St. Hallvards & Originalene

Se for deg at du en fin sval sommerdag er ute og ror i en åpen liten båt i Drammensfjorden. Alt virker fredelig og behagelig. Du ligger der, vugger i takt med de små bølgene en 30-40 meter fra land. Så plutselig brytes stillheten med at det kommer en ung dame løpende ut fra skogen og ned mot vannkanten, skrikende og febrilsk forteller ungjenta at hun blir jaget av 3 mannfolk som beskylder henne for tyveri og gud vet. Du som gentleman prøver jo selvfølgelig ro inn mot land for å redde henne ut av den kjipe situasjonen. Det går bra, en liten stund, klarer ro inn, få henne opp i båten og begynner med speedy gonzales padling for å komme unna situasjonen. Men dessverre, det blir en kortvarig redningsaksjon. De 3 mennene kommer ut fra skogholtet, løper ned mot stranden og fyrer av noen dødelige pil og bue-skudd. Du blir truffet. Og bare for å groteske opp historien kan jeg nevne at en av pilene penetrerer deg rett inn i halsregionen. Du dør. Kvinnen blir tatt, sparket ihjel og drept (sannsynligvis voldtatt også, mener, ligger en naken dame i logoen der). Liket ditt blir festet til en stor kverstein og lempet i havet. Dette er i grove men samtidig løse trekk legendehistorien om St. Hallvard. En mann som prøvde hjelpe en kvinne i nød, men opplevde anti-klimaks med konsekvens at både han og den unge piige måtte bøte med liivet. Historien videre drar selvfølgelig inn sine overnaturlige elementer, som at kvernsteinen som Hallvard ble bundet i, fløyt opp til vannflaten igjen, slik at mennesker kunne "fiske" inn liket med sine vidjekvister. (kvister som også som seg hør og bør begynte blomstre med en gang de kom i kontakt med den døde kroppen). Elementer som spicer opp en allerede overdue storyline. En del av essensen i historien kan som tidligere hintet til også tydes i selve St. Hallvard-symbolikken (som dere ser bildet av på siden her) der hovedpersonen selv holder pilene som drepte, slipesteinen han ble bundet til, damen osv. Symbolikken stikker dypere enn som så, pil-bunter slår rot på mang et våpenskjold rundt om. Men slår sjeldent aldri feil, det at de fleste helgener blir symbolisert sammen med "verktøyene" som drepte eller fulgte dem inn i døden. Jesus og korset er jo det mest kjente og ikoniske eksemplet vi har, men finnes flust av andre. Cathrine av hjulet, Andreas og X-korset (kalt Andreaskorset, tenk nasjonalflagget til Skottland), Bartolomei er en nasty en, kjent for å bli portrettert med hans eget flådde skinn i hånden, Michelangelo fremstilte ham slik da han koset seg med penselen i taket i det Sixtinske kapell. Uansett, Hallvard Vebjørnsson var i følge sagnet opprinnelig en Lier-gutt, kjøpmannsønn, familie med Olav Den Hellige og greier (moren Thorny var visstnok kusinen). Dog, er så og si ingenting rundt Hallvard som er veldig kjent utenom martyrdøden hans, og selv den er det ikke all verdens bevissthet rundt, ikke utenfor Østlandet i hvert fall. Men det om det, nå fikk dere litt historikk bak den "katolske fabelen" om helgenen fra Oslo, og lar med det den røde tråden gli inn mot det essensielle her, St. Hallvards Bryggeri. 

Som i dag drives av tre entusiaster. Sjefsbrygger Christian Salicath (bildet), Anders Roede og Edvard Rødseth. Holder reier i Stålfjæra i Oslo. En crowd-founded business med 450 deleiere, med produksjon-sutstyr fra et bryggeri i Agrometal, Ungarn. Inkluderer kokekjele på 2800 liter, 8 gjæringstanker på 4950 liter, som igjen kan konkludere med en årlig produksjon på 500,000 liter. Aktørene her har også begitt seg ut med et samarbeid med Løvenskjold, plantet ut 20 mål med bygg i Eiksmarka. Bra det. Lukter fremskritt her med tanke på det skulle "utvide horisonten" når det kommer til dyrking av norsk humle. Mulig. Inspirasjonen er hentet fra klassisk engelske  og moderne amerikanske ølstiler, og angående navninspirasjon (på ølene) så kommer de fra skikkelige by-originaler og ymse personligheter fra Oslo sine gamle dager. Litt sånn som Gahr Smith Gahrsen og 7 Fjell holder på med i Bergen. (les: Tippetue). Dog, St. Hallvards retter nåla mer mot by-orginalene enn det 7 Fjell gjør, nesten samtlige øl fra katalogen der er dedikert mot disse fargeklattene. Kan like det, moro med en god historie med på kjøpet. Et bryggeri verdt merke seg, føler de har bevist nok bryggemessig til at man kan fortjene det skulle sitte der med en forventning i fanget. Cervisiam har jo tonnevis med go'buzz der ute, både for Jungle Juice, Toxic Alevenger, Salty Surprise og disse er jo brygget hos Salicath & co. Andre øl med ganske så god feedback er brown ale'n Fiascopade, St Hallvards har også brygget for dem berliner weisse'n Enoug To Make A Mango Sour (6%). Merk prosenten godtfolk, vi ser konjunkturene av en Imperial Berliner Weisse her. Så ja, bevisene på interessante brygg og godt håndtverk er der. Selvfølgelig også på sine egne varer. som foreløpig heller ikke kan skryte på seg en grandis katalog. Tvert imot, er foreløpig ganske smal. Har noen stykker til butikk, en litt over håndfull "faste" øl i litt sterkere form. Skal straks gå mer detaljert inn på akkurat det, vil bare hinte litt om de batchene som går i retning spesifikke butikker i Meny-kjeden. American pale ales virker være den populære sjanger skulle strekke seg etter når man skal spesial-lansere et øl-produkt til en stor kommers butikkmaskin. Hender noen drister seg til en red ale eller brown ale, men de fleste kjører den lyse og friskere vei med en citruspreget overgjæret ale. St. Hallvard gikk også den veien, har så langt lansert 2 stk APA'er til henholdsvis Meny Bjølsen (der de laget Bjølsenhallen "En verneverdig Pale Ale")og Meny Alna. (Beste Østkant). Interessant eller ei, er ikke første gang Meny Alna bruker mikrobryggeri-scenen til å pushe egne go'varer i hyllene. Tidligere bryggeriet i Åmotsdal, Fjellbryggeriet har også tidligere laget et spesial-øl denne veien, for dere som husker session IPA'n Alna. 

For ikke så lenge siden kom en del lanseringer i butikkhyllene fra St. Hallvards, så kan starte med det. Kom en triade. Nå husker jeg ikke helt i farta om deres påske-Wit Appelsin Herman (5,5%) traff markedet rundt samme tid. Uansett, det føltes som et godt slipp, alltid gøy se nye fjes i hyllene der ute, både på pol og butikk. Men tråden var den nye trioen i klasse D. Kan starte først med saison-ølet Flikk Flakk (4,7%). Lesken med undertittelen "En Sprek Saison". Er ikke eneste saison i katalogen, har en annen en også i samme skatteklasse kalt Smelters. (sist-nevnte, et gårdsøl, det første ølet i butikkstyrke som kom fra St. Hallvard). Flikk Flakk er heller ikke eneste ølet med fancy undertittel. Nope. Hver sjanger har sine individuelle tag-lines med på flaskekroppen. Denne saison var også en sprek en. Oppkalt som det står, etter "en liten hvit-skjegget kar med sort bulehatt. Kledd i en mellomting mellom bonjour og livskjole, samt grå fillete benklær. På ryggen bar han alltid en knippe med gamle velbrukte sko og støvler. Han var skomaker av yrke, men flasken med det sterke kom litt for fittig i bruk i arbeidstiden, og han måtte stenge skomaker virksomheten sin". Så nå vet dere hvorfor det etiketten også viser et par sko som henger og dingler der i bokstavene. Og siden jeg tok denne historien så kan jeg jo like greit hinte om hvem Appelsin Herman var (inspirasjonen bak påskeøl-navnet). Jo, var en som på slutten av sitt liv hadde tjent seg god og feit med dealing av diamanter, edle metaller, silke-varer, tepper et cetera. Men før det, på 1830-tallet, løp han rundt som tenåring i Christiania og solgte appelsiner. Som den gangen fortsatt var en ny eksotisk spennende frukt med mer eller mindre vanskelig tilgjengelighet, så. Fikk gjort en bredere business ut av det. Ansatte løpegutter og greier.

Fra "en sprek saison" til "en strøken red ale". Ola Narr (4,7%). Mangler referanse foreløpig på denne, så kan ikke dykke ned i smaksbildet. Men historien bak navnet kan jeg ta. Ølet er oppkalt etter en kar ved navn Ole Arnesen (født 1803). Fikk merkelappen da han en tid jobbet som kammertjener for grevinne Von Platen. Ei dame som nærmest krevde at Ola skulle gå i silke-benklær, hvite hansker og lakksko både i og utenfor tjenesten. Ble lagt godt merke til, så kallenavnet lot ikke vente på seg. Ola Narr er også navnet på en kolle/park på Tøyen i Oslo. Etter hans karriere hos grevinnen tok slutt, jobbet visstnok Ola Narr like i nærheten her (Tøyen hovedgård) nærme der hoppbakken ligger i dag. Tilleggs-info her kan være at før Ola Narr begynte sitt virke som kammertjener så var han også en av de siste ansatte hos den svenske stattsholderen i Norge. (1829-1829). Stattholder = person på kongens vegne leder et rike.

Siste foreløpige butikklansering som jeg har kommet over er brown ale'n Jumbo. Nå vet jeg at det ligger nok en ny-slipp i luften. Ryktene sier "en fengende pils" med navn Sving Deg. En collab St Hallvard gjorde med hotel Grims Grenka i Kongens Gate. Lanseringsdagen for denne nye lesken blir Onsdag 4 Mai, så besøk Q Lounge'n der hvis dere er interessert i en ny oslo pilsner. Går også snakkis rundt om at ikke lenge så kommer de ytterligere to ny øl ut fra kjelene til St Hallvards, saison Taffeløl og Baut-Skib (sistnevnte, "et lystig hveteøl"). Skal komme tilbake med mer info den veien når det kommer litt mer konkret data ut. Men over til Jumbo igjen, underteksten her lyder "En poetisk brown ale". Og som etiketten kan fortelle oss, oppkalt etter visedikter og kolportør Anton Andersen (født 1877). En grandios svær skikkelse som fikk kallenavnet sitt etter kjempeelefanten som sirkuskongen P.T Barnum kjøpte i London i starten av 1880-tallet. Et fengende navn mente mange. Var stor i sine egne øyne også, herr Andersen. Han følte han var Bjørnson skikkelse, en visedikter over alle visediktere. Dog som også historien har hintet til, han var nok mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. Men det sagt, "word on the street" gikk på at han var en norgesmester i visediktning, om ikke det stemte helt så var han i hvert fall en av de mer produktive viseprodusentene rundt 1900-tallet. Vel, angående sjangeren brown ale, så er ikke Jumbo den eneste "bruningen" i sortimentet. St Hallvards kan også blant annet vise til polvaren Høst (5,7%). Som navnet antyder, snakker her om et sesongvare. Akkurat som overnevnte Appelsin Herman og jule DIPA'n El Jucan (9%). Finnes en til, men den skal jeg komme tilbake til litt senere, så smør dæ

St Hallvards har i dag 6 "faste" øl til polstyrke som de kan friste befolkningen med. Kan starte med ølet dere ser bildet av til venstre her, IPA'n Hermansen (7,4%). Som pr i dag ligger tilgjengelig på polets bestillingsutvalg for de som måtte være interessert finne go'sakene den veien. Denne Herman'en har ingen ting med overnevnte Appelsin Herman og gjøre, ingen relevante koblinger her utenom felles navnelapp som sagt. IPA-Hermansen er en avdød advokat, som gikk under det fulle navn: Peder Gunvold Hermansen. En livat skrue som pleide kle seg ut for å høste oppmerksomhet, turne på t-banen, gå rundt med lekehund i bånd i sentrum, på Bøler (der han huset adresse). Som han sa selv, han var "gal uten å være sinnsyk". Hermansen ble i 1993 drept i Oslo da han etter ryktene ble sparket ned av en kjent torpedo (som ikke fikk mer enn 4 års fengsel og 5 års sikring for udåden). Hermansen ble 83 år gammel. Når det gjelder selve ølet her så er det en fruktig westcoast lesk med cascade, amarillo og simcoe. malt-meny'n består av carapils, munich1 og pale malt. 7,4 store som sagt og 77 IBU.

Andersen (5,8%) "En Røveraktig Pale Ale". Humlebildet her sier respektive doser Magnum og Mosaic. Pale-malt og carared. Og angående bitterhetskalaen så ligger den på 44 IBU. Historien bak navnet dreier seg om Johannes S. Andersen (på folkemunne kalt "gulosten"). Var under krigen motstandsmann i kompani Linge, hans tidligere kone ble henrettet av nazistene i 1944. Han var historieforteller, brennvinssmugler, og hadde også et opphold på Bastøy bak seg. Snipp Møller (6,9%) "En Elegant Saison". Meget tørr, med hint av citrus står det nedført i beskrivelsen. Pepper og dill i ettersmaken. Humlet i likhet mosaic akkurat som overnevnte pale ale, men har i tillegg her pushet inn visse mengder av den japanske humlen, Sorachi Ace. Navnet Snipp Møller kommer av kallenavnet til Albert Martinius Møller, by-originalen, musikeren og xylografen. Årsaken for selve kallenavnet "Snipp Møller" fikk han for bruken av sine skjortesnipper. Som var høye så det holdt, skåret selv ut av hvit kartong. Med andre ord, opptatt av litt mer utseende enn kanskje mang enn annen stusslig og lasaronaktig gate-original. Hadde alltid en velstelt bart, fin brodert vest, hvite hansker og fjong spaserstokk med elfenbenshåndtak.

Nevnt et par brown ale's tidligere i tråden, St Hallvard har også en mer amerikansk inspirert type som går under navnet Bikkje Lisa (5,7%). "En Trofast Brown Ale". Kan smått hinte om humlekombinasjonen her som er citra og cascade, samt litt horizon. Hveteflak er representert, sammen med diverse mengder malt som klassisk marris otter, brown malt osv. Bakgrunnshistorien trekker inn Lisa Kristoffersen (1833-1928). Som navnet kan antyde, ei god sjel med godt hjerte for våre firbeinte venner. Blitt hedret som dyrebeskyttelsens pioner. Hun var i 1907 med og starte opp den første forening for dyrebeskyttelse i Kristiania. Neste øl jeg vil hinte om er stout'n Luse-Frants (8,3%) by-originalen som også Lillebjørn Nilsen sang om i sin tid. Om Fridtjof Kristiansen (ofte kalt Fridtjof Kølaman) som dasset rundt i gatene i oslo med fillete frakk og en sliten skyggelue, mens han trakk rundt på sin velkjente kjerre i jakt etter flasker, metall eller enn det måtte være. Gikk mye rykter rundt originalen, at han var dum som et lass med ved, naiv, full av lus (derav kallenavnet på ølet) siden han ristet og bar seg så mye. Dog det siste skyldtes mye mulig en nervesykdom. Typisk by-original dette, en stakkars sjel som måtte sti med sitt for å få hjulene til å gå rundt. Ølet kalles "En Raus Stout", IBU på 38. Mørk sak med vibber av vanilje, kaffe og sjokolade. Innholder i likhet med Andersen Pale Ale humlekombinasjonen Mosaic og Magnum. Okej, siste øl ut fra St. Hallvard for denne gang blir Køla Pålsen (6,2%). En porter. Snakker Magnum og Mosaic også her. Her er det Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832-1914) som får et øl oppkalt etter seg. Var kullhandler, faktisk hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundeskriftet. Som det sies, han var en "self made man", kjent for folkelig stil og skarpe replikker. Jepp, stopper det der. Gi ølene et forsøk, se om det bærer verdighet med seg. Avslutningsvis vil jeg komme med en påminnelse angående Bryggeribråk-sirkuset som pågår. At 16 Mai møter St. Hallvards svenske Stigbergets. På mandag som var så slo Amundsen Bryggeri ut Ægir, som da betyr at førstnevnte aktør skal ut i klinsj mot svenskene i Dugges Mandag 27 Juni. I kampen før denne slo Nøgne Ø ut de økologiske bryggehodene i Grim & Gryt, blir en spennende kamp Nøgne får neste gang når de skal steppe opp mot Malmgård (et delvis ukjent finsk "blad" for min del). Av andre øl-relaterte news kan jeg også skyte inn at vi på fjellheimen nå har omsider fått en øl-podcast nummer 2, kalt Overgjæret. (første i landet her var jo Vestkast, som fortsatt holder koken godt. Lekegrinden til Hugo Ivan Hatland, Rolv Bergesen, Birger Storaas og Sammy Myklebust). Overgjæret er podcasten som blir styrt av Odin Lein Strand, Steffen Selnes Karlsen og Erik Seltveit. Jomfru-episoden ble sluppet her om dagen. Peep i-tunes, er mulig høre dem gjennom den plattformen, første episode som blant annet huset Pål og Bjerke fra Taps/Monkey Brew i Trondheim. Underholdende tidstrøye, hadde popcorn-value, så.. trykk play. 

-Bogart