Rosa Panter Og Latinsk Stjernehimmel

Dagens øl-relaterte tråd drar oss til det som blir kalt "Okka By", sørlandsbyen på vestlandet, Egersund. Byen som for 9 år siden ble kåret til Norges vakreste by er kjent for Norges største fiskerihavn målt i kvantum ilandført fisk, "Stolpesteinan" (Eigersunds kommune versjon av de engelske stonehenges) Pricilla Presley Plass, Mamma's Pizza, den tidligere slakteri-butikken Grøsfjeld Kjøtt og Delikatesse (med de fantastiske fiskekakene, morrpølsene, rekesalaten og ikke minst kanskje norges beste pannekaker i form av de helt fantastiske fleskepannekakene osv). Trist vite at de måtte kaste inn håndkle siste dagen i 2013, nok et eksempel på en tradisjonsrik hjørnestein nisje-butikk som må bite i støvet. Vel, trøsten for være at Harald Berentsen tok tak i pannekake-hypen, fikk ansatt et par hoder fra Grøsfjeld-slakteriet, slik at det forsatt er mulig få oppdrive de klassiske pannekakene via den alternative produksjonen til Berentsen Brygghus. Og dermed var også den røde tråden koblet inn, for topic for dagen er nettopp fjerde generasjons brygger Harald Berentsen og hans virke med det som tidligere gikk under navnet Egersund Mineralvandfabrik AS men som siden 1997 har gått under merkelappen Berentsen Brygghus. Snakker en gammal familiebedrift, grunnlagt av Kaptein Wilhelm Berentsen i 1895. 

Undertegnede sitt første møte med et Berentsen-produkter var på midten av 80-tallet da jeg og mange andre på Sørlandet ble introdusert for Rosa Panteren brusen, RC Cola og den klassiske appelsinbrusen (og Solo-konkurrent) Asina. Spesielt Rosa Panteren (eller "Pink Panter"-brusen som de kula gutta sa på denne delen av Sørlandet) gikk det tretten av i dusinet, var denne og Grans sin grønne Tropo-brus som var det nye store siden 'oppskjæret brød' når det gjaldt fancy brusmerker på 80-tallet. (skal heller ikke glemme helt den røde Donald-brusen heller, den syntetiske bringbær-brusen produsert av Nora Fabrikker AS Smaker mer eller mindre identisk med dagens Eventyrbrus fra Ringnes). Skal ikke skimte av brusen til Berentsen, har et gedigent fotfeste på den sørlige landsdelen i hvert fall. Det merkes ikke minst den dag i dag, på salget av Rosa Panteren hos de få utsalgene som har valgt ta den inn igjen (merk, 15-20 år etter den mer eller mindre forsvant fra butikkhyllene). Med andre ord nostalgi gjør "døren høy" for salget igjen, i hvert fall skal vi tro ryktene fra Gulating Arendal, som foruten en viss campingplass på Moi i Grimstad er eneste to (i Aust Agder så vidt jeg vet) som faktisk kan skimte med den rosa brusen i sortimentet sitt. Noe av samme effekt kan spores på salget av ananasbrusen og pærebrusen til Oscar Sylte i Molde. (Arendalitter har jo gode nostalgiske vibber til brus med pæresmak, takket være Arendals Bryggeri sin tidligere klassiske produksjon av "Pærri"-brusen, AB hadde også produksjon av den "alternative Farris-varianten" Selters) men "Pærri"-brusen hadde nesten like ikonisk fotfeste i hovedstaten i Aust-Agder som det "Rugla Pomfri" fra Rudebilstasjonen hadde. Så stemmer det med ryktene at Torstein Paulsen og Arendals Bryggeri vurderer re-produksjon av den klassiske pærebrusen, så høres det ut som en stk klok avgjørelse. Navnet alene vil sørge for profitt. Men igjen, over til Berentsen.

Av "pin-points" for Egersund bryggeriet de siste årene så kan det nevnes at de i 2009 fikk installert en bokslinje. Noe som gjør at diverse øl-typer som Jaktpilsen, Rogalandspilsen og andre kan tilbys både på aluminium og glass. (Angående øl på boks, er ikke mange i mikro-bryggerimiljøet som kan tilby kundene sine boks, men som mye annet så eskalerer det også her. Nøgne Ø lanserte jo sin Asian Pale Ale på Boks i fjor sommer, og nå nylig kom jo også den alkoholfrie Inferial Stout på box, begge tappet på CB i Kristiansand. Lofotpilsen og Mack kan tilby markedet boks-øl, samme evnene har Lervig Aktiebryggeri i Stavanger (som også nå kan tilby red ale-fansen der ute sin Hoppy Joe på 0,33l bokser). Går også store rykter om at Ægir Bryggeri snart også vil lansere produkter på boks, blir interessant, det kunne oppdrive en Sumbel Porter eller en Vetlebror Session IPA med aluminium rundt. Blir en overgang, men en positiv en. Dog, håper flaskevariantene fortsatt blir tilgjengelig, flaskeformen og ansiktet utad (etiketten) med det mytologiske touchet bærer mye sjarm med seg på flaskene til Evan Lewis & Co, så. Det om det, Berentsen kjøpte for en del år siden det gamle juice-anlegget til Stabburet i Ualand, Lund Kommune. Avtalen innebar både lokaler og deler av utstyret. Senere hooket de seg opp med avtaler mtp Egersund Chokoladefabrik, så er mer enn bare øl som trer over dørstokken i brygghuset på Jernbaneveien 28 (nevnte jo pannekaker til Grøsfjeld Kjøtt og Delikatesse tidligere, så skal ikke stå på mangfoldet hos Harald Berentsen & Co). Som i 2010 mottok den ærefulle Dalane-prisen. Berentsen Brygghus ble også kåret til "Årets Markedsfører" i 2013 av markedsføringforeningen i Stavanger i tett konkurranse med nevnte Lervig Aktiebryggeri og Prima Jæren (håndskåret kjøtt fra Norges største ferskvaredisk, verdig motstand med andre ord). En eksklusiv pris fra en kåring som strekker seg helt tilbake midten av 70-tallet. Og angående kåringer (eller tester) om du vil, når det gjelder mang en jule-øl test, så pleier Berentsen Brygghus utmerke seg ganske så pyntelig. For er det noe Berensten kan, er det julebrygg. Og titt og ofte dukker det opp noen skikkelige hardhauser også. 

Tenker selvfølgelig på sterk-ølet Stelliger Divum (som spiller ball med overskriften over her, som betyr "Stjernehimmel" på latin). En murstein som i dag kan skimte med en alkoholprosent på 19%, var inntil nylig Norges sterkeste øl faktisk. Slått nylig av Nøgne Ø, da de lanserte i høst sin oppgradering av DH-serien, Dark Horizon 4,5 med en prosent på 20. Stelliger Divum ble opprinnelig lansert i 2010, og da med en alkoholprosent som var 4 prosent svakere enn dagens munnfull. Men for all del, sikkert kraft nok i den også. For min del blir Stelliger litt for 'heavy on the hand' til at jeg kan kose meg alt for mye med den, passer da mer som en liten snaps (eller som en fin ekstra bagasje til riskremen på julaften, bare man husker at måtelig måtehold er best). Andre juleøl verdt trekke frem er barley wine'n Jule Avec (9%, kan vel også kategorisere denne som Old Ale visst man føler for det). Julefnugg var en helt kurant porter, kanskje en av de mest tradisjonelle juleølene fra Egersund dette. Og av de enda lettere så synes jeg det er verdt trekke frem årets Stjerneskudd, krydret og fin, den og Nøgne Ø sin Underlig Jul blir en fin spicet duett til julens herjinger. Fikk ikke noe referanse på den til polstyrke skal sies. Rogalands juleøl var heller ikke blant de dårligste butikk-juleølene, hadde litt opp til Lervigs Kringly Kris og Julefreden til Kinn Bryggeri (men ikke mye).  

Stelliger Divum er et såkalt Innova-brygg, en serie der Berentsen Brygghus legger ut på en kreativ reise der forhåpentligvis konklusjonene fra eventuell inspirasjon ebber ut i fjonge og flotte øl. Stelliger var Innova-brygg nummer 2, det første kreative brygg i serien var Berentsen sitt Lyng og Honning Ale. Lansert i 2008, og ble kun produsert 7733 flasker. Er tomt nå, men spørs om ikke markedet i 2016 er mer åpent for den type tenkning enn tilfelle var for 8 år siden. Mener, når folk tømmer hyllene for rødbete og lakrisrot-øl, så takler de pent et honning-øl fra Egersund. Personlig lurer jeg mest på hvilket eventuelt ny-brygg fra Berentsen som får merkelappen, Innova-brygg nr 3. Av andre øl til polstyrke (er ikke for mange, har for det meste fokus på øl til butikkstyrke godeste Harald Berentsen, men noe er det) som for eksempel Bombay India Pale Ale. Lansert for første gang på Glamatfestivalen i Stavanger 2012. Happy Hoppy hadde vært moro prøvd, og selv om den hadde sine små 4,7% så var ikke dette noe butikk-øl så vidt jeg har forstått. Ble brygget spesielt til den respektable og innholdsrike utestedet Cardinal i Stavanger. Klart et av de bedre "utestedene" i Norge ved siden av Henriks i Bergen, Patricks i Kristiansand osv med tanke på sortiment-bredde og kose-faktor. Happy Hoppy, som ryktene sa var en godt humlet Rogalandspils. Tidligere fantes også en pol-variant av amber ale'n Rav til 5,5%, når den ble faset ut er uvisst. Men den til butikkstyrke finnes fortsatt.

For Berentsen har en del øl til butikkstyrke, nesten et eksemplar i hver sjanger ser man vekk i fra pale ale og IPA-slicen. Nevnte Rogalandspils og Jaktpils tidligere, så ikke vits trykke noe repeat-knapp nærmere i sømmene på de. Annet enn å hinte om den fantastiske underteksten på Jaktpils-etiketten, "Brygget for svette mannfolk". Props for den ytringen. Sprek Gauk er en relativt ny øl fra Egersund, en solid Vienna Lager-versjon, om den er bedre enn Hansa Vienna Lager? Nja, synes Hansa sin er ganske fresh den også, den ble ikke finale-nominert for "Årets Øl 2015" for ingenting. I sommer som var feiret Berentsen Brygghus 120 år, og da må det selvfølgelig komme et jubileums-øl. Noe det gjorde. (For 10 år siden da de fylte 110 år kom det en Premium Lager, et jubileums-øl på 4,7%). Denne gangen ble konklusjonen en lys lesk ved navn Vamp. Og som tittelen kan indikere så hadde det noe med vestlandsgruppa Vamp å gjøre, stemmer det. Navnet på ølet hintet mer om et PR-stunt enn at det skulle være et "samarbeidsprosjekt", dog de samarbeid litt, Haugesund-gruppa skulle nemlig underholde en halvannen times tid på jubileumsdagen, og som Harald Berentsen selv hintet om: "Vamp er garantist for høyt skum og unik atmosfære". Og en fugl kvitret meg i øret at det ble en ganske så fin geburtsdag den gang, bratt flaskeføring og livat i taket. Personlig hører jeg ikke så mye på Vamp, men har allikevel en favoritt. Hørte engang en nydelig live-opptreden av 'Nok en sang om havet' på NRK for en 5-6 år siden. Aldri hørt den igjen, men den la seg pent inn i minnebanken, gjorde den. 

Andre butikk-øl, Neptun er en belgisk wit verdt merke seg. (relativt ny den også, lansert i 2014). Foruten standard-ingrediensene en hvete-øl fra Belgia bærer med seg, så hadde Harald & Co her mixet inn litt flotte pepper-toner samt tilsatt appelsinskallet og koriander-frø i to omganger. Så snakker om en wit med litt mer bitt i mtp smaksammensettingen. Stout er også representert i sortimentet til Berentsen, snakker her om kanskje en av de bedre butikkstout'ene i landet folkens. Sorte Får, tidligere en av de mørke butikk-favorittene til Sammy Myklebust (Mr Ølportal himself, og nå en av de faste aktørene i den meget oppegående podcasten om øl, Vestkast). Interessant vite kanskje at navnet Sorte Får kommer av at Berentsen laget et øl til VM i saueklipping på Bjerkheim i 2008. Som etiketten sier "Høstmarka, saueklipping og godt brygg hører sammen". Jada, er alltid en mening sa mannen. Interessant historie er det også rundt brown ale'n Skumring, en historie som også innebærer tragedie med seg. Ikke for ølet, men for innspillingen av filmen "Skumringsland" (som ølets navn er en gest mot). For det var under filming en høstdag i 2011 at produsenten Daniel Henriksbø og fotograf Mats Bjarg omkom da de ble skylt på havet av en gedigen bølge på location nær Egersund. Filmen ble utsatt, men fikk omsider karret seg til en premiere 3 år senere. Blir omtalt som en spennende norsk action om overtro og kirkens makt i middelalderen. Og har kjente skikkelser med på rollelisten, som den danske pusher-bjørnen Kim Bodnia, Ewan Bremner fra Trainspotting, legendaren Sverre Anker Ousdal og Oslo/Hawaii's Jørgen Langhelle. Når det gjelder ølet til Berentsen, så gikk den tidligere under navnet Skumrings Ale, med en helt annen etikett-approach. Et mye råere ytre enn den simple ugla som pryder etiketten i dag, men men.   

Egersund og Moss har også noen ganske heavy linx innen øl-miljøet i Norge, takket være Berentsen Brygghus sin interesse for å videreføre den tradisjonsrike Moss Pilsner'n. (eller Mossepilsen om du vil) Og må bare skye inn, elsker den gamle grønne etiketten som engang prydet flaskekroppen. Vet ikke hvorfor den appellerer så sinnsykt på nostalgien for meg, men slik er det. Derfor koselig se at Horten Bryggeri den dag i dag valser rundt med sine gamle stilfulle design på flaskene sine, props for det. Moss Pilsner er brygget på originale oppskrifter fra gamle Moss Bryggeri med røtter helt tilbake til 1838, noe som vil samtidig si at Moss Bryggeri på et tidspunkt (helt frem til 1997) var Norges nest eldste bryggeri. Slo med andre ord Arendals Bryggeri, som ble grunnlagt året etter, 1839. Andre aktører som sto i bresjen for at det fortsatt kan være mulig oppdrive en god gammal Mossepils er: Varnaveien Mineralvann, rettighetshaver Moss Bryggeri og selvfølgelig entusiastene fra Mosseølets Venner. Snakker et brygg med førsteklasses pilsnermalt og den noble tsjekkiske saaz-humlen (ikke noe ground-breaking stuffing med andre ord, men sikkert flott tørsteslukker med den riktige temperaturen). Ligger på standarden 4,7%, og hadde tilgjengelighet til langt ut på 2014-tallet, dog, usikker på hvordan ståa er på Mosseølet i dag, om det produseres i liten skala kun til visse patriotiske pub'er i Moss eller om produksjonen har stoppet helt opp. Uansett, kan nevne så smått for informasjonens skyld at Moss Bryggeri holdt til i Møllebyen i Moss, lokaler som i dag brukes til både museums-plass og utstillinger and what's not. Kan også hinte om at tidligere var det Borg Bryggeri fra Sarpsborg som sto for Mosseølet basert på de gamle oppskriftene. Når det gjelder Berentsen Brygghus startet de sin produksjon av Moss Pilsner i 2009, "ølet laget for ekte patrioter" som catchphrase'n lød.

Er ikke bare Mosseølet som gjør linken mellom Egersund og Moss tydelig, er flere Mosse-varianter som har funnet veien til bryggekjelene til Harald Berentsen & Co. I likhet Sundbytunet og andre bryggerier så brygget også Berentsen et jubileums-øl for 200 års dagen for den Norske grunnlov i 2014. Resultatet ble Moss Konventionsøl. En Premium Lager på 4,7% med pilsnermalt, munchenermalt, karamellmalt (krystall) samt nok en gang en dash saaz-humle som seg hør og bør. Angående historien bak så lyder den: "I August 1814 var Moss sentrum for en svært viktig historisk begivenhet for landet vårt, på konventionsgaarden ved Moss Jernverk greide norske statsråder med Kong Christian Frederik i spissen for å få ratifisert vår ferske grunnlov fra Eidsvoll 17. Mai. Det reddet grunnlaget for gjenreisningen av Norge som selvstendig nasjon, og holdt svenskene på rett side av grensa". Viktig pin-point med andre ord, noe folk generelt der ute virket forstå også. Mener, Konventionsgården og Mossefossen i Moss ble kommunens tusenårssted, ikke bare det, ble det tusenårsstedet i landet med flest stemmer. Noe som betydde ekstra glans og pr i form av sjekk og omtale fra miljødepartementet. Står også på riksantikvarens fredningsliste. Andre Mosse-øl som Egersund står for er Moss Juleøl, som i likhet med de andre gamle er nok engang basert på originale oppskrifter. Brygget i 2010, snakker her om en amber ale-type juleøl med 5 typer malt, inkludert hvetemalt og igjen, saaz-humlen. Kong Carl (og Kong Carl Sommerøl) ble også tatt hånd om av Berentsen, en pale lager som faktisk opprinnelig var det første ølet i Norge som inneholdt hvetemalt. Barrière det også. Vel, må ta turen videre, neste korsvei omhandler The Centennial State, Colorado. Vi sees da, Prieka!



-Bogart