En Duo Fra Løkka
Hei fra hjørnet igjen, har ikke flyttet øl-brillene mine riktig vekk fra Østlandsområdet enda, er fortsatt en håndfull belysninger jeg føler jeg må valse innom før jeg velger rette spotlight mot en tråd rundt World Beer Awards. Det om det, i dag føler jeg for peepe Grunerløkka Brygghus nærmere i sømmene. Bryggeriert med ofte en tydelig blottet G på etiketten så man nesten skulle tro det var en frimurerlogo. Bryggeriet med en årlig kapasitet på 400,000 liter. Bryggeriet som gjerne vil lage øl som ikke nødvendigvis følger det vi kaller "tradisjonelle rammer", eller for å si det med en annen twist, de brygger det de føler for. Ferdig snakka. Men ikke sant? Hvor mange bryggeriaktører spiller ikke ball med den filosofien? Uansett, ansiktene dere spotter på bildet på siden her er av grunnleggerne. Adrian W. Arnæs, Kjetil Johnsen (bryggerimester og daglig leder) og Federico Orsini. Sistnevnte kan også skryte på seg deilig erfaring fra Belgia, mens Adrian har også mer enn nok med ansiennitet på brygge CV'n, og som det sies, en stk godt teknisk anlagt herremann. Og som navner på businessen antyder så holde de til på Gunerløkka. I bakgården til Humla & Vespa hvis det sier dere noe. Thorvalds Meyers Gate. Verdt peepe innom hvis man dasser rundt på disse kantene. Mulig de også allerede har fått ut En Vill En på tapp, den fatlagrede saison-nyheten med de alltid like gode stikk-ordene brettanomyces og bakterier. Btw angående stikk, noen som catchet Sagene-stikket som Grunerløkka Brygghus kastet ut på twitter nylig? Kom med noe ala "Aku Aku Tiki Bar har nå deilig Løkkapils på tank. Brygget i Grunerløkka bydel og ikke i Arendal assa". Ja, ser det igjen, Sagenes "Oslo-øl" fra Arendal får stadig kjørt seg litt. Grunerløkka Brygghus har også gjort en collab med overnevnte Tiki-bar, snakker sjangeren saison også her, en med sitrongress kalt Aku Aku Lemongrass Saison (5,7%), Og angående bar, Grunerløkka er langt i fra bare et bryggeri, inkluderer som kjent også en decent restaurant/bar virksomhet. Pub'n som kan slå i bardisken med 22 forskjellige tapps, hvor selvfølgelig flesteparten av dem er fylt opp med deres egne lesker. Kan dykke litt i variasjonene her..
Og kan begynne for en gang skyld med collab'sa de har gjort så langt. Kan i hvert fall ta med de mest kjente. Rhubarb Saison (7%) var et samarbeids-øl de gjorde med Lervig Aktiebryggeri. Var sommeren 2014 den traff markedet, blant annet tilgjengelig under Oslo Beer Week det året, samt selvfølgelig på tapp i puben deres. Rabarba-øl er fortsatt interessant for min del, synd ikke Nøgne Ø sin Rabarbrablond får en sommer-release også denne sesongen. Var frisk og syrlig nok den, verdt trykke repeat-knapp på. Andre collabs, kommer ikke utenom den nylige kvinne-collaboen som gikk ned under årets kvinnedag. Ble jo også dette året merket med ymse øl-lanseringer. Blant annet dette Humlepupp-ølet som også inkluderte bryggere fra både 7 Fjell, Brewdog-puben 57, Sundbytunet osv. Med svenskene i CAP fikk de produsert den baltiske porter'n Scandirock (7,5%), et øl som ligger tilgjengelig på Vinmonopolets bestillingsutvalg as we speak. Kiwi-bryggerne fra Garage Project har jeg omtalt mang en gang tidligere i bloggen, ikke rart det med tanke på den collab-aktiviteten de har visst på fjellheimen her i det siste. Listen begynner dra seg til, New Zealand-folka har til nå laget øl med både Nøgne Ø, Ægir, Amundsen, 7 Fjell og flere. Med Grunerløkka Brygghus lagde de Tai Nui Pasific Pale Ale (5,2%). Siterer beskrivelsen: "Tai Nui betyr 'Stor Bølge' på Maori. Den består av 2 humletyper Garage Project har tatt med seg fra New Zealand. Den ene er en ny humle uten navn, den andre heter Rakau. Den gir smak og aroma av citrus, blomst og tropisk frukt. Ølen er ekstra lys i fargen, frisk og lettdrikkelig med fokus på aroma og smaks-humle. Humlesaft liker vi å kalle det". Spennende produkt, må få en referanse på den engang hvis det lar seg gjøre. Samarbeidene mellom Grunerløkka og Voss Bryggeri må heller ikke glemmes, selvfølgelig må det ikke det, snakker 3 collab-brews som har gått ned mellom bryggeriene her. Første jeg kan nevne i denne sammenheng er Schtøggen, et øl gjæret med kveik, samt brygget med pors og ryllik. Nok et spennende produkt i min bok. Einerlåg Saison (5,5%) og det norske farmhouse ølet ALU By Norse (6%) ble også konkludert ut i sin tid, der førstnevnte Einerlåg Saison var det første ølet som det ble samarbeidet rundt (kom ut rundt påska 2014). ALU er det ferskeste resultatet fra collabo'n, traff tappekranene tidligere i år. Må heller ikke glemme Oslo IPA'n de gjorde sammen med Amundsen. Et øl verdt nevne det og. Samme med Jamesons-prosjektet Irish Rock Porter. (kommer vel på polet rett rundt hjørnet). Men ja, tenkte at dett var dett når det gjaldt samarbeids-katalogen, dog, kan jo til sist her hinte om Summer In Siam, dog dette ølet i motsetning til de fleste andre over her er ikke brygget på Grunerløkka, men i K-Town hos Christianssands Brygghus.
Over til det faste sortimentet, mer gjenkjennelige varer her for den "vanlige mann i gata" vil jeg tro. Og kan dra frem kanskje det største flaggskipet av dem alle, klassikeren Løkka IPA (7%). Har ikke vært på banen så fantastisk lenge, ser at de første Ratebeer-reviewsa kom sensommer 2013. Uansett, ved siden av Løkka Pils (4,7%) som sagt, en av de største bautaene herfra. For eksempel nuets score på Unntapd sier 3,81/5 for deres India Pale Ale. Og humlekombinasjonen her kan fortelle oss en mixture av Cascade, Citra, Simcoe, Mosaic og Nugget. Mens pale, pilsner og cara tegner maltbildet. Gjær: WLP005 British Ale Yeast. Når det gjelder pilsen så har de også her inkludert humlen Nugget, samt den tyske legendaren Tettnang og Hallertau Mittelfrueh. Spent på den mørke lesken Løkkatrollet (7%), ryktene sa den ville få en økt tilgjengelighet nå i disse tider, vi får sjå. Snakker Nugget-humle også her, og i tillegg Amarillo Gold og Cascade. Birra Paradisio (4,7%) er også en av de so-called faste varene, dog, dette er et hus-øl dedikert Villa Paradisio, den italienske restauranten på Grunerløkka (har også et spisested på Frogner). Og angående øl til spisesteder, kommer da ikke utenom ølet de lagde til Nighthawk Dinner i Seilduksgata, Nighthawk India Red (6%). Og siden Grunerløkka Brygghus ligger neck-in-neck med Humla & Vespa så er det vel ikke overraskende at katalogen her også huser en Vespa Blonde (4,7%). Har allerede nevnt Aku Aku-collaben Lemongrass Saison (5,7%), dog har ikke hintet om ølet Peacock Pale Ale (5,5%) en etter ryktene fresh sak med innslag fra både Simcoe og Amarillo Gold. Har lite erfaring med sistnevnte amarillo-versjon, spent på hvordan den humlen oppfører seg i glasset. Som nevnt alt for mange ganger tidligere, standard amarillo er jo en av mine 'øde øy-humler" hvis der er lov til å si. (den og simcoe). Løkka Crow White IPA (5.3%) er også som man kan antyde av navnet, nok et utested-samarbeid. Denne gang med Crow. Snakker her om en humlet Wit, (med nettopp akkurat nevnte Amarillo, pluss citra, cascade og nugget. Merker en del humle-gjengangere her, gjør det.
Over til de som går under fanen sesong-øl, her et par håndfuller her også. Løkka Weissen (5%) og Løkka Saison (5%) nevnes først. Saison har en pen krydret aroma, igjen, litt av den pepper-vibe'n jeg liker. Sitron. Juleølet fra Grunerløkka Brygghus er fatlagret på whisky fat, det er jo en detalj verdt blåse støv av. Butikkstyrke også hehe. Fatlagra Jul (4,7%). Scandirock Porter nevnte jeg tidligere. Kjell Pop-serien bør i hvert fall trekkes frem. For min del spesielt Kjell Pop Sinlge-Hop Citra (6%). Men her finnes det Late-Hop variant, Double Hop, versjoner med Kjell Pop Single-Hop Amarillo, Mosaic, Cascade osv. Og hele serien her kom til under en collab mellom Grunerløkka Brygghus og Nøgne Ø. Førstnevntes Kjell Pop Single-Hop IPA var vel nesten bare strengt tatt "gammel vin i nye flasker". Mener, fikk jo et inntrykk i sin tid at eneste forskjell mellom den og Nøgne Ø sin Single-Hip Citra IPA var navnet. Fiffy og fjong serie uansett, og så liker jeg navnet Kjell Pop, må innrømme det. Et annet navn som fenger litt er Geriljagress (8,5%), en double IPA med colombus, amarillo, citra og mosaic. Min personlige "most wanted" øl fra Grunerløkka Brygghus så langt, alltid på jakt etter en murstein av en DIPA. Høs (6%) er en red saison, med tilsatt porsblader. Så finnes det også en dark ale, Løkka Vinter Ale (5,4%). Kanskje litt for lett på prosenten til at det skikkelig blir en winter warmer, men hvorfor ikke? Forruten overnevnte DIPA, Geriljagress, så må jeg også nevne at det er en annen forhåpentligvis go'sak som jeg også har høyt på ønskelisten fra Grunerløkka Brygghus, og det er Brown Ale med Fenikkel (6,2%). Den appellerer, sikker på moderat mengde fenikkel-frø kan fort påklistre noen smoothe lakris-toner her. Merk "moderate mengder", skal ikke mye til for å overdue noe med de frøene. Men ja huser en god interessant meny av øl, Grunerløkka Brygghus. Og har enda ikke hintet om Løkka Bock, Ingefær Saison, Bourbon Stout'n osv. Men det får bli for en annen dag, øyelokkene begynner bli tunge, men rekker innom en mindre, og langt ferskere aktør på Grunerløkka..
Nevnte for en måneds tid siden at jeg var nozy på 1. batch-testingen til det nyetablerte mikrobryggeriet Oslo Brewing Company. (Gikk ned 7. April på Smelteverket, kjelleren i Mathallen. Men undertegnede i hjørnet gikk glipp av den lille event'n, så fikk verken lagt noen referanser eller brukt 147 gronker per halvliter). Angående Smelteverket så var mulig (tidligere i hver fall) og snappe opp Oslo Brewing Company sine øl som California Lager'n, belgiske Wit, Blonde-varianten og Pilsner'n. Hvilken sjanger de valgte nå på sin første batch-lansering vet jeg ikke. Er ikke alt for mye info som ligger der ute enda når det gjelder OBC. Adressen lyder Grunerløkka som nevnt, og noen av navnene bak konsept og drift er Dimitri Yogaratnam (tillegg daglig leder) og Steffen Patrick Musshce-Johanssen for å nevne noen. Etablerte seg opp 2015, ifjor sommer. Nevnte over her noen av øltypene de daller med, kan gå litt mer detaljert inn. California Lager (5,2%). En California common variant, steamer øl. Utenom Anchor sin legende-steamer, så har jeg bare fått testet varianter til "butikkstyrke" de siste årene. (les versjonene fra Kinn, Hadeland og Oslo Mikrobryggeri).
California Lager blir uansett den sterkeste steam'ern av de alle, på en stund. Wit No 002 (4,5%) er en klassisk belgisk vare fra Oslo Brewing Company med sine typeriktige innslag av koriander og appelsinskall. Pluss en appellerende dose Mosaic. Blonde No 001 (4,7%). Lite info ellers rundt den, samme gjelder Pale Ale no 001 (4,7%). Og liker den "nye" pils-trenden som viser sitt ansikt nu om dagen. Flere bryggerier lanserer sine batcher i pilsneren's tegn, og det med en ekstra dash go'humle fra statene. Gjerne vestkysten. Resultatene i mange tilfeller overraskende flotte. Nevnt før den gamle oppskriften til Horten Bryggeri, deres pils oppjustert blant annet med deilig nok mengde av cascade. Vet ikke om den gjorde shit til shinola, men damn for en fresh pilsner. Hadde fortjent få landsdekkende buzz. Bli en av de "offisielle" tørsteslukkerne nå den kommende sommeren istedenfor nok en makrovariant. På tide med en kollektiv oppvåkning når det gjelder bevissthet rundt at det finnes flere nyanser av pils (sjangeren det store kollektiv fortsatt trykker nærmest sitt brøst, og det, med gradios margin). Kanskje det kan bli den neste store "stepping stone" for å få folk inn i den overgjærrede hverdag? Uansett, det nye fatøet til Lervig er også et verdig eksempel, Fat Earl (4,7). Fat Earl - Fat Øl, tog du an? Ta den overprisede, dog freshe økologiske pilsner'n til Rådanas Bryggeri. Svenskene lagde en fin er der, frisk som en nyplukka bukett, og det kan de takke mye av humletilsettingen for. Ikke la "økologisk"-varemerking skremme. Føler det er en del der ute som har litt argusøyne når det kommer til øl med økologisk-sticker attached, behandler det nesten som glutenfritt.
Prisene generelt kan ha en del og si, økologiske produkter koster en del gronker mer. Ser det på flaksene fra Eiker Ølfabrikk også, skal koste væra øl-entusiast på fjellheimen. Beste eksemplet nylig jeg så var vel pris-lappen til Grim & Gryt sin nye norske tradisjonssurøl Variasjoner (kunne nesten tro den var importert fra Denver i tillegg). Og størrelse 0,33, ikke noe bomber her altså, selv om prisen hintet mer om det). Men spøk til side, mye godt er det her, benekter ikke det. Og benekter heller ikke at det ligger en viss spenning fra undertegnede i hjørnet rundt de kommende slippene til Oslo Brewing Company. Innen neste sommer, tror jeg de har skapt seg et større navn med ditto større betydelse. Liker øl-scenen i Øst for tiden, en del bra buzz som også lever opp til forventningene i ny og ne. Nomade-hypen rundt Cervisiam er fortjent. St.Hallvards beviste der at de kan brygge sjesk til strupen, selv når de følger andre opp-skrifter. Amundsen er med. overnevnte Grunerløkka Brygghus. Og ikke minst, en av de "minste", også når vi tenker lands-basis mtp størrelse/ kapasitet, snakker aussie-brødrene i Little Brother. Er alltid nozy på hva den trioen kan diske opp. Sundbytunet og Frank Werme like så, viss jeg kan driste meg ta med noen som ligger litt lenger i retning hovedflyplassen vår. Snur vi nesa litt andre veier, mot Asker for eksempel så finner vi nok en "one to watch" aktør, Wettre Bryggeri. Fikk et ganske så godt første-inntrykk av dem, og det faktisk fra en easy goin session IPA til butikkstyrke. Humlekratt. Overbeviste meg til en bestilling av deres pol-IPA, og den skuffet ikke den heller. Men Humlekratt'n var jaggu ikke dum, fersk var den og. Det kan jo være greit ta med.
-Bogart
