amber ale-sjangeren kan jeg hinte litt om, her er det foreløpig Bergen og 7 Fjell sin fjonge Kniksen Red Ale (6,8%) som gjør det best. Ølet fra Bønes som pr i dag også er en av Gahr Smith Gahrsens bestsellere på polet. Sølvplassen i Amber Ale-kategorien går også til et brygg som Gahrsen var involvert i, nemlig Trøbbel IRA, samarbeidsølet ABC Brewing gjorde med Stavanger-restauranten Bøker & Børst. Voss Bryggeri sin Ujevnt Amber Ale (5,7%) gjør det også bra nok der ute til å kunne smykke seg med et pallplass i akkurat den sjangeren. Nøgne Ø sin flotte duo India Saison (7,5%) og Saison Reserve (7%), samt Lindheims Farmhouse Ale (barrel-aged) ligger på topp3 angående beste Saison/ Farmhouse. Og kan dulte innom den alkoholfrie sjangeren også, som pr i dag toppes av Aass Bryggeri sin Ass Uten, med Ringnes Vørterøl og den relativt nye Inferial Stout'n til Nøgne Ø på slep rett bak. Stout og stout, følte sistnevnte her var så godt humlet at den nesten kunne gått under banneren 'black IPA'. Uansett, oppegående non-alcoholic vare det der, må gi kraftstasjonen cred for det.
Første sjangeren jeg vil gå litt nærmere i sømmene på er Amerikansk IPA, og hvilke norske varianter som scorer best fra seg der. Topp10 listen er som følger, førsteplass ligger norges mest solgte IPA, Kinn sin Vestkyst som har en rating på 3,93/5 (etter 9, 703 tilbakemeldinger). Haandbryggeriets sin Fyr og Flamme følger ikke langt bak med den foreløpige ratingen 3,87. De tre neste plasseringene er det Nøgne Ø som hanker inn, for henholdsvis sin India Pale Ale og VIC-variantene Vic Abstract IPA og Vic Secret IPA. Sistnevnte en god favoritt fra undertegnede i hjørnet, samtidig som jeg irriterer meg litt over at jeg aldri har fått langt noen tunge på Abstract IPA'n. Mon tro om Cafe Sara i Oslo fortsatt har den på tapp? Uansett, på sjetteplass finner vi Grunerløkka sin Løkka IPA, som har en rating i nuet som sier 3,8/5 (basert på feed fra 6,149 personer). 7. plass finner vi "Årets Øl 2012", Ægir sin India Pale Ale. Mens vi på åttendeplass kan spotte 7 Fjell sin smoothe Fløien IPA. Haandbryggeriets Humlekanon er også blant de 10 beste norske rate'a IPA'ene på Untappd, noe vi også kan si om Klostergården IPA, som kaprer den siste plassen i akkurat denne sjangeren. Entusiastene fra Tautra skal man ikke skimse av, har mang en godvare innbakt i katalogen sin, ikke minst en del godsaker til butikkstyrke, som for eksempel deres Pale Ale, Stout og Porter. Det om det. Når det gjelder Untappd og de IPA'ene i verden som foreløpig har scoret best fra seg så består den topplisten av Tree House Brewing Company sin Julius (6,8%), The Alchemist Focal Banger (7%) og Trillium Brewing Company sin Double Dry Hopped Congress Street IPA. Sistnevnte Trillium og Tree House som begge representerer det meste av topp-plasseringene hva best IPA-feeback her gjelder, må si, oppsiktsvekkende godt representert. Btw, Little Brother sin Epic Venture (6,5%), Nøgne Ø Single-Hop Citra IPA og Amundsen Bryggeriets Oslo IPA er topp3-øl når det kommer til norske utgaver av Engelsk IPA, så er det også tatt med. Dog, skjønner ikke helt hvordan en single hop med humlen citra er så jævla typeriktig engelsk, men greit. Og ja, Epic Venture virker ha en god buzz der ute, det er det ingen tvil om. Next..
Holder meg i IPA-sjangeren, dog denne gang den Imperiske-siden av ting, nemlig oversikten over de beste norske DIPA'ene sett gjennom Untappd-øyne. Her hanker Nøgne Ø inn de 2 beste plasseringene foreløpig. Kanskje ikke overraskende at vi her snakker om jubileumsbatch'n #500 og Fjeld/Jikiun collab'n Two Captains. (Kan også her røpe at Two Captains-originalen til Humlehelvete ikke har fått plass på noen topp10 liste her, noe jeg mener den uten tvil kunne ha fortjent. Ville tro den var oppegående nok til det, smak en deilig fersk variant og fortell meg anderledes). Uansett, moro se at Ulriken (8,5%) fra 7 Fjell her klamrer seg fast til pallen den også. Fortjent spotlight, og selv om den ender på en respektabel bronseplass her så føler jeg fortsatt at Ulriken er en av norges mest slept-on DIPA. 4.plassen går til Cervisiam sin humle-extravaganza Jungle Juice (8,5%), et øl som kommer til booste mer og mer oppmerksomhet, ligger litt i kortene. Cervisiam-gjøkene har kommet for å bli. Og så lenge freshe saker fortsetter poppe ut fra produksjonen til St. Hallvards, så skal det litt tid for å stoppe akkurat den hypen. Og bra er det, vi trenger mer av den skikkelige freshe "Brewski-kvaliteten" på denne siden av fjellknausen også. Den femte best rate'a norske DIPA'n på Untappd er Nøgne Ø #100, skal sies at denne pleier jo som regel gå under merkelappen Barley Wine, dog, tar ikke denne diskusjonen. Bare konkluderer med at den altså sniker seg inn på topp5 listen her. 6 plassen går til Grunerløkka Brygghus og deres Geriljagress (8%). Resten av topp-tier plasseringene blir dedikert til blant annet Evan Lewis og Ægir sin Ratatosk (9%), Haandbryggeriets Dobbel Dose, EGO sin Mostly Harmless og Austmann The Frank (samarbeidet de gjorde sammen med baren Bror i Trondheim). Nevnte over her at Tree House Brewing Company sin IPA Julius er den foreløpige best-rate'a IPA'n på Untappd, vel deres King Julius (8.3%) er pr i dag den DIPA'n overall med best feedback. Tett etterfulgt av The Alchemist sin bauta Heady Topper (8%) og Main Beer Company sin Dinner. Klassikeren til Russian River, Pliny The Elder er selvfølgelig også representert på denne best-of listen.
Over til den mer sure slicen av kaka, mer presist de beste norsk rate'a Gose'ne der ute i Untappd-landskapet. Sjangeren der salt og koriander står i sentrum. Og den gose'n som har fått best feedback så langt er Cervisiam sin Salty Surprise (4,7%). Har en rating på 3,55, en konklusjon basert på tilbakemeldinger fra nærmere 730 personer så langt. (nok et Cervisiam-øl brygget hos deres venner i bryggeriet til St. Hallvards, Oslo). Plassene rett bak lurer gose'ene til Ægir og Qvart Ølkompani. Ægir sin variant ligger på hele 6%, noe som er uvanlig for denne sjangeren, blir da nesten om en Imperial Gose og regne. Var forresten også et samarbeidsbrygg mellom Ægir og Anchor Brewing Company fra San Francisco. Lindheim Ølkompani sin Lime Gose (4,7%) med lime-skall og citra humle menger seg også inn blant denne topp5-listen. Samme gjør collaboen mellom Nøisom fra Fredrikstad og Little Brother, og deres Mangoose (5%). I kjelleren på Kunstnerenes Hus i Oslo er det er lite bryggeri som kaller seg Dronebrygg. Aktører som har godt over 40 forskjellige brygg på samvittigheten så langt, men til tross for det, ikke har så veldig mye buzz rundt seg der ute i forhold til andre oslo-aktører som Amundsen, Little Brother, Grunerløkka Brygghus, Cervisiam, St. Hallvards osv. Dog, på denne Gose-listen fra Untappd representerer Dronebrygg 2 øl inne på den norske topp10-listen. Det er variantene som går under navnelappen Tunbalderbrå (4,5%) og OBW Rabarbra Gose (4,7%). Merker oss det. Merker oss også at Norges vestligste bryggeri Northern & Co sin gose Frost (4,7%) også repper listen her, i likhet med go'saken Jacob's Hage (4,7%) fra Lindheim Ølkompani og Strandhogg'n til Nøgne Ø. (som var 1 av 4 sommerøl som Nøgne Ø lanserte i 2015, og denne sure smoothie-bær lesken var det Rune Karlsen som sto i bresjen for). Kan legge til at nå i skrivende stund ser jeg at Strandhogg'n akkurat har blitt passert av en annen gose-nyhet fra Nøgne, nemlig Brandenburger (2,7%). Sistnevnte gose, som ryktene på hjørnet sier er egentlig er en slags Strandhogg uten bjørnebær type øl. Og angående Gvarv representanten Jacob's Hage, så var også dette et collabo-brew fra Lindheim, denne gang med Breakside Brewery fra Portland, Oregon. Og skal jeg trylle frem en pen øl-relatert råd trød om akkurat den amerikanske staten der så blir det vel å nevne at det er der vi kan spore opp De Garde Brewing. Bryggeriet som i følge Untappd-statistikken kan smykke seg med de 3 best rate'a gosene i Apricot Gose (5,2%) Hose (4%) og Nelson Hose (4%). Så merk dere business'n fra Tillamook, De Garde Brewing.
Neste under lupen er tysk hveteøl, ulike hefeweizen variabler fra norske bryggerier. Det ølet med best feedback-buzz så langt er faktisk Svalbard Bryggeriets nye lansering Spitsbergen Weissbier (4,7%). Er ikke alt for mange ukene siden verdens nordligste bryggeri slapp en trio til butikkstyrke her hjemme, forruten hveteølet her dreide slippet seg også om en Pale Ale og en strågul frisk Pilsner. Ikke bare imponerendes det at de flesker til med box-lansering, men at de også i skrivende stund kan høste inn den beste Hefeweiss-feedback'n blant de norske kandidatene så langt. En sjanger som ikke har alt for mange kandidater skal sies, flere og flere norske bryggerier virker ha mer fokus mot den belgiske Wit-siden av ting, fremfor skulle kaste seg ut i den tyske tradisjonen her. (så jo for ikke så lenge siden at Haandbryggeriet for eksempel faset ut sin tyske standardvare Bavaria til fordel for nylanseringen Haand Wit). Det om det. På andreplassen finner vi Stjørdalsbryggeriets påskeøl Stor Straight (4,7%) med sine mengder kumquat, eller dvergappelsiner om du vil. Bronseplassen får Kolonihagen #004 Tysk Hveteøl Bavarian Tettnanger (4,7%). Inderøy Gårdsbryggeri sin Kvitweiss og Nøisom sin Hvete kompletterer den håndfulle topp5-listen. Resten av hefeweissene som utmerker seg med norske øyne er Tya Bryggeriets Tind, Ægir sin bauta Hrist & Mist Hefeweizen, Ego Wheatade og Sundbytunets verdige Verandaweisse Hveteøl. Og siden den tyske renhetsloven for noen dager siden feiret 500 års jubileum, så kan det passe med å nevne at på 10ende plass her endte Schouskjelleren sin Reinheitsgebot (5,2%). De absolutt beste feebacken når det kommer til denne sjangeren innehar Jester King Brewing med sin Foudreweizen (5,6%) foran nesa på aktører som Funky Buddah Brewery fra Florida (Rum Barrel-aged Imperial Pina Colada) og engelske Cloudwater Brewing Company med sin Autumm Range NZ Hopfen Weisse (6,5%).
Over til en mye mørkere bit av sirkuset, til klassen Imperial Stout. Ikke overraskende så er det Nøgne Ø som ruler gata der med de to øverste plasseringene (totalt halvparten av plassene på denne topp10-listen er okkupert av representanter fra kraftstasjonen på Rykene). Førsteplassen går til den nyeste versjonen i DH-serien, Dark Horizon 4,5. Har en snittscore på 4,19 av 5 (og det etter 572 tilbakemeldinger). Nøgne sin Imperial Stout Cognac Barrel ligger på sølvplass. Pallplassering får også Lervig Aktiebryggeri med deres 3 Bean Stout, et anerkjent mørkt øl fra Hillevåg som kan vise til generell god buzz og ymse go'plasseringer der ute. Uten tvil en av de tyngre bautane til Mike Murphy, har blitt det. Nøgne dukker igjen opp på fjerdeplassen, og her er det Dragonwort Imperial Stout'n som markerer territorium. Mens Cervisiam sin Satanic Panic (10%) tar spot nummer 5. Nok et øl som garantert vil utvide sine horisonter mer og mer i "anerkjennelsens tegn", synes kvaliteten på produktet rettferdiggjør den tankebanken. På kremlisten her finner vi også Austmann sin Mannus & Blodøks (8,8%), snakker her om den interessante collaboen de gjorde med brygge-ikonene fra De Molen. Ikke smakt denne, men du kan banne på at den ligger på min personlige bucket-list denne og. Nøgne sin Dragonwort 2. Edition er også representert blant de 10 beste her, samme er deres Imperial Stout (barrel Whisky 2015). Og for å fullføre kremplasseringene så må jeg også ta med både Grunerløkka Brygghus sin Fatlagra Bourbon Stout (9%) og Little Brother sin Lights Out (7,5%). Moro at en av de minste mikrobryggeri-aktørene der ute kan smykke seg med slik go'feedback. Og må si, ikke helt overraskende heller, mener, Lights Out ble ikke stemt frem som en av pubilkumsfavorittene under Bergen Øl-festival i fjor for ingenting. Stikkordene for denne er sjokolade, chili, bringebær og diverse, spenstig nok innhold til å vekke visse interesser der ute vil jeg tro (angående mørke lesker med bringebær og chili, så fikk jeg just hanket inn den nye stout'n til Nøisom, som nettopp valser rundt med de samme nevnte ingrediensene, men i motsetning til Little Brother sin versjon er Fredrikstad-varianten wrappet inn og presentert i butikkstyrke). Og ser vi på den generelle feedbacken der ute, så er det Side Project Brewing fra St. Louis som kan koste på seg ha to imperial stout'er inne blant de tre beste. Snakker her om Derivation-serien deres, både Blend#1 og Blend#5 som gjør seg meget så merkbare i toppsiktet når det gjelder denne spesifikke sjangeren. Må heller ikke glemme hypen til Central Waters Brewing Company fra Wisconsin, og deres imperial stout Eighteen (11%).
Kommer ikke utenom Pale Ale-kategorien, tenker mest her på den amerikanske vrien. Snakker vi engelsk pale ale, så er det faktisk Amundsen Pale Ale (4,7%) som kan skimte med best feedback i den sjangeren. Personlig venter jeg på en bredere tilgjengelighet på akkurat det produktet, har bra med buzz nå, så, distribusjonen bør vel booste seg opp, slik vi har sett i det siste med visse St. Hallvards-produkter. (brown ale'n Jumbo, amber'n Ola Narr, saison Flikk-Flakk osv). Andre engelske pale ales med god feed der ute blant de norske er Finnskogen Mikrobryggeri sin Ingeborg Pale Ale og Reins Kloster sin Ale (4,6%). Men ja, over til det som egentlig var den klisjefylte røde tråden her, nemlig de beste norske variantene av american pale ales. Førsteplassen her går i retning Voss Bryggeri og deres ettertraktede snakkis Oregonian (6%). Kun tilgjengelig på tapp sist jeg sjekket, og regner med at tilstanden er same O same O i skrivende stund. Denne har go'buzz, og har hatt en god stund allerede. Ikke overraskende at den legger seg helt i teten av denne Untappd-statistikken. Kinn Bryggeri har sitt Sommarøl (5,5%) på plassen bak, mens på tredjeplassen har vi den superfreshe APA'n til Cervisiam Toxic Alevenger (6%). Som nevnt tidligere, en av mine store personlige favoritter og "Go To Beers" når det kommer til ales generelt. Voss Bryggeri innkasserer også en fjerdeplass med sin VPA, Vossa Pale Ale (6,5%). Brygget med blant annet 50kg einer, Nelson Sauvin humle og diverse. Undertegnede synes også det er stas se at Kim Odland sin Ranglerock APA er også blant de 10 beste rate'a amerikanske pale ale'ene der ute i Untappd-land. Fortjent. Og som nevnt mang en gang tidligere, krysser de meste av fingre og tær for at Black Cat igjen skal lansere denne når sommeren og Ranglerock Festivalen på Bryne nærmer seg (dog, ryktene sier at arrangementet skal pushe en helt ny oppskrift dette året, så spent på hva som skjer med Ranglerock-oppskriften da, skal den bare forsvinne hen?). Uansett, på sjetteplass finner vi Haandbryggeriets Humlesus (4,7%) en populær humledreven rakkar til butikkstyrke dette. Drammenserne som tidligere også hadde en Humlesus Centennial i butikk-katalogen, en som nå er faset ut av sortimentet. På plassene bak finner vi 7 Fjell sin pol-APA Bellevue, vi har Lervig Aktiebryggeri sin 1349 Pale Ale, EGO Brygghus flotte Reign Of Citra samt nok et Vosseøl i Lysverket Pale Ale. Kan også ta med Nøgne Ø sin Global Pale Ale som en honorable mention her. Og retter vi pila mot den globale vinneren her, så er det Trillium sin Double Dry Hopped Fort Point Pale Ale som kommer best ut av dem alle, med klassikeren til Three Floyd Zombi Dust på en god andreplass og (nok produkt fra Trillium Brewing) Galaxy Fort Point huser bronseplassen.
Siste sjanger jeg valser igjennom her blir den staute lyse Pilsner-kategorien. Kan nevne litt om den tsjekkiske biten her først, her er det norges første mikrobryggeri som slår i bordet med den best rate'a Czech'ern fra fjellheimen her, snakker Oslo Mikrobryggeri sin Oslo Pils (4,7%). Berentsen Brygghus fra Egersund har jo for lengst tatt ansvar for å videreføre den tradisjonsrike Moss Pilsner'n, og den kommer her hakket bak Oslo Pilsen, som også er bygget etter tsjekkisk håndverkstradisjon med saaz og det som må til. Bjorr-pilsen til Rolf Ivar Skår og Gulating legger seg inn på en tredjeplass, brygget i et av de gamle bryggeriene i Budweiser, Tsjekkia. Av tyske pilsnere så er det faktisk den ganske så ferske ny-lanseringen til Kinn Bryggeri Kinn Pils (4,5%) som nå leder den statistikken. (ble lansert i Bergen i går Tirsdag 26 April, faktisk). Går fort unna. Men hvis vi ser vekk i fra de tsjekkiske og tyske pilsner-copycat'ene, hvilkene lyse undergjærede lesker er det som har mottatt best feed så langt blant de norske der ute? Vel, overraskende vil kanskje mange si, men det er Finnskogen Mikrobryggeri sin Finnskogspilsner (4,6%). Har ikke smakt den selv enda, men kunne godt tenkt meg en referanse både på denna og den (etter ryktene) interessante Finnskognatt Rugstout (6,6%). Er ikke bare den nye pilsen til Kinn Bryggeri som bemerker seg tidlig, ser også at den nye humlete fat-øl'n til Lervig Fat Earl også har klamret seg fast høyt oppe blant de best rate'a norske pilsnerne på Untappd. (btw, dere tok ordspillet? Fatøl-Fat Earl?). Høyt oppe dasser også Haandbryggeriets Brakerøya Pils (4,5%) sammen med nok en ny-lansering, Svalbard Bryggeriets Spitsbergen Pilsner. Andre verdigheter jeg kan trekke frem her er Grunerløkka Brygghus sin Løkka Pils (5,5%), Schouskjelleren sin Jokke Jubbileumspils (4,7%) en fin gest de gjorde da de lanserte denne i sammenheng med Joachim "Jokke" Nielsen 50 årsdag (som han kunne ha feiret med sine nære og kjære hadde han fortsatt levd blant oss). Må også nevne Lervig sin Sorachi Ace Lager (6,5%), og merker oss at også Vossabrygg sin Ekstrem Vossing også kommer inn blant de 10 beste norske pilsner'ne på Untappd. Personlig følte jeg det ekstra stas at Horten Bryggeri Pilsner'n kom med, i og med at dette er en av mine undergjærede favoritter her på fjellknausen. Hadde denne hatt utvidet tilgjengelighet hadde det vært en av de mest populære lyse leskene til lands, det er jeg sikker på. Snakk om å blåse støv i gamle oppskrifter og oppjustere dem i kvalitetens tegn. Utrolig hva klassisk cascade kan gjøre på en good ol' recipe. Dog, humlebildet har variert seg siden de første batchene, føltes litt mer fruity tidligere. Men Forruten Horten sin Pils, har jeg også et godt øye til Færders Skjærgårdspils, Frank Werme og Sundbytunets Kjellerpils (samt deres Pilegrimspilsner og Solskinnspils), pluss at jeg i det siste også har fått en liten forkjærlighet for Rådanas Økologiske Pilsner (4,7%) dyr som faen, men gav meg litt av de samme vibbene som det pilsen til Horten Bryggeriet gav meg. Tree House Brewing Company representerer forresten den pilsen på Untappd med best reviews bak seg, tenker på deres Trail Magic (5,2%), og på den pallen finner vi også Epic Brewing Company sin Awakening Pils (5,2%) og Hops On Pointe-pilsen til "down-under"-aktørene i Garage Project. Jepp, tror jeg sier dett var dett for denne gang, strupen vil ha seg noe kjølig og humlete etter all denne tastingen. Kelner..
*knipser*
-Bogart
Tenkte den øl-relaterte røde tråden i dag skulle omhandle ny-lanseringer, øl som akkurat har blitt sluppet på markedet (eller er på vei "rett rundt hjørnet). Kan ta for meg en håndfull eksempler her, og kan starte med Espen Lothe og Kinn Bryggeri i Florø. Kanskje ikke de øl-aktørene på Norges-kartet som er mest aktive med ny-slipp, så ekstra moro høre at det popper opp noe nytt fra den kanten av øl-kartet. Snakker om 2 øl-releaser her, en til butikkstyrke og en til pol. Kan ta klasse D først, her snakker vi om Kinn Pils. Et øl som først ble lansert på bryggeripub'n i Florø, og grunnet decent tilbakemeldinger ble gjort om til en del av standard sortimentet (kommer til en butikkøl-hylle nær deg til Sommeren). Interessant nok det, få en pilsner fra Lothe og gjengen, spent på hvor den legger seg i forhold til pils-kvaliteten vi blant annet får fra Frank Werme og Sundbytunet osv. Liker bruke Jessheim (og nå til dels Horten Pilsner'n) som målestokk når det skal touches innom nettopp den lyse og lette sjangeren. Men personlig så er det uten tvil den nye pol-release'n jeg ser mest frem til, endelig kommer det en DIPA fra Florø si. Brottsjø lyder navnet, en dobbel IPA på 8,5%. Går rykter om at lanseringen her dreier seg om uke 16, altså rundt midten av April. Sannsynligvis tilgjengelig via polets bestillingsutvalg fra første fredagen i Mai. For folk som kunne digge inn Vestkyst må vel dette her være beste nyheten siden oppskåret brød. Her er beskrivelsen fra Kinn selv angående kommede Imperial IPA: "Det er ikke lett å finne balansen mellom malt og humle av denne typen, men vi brukar vår belgiske klostergjær (Westmalle sin, som er et av husgjæra til Lothe) og ein god dose sukker for å få det rette forholdet mellom maltsøtleik og alkoholinnhald. Humlinga er gjort med dei amerikanske sortene Zeus, Citra og Mosaic og ein liten dose Sorachi Ace. Fruktig og krydra på samme tid". Jepp, kan ikke annet enn å vente i spenning på det slippet, en av årets mest spennende releaser så langt.
Over til Beavertown, UK. Er ikke noen grandios hemmelighet det at jeg setter pris på deres Neck Oil Session IPA (4,3%). Tar ofte en dobbel-date med den og Founders sin All Day IPA når jeg skal ha noe gjen-kjennelig fra butikkhyllene. (fikk også snappet opp nylig at blant annet den nye Gulating Ølsjappa i Sandvika kunne tilby freshe All Day IPA-glass, nesten verdt en tur alene bare det). Men når det gjelder Neck Oil'n til Beavertown så ble den først lansert i en Bitter-utgave, men i 2013 skiftet de ut oppskriften til fordel for den session IPA'n vi kjenner i dag. Nyheten jeg vil hinte om fra Beavertown sin side her er at de nå også har lansert en DIPA-variant av Neck Oil'n kalt Double Chin (8,5%), brygget i anledning 4års jubileumet til Beavertown. Har ikke fått smakt denne enda, men ser at den farer rundt med decent feed i internettet. En annen interessant IPA som nylig ble sluppet ut fra Beavertown var Bloody Ell (7,2%). En mixture av citra og amarillo pluss kilovis av blodappelsiner. Fikk bestilt et pent antall av denne fra AlesByMail nylig, ser frem til den pakken entrer det lokale postkontoret. Angående London-bryggeriet her, så irriterer deg meg litt at jeg aldri fikk smakt på collaboen de gjorde sammen med Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri, høsten 2014. Tenker på surølet: The Gose Strikes Back (4,8%). Kan ikke annet enn å krysse fingra for at Lervig drasser med seg det ølet til årets Haand-Festival, akkurat slik som de gjorde på fjorårets arrangement. Da er det mindre sjanse der ute til å få lagt tunga på den beryktede gode DIPA'n Bone King som pr i dag blir regnet som en av de 50 beste Imperial India Pale Ale'ene i verden. Var også et samarbeidsprosjekt, der Beavertown hadde dradd meg seg spanske Naparbier. (Sistnevnte som har samarbeidet med både Haandbryggeriet, Lervig og Nøgne Ø). En annet lite samarbeid jeg kunne tenkt gjøre litt detektivarbeid på er faktisk Berliner Weisse-prosjektet Beavertown gjorde da de slo hodene sammen med Hawaii-bryggerne i Kona Brewing Company. Passion Phantom (3,2%), har trua på den lille sure jæklen her, selv om tilbakemeldningene så langt ikke akkurat skrur opp forventningene. I katalogen til Beavertown kan man også spotte en Lemon Phantom-variant, samt en Mo Phantom (en berliner weisse med innslag av mosaic). Er flere, har mang en berliner weisse representert i denne Phantom-serien sin. Mest interessante for min del er muligens Pom Pom Phantom (4,8%), mye takket være eksperimenteringen med grapefrukt og som det står "pink peppercorn". Yes please, sier ikke takk til noe som kan minne meg om en syrlig variant av Mikkeller sin Mission Chinese Food, eller noe i den duren.
Og så har vi Norges mest solgte American Pale Ale da, Lucky Jack'n til Lervig Aktiebryggeri, som nå snart kommer i en variant med Grapefrukt. Denne er jeg spent på, hørt tidlig buzz som går på at den smakte veldig grapefrukt, usikker på hvordan jeg skal tolke den tilbake-meldningen. Lukter det overdue? Uansett, skal gi denne er fair sjanse, har en god magefølelse på at denne kan komme til å joine meg titt og ofte gjennom den kommende sommervarmen, forhåpentligvis. Usikker om den ble servert under Sur og Bitter-Festivalen som nylig gikk ned i Sandnes. En festival skal sies, der Qvart Ølkompaniets sin nydelige Gose (3%) stakk av med 2 bestepriser, så gratulerer Tellef og gjenger i K-Town for den bragden. Virket som en interessant festival btw, skal absolutt gjøre mer for å kjenne min besøkstid der ved neste korsvei. Angående Lervig så har de en nyhet til som slippes rett rundt hjørnet, crafted lager'n Fat Earl (4,5%) Som virker være nyeste tilskuddet i Lervig sin Brand-serie. En line-up som allerede huser varianter som Betty Brown, Sour Suzy (som straks lanseres på box), Lucky Jack, lett-øl IPA'n Johnny Low, White Dog og amber'n Hoppy Joe.
Nøgne Ø er aktive, nærmere håndfulle eksempler på nydropp bare de siste månedene. Må ta med at Kraftstasjonen også brygget et gjestebrygg til Pingvinen for ikke så lange stunden tilbake. En weissbier, var det ikke det tro? Var en egen Vestkast episode dedikert til nettopp den batchen. Uansett, de begynte med den snille gose'n Brandenburger. Og når jeg sier snill her så hinter jeg mot alkoholprosenten, som er på svake 2,7%, ikke langt unna til klassefiseringen lett-øl. Bra brygget gose. Ikke lenge etterpå så fikk jeg med meg at også Nøgne Ø sin German Pale Ale hadde truffet butikksortimentet. Første gang Nøgne forsøker seg på (ja, la oss kalle en spade for en spade) ..en Kølsh? Pen og pyntelig denne og, gikk behagelig ned. Nå føler jeg uansett ikke at denne sjangeren er verdens mest spennende for å si det mildt, men kan se at den nye GPA'n til Nøgne vil være et utmerket valg for dem som er vandt til det undergjærede, og vil ta steget videre med en frisk nok "stepping stone". Bahrainer Weisse (3%) til NM-vinner Petter Fornes kommer ganske så snart også, skrevet en del om denne tidligere i bloggen, så tar ikke noe svada den veien. Men vil hinte om at den blir kun lansert på 0,33 liters flasker. Men den kommer til bli en hit, ingen tvil. Som nevnt tidligere, blir en fin fight på Sørlandet mellom Bahrainer'n og Gose'n til Qvart. En annet øl som jeg også tror kommer til å bli en god salgsvare er Nøgne Ø American Pale Ale. Vært litt buzz rundt denne en stund. Selv veldig spent på hvor fresh denne ender opp med å bli. En solid pale ale i klasse D hadde ikke skadet, føler det går en stund mellom hver go'bit på det feltet. Og siden snakkisen er om nye øl fra Nøgne, så minner jeg igjen om at visse representanter fra Rykene for ikke så lenge siden hadde seg en tur ned til Kastrup og Amager Bryghus. Imperial Coffee Brown Ale ble konklusjonen, så bare smøre seg med den klisjefylte tålmodigheten.
For å bryte litt med det norske eksemplene her trekker jeg inn en et relativt nytt øl fra Founders Brewing Company. Holder reir i Michigan, og det er kun den staten som får glede av og ha tilgjengelighet på ølet også. Snakker om pale ale'n Palm Reader (5,4%) som treffer markedet der i Mai. Øl med (ikke bare michigan-dyrkede humler) men også en veldedig tanke bak. Overskuddene fra salget av pale ale'n her vil gå til Grand Rapids Whitewater, frivillighets organisasjonen som har som mål og "fiffe opp" delstatens lengste elv, Grand River. Når det gjelder humlebruken her så har de tatt i bruk såkalt Crystal og Zuper Saazer (begge humlene dyrket fra Hop Head Farms i Michigan), sistnevnte humle, en hybrid, har som navnet antyder linker til den noble tsjekkiske humlen, Saaz. Til dels lik, bare Zuper Saazer gir fra seg mye mer citrus vibber. Interessant øl, blir nozy.
Berentsen Brygghus var i hvert fall representert under Sur og Bitter Festivalen i Sandnes nylig. Med seg i kofferten fra Okka by hadde Berentsen med seg sin standard IPA Bombay (7%) og en trio nye spennende produkter. Slapp ut blant annet en black IPA, Black Bull (5,5%) humlet med equinox og mosaic, annen release var saison dere ser avbildet på siden her, Lemon Lime Thyme (4,5%). En artig sak med hvete og pilsnermalt, saaz, fransk saison gjær, håndpresset sitron og limejuice, samt timian. Tenkte med en gang jeg leste dette at, ja, endelig får vi en saison-variant fra Berentsen til butikkstyrke. Men nope, dette var en engangsbatch. Og kom kun på kegs. Synd, da er det kanskje større mulighet for at vi får se et "butikkliv" for berliner weisse'n Panter 33 (3,7%). Bringebær er stikkordene her, feedbacken virker god, virker absolutt som en "one to watch" denne her. En liten stund siden forrige øl-lansering nå, Berentsen (ser vi vekk fra unntaket "Vamp" som kom i anledningen 120 års jubileumet). Dog, moro at surøl-sjangeren hele tiden utvider sine horisonter. Flere og flere norske mikrobryggerier virker vil ha en representant i den sjangeren der også. Snakker vi klasse D så kom Ode Mikrobryggeri fra Drøbak med en Berliner Weisse for ikke så alt for lenge siden. De økologiske entusiastene i Grim & Gryt slapp akkurat ut sin norske surøl-versjon med lanseringen av Variasjonar. Cervisiam sin Salty Surprise er fortsatt representert i butikkhyllene på de stedene som er oppegående nok til å ta de inn. Samme gjelder Qvart Ølkompani sin Gose. Nøgne Ø har med sin lansering av det kommende surølet til NM-vinneren Petter Fornes klart lansere faktisk en håndfull surøl på under et år. Det er imponerende, snakker her om Strandhogg, Rabarbrablonde, Sourweisse, Brandenburger og overnevnte Bahrainer Weisse. Lervig Aktiebryggeri kommer også med en ny surøl-variant, for alt jeg veit så kan den være på tapp as we speak. Trolltunga (6,3%) en sur stikkelsbær ipa om du vil. Collab med det dyktige UK-bryggeriet Buxton Brewing. Lovende samarbeid, og Buxton beviste jo med det nylige importerte butikk-ølet Gooseberry Cove, at de mestrer lage syrlige stikkelsbær lesker. (deres SPA, special pale ale var heller ikke så dum). Lervig som har nevnte Sour Suzy i katalogen fra før av. Og siden det dultes innom Hillevåg og gjengen her, så kan jeg nevne at de nylig ble slått ut av årets Bryggeribråk av Voss Bryggeri. Er en håndfull kamper nå som har blitt avgjort, St. Hallvard slo ODE, Aass Bryggeri vant makro-fight'n mot Ringnes. Kanskje største overraskelsen her foreløpig er resultatet som sa at Haandbryggeriet gikk på en smell mot Ego fra Fredrikstad. Og litt overraskendes også at Austmann måtte se seg slått av Bådin. Sist-nevnte Bodø-aktør som i likhet med neste bryggeri under her, også har sin forkjærlighet for å dra inn sportslige vibber inn i produksjonsbiten. Vi kjenner til den nostalgiske flotte fotballklistermerke-look'n Bådin kjører på med på etikettene sine når de skal lansere en collab. Laget jo en Independent Stout for ikke så lenge siden sammen med Kjetil Jikiun og hans nye hjertebarn, Solo. Vel, over til noen Liverpool-fans i Vennesla..
Ja, for nå har endelig Hunsfos Bryggeri fått flaskevarianter tilgjengelig i visse butikker. Fikk i hvert fall grabbet til meg de 3 nye sortene som akkurat hadde kommet inn døren på et viss Gulating Ølutsalg på Sørlandet. PM5 Porter. Sjokolade, kaffe, klassiske engelske humler osv. En verdig butikk-porter, kan anbefales. (hadde en dobbel-date med denne og To Tårn sin Brunn, og begge overrasket positivt. Brown ale'n til trønderene fortjener mer buzz, og det gjør deres Irsk Stout og). Hunsfos PM5 var forresten et stikk mot Hunsfos Fabrikkers største papirmaskin, som ble delvis finansiert av Marshall-hjelpen etter 2. verdenskrig. Levert av Beloit Iron Work fra Chicago på tidlig 50-tallet. Koblingen her er at Hunsfos sin PM5 Porter ble brygget i de samme lokalene som papirmaskinen en gang sto. Lanseringen besto også i MP4 Yankee Pale Ale. Frisk lesk tørrhumlet med 4 forskjellige humler. citrus, grape. Navnet er også i likhet med porter'n over her en dedikasjon mot en gammal maskin, denne gangen en amerikansk "yankee-maskin" fra 30-tallet, etter hvert kalt 'Knobels Gullegg' osv osv. Og ja, maskinen er visst i full drift den dag i dag, dog den gjør papirarbeid i Malaysia. Siste øl jeg fikk røsket med meg var PM1 Sitrongress Lager (første batch'n her ble brygget hos Sørgaard Bryghus i Aalborg). Ølet som tidligere gikk under navnelappen Liverbirds, som sikkert falt godt i smak blant den generelle pool-fan der ute. Men hvorfor bytte navn til Sitrongress Lager? Kommer til selge tonnevis mer hvis folk kan relatere seg til fotballverden, spør Carling. Vet ikke, kan være rettigheter og det dilldallet som spiller inn. Uansett, I Aalborg fikk Hunsfos i tillegg brygget seg en Pale Ale, snakker en prosent på 4,9 noe som igjen tilsier at det er det foreløpige sterkeste ølet vi har sett fra Vennesla-aktørene. Foreløpig liten katalog, og det meste av det er skatte-klasse D representanter. Forruten brown ale'n Påske-Øl (4,5%) så har vi Hunsfos Sommerøl, og der stopper det foreløpig. Hunsfos Bryggerier AS ble startet av entusiastene bak Venndøla Lauget, engasjerte sjeler som synes at Vennesla bør ha sin egen ølproduksjon.
- Bogart
