Fredrikstad neste, Østfold har absolutt noe bevegelse på gang. Vil ta for meg spesielt 2 aktører som jeg mener fortjener litt buzz og spotlight på seg, snakker Nøisom Craft Beer fra Øraveien i Gamle Fredrikstad og EGO Brygghus fra Torp, en av bydelene i Plankebyen. Joa, hadde jeg vært i det rause hjørnet i dag kunne jeg sikkert spandert noen go'ord både rundt den nye bottleshop-sjappa Ølgaarden og hjemmebrygger-prosjektet til Erik Appelgren og kompanjongen i To Tørste Guttær, men det for bli for en annen dag. Starter med førstnevnte business, Nøisom AS. Som i slutten av 2012 ble stiftet av litt over en håndfull øl-entusiaster. Bryggersjefen så vidt meg bekjent lyder navnet Stig Lundh, og kan også ta med Pål Pettersen her (som er en solid brygger, samt også en av hovedgrunnleggerne). Ting virker gå smoothly nok, diverse etterspørsel og hype har de siste årene vært vitne til at produksjonen har eskalert fra 70,000 liter året, til 350,000 liter, til tall som nå kan fortelle oss at kapasiteten på Nøisom i disse dager kan strekke seg mer mot 700,000 liter årlig. Pen stigende produksjonskurve det, husk, har ikke vært i sving alt for mange år. Det sagt, i motsetning til mang en annen norsk mirko-business, så har ikke Nøisom enda sitt eget utsalgssted (eller serveringssted om du vil) der de kan tilby sine ferske klasse D-varer vegg i vegg med kokekjelene. Dog, de har gode kontakter, spesielt lokalt, med pub'er, restauranter, bottleshops osv. Så de får spredd sine leskende vinger, Nøisom, skal ikke stå på det. Aktive også. I skrivende stund har jeg just snappet tak i 2 ny-lanseringer til butikkstyrke. Snakker om Solstikk (4,7%) en mixture av belgisk hveteøl og american pale ale. Delvis spent på denne. Andre var Belgisk (4,7%), vet lite om akkurat den, om det er en mer blond-type variant, en saison-ish?, wit? Uansett, er ikke så alt for lenge siden Nøisom slapp den ganske så pene butikkstout'n med Bringebær og Chili (4,7%), så litt forventninger ligger det i varene fra denne slice'n av Fredrikstad. Og angående aktivitet..
På høsten (eller skal vi si, rundt siste kvartal i fjor) lanserte Nøisom hele 6 lanseringer, dog skal sies at 2 av dem var rene nyheter mens den resterende kvartett gikk under fanen: juleøl. Imponerende uansett det si, slå i bordet med såpass. Kan ta for meg det som kom av nyheter den gang, da snakket vi Granny's Porter (8,2%) og Galaxy Chaser Imperial IPA (8,2%). Førstnevnte porter kan vi egentlig kalle Bearded Porter's bestemor. (Bearded Porter, er Nøisom sin standard butikk-porter for dere som ikke hang helt med på den linken). Når det gjelder DIPA'n her så avslører vel navnet en del av humlefokuset vil jeg tro. Begge de nevnte nyhetene her er fortsatt tilgjengelig via Vinmonopolets bestillingsutvalg på nett. Faktisk står Nøisom oppført med hele 14 forskjellige lesker på polets sortimentliste, og per i dag er det kun 1 av ølene som er "utsolgt fra Leverandør", og da snakker vi om Little Brother-collab'n Mango Gose (5,2%). Synd for min del, var en av de få ølene fra Nøisom som jeg fortsatt har på min "bucket-list", og derfor kunne tenkt meg en referanse på. Uansett, på bildet ved siden av her ser dere de 4 juleølene som ble lansert under polets November-slipp ifjor. Torreblot (6,8%), Nøisommelig Jul (6,8%), stout'n Olav Den Heldige (8,2%) og Lutefisk Øl (5,8%). Btw, førstnevnte Torreblot og den siste her Lutefisk Øl ble også sluppet til butikkstyrke. Kan likegodt siden jeg er inne på det, nevne ølene Nøisom har pr i dag tilgjengelig i skatteklasse D. Har allerede nevnt en håndfull da jeg dro tråden innom de nye ølene Solstikk, Belgisk, Bringebær & Chili, samt Bearded Porter osv. Vel, standard-sortimentet ellers kan tilby Cascadian APA (4,7%), som visstnok etter ryktene går pent i lag med klippfisk (så vet dere det, si). Kølsh'n 1 Øl (4,7%) er ikke en alt for dum kandidat til sjangeren, vel så god som Nøgne sin German Pale Ale og versjonen til trønderne i To Tårn. Må også ta med Nøisom Hveteøl (4,7%) som er en øl basert etter den tyske hvetetradisjonen. (og ikke den belgiske, som flere og flere norske mikrobryggerier virker prioritere. Kan det ha noe med at det ikke er verdens letteste sak, det skulle brygge en decent hefeweizen? Kanskje). En av mine butikk-favoritter fra Nøisom er session IPA'n Birdie Num Num (4,7%). Fresh liten sak. Og kan ta med som en fun-fact for geeks der ute av den fjonge papegøyen på etiketten går under navnet "Pretty Polly" og ble i sin tid illustrert av kunstneren Thore Dahle. Kjører en ganske simpel stil på look'n sin Nøisom, gjør det, men det funker. Men at de blottlegger sine etiketter med et fargespekter 'ut av en annen verden', det skal de ikke ha på seg. Vel, siste rest av butikksortimentet som bør nevnes er: Placebo (3,7%), Placebo, som opprinnelig var et av varemerkene til aktørene som tidligere gikk under navnet Fredrikstad Mikrobryggeri. (altså, før det byttet navn til de vi kjenner i dag som Nøisom AS/ Nøisom Craft Beer). I katalogen finner vi også den økologiske american pale ale'n Urban APA (4,7%) samt Bonfire Blond (4,7%). Sistnevnte øl som er mer en APA, enn blond (som kanskje man ville tolke det som, mener, ut ifra navnet). Navnet ja, som oppsto da bryggerene i Nøisom en arbeidsdag gikk tom for strøm midt i produksjonen av nettopp sistnevnte øl, og måtte derfor ty til et bål i hagen til Stig Lundh for å kunne koke ferdig malten. Alltid en mening si.
Har tidligere i bloggen her snakket varm og friskt mot de flotte Nøisom-glassene som sikkert kunne rettferdiggjort en designerpris eller to, men tar ikke noe repetisjon på de i dag. Vil heller ta for meg resten av øl-katalogen, da med fokuset mer rettet mot de edle dråpene som finner her til polstyrke. Allerede nevnt noen, men de har en del, Nøisom. Kan starte med det Nøisom-ølet jeg sist la en referanse på, IPA'n Slim Simcoe (6,8%). Var en absolutt verdighet fra bestillingsutvalget dette. Messy Rye (6,8%) er deres rug IPA. Ølet Nøisom Redneck (6,8%) er en sak som går under kategories AIPA, en so-called amber india pale ale. Ellers har de Black IPA (6,8%), overnevnte Mango Gose (5,2%) og Nøisom Eplekjekk (5,8%). Siste her, en saison, som er en av de ferskeste nyhetene skal sies, godt se at det er aktører der ute utenom Balder Brygg fra Leikanger som satser kortene sine på litt epleøl. Bra det. Må også huske her ta med brown ale'n Somnus (6,3%) og imperial saison stout'n Corvus (10,2%). Dett var dett av de mer sterke dråpene, men skal sies at Nøisom har også en rekke andre lesker som også fortjener litt rettet søkelys, til tross for at de er kanskje litt vanskeligere oppdrive. Disse er for eksempel: Whipahl (5,2%). En IPA som Nøisom brygget til Havnelageret i Fredrikstad, aktørene her har også tidligere samarbeidet med fruktølet Mipahl (5,2%) og en annen IPA kalt Lemcyon (7,2%). Sistnevnte IPA som Nøisom ifjor også drasset med seg til blant annet Kristiansand Ølfestival. Sent 2013/tidlig 2014 så brygget Nøisom en IPA som blant annet kom på tapp hos Gyldne Høne i Halden, snakker her om Virgin India Pale Ale (5.2%). En annen IPA, kalt Rett I Fletta (6,6%) var også i 'sving' en periode, i hvert fall tilgjengelig i Sarpsborg, på Førtito Bar & Bowling. Usikker på hvor mye og hvor lenge de hadde stout'n Ravn (7,7%) ute på markedet, samme gjelder APA'n Nøisom American Blonde (6%) og Dry Hopped Elisabeth (7,1%). Sistnevnte som var Nøisom sitt første forsøk på en engelsk IPA. Tja, føler det var en gjennomgang av det mest sentrale fra denne katalogen. Foruten det tidligere nevnte Gose-samarbeidet med Little Brother, samt et collabo-brygg med Christiansand Brygghus (deres batch #100, en DIPA kalt C) så er det relativt få prosjekter fra Nøisom som inkluderer andre "store" brygger-aktører, foreløpig that is. Det kommer vel. Til slutt kan jeg hinte om at Nøisom-entusiastene har også brygget et par øl for Audun Vhile (founder'n bak Norsk Ølimport). Snakker butikk-IPA'ene Auduns Moneymaker (4,7%) og Profit, Baby (4,7%). På papiret kan det kanskje virke som 2 forskjellige øl, men nope, innholdet er det samme. Til tross for forskjellig pris. Kan si, virker litt i samme gate som det grådige konseptet som danskene i Amager Bryghus dallet rundt med på sin Sinner-serie, bare dobbel så kynisk. Og undertegnede liker det, at folk har baller nok til å utføre gimmik'n.
Over til Plankebyens andre "storhet" innen mikrobrygging, Ego Brygghus. Som holder hus i en tidligere papirfabrikk i bydelen Torp i Fredrikstad. Og folkene bak dette spesifikke bryggeriet var (foruten et par investorer) den nylige avgåtte bryggerimester'n Christer Edvartsen og daglig leder og salgsansvarlig Halvor Pagander Lindrupsen. Ble etablert i 2014, og "ryktene på hjørnet" her sier at det var enten Ego Brygghus eller Slumpelukko fra Voss som offisielt ble det norske mikrobryggeriet nr 100. Kapasiteten i starten hintet om en batch-størrelse på 5-600 liter, dog skal nevnes at Ego Brygghus satser i år på å brygge dobbelt så mye som det tallene viste i 2015. Og god PR hjelper sikkert godt med, så vil tro at produksjonen av reality-ølet Fredrikstad Anno1700 (4,7%) vil fungere som god drahjelp i anerkjennelsens navn. Til venstre her ser dere bildet av butikk-porter'n Plankebærer (4,7%). Blant annet humlet med Fuggles. En tåelig pen sorting, skal ikke nekte på det. Og synes også ølet ble presentert med en ganske så kurant navnkobling, likte valget. Men i motsetning til Nøisom Craft Beer, så kan ikke Ego Brygghus foreløpig skryte på seg et alt for stort sortiment når det kommer til polvarer. I skrivende stund står de oppført med 3 øl på polets bestillingsutvalg, men bare 1 av dem er tilgjengelig, Wheatade (5,2%). De to andre ølene som tidligere har vært mulig oppdrive er berliner weisse'n Lactic Rain (5%) og APA'n Regin In Citra (5,4%). Undertegnede har ikke fått noe referanse enda på surølet, men single-hop pale ale'n var ganske så fjong i kantene, så gjentar gjerne et kjøp på akkurat den. Skal dulte innom de litt sterkere ølene senere, vil først bare minne om resten av butikk-sortimentet som Ego Bryghus kan slå i bordet med. Kan nesten skimte med en variant i hver sjanger nå, her finner vi saison Ego Sesong (4,7%). Forresten, tidligere nevnte Fredrikstad Anno1700 (4,7%) er også en saison. (eller en farmhouse om du vil). Røde Toner (4,7%) er deres amber ale-kandidat, et øl med humlepreg både fra Statene og Tyskland. Gamlebyen Pilsner (4,7%) er en av de nyeste ølene i katalogen, her gjør de det som mang en annen mikro-aktør har gjort i det siste (les: Horten, Lervig, Nøisom, Kinn osv), det skulle lansere en mer humlepreget pilsner. Og angående pilsner, for et par år siden så hadde også Ego Brygghus en lys og lett en tilgjengelig under fanen Egoisten (4,7%). Et fiffy og passende navn, om ikke annet. Men av de ølene i klasse D, så må jeg si jeg finner blond-ølet Norsk Amerikaner (4,7%) kanskje mest spennende. Selv om det er sjeldent at jeg finner noen øl fra nettopp den sjangeren veldig spennende om jeg så må si det. Snakker her om et øl basert på en av vinneroppskriftene fra Østfoldmesterskapet i Hjemmebrygging 2015. (selve proffprisen). Anders Refsahl fra Refsahl Kompaktbryggeri er mannen bak vinnerølet, som interessant nok inkluderer norsk gjærstamme fra Stryn. (kjent som Whitelabs-merkelappen: WLP6788, Norwegian Farmhouse Ale). Og kan også hinte om her at originalen til Norsk Amerikaner opprinnelig hadde en alkoholprosent på 7 store, så litt justeringer har det åpenbart blitt. Men et decent resultat ble det. Og selvfølgelig moro at gjærprøvene til Bjarne Muri opplever at det er liv laga.
Må jo også ta med at i likhet med Nøisom så har heller ikke Ego Brygghus foreløpig all verdens med såkalte collab-brews bak seg. De har fått Schouskjelleren til å brygge sin Ego Saison (6,5%) for en tid tilbake, samt at de også nylig har brygget en polstyrke IPA for Gulating-imperiet til Rolf Ivar Skår og gjengen (som nå straks skal åpne nye ølutsalg både i Kristiandsund, Hamar og Jessheim. Drar seg til med andre ord, liker det at Gulating nå har Sundbytunet og norges beste pils-brygger, Frank Werme med på lasset. Kan bli pene tider det). Men ja, over til den rød tråden igjen, Ego Brygghus. Om ikke de har engasjert seg nevneverdig i diverse collabs med "tunge" bryggerinavn, så har de i hvert fall kokkelert opp en del batcher til forskjellige utesteder rundt om. Mange serveringssteder som trenger et "husets øl" der ute, og plankeby-aktøren har gjort en decent jobb den veien. Har blant annet brygget en nærmere hådnfull øl til det populære utestedet Cafe Sara. En India Peach Ale (5,1%), en IPA kalt Je t'aime (6,5%) med stikkordene aprikos og lime. Siste har hadde vel lansering sent i fjor tar jeg ikke feil. De andre to ølene det er snakk om er Lost In The Mango (5,9%), en IPA, med selvfølgelig en nydelig navngest mot Jørn Hoel sin klassiske tango-tune. Siste er nok en IPA, denne gang en mørk sjokolade lesk med bruk av både citra og simcoe. Black Chocolate IPA (7,2%). Ego lagde også en Båthusteateret Pale Ale (4,7%) samt noen øl til Havnelageret (akkurat som de Nøisom tidligere har gjort). Laget også en trio øl-merker til butikkstyrke for Meny Kålsås (APA'ene Kålsåstoppen Soloppgang og Tur Ale og amber'n Utsikts Ale). Utestedet Tapp og Kork i Molde fikk også brygget en american pale ale som går under navnelappen Førstemann (5,3%). Og kan ikke gi helt slipp på Meny-samarbeid riktig enda, for Meny Alna er en kjent butikk for leserne av bloggen, har hintet en del mot akkurat den butikken tidligere mye takket være at både St. Hallvards og Fjellbryggeriet har i sin tid brygget eksklusive lesker denne veien. Vel, samme har Ego Brygghus, som pr i dag har laget 2 øl i retning Alna, disse er Alna Pale Ale (4,7%) og Alna Equinox APA. Siste her er ikke en single-hop om noen kanskje ville dra den konklusjonen ut i fra navnet, nope, ølet har også innslag av de to kjente amerikanske c-humlene: cascade og colombus. Nevnte over her saison Fredrikstad Anno1700 (4,7%) som jeg kaller et so-called reality-øl. Fleste lesere er vel kjent med NRK-serien Anno som fikk mang en nordmann ned i sofaen. Dette ølet ble til da Ego Brygghus smalt i gang et samarbeid med Morten Krogh, Magnus Ruud og gjengen fra Ølgaarden AS i Gamlebyen, Fredrikstad. (Som faktisk, pr i dag er en av de bedre ølsjappene i det langstrakte land folkens, utvalget er decent, både på flaskekropper og bryggutstyr. Hjelper ha gode linker til Gulating og diverse, og kan også nevne for eventuelt interesserte at Ølgaarden selv kom nylig ut med sin Ølgaarden Blond). Det om det, siste "collab" jeg vil hinte om er Smelteverket's Jamaican Blue (5,2%), en amber ale de lagde spesielt til Smelteverket i Oslo, og har etter ryktene flotte toner av både krydder og kaffe fra Bob Marley-øya.
Siste øl-bolk jeg vil dra en gjennomgang på er ymse merkevarer som absolutt fortjener litt spotlight på seg. Tenker her i første omgang på de meget oppegående lanseringsseriene A Dark Mind og Damn Fine Coffee IPA. Førstnevnte Dark Mind-serie var et stout-slipp, som kom ut i de lagrede formatene: A Dark Mind Bourbon Barrel Aged (9,3%) og A Dark Mind Single Malt Whisky Barrel Aged (9,3%). Mens Coffee IPA'n (som er min favoritt-serie så langt fra Ego) kom ut i versjonene Konga og Nano Challa. Konga er kaffe-IPA'n med humlene Tomahawk, Kohatu og Motueka. Samt Yirgachefe-kaffe fra Etiopa (brent av Supreme Roastworks på Grunerløkka Brygghus). Når det gjelder A Damn Fine Coffee IPA m/ Nano Challa (7,4%) så har de også her brukt kaffe fra Etiopia, dog snakker her om kaffe fra Agaro, lenger vest i landet. Humleprofilen er sier Amarillo, cascade og Ahtanum. I følge Ratebeer sin database så er ølet nå kategorisert som: Retired, noe som er synd. Mener, hadde noe eget med seg disse batchene. Det om det. Ego Brygghus sin Batch#100 var forresten en barley wine lagret 4 måneder på bourbon-fat. Hadde en prosent på 9,5. Andre saker verdt dra frem? Vel, sier aldri nei til en decent DIPA, så mulig jeg må sette Double Ego (8,4%) på min bucket-list. Her har de også brukt Tomahawk, sammen med humlene centennial, cascade og mosaic. Angående DIPA, Ego sin tidligere double IPA som virket være sånn halveis poppis, var jo Mostly Harmless (8.6%). Dog tviler på om denne fortsatt er i produksjon, ble i juli 2014 lansert på Førtito Bar & Bowling. Et passende stedsnavn skulle lansere ølet sitt si, med tanke på at dette var Ego sin batch #42, og det første ølet deres som ble solgt over disk. En milepæl altså. Under Fredrikstad Ølfestival nylig så dukket også Ego Brygghus opp (selvfølgelig) med en ny gose, kalt Egose (3,3%). Har ikke hørt veldig mye buzz rundt denne foreløpig, men håper den rettferdiggjør en landsdekkende tilgjengelighet etter hvert. (dog har fått snik-peepet på etikett-designet her, og må si, i forhold til mang enn annen fresh Ego-look, så ble det ikke spandert all verdens med kreativitet på Egose-ansiktet i hvert fall. Meget plain løsning ble det. Uansett, er selvfølgelig innholdet som teller, men ville bare nevne det. Det sagt, virker som det også kom ut en bringbær-variant av Egose her også, så. Venter i spenning. Ellers, utenom den høytscorende amber ale'n Redness (5,1%) og berliner weisse'n Purple Rain (som kunne hatt godt av en re-lansering i disse dager for å sette litt ære på nylige avdøde prince'n, vil dere ikke si?) så er det ikke så mange andre øl jeg føler jeg har glemt. Noe småtteri er det, men det får eventuelt bli for en annen dag. Konklusjonen herfra er at Ego Brygghus er spennende nok, verdt følge nærmere i sømmene. Avslutningsvis vil jeg kaste ut en hel bag med props for designer-arbeidet til en viss Kristian. Mang en visuell deilige konklusjon har blitt dradd fra denne kanten, så Ego Brygghus gjorde en riktig gest da de dedikerte sin Black IPA Antikristian (7,8%) i retning sin kompis og designervenn. Absolutt. Vel, og før jeg klubber ned punktumet her må jeg jo selvfølgelig også hinte litt om det faktumet at Ego Brygghus klarte slå ut Haandbryggeriet under Årets Bryggeribråk. Overraskende resultat? Tja, vil muligens si det. Neste stopp for Ego blir nå islandske Borg Brugghus den 30. Mai, stepp opp, bestill billett. (16 Mai tapte forresten St. Hallvard sin 2.runde kamp mot svenskene i Stigbergets). Ikke glem også at snart går Østfold-mesterskapet i Hjemmebrygging ned igjen, vinneren av årets konkurranse vil også få muligheten til å få ølet sitt brygget hos Ego Brygghus (akkurat som det Anders Refsahl fikk muligheten til i fjor, ikke sant?) Dat's it, ønsker dere fortsatt en Mai du skjønne milde, og skulle gjerne ha skålet penværet inn med det nyeste fruktølet til Haand-bryggeriet, Jordbær (4,5%). Virker appellerende nok i disse sommerlige tidene, men må nok vente til i morgen, Fredag 20 Mai, er da lanseringen ventes på Gulating Ølutsalg avdeling Sandvika. Austmann kommer også med et nytt butikkøl innen relativt kort tid, Lervig Aktiebryggeri er på vei gjøre en collab med North Brewing Company fra Halifax, Uk, så, ting skjer. I podcast-verden også, her hjemme er det ikke lenger bare Vestkast som er det eneste øl-relaterte pod'n i gamet, nå har også Overgjæret og Bryggekast entret banen. Søk opp, last ned og trykk play motherfolkens. Verdige og oppegående konsepter verdt låne ørene til. Aiit, preikast mer inn i sommervarmen. Hei då, og hvil i fred Bonzo. Takk for 13 snille år.
- Bogart
Hei igjen, vi er midt inne i de glade Mai-dager med selve festhøydepunktet rett rundt hjørnet. Vil i den anledning nok en gang ta en liten vals rundt om i det langstrakte bryggeri-norge, ta en liten håndfull pit-stops innen diverse aktører jeg enda ikke har spandert all verdens med spalteplass på foreløpig. Starter i Drammen. Og når denne byen dras opp i øl-relatert snakkis, så er det sikkert mange tankebanker der ute som automatisk først trekker inn Norges Eldste bryggeri, Aass eller en av de "5 store" mikrobryggeriene her til lands, Haandbryggeriet. Ikke rart det. Men de jeg vil rette fokus på herfra denne gang er AJA Bryggeri, holder reir i Sundland. Og skal jeg løse opp den symbolske strikken med en gang her så kan jeg avsløre at Aja-navngivningen her bærer røtter til samisk, og betyr "kilde". Logoen er inspirert av et solhjul som er funnet på en viss helleristning et viss sted (muligens ganske nærme, hm, kanskje derfor interessen her er extra gira mot denne type symbolikk?). Uansett, hovedaktør bak dette konseptet er Jan Tore Oskal (bryggersjef). Og med seg på teamet finner vi også bryggerne Bård Olav Dalen, Tor Michael Aamodt og Tommy Solhaug. Må heller ikke glemme alt-mulig-kvinnen og importansvarlig Inga Oskal Eidsvåg heller, for kan takke henne for at vi kan spotte blant annet Goliath Tripple'n til Brasserie Des Legendes og ymse flaskevarianter fra Glazen Toren og Jaindrain-Jandrenouille her på fjellet. Fortjener cred for den innsatsen. Ellers, Aja er ivrige på den belgiske ølstilen. Opptatt av balanse, opptatt av at bitterheten i ølet skal være harmonisk i forhold til de andre elementene i ølet. Personlig liker jeg kalle Aja såkalte saison-Maestros. De har faktisk noen ganske pene farmhouse/saison-øl i katalogen, og det til både butikk og pol. Aja Saison (4,7%) og Saison Terroir (4,7%) var decent nok. Sistnevnte en artig liten sak med vingjær fra klassiske Riesling Berg-sirkuset i Tyskland. Saison-polvaren deres Noorman (5,5%) har også eksperi-mentert litt med overnevnte gjærstamme. En amerikansk inspirert saison, dette, inneholder blant annet Glacier og Palisade. Verdig nok polkjøp. Btw, Noorman var navnet på den første bosetteren i Greenpoint, Brooklyn. Dirck De Noorman. Bra at det kommer litt utvidelse i saison-sjangeren her hjemme, spesielt i klasse D, si. Er ikke alt for mange alternativer grabbe tak i av norske varianter i hvert fall. Men det tar seg opp, nå i det siste har jo vi sett St. Hallvard sluppet ut en trio til butikkstyrke, blant annet saison Flikk Flakk. Men utenom Haandbryggeriet sin duo (India Saison og Sorachi Sess), Qvart Ølkompani sin La Vie Saison, Ego sin Sesong og 7 Fjell sin Tippetue (pluss noen få andre, som for eksempel Klostergården Saison og Små Vesen sin Marmæle) så er det ikke såå veldig utvidet horisont av eksempler vi her snakker om. Og Sorachi Sess'n til Haand virker også være mer eller mindre faset ut, har i hvert fall hatt vanskeligere tilgjengelighet det siste halvåret). Merk altså at ingen av de øvrige "store" (med unntak av Haandbryggeriet) har en butikk-saison i sortimentet sitt, med andre ord, ingen fra Lervig, Nøgne, Kinn, Ægir, Austmann, Berentsen osv). Angående tilgjengelighet, kunne godt tenkt meg mer bringebær saison fra Gvarv. Lindheim Ølkompani hadde en ganske tåelig en i Helan & Hallon. Men over til den røde tråd igjen, AJA, de har mang enn annen Saison også på meny'n, blant annet en klassisk belgisk trippel.
 |
| Legg til bildetekst |
Vestmølle (9%). Og som navnet antyder, her spilles det selvfølgelig på den gode legendariske belgiske bauta'n Westmalle. Humlebildet sier Simcoe, Saaz og Hellertauer Mittelfruh. Samt pilsnermalt og en dash brun demerara. Kan også skyte inn her at selve husgjæret som Aja Bryggeri daller rundt med er white lab-produktet WLP 575. Det om det, andre sterke polstyrker som drammenserne har i katalogen er den belgiske wit-bier'n (og virker som også en av de mest populære ølene herfra) Lemmy (5,5%). Som navnet hinter til, en gest til den nylige avdøde cult-figuren i Motorhead. Nesten merkelig at Aja ikke har en nedjustert versjon i skatteklasse D også, når man ser hvor godt Iron Maiden-ølet Trooper selger. (Robinson sitt Motorhead-øl like så). Etikettene selger jo nærmest ølet alene kan de tyde på, for innholdet er så langt fra minne-verdig. Uansett, i det belgisk-inspirerte gårdsølet Spelt Saison (6,5%) finner vi humlene Saaz og Styrian Golding. I amber ale'n Aardvark (5,5%) finner vi navn-relasjonene til Rowan Aktinsons karakter i Black Ladder (men navnet Aardvark kommer av navnet på en Sør-Afrikansk type maursluker, muligens ekstra kjent i og med at det er det første ordet som popper opp i english dictionary). Har ikke smakt ølet btw. Noaidi (8%) er en mørk saison, oppkalt etter Noaiden, en samisk sjaman. På etiketten her kan man også spotte runebommen, en tromme som kunne legge sjamanen i transe og la han se inn i fremtiden som seg hør og bør. (og biter her i meg at historikken utelukker bruken av hallusinogene ingredienser for ente gang, det virkelige sjamanistiske verktøy). Aurora Borealis (7,5%) er på sin side en belgisk twist på en vestkyst IPA. Snakker et so-called "vinterøl" her. Og Amarillo, CTZ, Cascade og Simcoce maler humle-meny'n, en meny, som ble tilsatt siste halvtime av kokeprosessen. Aja sin Aurora Borealis må selvfølgelig ikke mikses sammen med Aurora Borealis-serien som i sin tid kom ut av Quad-samarbeidet Nøgne Ø gjorde med "down under"-bryggeriene Bridge Road Brewers og Victory. (Nøgne sin nydelige India Saison ble også til under et av disse samarbeidene med Bridge Road) Høstløv (5,5%) vil jeg si er også en av de mer kjente merkevarene fra Aja. Som i likhet med overnevnte Aardvark også er en amber ale. Brygget i tillegg med litt ris, samt tørrhumlet med Mosaic (for å oppnå det lille tropiske touchet vil jeg tro).
Aja har litt ymse tilgjengelige varer i butikkstyrke også, allerede nevnt saison'ene Aja Saison (4,7%) og Saison Terrior (4,7%). I tillegg har de en Aja Amber (4,7%) med humlemixture fra både statene og UK. Ganske lys og småfin amber dette. Aja Witbier (4,7%) er også mulig oppdrive i standardsortimentet, en klassisk belgisk vare med litt ekstra tilsetning av sitron og limeskall. Kan heller ikke glemme sesongvaren Aja Juleøl (4,7%) og butikk-IPA'n Aja BIPA (4,7%). Spent på sistnevnte, første gang jeg har kommet over betegnelsen BIPA skal sies. (mener, at det er noe som kategoriseres BIPA, uten ha noe med Black IPA og gjøre). Ikke at det har noe med sammen-hengen her, men det gav meg litt deja-vu til forkortelsen BPA (i sammenheng med Balder Brygg sin lansering av Bergen Pale Ale BPA, tilgjengelig både i butikk og pol). Aja BIPA har forresten en IBU på 60, noe som ikke er så veldig normalt for IPA'er i klasse D skal vi være ærlige med oss selv her. Eneste jeg kommer på nå av norske butikkøl med såpass høy score på bitterhet-skalaen er Nara'n til Fjellbryggeriet og Njeve IPA'n til Lindesnes Brygghus. Uansett, det nyeste klasse D-ølet fra Aja er Aja Pilsner (4,7%). En hoppy lys lesk. Hatt tilgjengelighet allerede på Rekord Bar i Drammen. Samarbeid blant annet med hjemmebrygger entusiastene i Pox Mikrobryggeri. Det var en kjapp og forhåpentligvis smertefritt gjennomgang av det mest vesentlige i Aja-katalogen. Drammenserne som blant annet var med på forårets konkurrane Slaget Om Vestlandet, det de gjorde en tåelig innsats. Dog, tapte kun med 1 stemmes forskjell i kampen mot Evan Lewis og Ægir. Kjipt det. Men de viser ansikt der ute, ikke minst i Europa. Er ikke mange dagene siden Barboteur Beerdays-Festivalen i Brussel gikk ned, og Aja kjente selvfølgelig sin besøkstid. Fikk sendt den respektive mengder go'varer. En festival som også Florø-aktørene i Kinn Bryggeri stakk hodet frem i, samt finske Malmgård (som snart skal møte Nøgne Ø i årets 2.runde av Bryggeri-bråk 2016) og Brasserie du Mont Saleve fra Frankrike. (Sistnevnte som også har en link mot Nøgne, for var i fjor på denne tiden at villgjær og bakterie-collabo'n Insoumise (4,5%) på sluppet på markedet her hjemme. Synd ikke den fikk lengre levetid si. (hadde et mycke appellerende ansikt uttad også, likte art-work'n på den). Det sagt, er ikke bare i øl-festivaler i Brussel at Aja Bryggeri har vist ansikt, var ikke for alt for lenge siden også en snarvisit i Liege, under La Cite De La Biere-festivalen. Ikke nok med det, representerte også ansikt på Belgias største øl-festival under flamske omgivelser i Leuven.
Neste stopp, Storm Brygghus. Og med mindre man holder hus i Trønderlag og omegn, så snakker vi ikke allverdens med lett tilgjengelighet dessverre. Gulating bevegelsen har kjent sin besøkstid på diverse varer herfra, så de finnes spred out. Ikke lenge siden jeg selv hanket inn stout'n Full Storm (4,5%) og Svak Vind Lager (4,7%). Så mulighetene finnes, hvis man er så heldig bo relativt nærme en oppegående bottle-shop. Storm Brygghus holder til på Hinta. Sør-Trønderlag. Ligger i lokalene til det som tidligere var kjent som eldresenteret i Kvenvær. Store lokaler, så vi snakker ikke bare brygging her folkens, langt ifra, her er det matservering, hoteldrift, bar, sceneshow, keramikkverksted, lekerom for unga. Imponerende mange hatter som er tredd på her, og det virker gå smooth. Daglig leder for Storm er Arne Gabrielsen, mannen som brygger inspirasjon nok der ute til at businesser som Smøla Mikrobryggeri tar fatt på sin eksistens. Ikke noe dumbass dette her, beviste det under kanskje norges viktigste matpris, Det Norske Måltid. Gabrielsen og Storm kom her helt til del-finalen i kategorien: Årets Tradisjonsøl. (stilte med sin lager: Vindkast). Dog, tapte mot et annet butikkøl, Grim & Gryt sin 6060 Lys. Poenget er, viser at det skaper litt blest, mange aktører fra Hitra som skaper go'varer. Under Det Norske Måltid gjorde jo også Hitra Gårdsmat det skarpt, viste at noen av de bedre ostene kommer også fra denne slice'n av kartet. Garnviks Røkeri like så, hadde ikke sagt nei takk til en røykt lakseloin med pepper og cognac. Når det gjelder kapasitet og øl-katalogen generelt her, så første jeg bemerker meg er at de står oppført med en stout, en "butikk-stout" til 4,6% med navn Svart Hav. Og første jeg automatisk tenker på her er at vi nå snakker om et øl som har samme navnelapp som butikk-stout'n til Kinn. Problem? Mulig, dog ser ikke noen reviews av ølet noen sted, så mulig det var en ide det ikke ble noe av. Storm Brygghus sin engelske pale ale går under navnet Solgangsbris (4,7%). De har Svak Vind Lager (4,7%), overnevnte stout Full Storm. Okei, finner ikke noe galt med den. Juleølet var en slags amber slash Vienna Lager go'sak, gikk under navnet Bryggemesterens Juleøl (4,5%). Kan også ta med noen tidligere varer, usikker på den nøyaktige tilgjengeligheten på mange av disse, men nevner de. Og igjen, skal ikke stå på referanser om vær og vind. Snakker weissbier'n Liten Kuling (5,6%), lageren Lett Bris (4,7%), Frisk Bris IPA (4,7%) og stout'n Stiv Kuling (4,6%). Tja, en fjong nok katalog mtp den "bryggeskalaen" de befinner seg i. Mener, ryktene i det elektroniske landskap sier at vi her kun snakker om en standard Speidel og 4 lagingskar på 240 liter hver, så. Uansett, Merk Gabrielsen, Storm Brygghus, og deres slogan "Livet er for kort til å drikke industriøl". (Eller 'lorte-øl' som de danske drengene i To Øl kanskje ville sagt). Kan fort poppe opp noe verdigheter herfra. Btw, Liker deres simplistiske etikett-design, gir meg litt vibber i retning britiske Kernel.
Over til Bergen, til byens desidert minste bryggeri, Ekangersmuget. Tidligere kjent som husbryggeriet til byens Bølgen & Moi-restaurant. Og når jeg hinter om liten, så var ikke det noen understatement. Holder til i et lite "skur" på 25 kvadratmeter, med en kapasitet på 160 liter pr batch. Ble etablert 2. Februar i år, ligger et klisjefylt steinkast unna borgen til Hansa. Ironisk nok. Ekangersmuget ble startet opp av Jonatan Krzywinski, Christoffer Krzywinski og Hemning Hagen. Og når det gjelder selve navnet på businessen, Ekangersmuget, så var det en gang i tiden Bergen sitt korteste smug. (det som i dag er en del av Sydneskleiven hvis det sier dere noe?). Uansett, når det gjelder produksjonsbiten er det lite som er automatisert her i gården. Dog de viser kreative sider når det viser seg at for eksempel avtrekksviften over kokekaret er laget av en trillebår. Vel, hva kan disse kara by på? Først, de har fått ordnet seg slik at de skal ha ansvar for årets Festival-øl under Nattjazz i Bergen. Er jo alltids noe. 1500 liter må de diske opp den veien. Btw, ølet går under kategorien blond og heter Tidi. Ekangersmuget har også hoppet på growler-bølgen, fått connections med både ølutsalget Humlen i Bergen og Gulating avdeling Vestkanten. Og her kan man oppdrive gose'n Liten Rakkar (3,7%) og common ale' n Opplett (4,7%). Av andre øl de har i sortimentet sitt kan det nevnes følgende: Pale ale'n Rabbagast (5,6%), IPA'n Kalabalik (6,8%). Sistnevnte som betyr 'kaos/forvirring' på tyrkisk visstnok. IPA'n har også spandert på seg humlene Amarillo og Tomahawk. Burgerbajer (5,2%) høres sjesken ut, må vel testes. Dog, da må det tas en tur til en viss burgersjappe i Bergen, (var det Royal Burger & Gin mon tro?), for tror ikke Apollon, Bare Vestland, Legal, Henrik Øl & Vinstove eller noen andre fasiliteter kjører akkurat denne. Btw går rykter om at Ekangersmuget har avtale med minst 6 utesteder i Bergen, så, er flere steder i Hansa Stadt'n som pusher ut øl fra disse kara. Kommer vel til representere ganske sterkt kommende September også når Bergen Øl-festival drar seg i gang. Blir bra. Personlig er jeg mest fristet av DIPA'ene Kanakas og Lurendreier IPA (8,2%) og kanskje Molefonken Porter (6,5%) eller APA'n Rakadis Pale Ale (5,2%). Ja, har poppet ut noen fristelser allerede fra det ferske miniputt-bryggeriet her, så slenger mer en gjerne ut en "one to watch"-sticker. Eikangersmuget har hatt ganske mange øl tilgjengelig, dog gir meg der. Hadde egentlig tenkt skrive noen rader rundt Holtens også, men tar noen velvalgte ord rundt handbrygget fra Stavern ved en annen anledning. Er tross alt en ganske så behagelig 16. Mai-kveld som dunker på vinduet nå, pluss at det sitter en blodfersk Nøgne Ø Batch #500 og venter i kjølen, så hvorfor ikke kombinere, si? Er jo den store dagen før maset i dag, den store dagen før tradisjonene, før høflighetsfrasene, de ekte smilene og stram livreim.
-Bogart
Da jeg først hørte om det Australske brødreparet i Little Brother Brewery (for noen år tilbake) så var buzzet den gang at de var de minste aktørene i den norske mikrobryggeri-scenen. Om ståa er den samme i dag vet jeg ikke, dog fikk noen hint fra den nye øl-podcasten Overgjæret, at det muligens var en aktør i Trondheim og Omegn som var hakket mindre. Og mon tro ikke om Ekangersmuget vis a vis Hansa i Bergen også kan fighte om tittelen: Norges minste mikro-aktør. Uansett, Little Brother er tiny nok. Og folkene bak er trioen (ja, de har ekspandert til 3 stk nå) er Andrew og Cameron Mason, pluss tredjemann Lachlan McLeod. Cameron er herremannen som tar seg av mesteparten av bryggingen, mens storebroren har mer koll på den grafiske biten av produksjonen. Dog, brygger gjør de begge to, og vet ikke om de har økt produksjonen noe, men tidligere så ble det ikke brygget her mer en 1 gang i uken. (ambisjonene første året var blant annet å brygge 7000 liter i året). Little Brother ble etablert i 2013, og det første øl-fokuset herfra var opprinnelig tiltenkt være humlerike ales. Da med øynene godt rettet mot bruk av "down-under" humle. Ikke bare velkjente navn som Galaxy, men også nye interessante foreløpige no-names humler. Batch-størrelsene vi her snakker om er 113 liter, (noen kilder forteller meg 80 liter), kan nesten uansett kategorisere dem for det amerikanerne ofte kaller "One Barrel Brewery". Navnet Little Brother har de selv døpt seg, for at de skal ta opp kampen mot "Storebror'ene" i gamet, ikke sant? I disse dager har de også et crowdfounding prosjekt gåendes i håp om å få bygd opp en butikk med fancy flaskeutvalg og planer om 10 growler-tappelinjer. Blir mer og mer poppis, det skulle gå ut og kjøpe med seg en growler med noe friskt og ferskt. Vaaland gjør det også nå ryktes det om, og i Bergen har både Humlen Ølutsalg og Gulating gjorde det en stund allerede. Uansett, lykke til med crowdfounding'a, målet var få inn 150,000. (i skrivende stund har de vel fått inn litt over 60,000 gronker i foret). Støtt opp folkens, så kanskje Oslo opplever en ny Craft Beer Store før vi vet ord av det. Husk, øl smaker best "straight from the tap". Det om det. Little Brother har (og har alltid hatt) tette bånd til Cafe Sara i Oslo. Ditto med Cafe Nero. Var de første serveringsstedene i hovedstaden som kunne først smykke seg med øl fra brødrene Mason. En Cafe Sara exclusive er for eksempel Pipa Club Passionfruit IPA (6%) og Rubus Nelson IPA (7%) sistnevnte med inkluderende go'saker som Nelson Sauvin og bringebær. Frister undertegnede i hjørnet i hvert fall. På Little Brothers første Øl-Festival i Oslo, fikk de solgt ut alt av øl de hadde med seg (flere som går i den fellen, er en babysjukdom det, ikke ta med seg nok). Men uansett, en nais pekepinn på at bryggeaktiviteten kan være verdt fortsette med. Det virker falle i smak. Så jo det under fjorårets Bergen Øl-Festival også, man blir ikke publikums-favoritt i en blindtest uten grunn. En pen indikasjon på at man gjør noe riktig.
Okei. Hva er deres core beers? Først, deres well-known bauta, IPA'n Epic Venture (6,5%). Som var en av Little Brothers sine aller første polvarer, pr i dag 1 av totalt 6 registrerte øl på vinmonopolet. Har et godt navn der ute føles det som. Feedbacken sier grapefrukt, mer tropical. Humle-menyen sier centennial, citra og galaxy. (så ikke overraskende at det kan komme litt tropical bandaddah ut av det). Little Brother dro også med seg denne nylig opp til Sur & Bitter Festivalen i Sandnes. Denne samt en fin håndfull eksempler som sour brown'n Lille Inga, The Golden Goose, Imperial Stout'n Lights Out og en Mosaic single-hop pale ale kalt Akersølva. Angående "dattera" til simcoe, mosaic. Så har også Little Brother tidligere hatt single-hop varianter med akkurat den humlen godt representert. Mosaic Ale (7,3%) var jo en single hop dark ale. Men ikke sant, snakker ikke om noen core beers her. Nope, så la meg komme meg videre. Stryn (7,5%) den norske farmhouse-varianten er også en av de 6 ølene som har funnet veien til pol-hyllene rundt om. Et øl full av karakter og kompleks i følge folkene selv. Humlebildet er palisade (yakima-produkt, en mix av tettnanger og amerikanske humlevarianter. snakker aroma av søt nektar, hint av citrus). Glacier-humlen er også brukt, den på sin side gir et fruktig hint, samt har et viss citrus preg. Sistnevnte Glacier er også en mixture av blant annet East Kent Golding, Northern Brewer, Bavarian, Brewers Gold osv. Virker som den har litt av mange, denne lab-humla fra Washington State University. Det om det, farmhouse'n Stryn har også blitt begavet med litt sitronskall under produsjonen. Northern Kinsmen (7,5%) er en belgisk strong ale. Gjæret med Belgian Golden Ale, samt det tilsettes også ingefær. Humlene er Styrian Golding og den tjekkiske Saaz'n. Pilsner og cara-pils malt. Over til en av publikumsfavorittene under Bergen Øl-festival i fjor. Snakker ikke om Gose'n til Qvart Ølkompani, men om imperial Stout'n til Little Brother: Lights Out (7,5%). Grunerløkka Brygghus hjalp også godt til med å utvide "distribusjonshorisonten" for denne mørke djevlen. Med forruten bruk av den hippe humlen Nelson Sauvin og Hull-humla, Magnum, har også stout'n innslag av chipotle chili, bringbær purre og diverse greier. Er kreative like a mother, trioen fra St Hanshaugen. Personlig er det denne og kanskje resultatet av collaboen med Nøisom (ølet Mangoose) som jeg sikler mest etter fra LB-katalogen pr i dag, ved siden av andre forhåpentligvis gode merker som Rubus Nelson IPA (7%), overrnevnte Golden Gose og Lille Inga, og selvfølgelig Little Margie Solbær Gose (4,2%). Sistnevnte med håndplukkede solbær fra Australia, som også etter ryktene nå sto tilgjengelig i hyllene til Ølgaarden i plankebyen. (og sikkert flere Gulating-butikker etter hvert også, siden de kontaktene der i gården er ganske tett). Angående butikkstyrke, kan ikke annet enn å bli nozy på deres session ipa, Uncle Sam Sweater (4%). Men over til topic, til den røde tråd. Snakket Little Brothers sine core beers, og har glemt en. Honey Wheat Ale (6%) en amerikans hveteøl om du vil. Humlet med Saaz, Hallertau, pilsnermalt, hvete.
Må ta en kjapp gjennomgang av alle de single batchene som har kommet ut av kjelene til brødrene Mason og Lachlan McLeod. Er en del, noe som igjen hinter om engasjement, kreativitet og what's not. Vi finner Wood Fence Pale Ale (6,2%). En APA med simcoe og palisade. Bastard Buddah (9%) en belgisk golden ale med blant annet litt ingefær-toner over seg, brygget med kaffir lime-blader, pepper, appelsinskall etc. Angående Buddah, vi finner også i katalogen her det belgiske sterkølet Buddah From The North (7,5%). Little Brother kan også slå i bordet med en Kølsh-variant. En med Saaz in the mix. Snakker om Ale In Disguise (6%). Passende navn, er ingen som med fri vilje der ute slenger Kolsch-navnet på etiketten uten overhengende fare for "etterspill" fra partriotene og bryggeri-logene i Køln. (Derfor si Nøgne Ø kalte sin nye kolsch, German Pale Ale, hvorfor NUA i Mandal kalte sin Mandøl. Røros Mikrobryggeri har sin Johannes Kongsknekt. Og Svenneskum heter varianten til Larvik Mikrobryggeri. Fucker ikke med originalen si, gir ikke noen hint. Kan gjøre som amerikanerne i mange tilfeller, brygge en kølsh og kalle det en saison. Btw, Little Brother har også en Double Ale In Disguise (6%), en dobbel kolsch altså. Den var ny for meg. Hørt om dobbel-berliner i det siste, men ikke Køln x2. Det om det, Black Smoke (7,5%). er en røkt porter med overnevnte Palisade humle, samt Centennial. Cascara Wheat Ale (6%) er en interessant en. En hefeweizen tilsatt litt lokal honning, cascara og skikkelige Wit-elementer som koriander og appelsinskall. Andre one-off's, kan nevne Coffee Red Ale (7%) En sour red, surnet med brettanomyces. Samt noen dasher amarillo. Mer kaffe. Hva med en Imperial Norwegian Coffee Stout? Vel, merk deg da Little Brothers sin Imperial Pick Me Up (9%). Dog skal sies, kaffebønnene kommer fra Etiopia, kalt Yirga Cheffe. I tillegg er det spandert på mengder med Magnum, Centennial og Nugget-humler. (Nugget er forresten den jordlige og herbale humlen fra åttitallet som ble til gjennom 'krysse ' en høy-alfa- herremann med Brewers Gold). Peach Bourbon Brown Ale (7%) må jeg si jeg er også nozy på, denne er også humlet med citra og simcoe. Cross Continental Indian (7,5%) er det man kategoriserer en India Brown. Humlepreget sak dette, involverer både citra, mosaic, simcoe og galaxy. Abbey Kingdom (5,5%), Quarter Smith Saison (8%), Friar Truck (9%) er eksempler på noen andre. Får ikke håpe collaboen med gjøkene i Cervisiam var et engangstilfelle, mener, frister godt den IPA'n I Dream Of Ipanema (5,2%). Men igjen. det gjør også Rug IPA'n Speakin Easy (5,2%) og ikke minst DIPA'n G'Day Matey (7,8%). Altså, når man legger hele brygge-meny'n under lupen her så er det faktisk veldig mange som fortjener "one to watch"-sticker på seg. Så tror jeg driter i nevne flere jeg kunne tenke meg, er for mange rett og slett.
Når vi preiker sesong-øl, så har ikke Little Brother all verdens til sortiment. Mulig jeg glemmer noen her, men meg bekjent så er det vel strengt tatt bare pr i dag snakk om et par juleøl. Big Belly (7%) og Santa's Little Helper (7,3%). Kan si litt om Big Belly først, snakker juleølen fra ifjor, 2015. Prosent som dere ser, 7 store, med en IBU på 40. Snakker røykøl her, og som Little Brother selv beskriver, er et øl som "kombinerer røyken fra peisen og duften fra treet". Et øl med decent maltkropp, med humlekombinasjonen Simcoe, Palisade (aussie-bryggerne liker den) og c-humlen centennial. Brygget i samarbeid med St. Hallvards btw. Stikkordene for det andre juleølet Santa's Little Helper er, først og fremt at det var juleølet som traff markedet året før Big Belly dukket opp. Usikker på hvordan tallenes tale er de imellom, mener, hvem av dem som solgte unna best i julestriden. Uansett Santa's Little Helper er en so-called Cascadian Dark ale. Carafa Special-malt, både 2 og 3 samt pale malt. Også humlet med Mosaic. Men kanskje interessant vite at Santa's Little Helper kom også ut i en butikkstyrke-versjon, dog så lite av den nedover den blide Sørlandskysten. Off topic, men på siden her kan dere (forruten se snapshots av juleøl også spotte de nydelige øl-glassene fra Little Brother, som i likhet med 7 Fjell, og andre også pusher rundt med den deilige Teku-designen. Bra valg, på høyde med de fjongeste glassene (som ja, også inkluderer de flotte Nøisom-glassene som jeg har hintet om tidligere).
Siste bolk jeg vil begi meg innpå denne gangen er variantene Little Brother kan flekse til med i skatteklasse D (ergo "butikkstyrke"). Hva rører seg her? Er jo ikke noe stor hemmelighet at det meste av øl som produseres av Little Brother Brewery er øl med litt tyngde på prosenten. Det sagt, trioen har allikevel en håndfull eksempler i denne klassen også, dog ingen av dem har hatt noe gradiose releaser. Har allerede i tråden nevnt Little Margie Solbær Gose (4%), The Golden Gose (4,1%) og session IPA'n Uncle Sam Sweater (4%). Men har også Half Nelson (4,7%) et av de mer sjeldene ølene de dro med seg til Bergen Øl-Festival i fjor (dro også med seg overnevnte Golden Gose). UNA i Bergen hadde forresten Golden Gose på tapp en periode. En annen Gose jeg vil trekke frem er ølet som ble servert under Oslo Beer Week 2015, ligger i navnet si, Goslo Beer Week Gose (4%). Og dere som klager på små prosenter når det kommer til Gose-sjanger'n, må ta en klisjefylt bolle. Den typeriktig styrken på denne slicen av surøl-skåla er rundt 3, pluss pluss. Sånn erre. Ellers ser vi i katalogen at de har en Little Belgian (4,5%), Little Rascal Amber Ale (4,5%) og american pale ale'n Little Lupulin Centennial SMaSH (4,7%). Ikke smakt noen av disse, og informative linker er heller ikke like lett få kloa i, så disse bare nevnes kjapt. Har nevnt Cafe Sara ved flere anledninger i denne tråden, og gjør det nok engang. For Little Brothers batch #12 som ble Sorachi Ace Wheat Ale (4%) ble også i sin tid dedikert dette utestedet i Hausmanns Gate. Snakker her også om et one-batch-brew. Så har du ikke fått noe referanse på denne enda, så er vel sjansene dårlig for at du noen gang får mulighet til det. (hadde "levetid" på 2014-tallet, sommeren). Det var i grove trekk klasse D-varene så langt. Dog må hinte om et forbanna øl til før jeg 'legger inn' årene denne kvelden, nok en etterlengtet lesk for min del. Snakker sterkøl her, 13 store prosent. Snakker collab-brew med nomadebryggerene i Cervisiam. (Vel, Little Brother brygget i hvert fall ølet for dem). Og det er den spennende american strong ale'n Chocolate Salty Bacon Balls. Deilig navn på et etter all sannsynlighet deilig øl. Brygget med laktose, muscavadosukker, havre og som det står, bacon. I tillegg finnes det pistasj, chipotle, salt og kakaonibs osv. Raritet, som for et par måneder siden også kunne slukke trøsten din hos Bøker & Børst i Stavanger (samt Ujevnt Bar i Bergen). Så har hatt litt tilgjengelig utenfor hovedstaden også, bacon ballene.
-Bogart
Hei fra hjørnet igjen, har ikke flyttet øl-brillene mine riktig vekk fra Østlandsområdet enda, er fortsatt en håndfull belysninger jeg føler jeg må valse innom før jeg velger rette spotlight mot en tråd rundt World Beer Awards. Det om det, i dag føler jeg for peepe Grunerløkka Brygghus nærmere i sømmene. Bryggeriert med ofte en tydelig blottet G på etiketten så man nesten skulle tro det var en frimurerlogo. Bryggeriet med en årlig kapasitet på 400,000 liter. Bryggeriet som gjerne vil lage øl som ikke nødvendigvis følger det vi kaller "tradisjonelle rammer", eller for å si det med en annen twist, de brygger det de føler for. Ferdig snakka. Men ikke sant? Hvor mange bryggeriaktører spiller ikke ball med den filosofien? Uansett, ansiktene dere spotter på bildet på siden her er av grunnleggerne. Adrian W. Arnæs, Kjetil Johnsen (bryggerimester og daglig leder) og Federico Orsini. Sistnevnte kan også skryte på seg deilig erfaring fra Belgia, mens Adrian har også mer enn nok med ansiennitet på brygge CV'n, og som det sies, en stk godt teknisk anlagt herremann. Og som navner på businessen antyder så holde de til på Gunerløkka. I bakgården til Humla & Vespa hvis det sier dere noe. Thorvalds Meyers Gate. Verdt peepe innom hvis man dasser rundt på disse kantene. Mulig de også allerede har fått ut En Vill En på tapp, den fatlagrede saison-nyheten med de alltid like gode stikk-ordene brettanomyces og bakterier. Btw angående stikk, noen som catchet Sagene-stikket som Grunerløkka Brygghus kastet ut på twitter nylig? Kom med noe ala "Aku Aku Tiki Bar har nå deilig Løkkapils på tank. Brygget i Grunerløkka bydel og ikke i Arendal assa". Ja, ser det igjen, Sagenes "Oslo-øl" fra Arendal får stadig kjørt seg litt. Grunerløkka Brygghus har også gjort en collab med overnevnte Tiki-bar, snakker sjangeren saison også her, en med sitrongress kalt Aku Aku Lemongrass Saison (5,7%), Og angående bar, Grunerløkka er langt i fra bare et bryggeri, inkluderer som kjent også en decent restaurant/bar virksomhet. Pub'n som kan slå i bardisken med 22 forskjellige tapps, hvor selvfølgelig flesteparten av dem er fylt opp med deres egne lesker. Kan dykke litt i variasjonene her..
Og kan begynne for en gang skyld med collab'sa de har gjort så langt. Kan i hvert fall ta med de mest kjente. Rhubarb Saison (7%) var et samarbeids-øl de gjorde med Lervig Aktiebryggeri. Var sommeren 2014 den traff markedet, blant annet tilgjengelig under Oslo Beer Week det året, samt selvfølgelig på tapp i puben deres. Rabarba-øl er fortsatt interessant for min del, synd ikke Nøgne Ø sin Rabarbrablond får en sommer-release også denne sesongen. Var frisk og syrlig nok den, verdt trykke repeat-knapp på. Andre collabs, kommer ikke utenom den nylige kvinne-collaboen som gikk ned under årets kvinnedag. Ble jo også dette året merket med ymse øl-lanseringer. Blant annet dette Humlepupp-ølet som også inkluderte bryggere fra både 7 Fjell, Brewdog-puben 57, Sundbytunet osv. Med svenskene i CAP fikk de produsert den baltiske porter'n Scandirock (7,5%), et øl som ligger tilgjengelig på Vinmonopolets bestillingsutvalg as we speak. Kiwi-bryggerne fra Garage Project har jeg omtalt mang en gang tidligere i bloggen, ikke rart det med tanke på den collab-aktiviteten de har visst på fjellheimen her i det siste. Listen begynner dra seg til, New Zealand-folka har til nå laget øl med både Nøgne Ø, Ægir, Amundsen, 7 Fjell og flere. Med Grunerløkka Brygghus lagde de Tai Nui Pasific Pale Ale (5,2%). Siterer beskrivelsen: "Tai Nui betyr 'Stor Bølge' på Maori. Den består av 2 humletyper Garage Project har tatt med seg fra New Zealand. Den ene er en ny humle uten navn, den andre heter Rakau. Den gir smak og aroma av citrus, blomst og tropisk frukt. Ølen er ekstra lys i fargen, frisk og lettdrikkelig med fokus på aroma og smaks-humle. Humlesaft liker vi å kalle det". Spennende produkt, må få en referanse på den engang hvis det lar seg gjøre. Samarbeidene mellom Grunerløkka og Voss Bryggeri må heller ikke glemmes, selvfølgelig må det ikke det, snakker 3 collab-brews som har gått ned mellom bryggeriene her. Første jeg kan nevne i denne sammenheng er Schtøggen, et øl gjæret med kveik, samt brygget med pors og ryllik. Nok et spennende produkt i min bok. Einerlåg Saison (5,5%) og det norske farmhouse ølet ALU By Norse (6%) ble også konkludert ut i sin tid, der førstnevnte Einerlåg Saison var det første ølet som det ble samarbeidet rundt (kom ut rundt påska 2014). ALU er det ferskeste resultatet fra collabo'n, traff tappekranene tidligere i år. Må heller ikke glemme Oslo IPA'n de gjorde sammen med Amundsen. Et øl verdt nevne det og. Samme med Jamesons-prosjektet Irish Rock Porter. (kommer vel på polet rett rundt hjørnet). Men ja, tenkte at dett var dett når det gjaldt samarbeids-katalogen, dog, kan jo til sist her hinte om Summer In Siam, dog dette ølet i motsetning til de fleste andre over her er ikke brygget på Grunerløkka, men i K-Town hos Christianssands Brygghus.
Over til det faste sortimentet, mer gjenkjennelige varer her for den "vanlige mann i gata" vil jeg tro. Og kan dra frem kanskje det største flaggskipet av dem alle, klassikeren Løkka IPA (7%). Har ikke vært på banen så fantastisk lenge, ser at de første Ratebeer-reviewsa kom sensommer 2013. Uansett, ved siden av Løkka Pils (4,7%) som sagt, en av de største bautaene herfra. For eksempel nuets score på Unntapd sier 3,81/5 for deres India Pale Ale. Og humlekombinasjonen her kan fortelle oss en mixture av Cascade, Citra, Simcoe, Mosaic og Nugget. Mens pale, pilsner og cara tegner maltbildet. Gjær: WLP005 British Ale Yeast. Når det gjelder pilsen så har de også her inkludert humlen Nugget, samt den tyske legendaren Tettnang og Hallertau Mittelfrueh. Spent på den mørke lesken Løkkatrollet (7%), ryktene sa den ville få en økt tilgjengelighet nå i disse tider, vi får sjå. Snakker Nugget-humle også her, og i tillegg Amarillo Gold og Cascade. Birra Paradisio (4,7%) er også en av de so-called faste varene, dog, dette er et hus-øl dedikert Villa Paradisio, den italienske restauranten på Grunerløkka (har også et spisested på Frogner). Og angående øl til spisesteder, kommer da ikke utenom ølet de lagde til Nighthawk Dinner i Seilduksgata, Nighthawk India Red (6%). Og siden Grunerløkka Brygghus ligger neck-in-neck med Humla & Vespa så er det vel ikke overraskende at katalogen her også huser en Vespa Blonde (4,7%). Har allerede nevnt Aku Aku-collaben Lemongrass Saison (5,7%), dog har ikke hintet om ølet Peacock Pale Ale (5,5%) en etter ryktene fresh sak med innslag fra både Simcoe og Amarillo Gold. Har lite erfaring med sistnevnte amarillo-versjon, spent på hvordan den humlen oppfører seg i glasset. Som nevnt alt for mange ganger tidligere, standard amarillo er jo en av mine 'øde øy-humler" hvis der er lov til å si. (den og simcoe). Løkka Crow White IPA (5.3%) er også som man kan antyde av navnet, nok et utested-samarbeid. Denne gang med Crow. Snakker her om en humlet Wit, (med nettopp akkurat nevnte Amarillo, pluss citra, cascade og nugget. Merker en del humle-gjengangere her, gjør det.
Over til de som går under fanen sesong-øl, her et par håndfuller her også. Løkka Weissen (5%) og Løkka Saison (5%) nevnes først. Saison har en pen krydret aroma, igjen, litt av den pepper-vibe'n jeg liker. Sitron. Juleølet fra Grunerløkka Brygghus er fatlagret på whisky fat, det er jo en detalj verdt blåse støv av. Butikkstyrke også hehe. Fatlagra Jul (4,7%). Scandirock Porter nevnte jeg tidligere. Kjell Pop-serien bør i hvert fall trekkes frem. For min del spesielt Kjell Pop Sinlge-Hop Citra (6%). Men her finnes det Late-Hop variant, Double Hop, versjoner med Kjell Pop Single-Hop Amarillo, Mosaic, Cascade osv. Og hele serien her kom til under en collab mellom Grunerløkka Brygghus og Nøgne Ø. Førstnevntes Kjell Pop Single-Hop IPA var vel nesten bare strengt tatt "gammel vin i nye flasker". Mener, fikk jo et inntrykk i sin tid at eneste forskjell mellom den og Nøgne Ø sin Single-Hip Citra IPA var navnet. Fiffy og fjong serie uansett, og så liker jeg navnet Kjell Pop, må innrømme det. Et annet navn som fenger litt er Geriljagress (8,5%), en double IPA med colombus, amarillo, citra og mosaic. Min personlige "most wanted" øl fra Grunerløkka Brygghus så langt, alltid på jakt etter en murstein av en DIPA. Høs (6%) er en red saison, med tilsatt porsblader. Så finnes det også en dark ale, Løkka Vinter Ale (5,4%). Kanskje litt for lett på prosenten til at det skikkelig blir en winter warmer, men hvorfor ikke? Forruten overnevnte DIPA, Geriljagress, så må jeg også nevne at det er en annen forhåpentligvis go'sak som jeg også har høyt på ønskelisten fra Grunerløkka Brygghus, og det er Brown Ale med Fenikkel (6,2%). Den appellerer, sikker på moderat mengde fenikkel-frø kan fort påklistre noen smoothe lakris-toner her. Merk "moderate mengder", skal ikke mye til for å overdue noe med de frøene. Men ja huser en god interessant meny av øl, Grunerløkka Brygghus. Og har enda ikke hintet om Løkka Bock, Ingefær Saison, Bourbon Stout'n osv. Men det får bli for en annen dag, øyelokkene begynner bli tunge, men rekker innom en mindre, og langt ferskere aktør på Grunerløkka..
Nevnte for en måneds tid siden at jeg var nozy på 1. batch-testingen til det nyetablerte mikrobryggeriet Oslo Brewing Company. (Gikk ned 7. April på Smelteverket, kjelleren i Mathallen. Men undertegnede i hjørnet gikk glipp av den lille event'n, så fikk verken lagt noen referanser eller brukt 147 gronker per halvliter). Angående Smelteverket så var mulig (tidligere i hver fall) og snappe opp Oslo Brewing Company sine øl som California Lager'n, belgiske Wit, Blonde-varianten og Pilsner'n. Hvilken sjanger de valgte nå på sin første batch-lansering vet jeg ikke. Er ikke alt for mye info som ligger der ute enda når det gjelder OBC. Adressen lyder Grunerløkka som nevnt, og noen av navnene bak konsept og drift er Dimitri Yogaratnam (tillegg daglig leder) og Steffen Patrick Musshce-Johanssen for å nevne noen. Etablerte seg opp 2015, ifjor sommer. Nevnte over her noen av øltypene de daller med, kan gå litt mer detaljert inn. California Lager (5,2%). En California common variant, steamer øl. Utenom Anchor sin legende-steamer, så har jeg bare fått testet varianter til "butikkstyrke" de siste årene. (les versjonene fra Kinn, Hadeland og Oslo Mikrobryggeri).
California Lager blir uansett den sterkeste steam'ern av de alle, på en stund. Wit No 002 (4,5%) er en klassisk belgisk vare fra Oslo Brewing Company med sine typeriktige innslag av koriander og appelsinskall. Pluss en appellerende dose Mosaic. Blonde No 001 (4,7%). Lite info ellers rundt den, samme gjelder Pale Ale no 001 (4,7%). Og liker den "nye" pils-trenden som viser sitt ansikt nu om dagen. Flere bryggerier lanserer sine batcher i pilsneren's tegn, og det med en ekstra dash go'humle fra statene. Gjerne vestkysten. Resultatene i mange tilfeller overraskende flotte. Nevnt før den gamle oppskriften til Horten Bryggeri, deres pils oppjustert blant annet med deilig nok mengde av cascade. Vet ikke om den gjorde shit til shinola, men damn for en fresh pilsner. Hadde fortjent få landsdekkende buzz. Bli en av de "offisielle" tørsteslukkerne nå den kommende sommeren istedenfor nok en makrovariant. På tide med en kollektiv oppvåkning når det gjelder bevissthet rundt at det finnes flere nyanser av pils (sjangeren det store kollektiv fortsatt trykker nærmest sitt brøst, og det, med gradios margin). Kanskje det kan bli den neste store "stepping stone" for å få folk inn i den overgjærrede hverdag? Uansett, det nye fatøet til Lervig er også et verdig eksempel, Fat Earl (4,7). Fat Earl - Fat Øl, tog du an? Ta den overprisede, dog freshe økologiske pilsner'n til Rådanas Bryggeri. Svenskene lagde en fin er der, frisk som en nyplukka bukett, og det kan de takke mye av humletilsettingen for. Ikke la "økologisk"-varemerking skremme. Føler det er en del der ute som har litt argusøyne når det kommer til øl med økologisk-sticker attached, behandler det nesten som glutenfritt.
Prisene generelt kan ha en del og si, økologiske produkter koster en del gronker mer. Ser det på flaksene fra Eiker Ølfabrikk også, skal koste væra øl-entusiast på fjellheimen. Beste eksemplet nylig jeg så var vel pris-lappen til Grim & Gryt sin nye norske tradisjonssurøl Variasjoner (kunne nesten tro den var importert fra Denver i tillegg). Og størrelse 0,33, ikke noe bomber her altså, selv om prisen hintet mer om det). Men spøk til side, mye godt er det her, benekter ikke det. Og benekter heller ikke at det ligger en viss spenning fra undertegnede i hjørnet rundt de kommende slippene til Oslo Brewing Company. Innen neste sommer, tror jeg de har skapt seg et større navn med ditto større betydelse. Liker øl-scenen i Øst for tiden, en del bra buzz som også lever opp til forventningene i ny og ne. Nomade-hypen rundt Cervisiam er fortjent. St.Hallvards beviste der at de kan brygge sjesk til strupen, selv når de følger andre opp-skrifter. Amundsen er med. overnevnte Grunerløkka Brygghus. Og ikke minst, en av de "minste", også når vi tenker lands-basis mtp størrelse/ kapasitet, snakker aussie-brødrene i Little Brother. Er alltid nozy på hva den trioen kan diske opp. Sundbytunet og Frank Werme like så, viss jeg kan driste meg ta med noen som ligger litt lenger i retning hovedflyplassen vår. Snur vi nesa litt andre veier, mot Asker for eksempel så finner vi nok en "one to watch" aktør, Wettre Bryggeri. Fikk et ganske så godt første-inntrykk av dem, og det faktisk fra en easy goin session IPA til butikkstyrke. Humlekratt. Overbeviste meg til en bestilling av deres pol-IPA, og den skuffet ikke den heller. Men Humlekratt'n var jaggu ikke dum, fersk var den og. Det kan jo være greit ta med.
-Bogart
Må jo også ta med at i likhet med Nøisom så har heller ikke Ego Brygghus foreløpig all verdens med såkalte collab-brews bak seg. De har fått Schouskjelleren til å brygge sin Ego Saison (6,5%) for en tid tilbake, samt at de også nylig har brygget en polstyrke IPA for Gulating-imperiet til Rolf Ivar Skår og gjengen (som nå straks skal åpne nye ølutsalg både i Kristiandsund, Hamar og Jessheim. Drar seg til med andre ord, liker det at Gulating nå har Sundbytunet og norges beste pils-brygger, Frank Werme med på lasset. Kan bli pene tider det). Men ja, over til den rød tråden igjen, Ego Brygghus. Om ikke de har engasjert seg nevneverdig i diverse collabs med "tunge" bryggerinavn, så har de i hvert fall kokkelert opp en del batcher til forskjellige utesteder rundt om. Mange serveringssteder som trenger et "husets øl" der ute, og plankeby-aktøren har gjort en decent jobb den veien. Har blant annet brygget en nærmere hådnfull øl til det populære utestedet Cafe Sara. En India Peach Ale (5,1%), en IPA kalt Je t'aime (6,5%) med stikkordene aprikos og lime. Siste har hadde vel lansering sent i fjor tar jeg ikke feil. De andre to ølene det er snakk om er Lost In The Mango (5,9%), en IPA, med selvfølgelig en nydelig navngest mot Jørn Hoel sin klassiske tango-tune. Siste er nok en IPA, denne gang en mørk sjokolade lesk med bruk av både citra og simcoe. Black Chocolate IPA (7,2%). Ego lagde også en Båthusteateret Pale Ale (4,7%) samt noen øl til Havnelageret (akkurat som de Nøisom tidligere har gjort). Laget også en trio øl-merker til butikkstyrke for Meny Kålsås (APA'ene Kålsåstoppen Soloppgang og Tur Ale og amber'n Utsikts Ale). Utestedet Tapp og Kork i Molde fikk også brygget en american pale ale som går under navnelappen Førstemann (5,3%). Og kan ikke gi helt slipp på Meny-samarbeid riktig enda, for Meny Alna er en kjent butikk for leserne av bloggen, har hintet en del mot akkurat den butikken tidligere mye takket være at både St. Hallvards og Fjellbryggeriet har i sin tid brygget eksklusive lesker denne veien. Vel, samme har Ego Brygghus, som pr i dag har laget 2 øl i retning Alna, disse er Alna Pale Ale (4,7%) og Alna Equinox APA. Siste her er ikke en single-hop om noen kanskje ville dra den konklusjonen ut i fra navnet, nope, ølet har også innslag av de to kjente amerikanske c-humlene: cascade og colombus. Nevnte over her saison Fredrikstad Anno1700 (4,7%) som jeg kaller et so-called reality-øl. Fleste lesere er vel kjent med NRK-serien Anno som fikk mang en nordmann ned i sofaen. Dette ølet ble til da Ego Brygghus smalt i gang et samarbeid med Morten Krogh, Magnus Ruud og gjengen fra Ølgaarden AS i Gamlebyen, Fredrikstad. (Som faktisk, pr i dag er en av de bedre ølsjappene i det langstrakte land folkens, utvalget er decent, både på flaskekropper og bryggutstyr. Hjelper ha gode linker til Gulating og diverse, og kan også nevne for eventuelt interesserte at Ølgaarden selv kom nylig ut med sin Ølgaarden Blond). Det om det, siste "collab" jeg vil hinte om er Smelteverket's Jamaican Blue (5,2%), en amber ale de lagde spesielt til Smelteverket i Oslo, og har etter ryktene flotte toner av både krydder og kaffe fra Bob Marley-øya. 
