Ratebeer Awards Del II

Som jeg lovte, fortsetter ned den Ratebeer-tråden jeg slapp forrige uke. Der jeg hadde mer eller mindre fokus på kåringene fra 2006 til 2010 (samt litt buzz fra tidligere år også, 2002 og 2003 for å være eksakt). Kan gå over kjapt med noen stikkord fra forrige post, der årets øl-pris stort sett gikk i retning Westvleteren 12, med noen mørke unntak som Stormaktsporteren til Narke Kulturbryggeri og Dark Lord'n til Three Floyds Brewing Company fra Munster, Indiana. De 2 sistnevnte som også for det meste fightet seg i mellom om med tanke på hanke inn prisen for årets beste stout i verden. Når det gjelder IPA-sjangeren sto som oftest den mellom de 2 bautaene til Russian River (Pliny The Elder og Pliny The Younger), samt AleSmith IPA og Three Floyds sin Dreadnaught IPA. Skal ikke gå nevneverdig nærmere i sømmene på saker jeg omtalte bare for noen få strakser siden, vil bare nevne kjapt her at i kategorien "beste bryggeri" så ble den toppet i 2008 og 2009 av overnevnte Three Floyds Brewing, De Struise Brouwers tok den anerkjente tittelen i 2007. Før det kunne AleSmith Brewing fra San Diego smykke seg med samme titulering et par-tre år på rad, og før det igjen var Westlvleteren det gjeveste navnet på Ratebeer-blokka (angående beste bryggeri altså). Det var i grove trekk noe av de tyngste stikkordene fra Ratebeer Awards fra 2002 til 2010, på tide med et nytt år under lupen. Det herrens år 2011. Året der en annen pris-aktør World Beer Awards gav vekk sin pris for "verdens beste øl" til Weihenstephaner Vitus (7,7%) og Rodenbach Grand Cru (6%) ble på sin side belønnet med sin pris "Worlds Best Ale". Men ok, over til konklusjonen fra Ratebeer, hva kunne den fortelle oss?

I likhet med 2009 så kunne også svenskene i Narke Kulturbryggeri hanke inn premien for "verdens beste øl" under kåringen i 2011. Snakker selvfølgelig om Kaggen Stormakts-porteren her igjen, Imperial Stout'n på 9,5%. Lagret i to og en halv måned på eikefat, opprinnelig første gang brygget i 2005. Som sagt, kan kanskje lønne seg turen til Haand-festivalen i Mai, for så vidt meg bekjent så dukker nok opp diverse mannskap fra Ørebro i år også. Og med seg i bagasjen har de nok plenty mengder av vinnerølet her (om ikke akkurat denne fatlagrede juvelen, så sikkert noen andre decent versjoner), om ikke annet kan man kanskje oppdrive både Haandbryggeriet-collab'ene Unionøl og Viking IPA eller hva med den famøse Bever? brygget med sekret fra en kjertel man finner i endetarmen på bevere. Now how bout dat? Liker kreativiteten, må si det. Ligger litt i samme "sære" landskap som Beer Geek Brunch Weasel'n til Mikkeller (brygget hos Lervig) som slår et produksjonsmessig slag rundt verdens dyreste kaffe, den vietnamesiske Ca Pe Shon (med en kilopris på 10,000 kroner), men som først må gjennom fordøyelsessystemet til røyskatter osv. Det om det, interessant vite kanskje at Narke Kulturbryggeri pleide servere denne Bæver'n fra et urinal på festivaler. Jaja, men sann. Interessant, men kan jo begynne lure på hvordan man i helvete mann kommer frem til slike sluttprodukt. Mener, hvor starter disse tankebankene hen? Men som jeg har sagt til de kjedsommelige flere ganger allerede, "variasjon er livets krydder". Og Narke Kulturbryggeri slår absolutt et pent stykke slag for akkuat det. 

Andre aktører på Ratebeer sin "100 beste Øl" i verden 2011 var Westvleteren 12 (sølv) og Russian River sin Pliny The Younger (på bronseplass). Cigar City sin imperial stout Zhukov's Final Push og Goose Islands Rare Bourbon County Stout innblandet seg også i topp 5 listen dette året. Nevnte Mikkeller sin Beer Geek Brunch Weasel over her, vel foruten vinnerølet til Narke Mikrobryggeri så var ølet til Mikkeller det eneste Skandinaviske innslaget på listens topp 20. Narke hadde sin ordinære versjon av Stormaktsporter'n på 26 plass. (cognac-versjonen på 42ende). Mikkeller Beer Geek Breakfast (også brygget hos Lervig i Stavanger) endte på 38ende plass, mens Nøgne Ø Imperial Stout fortsatt representerer listen med sin 71 plass (falt ned 1 liten plassering siden fjorårets kåring). Interessant merke seg at Ølfabrikkens Porter fortsatt holder stand på listen, endte i 2011 på en 84 plass. Trappist-ølet Rochefort 8 holder seg såvidt inne blant topp 100 dette året, på en 94. (Rochefort 10 endte på 16 plass). Andre elementer her, nederlandske De Molen har 4 representanter inne på listen, mens BrewDog kun er representert med 1 øl (og det på 100 plass) med sin imperial stout med Naga-chili og champagne-gjær: Abstrakt AB:04. (15%). Og når det gjelder inviduelle priser, så fikk tjekkiske Pilsner Urquell (ølet som startet hele pils-sirkuset i 1842) sølvplassering i kategorien: Pale Lager. En kategori som ble vunnet av New Glarus Brewing fra Wiscounsin, med deres bavariske lesk Two Woman Lager. Overnevnte Pliny The Younger fra Russian River Brewing tok prisen for verdens beste India Pale Ale. Plassen foran storebror Pliny The Elder og Bells sin Hopslam. Narke sin Kaggen Stormaktsporter feide unna all konkurranse og tok prisen for beste Stout. Ølfabrikkens Porter vant sin klasse og Three Floyds Brewing sin Alpha King tok klassen for beste Amber/Pale. Beste hveteøl gikk til Schneider & Sohn sin Aventinus (8,2%). Snakker her om en øl som bærer familiære linker til en av de eldste dobbelbokk hveteølene man kan oppdrive i Bavaria, fra en oppskrift tilbake til 1907. Årets nykommer i bryggeri-verden dette året ble Hill Farmstead Brewery, merk det, bryggeriet fra Vermont som skulle representere mang en toppliste fremover. Stillwater Artisanal Ales, Epic Brewing Company (fra Salt Lake) engelske The Kernel og Revolution Brewing Company var alle kandidater på topp 5 "beste nykommer" i verden ifølge listene til Ratebeer. Og kan avlslutte året 2011 med å selvfølgelig røpe bryggeriet som ble kåret til verdens beste dette året: Som ble, (som de 2 forrige årene) Three Floyd Brewing. Hat-trick i "beste bryggeri" altså, noe som fortjener sin honnør selvfølgelig. Tok plassen rett foran nesa på Founders Brewing og svenske Narke Kulturbryggeri. De Molen fikk dette året innkassert en topp5 plassering, Amager Bryghuss en respektabel 23 plass. Hill Farmstead (som nevnt, årets nykommer) debuterte på Ratebeer sin Topp 100 liste med en 34 plassering. Nøgne Ø beholdt sin 56 plass fra 2010, mens svenskene i Dugges kunne konkludere med en fin 66 plass. Interessant her at året 2010 var også første gang vi fikk med et annet bryggeri fra fjellheimen her på Topp 100-listen, snakker drammenserne i Haandbryggeriet som overgikk Nøgne og endte til slutt på en 48 plass. Med andre ord, Maurdal & co var inne blant de 50 beste bryggeriene i verden i 2011 altså. Moro. 

2012-kåringen var året da en gammal schlager tok igjen over tronen for "verdens beste øl", snakker trappist-giganten Westvleteren 12. Tok gullplasseringen foran Stormaktsporter'n til Narke (vinneren fra året før). Founders sin KBS (Kentucky Breakfast Stout) gjorde det også skarpt dette året, har selv en liten forkjærlighet for denne, og kan si, ditto på BOMB'n til Prairie Artisan Ales). Interessant merke seg dette året er at vi kun ble presentert for en Topp 50-liste og ikke den tradisjonelle Topp 100. Vet ikke grunnen hvorfor, liker det rene og runde hundre-konseptet bedre. Det sagt, i og med at topplisten dette året var halvert så var det ikke noe plass til noen øl fra Nøgne Ø på listen denne gangen dessverre, ingen Imperial Stout. Lite skandinavisk på listen generelt, det vil si, foruten Stormaktsporter'n til Narke og en triade av representanter fra Mikkeller. (Beer Geek Brunch Weasel på 15 plass, George! Barrel Aged på 26 og Beer Geek Breakfast på 34). Dog skal sies, Mikkeller hadde også collabo-ølet Nielsbohrium på 39 plass. En imperial Stout han lagde sammen med Cigar City Brewing fra Tampa, Florida. Btw, et øl dedikert til kvantemekanikkens far, så er det sagt. Videre, Angående Mikkeller så vant han pris for "Verdens Beste Pale Lager" med sin American Dream. Og nevner igjen, et øl som er ganske lett tilgjengelig her hjemme, om man har en oppegående Meny-butikk i nærheten eller ikke bor så langt unna et decent øl-utsalg. Både den og Czechet Pils'n er gode butikk-alternativer jeg mener man bør kjenne sin besøkstid på. Minnesota bryggeriet Surly Brewing Company tok dette året prisen for beste IPA, med sin Surly Furious (6,2%). Et øl brygget med 4 amerikanske humletyper hånd i hånd med det privateide skotske Simpsons-maltet, hvis det sier noe. Det om det, beste DIPA i 2012 ble Bells Brewing sin Hopslam. Founders sin KBS fikk for beste stout, og Hill Farmstead sin Everett hanket inn pris for beste porter. Beste surøl gikk til 3 Fonteinen, fikk de to beste plasseringene i kategorien med sine Armand'4 Oude Gueze Lente og Oude Gueze Zomer. Ellers, Nøgne Ø fikk tre av sine sake'r inn på topplisten i den sjangeren, henholdsvis Nigori (på 10 plass), Nama-Genshu (på 6 plass) og ikke minst Yamahai Motoshibori (på en fin 4.plass). 

Invasion Farmhouse IPA,
collab-brew mellom alaska
bryggeriet Anchorage og
Mikkeller. Lansert sommer
2012. Med brettanomyces.

Av 1473 registrerte nykommere til Award-kåringen i 2012 så var det Anchorage Brewing Company fra Alaska som sto frem som den ypperste av de alle dette året. Magic Rock Brewing fra West-Yorkshire sto også meget godt fremme. (smakte her om dagen deres helt nydelige High Wire Grapefruit, matcher Brew By Numbers sin session IPA 11/13 for å si det slik). Andre aktører på topp 5-lista angående "beste nykommere" var Haymarked Pub & Brewery (brewpub fra Chicago), High Water Brewing fra California og Urban Chestnut Brewing Company fra St. Louis, Illinois. Og når det gjelder "Verdens Beste Bryggeri" 2012 så gikk den nok engang i retning Munster, Indiana og Three Floyds Brewing. Med andre ord, fjerde året på rad. Imponerende. Founders Brewing kom på sølvplass, og bronsen fikk Bells Brewing. De Struise Brouwers (som vant i 2007) dalte veldig ned på listen i 2011, men her i 2012 igjen har de fått kloret seg fast på topp-tier listen igjen, (kom dette året på en 9.plass). Stone Brewing inntok også topp 10-plassering. Hill Farmstead Brewing som var debuterte året tidligere kom dette året på en ganske så fin 6.plass. Overnevnte Surly Brewing fikk også en decent plassering på en 11.plass. Mikkeller holder nesten samme posisjon som i 2011, denne gang på en 16.plass. Tvillingbror Jeppe (EvilTwin Brewing) har også sin debut på Topp100 lista her, kan skryte på seg en 52.plass, plassen før en annen dansk aktør, Beer Here. Moro at Nøgne Ø fyker oppover listen også, kan i år 2012 koste på seg en god 41.plass. Og når det gjelder Haandbryggeriet er de fortsatt representert, dog faller en 7 plasser ned til 55.plass. Angående fallende kurve, danskene i Amager Bryghus faller fra fjorårets plassering (23 plass) helt ned til en 81.plass. Svenskene i Dugges falt også ned noen tydelige hakk fra 66 til 94. Dugges, som med sitt nærvær var det eneste svenske bryggeriet med på topp 100-listen dette året. Hadde 4 fra Danmark (Mikkeller, EvilTwin, Beer Here og Amager) 2 fra Norge (Nøgne Ø og Haandbryggeriet) og altså, Gøteborg-bryggeriet, Dugges. 

Over til kåringen 2013, når vi snakker "Beste Øl i Verden" her så gikk den utmerkelsen til belgiske Westvleteren 12 nok engang. (og som i 2012, snakker vi også her om en so-called Topp50-liste over de beste ølene i verden). Trappist-ølet tok førsteplassen foran den klassiske duoen fra Russian River (Pliny The Elder og Pliny The Younger). Beste plassering fra Norden denne gang var Mikkeller sin Beer Geek Brunch Weasel på en 20.plass. Ingen representanter fra Norge kom med på denne listen i år heller, relativt få øl fra Skandinavia var representert, forruten Mikkeller sin var det kun Narke sin Stormaktsporter (cognac-edition) som kunne skimte med sitt nærvær på 37.plass. Beste nyeste lansering for 2013 (ny kategori for året) gikk til Hill Farmstead sin saison Ann. (Hill Farmstead som sto for 5 av de 6 beste ny-lanseringene i 2013 i følge Ratebeer Awards. Blant annet Mimosa, IPA'n Susan, Black IPA'n Society & Solitude #2, Biere De Norma. Evil Twin Brewing fikk også her spotlight på sin flotte Imperial Biscotti Break. Kåringen av verdens beste IPA gikk til Ballast Point Sculpin IPA (som ja, er helt nydelig. En helt annen verden enn den versjonen med habanero-pepper kunne gi meg, den var forferdelig. Ikke noe for undertegnede i hjørnet i hvert fall, kan like peppertoner i øl, men ikke på den måten). Pliny The Elder vant beste DIPA. Founders KBS tok besteprisen i Stout-klassen, mens Hill Farmstead sin Everett tok for beste porter (akkurat som året før). Miami Madness fra Cigar City ble kåret som verdens beste surøl. Chicago-baserte Pipeworks Brewing Company ble årets nykommer på den globale øl-scene, foran bryggerier som Tired Hands Brewing Company (Pennsylvania), Bellwoods Brewing (fra Ontario, Canada), spanjolene i Nomada Brewing og Gigantic Brewing Company. Og når det kom til den gjeve prisen "Årets Bryggeri" 2013, gikk den IKKE til Three Floyds Brewing denne gang (de kom på sølvplass) men prisen gikk heller i retning Hill Farmstead. Sistnevnte som bare på noen år tok steget fra beste nykommer i verden til bli faktisk den beste brygge-aktøren på kloden, skal vi ta listene fra Ratebeer.com på alvor. Verdt merke seg her er at Evil Twin Brewery klarte dette herrens bli konkludert blant de 10 beste i verden. Så, 2013, Milepæl for Jeppe også. Anchorage Brewing fra Alaska (som var beste nykommer i fjor) kom dette året på en 18.plass i verdenssammendraget. Mikkeller endte på en 28.plass, Fanø Bryghus entret banen igjen med en 41.plass. Danskene i To Øl kom ikke langt bak der igjen, på en 47ende plass. Nøgne Ø falt fra sin 41 plass i 2012, ned til en 54 plassering dette året. Falt gjorde også Haandbryggeriet, men det er fortsatt med i det gode selskap, representerer her med sin plass nummer 77. Amager Bryghus huser spot 99, så vidt innafor for den godeste duo Jacob Storm og Morten Lundsbak.

Ratebeer Awards 2014 hadde ikke noe nummerert Topp 100-liste slik vi er blitt så vandt med fra tidligere, snakker her kun om en eneste stor liste i alfabetisk rekkefølge. Jeg personlig liker waay bedre den gamle listen fremfor det vi fikk presentert dette året (som dessverre fortsatt følger denne malen i stor grad den dag i dag, heldigvis så blir de 10 første plassene presentert slik vi kjenner det, i motsetning til de resterende 90 bryggeriene). Men men, mye vil ha mer, men igjen, hvorfor forandre på noe som tilsynelatende funket greit? Det om det, bryggerier som virket utmerke seg best på "Topp 100 Beste øl" dette året var Russian River Brewing og Hill Farmstead med hele 7 representanter hver på listen. New Glarus Brewing Company fra Wisconsin hadde 6 øl med inkludert en del fruktøl som Serendipity, Strawberry Rhubarb, Rasberry Tart osv. Evil Twin sin Imperial Biscotti Break kom med, mens tvillingbror Mikkeller fikk inn sin "vandte" trio: X Imperial Stout, Beer Geek Breakfast og Beer Geek Brunch Weasel". Ingen nordmenn med på listen over 100 beste øl i verden denne kåringen heller, og eneste nordiske kandidater foruten ølet fra Bjergsø-tvillingene var imperial stout'n til danskene i To Øl sin Sort Mælk (brygget hos Brew Dog). Sistnevnte skotter, som heller ikke hadde noen øl inne blant de 100 beste. Ellers, Praire Artisan Ales sin Bomb! kom med, samme gjorde nykommerne fra året før Tired Hands Brewing med deres saison Handfarm (5%). Med på listen kom ikke Rochefort 8 denne gang, kanskje verdt legge i bakhodet. Vært en fast gjenganger på listen i mange år.

Beste nylanseringene under Ratebeer kåringen 2014 (som mer presist blir da for året 2013 selvfølgelig) var blant annet To Øl sin svarte IPA Black Malts & Body Salts. Og ikke minst, var også kåringen som sendte litt godt med spotlight mot Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri. Fikk anerkjennelse for sin Reserve Barley Wine (13%) lagret på bourbon-fat. Lervig som da blir det tredje norske bryggeriet (etter Nøgne Ø og Haandbryggeriet) som blir inkludert i Ratebeer Award-sirkuset så langt i historien. Lervig og To Øl som var de eneste representantene i denne kategorien fra Norden. Beste "nye" bryggeri ble Arizona Wilderness, tett fulgt av engelske Siren, Bevog Brewery fra Østerrike og London-gutta i Weird Beard. (Pressure Drop fra UK og det nederlandske trappist-bryggeriet Zundert var også på Topp-10 listen). Når det gjelder inviduelle priser så fikk Pilsner Urquell nok engang gull-pokalen i Pale Lager-kategorien. Mikkeller sin American Dream tok også gull, i likhet med To Øl sin Raid Beer. Dette året var det hele 15 øl som ble belønnet i hver kategori (de 5 første ble belønnet med gull, 5-10 plass ble belønnet med sølv og 10-15 plass ble tildelt bronse). En fin touch på kåringen, en oppgradering som fortsatt gjelder i dag. I kategorien IPA var det hele 15 amerikanske vinnere, kanskje ingen overraskelse. Gullvinnerene her ble: Bells Brewing sin Two Harted Ale, AleSmith IPA, Hill Farmstead sin Susan, Maine sin Beer Lunch og Grassroots Brewing fra Vermont med sin Legitimacy. Beste DIPA ble fortsatt Russian River sin Pliny The Elder, men med god konkurranse av "lillebroren", Alchemist Heady Topper og Bells Hopslam. Lervig Aktiebryggeri sin overnevnte Barley Wine tok bronsemedalje i Strong Ale-kategorien, og bronse tok også Evan Lewis og Ægir i Baltic Porter-klassen med sin Lynchburg Natt. Nok et norsk bryggeri utmerker seg altså. Nøgne Ø tok her forresten sølvmedalje med sitt collabo-brygg Imperial Rye Porter de gjorde sammen med Terrapin fra Athens, Georgia. Og flere norske medaljer ble det, Nøgne Ø sin Porter tok også sølv i Porter-kategorien, vel fortjent, Porter'n fra kraftstasjonen må vel være blant en av de aller gjeveste der ute vil jeg tro. New Glarus Brewing Company tok også dette året de flotteste medaljene når det gjaldt surøl-siden av ting. Kan ikke glemme Drammen heller, for Haandbryggeriet hanket med seg 2 medaljer fra Tradisjons-øl sjangeren, 1 bronsemedalje for sin Norwegian Wood (6,5%)  og en sølvmedalje for sin Bestefar (9%). God norsk innsats overall tenker jeg. Og angående den siste kategorien, "Beste Bryggeri", så var heller ikke den listen nummerert. Alle de hundre som "made the cut" var lagt i en bolle, "ristet rundt" og presentert alfabetisk. Men vi merker oss at Nøgne Ø fortsatt er med på Topp 100-listen (av over 16,000 bryggerier i verden, tenk det, setter det litt i perspektiv folkens). Haandbryggeriet klatret også inn på listen igjen etter noen år utenfor de gode selskap (kan takke sine traditions-ale for det muligens). Ingen svensker på listen, det sagt, er flere dansker representert. Selvfølgelig har vi tvillingene Jeppe og Mikkeller, men har også "studentene til Mikkeller", gutta i To Øl. Pluss Amager Bryghus og Christian Skovdal i Beer Here. Og kan ta med on the side note: Westbrook Brewing fra Sør Carolina har også entret listen dette året.  Westbrook ja, kunne godt tenkt meg en liten box med deres gose litt oftere. Få på mer tilgjengelighet på den sier mannen i hjørnet.

Kåringen i 2015 er for mange norske øl-entusiaster kanskje mest kjent for at Lindheim Ølkompani fra Gvarv, Telemark og Gahr Smith Gahrsen og 7 Fjell fra Bergen kom begge blant de 10 beste nykommerne i verden. Forståelig nok, ble satt kraftig på øl-kartet her den norske duoen. Vinneren av årets nykommer ble den amerikanske duoen bak Edge Brewing i Barcelona (aktørene som var med sammen med Lervig og Lindheim Ølkompani på det fantastiske surølet Lords Of Acid). Dette året ble også gjennombruddet for polske Dr Brew, Other Half fra Brooklyn og Kaapse Brouwers fra Rotterdam for å nevne noen. Et annet interessant element her er at Nøgne Ø dette året IKKE kom med på Topp100-listen over beste bryggerier i verden. Nope, dog skal sies at en annen norsk bryggeri-aktør klarte innkassere seg en plass blant kremen, nemlig Lervig Aktiebryggeri. Haandbryggeriet klarte også bli med dette året, med andre ord, to norske bryggerier inne blant de beste hundre av totalt 16,000 registrerte. Godt år for de nordiske, kom hele 3 danske navn blant topp10, Mikkeller som fikk sin beste plassering så langt (på en 3.plass). Tvillingbror Jeppe i EvilTwin Brewing fikk en nesten like decent 7 plassering, og gutta i To Øl kom på en fin fin 9.plass. "Verdens beste Bryggeri" ble denne gang Hill Farmstead, med Toppling Goliath på en silverspot. Som dere skjønner, dette året hadde Ratebeer litt mer struktur på rekkefølgen i forhold til fjorårets kåring. Dog var bare de 10 første plasseringene som ble nummerert, de resterende 90 bryggeriene på listen ble presentert i "no order". Svenskene (som ikke var representert overhodet på Topp100-listen forrige gang hadde denne gangen med både Omnipollo og All In Brewing fra Gøteborg. Annet litt overraskende element var at på topplisten dette året var verken New Glarus eller Goose Island med, til tross for å ha gjort det ganske så skarpt tidligere. (ikke alt for lenge siden heller). Hm. 

"Beste Øl" kåringen i 2015 ble alle presentert i "one whole pack", ingen topp 10 man kan dvele over her. Ingen norske på listen, ei heller noen svenske, men som seg hør og bør kan man oppdrive godt over en håndfull dansker. Et par fra Mikkeller, snakker gjengangerne Beer Geek Breakfast og Beer Geek Brunch Weasel. Evil Twin kunne denne kåringen slå i bordet med hele 4 representanter. Tidligere nevnte Imperial Biscotti Break (både standard versjonen og Bourbon-edition) samt Double Barrel Jesus og Even More Jesus. I tillegg kom To Øl med på moroa med sin Black Malts & Body Salts. (som til opplysning ligger fortsatt tilgjengelig på vinmonopolets bestillingsutvalg, bare nevner det). Rochefort 8 kom igjen tilbake på lista etter 1 års dvale. Ellers var det nok av representanter både fra Hill Farmstead, Toppling Goliath, De Struise Brouwers, Founders og Russian River, sto vel for nærmere nesten 1/4 dels av ølene som var representert dette året. Angående listen over "beste nylanseringer i verden" (de hundre beste av 60,000 øl lansert i år) så var dette året da for eksempel Molly IPA'n til polske Dr Brew fikk sin kjempe PR. (generelt god på IPA, spesielt session IPAs, den single-hop'n med Citra anbefales med "høye kneløft". Angående India Pale Ales, Edge Brewing fra Barcelona sin Hoptimista IPA (med Cascade) kom med på listen. Stillwater sin Gose Gone Wild entret øl-scenen her, samme med collabo-brewet til Evil Twin og Prairie Artisan Ales, imperial stout'n Bible Belt. For det meste amerikanske, belgiske og engelske øl som preget denne kåringen. 

Så var tiden inne for den ferskeste Ratebeer Awards'n, som gikk ned i slutten av Januar i år. Kan starte med de som ble kåret til "Beste Nykommer", en pris som gikk i retning Colorado og folkene bak Casey Brewing and Blending. Startet opp i 2009 og har et hovedfokus mot det sure og "ville". Spent på få noen referanser derfra med tiden. Andreplassen gikk til J Wakefield Brewing fra Florida og bronseplassen ble dedikert Shady Oak Barrel House i Santa Rosa, California. Kan i denne setting også nevne fort Brouwerij Kees fra Nederland, kanadiske Brasserie Auval Brewing Company, Tributary Brewing Company fra Maine, Highland Park fra California, Kyoto Brewing fra Japan, Vox Populi fra Quebec, Canada og Fair State Brewing Cooperative fra Minneapolis. Av nye lanseringer (igjen ble det registert rundt en 60,000 nye øl bare i fjor) så kom Amager sin Batch 1000 med blant de 100 beste. Hill Farmstead hadde hele 6 øl inne på kremlisten av nye goodie goddies, Trillium Brewing hadde også nærmere en håndfull representanter inne. Mikkeller fikk inn sin Nelson Sauvignon Riesling Grape Edition, samme gjorde Other Half med sin single-hop IPA Mosaic (7,2%). Collab'n mellom svenskene i Omnipollo og Prairie Artisan Ales har gjort seg bemerket, nok til i hvert fall at Milk Chocolate Caramel Stout'n kunne koste på seg en listeplassering. Mer individuelt så kan jeg stikkordmessig nevne at Alchemist sin Focal Banger, To Øls Black Malts and Body Salts, AleSmith IPA var blant de som ble kåret til de beste IPA'ene i verden. (btw, Ballast Point sin Schulpin IPA fikk bronse). Pliny The Elder fra Russian River ble kåret til den beste DIPA'n for tredje året på rad. Amager Bryghus sin RyeKing (som det gjorde sammen med Goose Island) fikk sølvmedalje i klassen "Beste Stout". Vinnerne her ble blant annet Dieu De Ciel's Aphrodisiaque, Mikkellers Beer Geek Breakfast og Hill Farmstead sin Earl. Nøgne Ø kunne dette året hanke inn en sølvmedalje for sitt collabo-brygg Imperial Rye Porter (som kjent, laget i samarbeid med Terrapin).  Sølv fikk også To Øl for sin Black Ball Porter, dog Tobias Emil Jensen og Tore Gynther kunne i tillegg hamste inn en gullplassering for deres andre porter, Black Ball Ballistics. Evil Twin på sin side ble premiert med en sølv for arbeidet på sin Imperial Doughnut Break. Når det gjelder den vanlige Porter-kategorien så gjorde Nøgne Ø det ganske skarpt nok engang med sin Porter som ble belønnet med en sølvplassering. Og kan med det ta med at danske Beer Here sin Mørke Pumpernickel Porter også ble tilsmykket med en sølvmedalje i samme kategori, Pumpelnickel Porter'n som ble brygget hos Nøgne Ø, på kraftstasjonen i Grimstad. To Øl sin Eurodancer fikk bronse i den ellers så US-dominerte kategorien: "Beste Amercian Amber/Pale". London-bryggerne i Beavertown vant også en bronse her med sitt øl Gamma Ray. En kategori Three Floyds sin Zombie Dust var en av vinnerne. Når det gjelder hveteøl-kategorien som ble Schneider & Sohn sin Aventinus nok engang hyllet med gullplass, fått edelt metall nå i flere år på rad for sin hvetebokk. Verdens eldste bryggeri Weihenstephaner fikk også gull og anerkjennelse for sin klassiske Hefe Weissbier. Og i likhet med fjoråret kunne Haandbryggeriet på ny motta 1 sølv og 1 bronse i kategorien "Beste Tradisjonsøl" for de tidligere overnevnte ølene Bestefar og Norwegian Wood. (mon tro når Grim & Gryt vil få internasjonal anerkjennelse for sine tradisjonsøl, for her hjemme har de visst flere eksempler på at det er ganske så oppegående på akkurat den slicen av sjangeren. Senest under "Det Norske Måltid"). Gullvinnerene i Ratebeers Traditions Ale ble derimot Thornbridge fra UK med sin Hall Bracia, ølet Adam fra Hair Of The Dog og Hill Farmstead sin Clara, for å nevne noen. Andre tilfeldige tanker, merker meg at Sake-kategorien har blitt skviset ut at Ratebeer kåringen i år, hm, har ikke noe spesielle meninger rundt akkurat det skal jeg være ærlig, men ja, det bemerkes. 

Så var det de 2 gjeveste kategoriene igjen, "Beste Bryggeri" og "Beste Øl". Men før jeg setter i gang med de vil jeg bare nevne at "Årets Norske Nykommer" ble nomadebryggerne fra Cervisiam. Gratulerer, fortjent anerkjennelse vil jeg si. Gratulerer også til Håndverkerstuene (de som også blant annet arrangerer Bryggeribråk) som ble kåret til Norges beste restaurant. Deilig spotlight fikk også Cardinal fra Stavanger, Henrik Øl og Vinstove i Bergen pluss Cafe Sara i Oslo som alle ble hyllet som de beste barene i fjellheimen her. Over til verdens beste øl for fjoråret. Igjen en random-liste som ble presentert. Og kunne vi spore opp noen Norske øl denne gangen? Vel, tja, vi kan vel det siden Black Tokyo Horizon er 1/3 norsk. (Er jo som kjent en trippel-collab dette, basert på Mikkeller sin Black, BrewDog sin Tokyo og Nøgne Ø sin Dark Horizon). Kan jo også hvis man trer den norske nisselua skikkelig ned i det patriotiske hjørnet si at det er jo norske krefter som står bak og gjør at Mikkeller sine Beer Geek Breakfast og Beer Geek Brunch Weasel kommer på markedet. Blir fortsatt brygget hos Lervig i Hillevåg sist jeg sjekket. Så litt ymse norske bidrag kan vi spore opp i denne kåringen om vi leser litt mellom linjene, og det må vi jo. Russian River hadde nok en gang plenty med øl representert på "Beste Øl"-lista her, hele 7 forskjellige øl kunne bryggeriet fra Santa Rosa, California flekse rundt med. De Struise Brouwers hadde med en håndfull eksempler (blant annet imperial stout'n Black Albert og flere variabler av det belgiske sterkølet Pannepot). Kom ingen svensker på årets liste heller, Stormaktsporter-dagene virker være over for å si det slik, når den forsvant fra listene, forsvant også den svenske deltakelsen generelt. Er danskene som fortsetter representere Skandinavia, i år med totalt 6 øl blant verdens 100 beste. Igjen er det Mikkeller, Evil Twin og To Øl som står for presentasjonen, nytt for året er Mikkeller sin Nelson Sauvignon. (ellers er det sameO sameO som fjoråret, minus Amager's Batch 1000). 

Kommet til "beste bryggeri", og kan først som sist røpe at det har skjedd 'intet nytt under solen' fra forrige kåring. Noe som vil si at verdens beste bryggeri (sett med Ratebeer-øyne) fortsatt er Hill Farmstead Brewing Company. Som med øverste plassering denne gang også, tok dermed et "hat-trick" i det å skulle bli verdens beste. Igjen, nok en imponerende statistikk. Toppling Goliath som tok sølvplassering i fjorårets kåring var i år skviset helt ut av topp 10-sirkuset. Andreplassen dette året gikk istedenfor til AleSmith Brewing Company mens bronsen gikk til belgiske 3 Fonteinen. Etterfulgt av den tidligere multi-vinneren Three Floyds Brewing og De Garde Brewing fra Oregon. Angående det skulle ramle ut av topp 10 listen så gjelder det uten tvil de danskene aktørene Mikkeller, Evil Twin og To Øl, som alle representerte fjorårets Topp 10 i verden. I År er de alle forsvunnet, dog, selvfølgelig fortsatt representert på den givende topp 100-listen. Plassene til danskene har blitt overtatt av bryggeri-navn som Alpine Beer Company fra California, Side Project Brewing fra St.Louis Missouri, Bells Brewery, Santa Adairius Rustic Ales (også fra California) og legendarene i Russian River Brewing Company. Merker oss altså at av verdens 10-beste bryggerier, så er 9 av 10 amerikanske, kun et belgisk bryggeri som "står i veien" for full americano pott her. Ok, hvordan er ståa ellers? Noen Norske som imponerer denne gang? Forrige kåring så vi at Nøgne Ø var falt ut av topp 100 listen for første gang på veldig mange år, Lervig og Haandbryggeriet var duoen som representerte Norge ifjor. Vel, dette året så klarte Nøgne Ø gjøre et comeback på listen, skal ha props for det. Det sagt, mens kraftstasjonen karret seg inn igjen, så falt både Haandbryggeriet og Lervig ut. Så kun 1 norsk representant på Topp-100 listen this time around. Sverige fikk også 1 kandidat på listen, snakker her om det oppegående spennende bryggeriet Omnipollo. Og når det gjelder danskene så stiller det med sitt mer eller mindre "faste" klientell her. Mikkeller og Evil Twin er med, To Øl like så. Amager Bryghus kom inn på listen igjen. Merker oss at også Buxton fra Derbyshire, UK omsider har kommet seg på topplisten, fortjent. Buxton er spennede. Er ved siden av Siren, The Kernel, Thornbridge og BrewDog eneste bryggerier fra "Øya" som viser ansikt. Hm, selv hadde jeg viket plass til britiske høydare som Beavertown og Magic Rock Brewing osv. Mener de er gode nok til å pushe seg inn blant  hundre beste i verden. Mine cent. Vel, en ny lang tråd er historie. Det var grov-versjonen (eller stikkordsformen) hva som har skjedd rundt Ratebeer-kåringene de siste årene. Kunne sikkert dvelt over flere elementer, dradd inn flere kategorier og diverse, men nei, føler jeg fikk catchet essensen i hva "den vanlige mann" i gata kunne tenkt seg av info. For et mer detaljert skue peep heller ratebeer.com, der står vinnere, historikk, whatever. Nå skal jeg jekke meg en Granat Amber Ale fra Lindesnes Brygghus, står en i kjøla med navnet mitt på, så.. inntil neste gang, yankee doodle doO.


-Bogart

Sommer Sommer Sommer

Ja, hvorfor ikke, selv om det er midten av Februar tenkte jeg allikevel at jeg skulle dvele tankebanken rundt sommerøl. Savnet etter de klisjefylte lange varme sommerdagene med sol, grill-lukt i nesa og noe sjesk i glasset kan man aldri få overtenkt nok. For til og med på den tiden av året kan en flaske standard lys industri-pils være rene trolldrikken for mang en tørr strupe, så hender at for nostalgiens skyld at jeg knekker opp en lyseblå boks av Lysholmer Double Ice mens jeg lener meg tilbake og lar tankene fly tilbake til tidlig 90, Death-sigaretter, KLF på ghettoblaster'n, lukten av skjærgård og generell no worries. Men la meg for moro skyld se tilbake en 5-6 år, la meg ta utgangspunktet i sommeren 2010 og frem til i dag med tanke på hva var det egentlig for slags sommerøl som ble den store snakkisen de respektive sommersesongene vi har lagt bak oss. Er det noen tydelige bautaer som stikker nesa frem hver sommer (slik vi ofte ser det med juleøl?) Vel, lurte på dette og tok engasjementet fatt, begynte grave litt. Men før jeg drar noen konklusjoner så kan jeg jo for syndens skyld nevne noen av mine generelle favoritter de siste årene. Og første som slår meg er det helt fantastiske collab-arbeidet som Nøgne Ø og New Zealand-bryggeriet Garage Project sto for. Tenker selvfølgelig på Summer Sommer (7,6%), man kan si, et sterkt nydelig sommerøl som (jeg har hintet til tidligere) er noe av det bedre jeg har smakt av Nøgne Ø-relatert drikke. Liker den funky låve, citrus tonene den gir, og til å være ganske tung på prosenten blir den for meg nesten som en session øl. Håper varemerket kjenner sin besøkstid og blir sluppet på markedet igjen når sommer-månedene snart (forhåpentligvis) vil gjøre sin entre. Ble brygget for første gang i 2011 da Kjetil Jikiun tok turen over til Pete Gillespie og resten av kiwi-gjengen i Wellington, NZ, ølet traff også markedet året etter, men har de siste årene blitt brygget på kraftstasjonen i Grimstad. Da Jos Ruffel tok den lange turen over hadde han med seg i bagasjen flere hundre kilo med pohutukawa-honning. Interessante er at selv om man kan kategorisere ølet som en mer eller mindre sommer-lesk, så var ølet i utgangspunktet tiltenkt skulle være et såkalt "juleøl" med en twist. Men vi lar ikke slike små-detaljer fucke opp tråden her, Summer Sommer er uansett i mitt hode en av de gjeveste sommer-variantene, om det er lov til å si. Angående Garage Project, så ligger den tropiske golden ale'n Hapi Days ganske lett tilgjengelig i butikkhyllene her hjemme. Dog, virker ha veldig liten buzz rundt seg. Litt merkelig, for den er langt i fra noe bullshit av noe øl, fått god feed. (et øl som opprinnelig lå på 5,4% men som har blitt "butikkvennlig" med tiden. Så, anbefaler røske den med seg når man først valser forbi en øl-hylle på vei til kassa eller kneipbrødet. Vinmonopolet har også vært flinke i timen, og snappet opp via importører opp til flere håndfuller med varianter som i ny og ne kan hankes inn via bestillingsutvalget. Alt fra fruktølet Sauvin Noveau til pale ale'n Death From Above, imperial pilsner'n Hops On Pointe osv. Mye snacks med solide feedbacks på samvittigheten. Kiwi-bryggeriet gjorde også en collab med Evan Lewis og Ægir Bryggeri, et samarbeid som resulterte i First Wave Oyster Stout. Garage Project tok jo en skikkelig rundtur i Norden den gang, var ikke bare innom Flåm, hadde en visit innom både Amundsen, 7 Fjell, Grunerløkka Brygghus, CAP osv.

Sommer og Sørlandet går ofte hånd i hanske, skjærgård, lyden av sjektemotor, diesellukt. Har vært så heldig på oppleve mang en sommer langs Agderkysten. (tenker i første rekke fra Perleporten i Risør til Blindleia ved Lillesand). Og for mange sørlendinger har Arendals Pilsen vært fast innventar når man skal hygge seg med sine obligatorise poser med reker og loff and what's not. Intet unntak for undertegnede i hjørnet. Har drukket mange liter av den lyse lesk fra Arendals Bryggeri (norges nest eldste, ble det etter at Moss Bryggeri la ned årene i 1997). Det vi kjenner som Arendalspilsen i dag er dessverre (vil nok mange patrioter si) et mer Gjelleråsen produkt enn et AB-produkt, til tross for at det fortsatt produseres bokser av Arendals Pilsner, lokalt i Arendal. (0,33l "bjørnungene" er for lengst ute av produksjon, vil aldri se dagens lys igjen etter at de gikk over til engangsemballasje for et par år siden). Kan si hva man vil om produktet, men personlig mener jeg at de på et tidspunkt kunne skimte med en av de bedre pils-variantene i landet. Er alltid mye meninger fra både lokal-patrioter og mer anti-holdninger fra rivaliserende "venners venner"-klubber det ute, men de hadde aldri kommet i nærheten av noe pall-plass under BIIA-Award 1996 hadde ølet vært en so-called "middelmådighet'. No sir. BIIA (Brewing Industry International Award er fortsatt en av verdens mest prestisjefylte ølkonkurranser der ute, hvis man klarer løfte brilleglassa litt vekk fra Ratebeer-kåringer i ny og ne).

I 2014 lanserte Arendals Bryggeri starten på de som skulle bli deres nye "flaggskip"-serie. Lanseringen av 1839-produktene. 1839, som selvfølgelig hinter om stiftelsesåret. Først ut kom 1839 Plzener, og som navnet antyder snakker vi her om en tjekkisk pilsner med sine respektive doser av den alltids så noble Saaz-humlen. Ble lansert nesten samtidig som collabo-brygget Little Norway. En pale lager med oppskrift fra kanadiske Sam Corbeil i Sawdust City Brewery Company. Snakker saaz-humle også her i godt selskap med blant annet kanadisk malt fra Gilbertson & Page Brewing. 1839 Grønn kom på banen litt senere, da hadde de gjort litt "gravearbeid" (slik de gjorde rett før jul, med tanke på årets versjon av Arendals Julebrus). Gravd frem gamle oppskrifter, justert og forsøkt få frem den klassiske pilsner-smaken bryggeriet kunne vise til på 60-tallet. Et øl som blant annet inneholder den tyske Hallertau humlen og Saaz (med andre ord, som mange andre er AB er glad i den klassiske tjekkiske humlen, det sagt, spent på hvor humlefokuset skal peiles inn nå som mikrobryggeriet har startet sine babysteg. Blir det klassike amerikanske c-humler, blir det nyere saker som Hull Melon, Cashmere og diverse det skal satses friskt mot? Uansett, tidligere Nøgne Ø-sjefen Kjetil Jikiun fikk jo æren av å brygge de første batchene der nylig under fanen til hans nye bryggeri Solo, øl som senere skal pakkes og skippes mot Kreta). Vel, av andre lanseringer i 1839-serien så har de også sluppet 1839 Lite-variant (med opp til 70% mindre karbohydrater og 30% mindre kalorier, for de som holder orden på slikt) samt de har sluppet en rekke forskjellige juleøl-varianter. 1839 Juleøl (4,7%), 1839 Ekstra Stærk (8% med hint av sherry og solbær) og 1839 Stærk Tradisjon (en mørk lager på 6,5%). I fjor sommer lanserte de også Sør, der de hoppet litt på corona/sol-vogna mtp at de byttet deler av maltet med mais som igjen gav det lille cornflakes-preget man finner i de i typiske mais-ølene. Ikke noe groundbreaking stuff, men lettdrikkelig og verdig nok alternativ hvis man skal ha seg noen easy goin-øl. Virket som mange likte denne, fikk absolutt sin lille buzz i sommeren som var. (dog, er tilgjengelig hele året). Kommer sikkert til å bli produsert mer av den også, nå som de har investert i kokekar som er mer tilegnet den type øl. (produksjonstanker for koking av mais, ris etc). Kan se for meg det kommer til å dukke opp noen ganske så freshe pumpkin ales' fra Arendals Bryggeri med tiden, mulighetene ligger i hvert fall til rette. Dog spørs om ikke Kjetil Jikiun allerede har tenkt den "tanken" (tog du an?) Sannsynligvis. Melk Halloween-kua sier jeg. 

Og skulle jeg dristet meg med å gi noen go'tips 'fra hjørnet' i retning Arendals Bryggeri angående hva man først burde satset på av eventuelle jomfru-lanseringer mtp det nye mikrobryggeriet. Session IPA, la første lansering bli en funky citrusy session IPA som kan møte sommeren med sine simcoe og amarillo humlekombinasjoner i takt med både "husmalt" og Rore-vann. Kraftstasjonen i Grimstad lanserte aldri en session IPA i sitt standard-sortiment, så why not. Og hva var det første Mike Murphy gjorde da han kom til Lervig Aktiebryggeri? Revolusjonerte hele vestkysten med sin Lucky Jack, (samme som han gjorde i Italia før han steppet opp i brewmaster stolen i Hillevåg). Han viste hva som skulle til for å få folk på glid. Vals ned de samme stiene, hadde jeg gjort uten tvil. lanser en easy drinkin APA eller session IPA. Og siden jeg regner med at det er nok av Saaz rundt om på lageret i Arendal, og hvis det skal brygges noe ny pilsner ish, kikk mot Horten Bryggeri, få inspirasjon den veien. Se hva de gjorde med sin oppskalering av en 45 år gammel nedstøvet oppskrift. Der brukte de også saaz, men parret den med Cascade, den klassiske amerikanske humla med verdenskjent aroma-profil. Hva som ellers som ble puttet i av malt og diverse er for meg ukjent, men resultatet ble i hvert fall en av de bedre pilsnerne jeg har smakt på år og dag. Fruktig og flott jækel som "spenner bein" på veldig mange andre i sin sjanger. Vil si Horten Pilsener er absolutt på høyde med andre mursteiner som pepper-tone pilsner'n til Mikkeller (Mission Chinese Food) To Øl sin Hop Love Pils, og mange av variantene til Frank Werme på Sundbytunet. Sistnevnte som uten tvil er en av de beste pils-bryggerne i landet med sine Kjellerpils, Solskinnspils, Pilegrims-pils osv, synd det er bare sistnevnte som er nogenlunde lett å få tak i. Men uansett, en ting skal nevnes, det at Arendals Bryggeri har nå startet med eget mikrobryggeri-produksjon og kan kokkelere for andre nomadebryggere og diverse (med det volumet og kapasiteten de har) bør man ikke feie under en klisjefylt stol, de er faktisk mer eller mindre unikt sett med norske øyne. Så gratulerer. Mulig the golden ticket kan være "løst inn" med den investeringen og tankegang som bestemte seg for det, fortjent opptur i hvert fall, etter år med oppsigelser og generell tøff hverdag. Noe måtte skje, og det virker ha skjedd. For bryggeriet som (eneste aktør vidt meg bekjent) som har klart kjøpt seg ut av den gigantiske Carlsberg-gruppen, og nå omsider virke styre skuta mot morgendagens muligheter og det mangfoldet det kan by på. Gratulasjoner sendes fra hjørnet i hvert fall, og samtidig et håp om at 'middelmådighet' ikke blir et stikkord fra "Norges Stolteste Bryggeri" fremover. 

Så var det over til sommer-ølene igjen, i likhet med alle juleøl-testene vi får slengt i trynet hvert år, så kommer det like mange såkalte sommerøl-tester. VG arrangerer sitt testpanel, ditto gjør vel Dagbladet, samt de fleste aviser si. Din Side, Apertif, Øl-akademiet osv, poenget er, veldig mange kaster seg på anbefalings tip'n. For min del ser jeg på det kun som artig lektyre når jeg ligger der i sofaen med avisen eller lapp'n i fanget. Leser, kanskje humrer litt for meg selv mens jeg registrerer hvordan terningene rulles i takt med klisjefylte 'one-liner'-konklusjoner. Ikke en sommer uten, si. Men ja, hva slags buzz snakker vi om de siste 5 årene? Tar utgangspunkt i de siste fem, før den tid, og riktig lengre tilbake var det som nevnt (for min del) Lysholmer-produkter som Double Ice og Spesial og Arendals Pilsner'n som var det "big deal" når sommeren omsider viste sitt ansikt. (tar ikke med Corona og Sol her, selv om de gikk noen liter av de også skal sies) Ellers i landet var jo det god buzz rundt alt fra Ringnes Skjærgård, Borg Sommerpilsner (den i box vel og merke, for flaske-varianten kom nesten på bunnplassering det året da boksversjonen gikk til topps). Feriepilsen til CB har ofte kommet bra ut, ditto på Mack Bryggeri sin Smrprty. Kan ikke overse Lundetangen Sommerpils heller, rullet sine respektable terningkast her og der. Skal vi se på VG relaterte sommertester de siste årene så er det faktisk Grans Utepils som har gått seirende ut i flesteparten av de (mens andre Grans-produkter som Grans Sommerpils og Grans Sommerøl har endt på helt motsatt side av skala'n i mang en kåring). Igjen, nok et test-element verdt legge i bakhodet. Akkurat som det er et verdt merke seg at Grans Utepils virket være kontraktbrygget på et viss unknown bryggeri i Danmark. Men om vi her snakker om dansk import-øl eller ei, bryggeriet fra Sandefjord gjorde det mycke skarpt i testene i perioden 2009-2014, uavhengig hvem som satt ved bryggekjelene eller ved oppskriften. Da mikrobryggeriene begynte vise mer og mer ansikt på sommerøl-testene fra Akersgata var det stort sett Haandbryggeriet og Nøgne Ø som representerte øl som scoret høyest fra seg med varemerker som f. eks. Saison og Bitter'n fra Nøgne og India Pale Ale'n fra Haandbryggeriet (den gang brygget hos de gode naboene Aass Bryggeri). 

I 2010 gjorde Ringens Bryggeri akkurat det som Nøgne Ø gjorde i fjor sommer, lanserte hele 4 sommerøl-varianter til folket. Snakker her om det alkoholfrie alternativet Munkholm Sommerøl, standarden Ringnes Skjærgårdspils, Tuborg Sommerøl og den andre faste bauta'n Ringnes Sommerøl. (alle selvfølgelig til "butikkstyrke" om noen måtte lure på det). Aass i Drammen gjorde akkurat det samme, hadde 4 lanseringer som inkluderte Lundetangen Sommerøl, Sommer Uten (alkoholfri), Sommerøl Lite og Aass Sommerøl (0,5l boks). Berentsen Brygghus i Egersund lanserte også for første gang et sommerøl dette året, Rogalands Sommerøl. Evan Lewis og Ægir Bryggeri kom også med sitt sommerøl, en amber ale. Grans Sommerøl virket falle i god jord hos mange Corona slash mais-fans der ute, fikk litt hype. Vinneren av årets sommerøl sett fra et VG-perspektiv gikk som nevnt over til Grans bryggeri sitt sommerøl Utepils. Mens det var i samme kåring Aass sin Sommerøl Lite det gikk hardest utover, (med feeback som: "bare en anelse mer enn vann" og "Å sammenligne lavkaloriøl med vanlig øl blir som å sammenligne epler og pærer". Sitater som fikk støtte av blant annet daglig leder i Grans Bryggeri, Morten Gran som på sin side mente at slike Lite-produkter aldri vil bli store på markedet. "folk drikker ikke for å slanke seg". Angående Aass Bryggeri så fikk deres vanlige sommerøl gode tilbakemeldninger av VG-juryen, om til slutt endte på en delt sølvplass med Lundetangens Sommerøl. 2 av 3 pallplasseringer gikk til Drammen i 2010 med andre ord, ikke verst det for Norges eldste bryggeri.  

I 2011 var året da Hansa kom med sin Her Kommer Solen (4,5%) et mørkere sommerøl som ikke var alt for "gæli i kantene" for å bruke et slikt utrykk. En av de bedre variantene fra makro-industrien. Andre lanseringer dette året var Tuborg Limecut, som for meg i hvert fall hadde en appellerende vibe gåendes helt til jeg åpnet boksen og gav den et forsøk, "vannete" er stikkordet her, og ikke minst forglemmelig til 1000 med tanke på det meget fraværende smaksbildet den representerte. Ellers var det mye standard sommerøl som kom, Ringnes hadde sine faste (Skjærgårdspils, Tuborg Sommerøl etc). Grands fortsatte sitt kjør med Utepils forståelig nok (hadde også en Grans Grilløl med mindre jeg husker feil, samme tankebank kjørte jo også Ringnes med sin Grillpils-lansering). Ny for året var Carlsberg sin Copen Hagen (og som de beskrev selv) "et nytt super lettdrikkelig øl, et fresh øl uten bitter ettersmak. Et høyt Co2 nivå som gir en sprudlende og perlende effekt. Brygget på 50% hvete, 30% mais, som ikke gir den samme metthetsfølelsen som vanlig pils". Og som de også slo i bordet med under PR-kampanjen "Et øl som knuser Corona på design". Vel, kan virke som dette var det "next big thing" siden oppskåret brød, dog, var ikke lenge den holdt ut på markedet her hjemme. Fikk aldri selv lagt en referanse på den, men mulig jeg ikke gikk glipp av så mye der gitt, selv om Carlsberg hintet om at "kvinner og light-øl drikkere mente den scoret mer på smak enn Corona". Hvilken nydelig markedsførings-holdning. Minner meg litt om Pepsi attituden på slutten av 1800-tallet, da de under fighten mot Coca Cola lanserte sitt slogen "even better than coke". Ligger på det nivået. Angående Dagbladets sommerøl-test så kom Aass Sommerøl best ut, kommentarene lød (foruten "god og frisk", "fruktig og frisk" også følgende ytring: "at den er god nok till rømme og potetsalat". Jaja men sann. Var også kåringen som plasserte Lervig Sommerøl ganske høyt på skalaen. I bunnen på Dagbladets kåring kom sommerølene til Ringnes og Lundetangen. En av stikkene fra juryen mot Ringnes Sommerøl var at den var "veldig lysegul". Vel, no comment fra hjørnet her på akkurat det. På VG sin test var det Rema 1000-ølet og Grands representanten Lade Gaards Lys Hvete som kapret førsteplassen med hele 6 øyne på terningen. Grans Utepils tok andreplassen, plassen bak gikk til CB Feriepilsen. I bunnen på VG-kåringen endte (foruten noen alkoholfrie varianter fra Aass) både Sommerølet og Skjærgårdspilsen fra Ringnes Bryggeri. I panelet til VG var blant annet Kjersti Sundby (fra Sunbytunet), Eline S. Lundestad (tidl bryggemester ved Oslo Mikrobryggeri) og NRKs Quiz-legende Roald Øyen). Når det gjelder Sammy fra Ølportalen så hadde han dette året også en sommertest av de lyse industrivarene, og høyest på den kåringen kom Aass Sommerøl, med Grans Utepils på sølvplass mens Grands Sommerpils tok tredje. (og som en ekstra bedømming testet han Corona opp mot den maisete nemesis'n Sol, og Sammy lot her sistnevnte trekke det lengste strået i akkurat det oppgjøret). Når det gjaldt kompis og ølportal-kollega Tommy Helland så foretrakk han Hansa sin Her Kommer Solen av de utvalgte sommerølene han hanket inn i 2011. Dog, skal vel sies at ingen av dem var nevneverdig imponert over utvalget generelt.

Lade Gaard holder reir i Trondheim, var visstnok under
vikingtiden sete for Ladejarlene som var et betydelig
maktsentrum i Norge. Viktig mtp de kreftene som ville
stabilisere Harald Hårfagre som konge holdt en riks-
samlig her. Men angående konseptet Lade Gaard
Brygghus så har det tidligere vært littegranne snakkis
 og rykter rundt om det virkelig er så at det produseres
øl til Reitan og Rema 1000 her eller om produksjonen
kommer rett fra Sandefjord og Grans Bryggeri. Rema
som fremover ikke lenger skal selge verken Hansa eller
 Nøgne Ø-produkter (med unntak av Global Pale Ale) 
i og med avtalen med Hansa Borg ble avsluttet. Noe 
som også vil bety at det blir null tilgjengelighet på varer
som Heiniken, Clausthaler, Birra Morreti etc. Reitan
og gjengen i Rema 1000 skal derfor i fremtiden satse
mer på varesortiment fra aktører som Mack og Grans.

Lade Gaards Lys Hvete kom best ut i test når det gjaldt den årlige sommerøl-kåringen til VG i 2012 også. Grans Utepils fikk også gjentatt sin sølvplassering fra året før. Kandidatene fra Beretsen og Lundetangen rullet også fem på terningen. Ægir sin Witbier var representert, var en av de som endte opp med terningkast 4 (i likhet med Fredrikstad Sommerøl, en pale lager produsert av Hansa Borg). Moro se at endelig så begynner mikro-bryggeriene også gjøre sitt inntog i det tradisjonsrike store sommerøl-testene rundt om. Lervig Sommerøl var også representert, og den "gule boksen" endte opp midt på treet, med det kjedelige terningkastet 3. Grans Sommerøl gjorde det dårligst i VG-testen denne gang (igjen, ser man bort fra de alkoholfrie variantene, som jeg egentlig ikke forstår hvorfor er med denne testen hvis man uansett skal bedømme dem etter de samme kriteriene som resten av bunch'n). Når det gjaldt testen til Dagbladet i 2012 så hadde de dette året fått med seg Kjempetorsken (Tom Young, nå Nøgne Ø) med seg i panelet. Her hadde de inndelt sommerøl-testen i 3 kategorier. Vinnerene i klassen: beste pilsner ble Berentsens Sommerøl (terningkast 6). Nøgne Ø Wit gikk av med seiren i klassen hveteøl/wit/blonde/-saison. Rullet i likhet med Egersund sommerølet også max antall øyne på terningen, og det gjorde jaggu Haandbryggeriet Blondie også (som jeg pleier si, det mest gunstige sushi-ølet som kan oppdrives her hjemme). I motsetning til VG, var Dagbladet her oppegående nok til å ha en egen kategori for alkoholfrie produkter. Vinneren der ble Munkholm Sommerøl. (angående Munkholm, så var 2013 året da Ringnes lanserte den nye serien med Munkholm Bayer og Munkholm Fatøl, Originalen ble i sin tid lansert i 1991).

Grans produkter virket splitte seg godt opp på sommerøl-tester fra 2013. Blant annet fikk Grans Utepils delt førsteplass under Osloby sin kåring, mens Grans Evig Sommer fikk delt sisteplass i samme test. Er mange eksempler på det de siste årene, som jeg har hintet til tidligere også. Noe som igjen tenner nok en gnist i diskusjonen om hvorfor Grans er så variable i ølkvaliteten. Som en annen øl-blogg skrev engang "Kanskje de gode Grans-ølene man snubler over fra tid til annen egentlig er lisensbrygget i utlandet?". Vel, skal ikke "tøye den strikken" unødvendig mye lenger enn akkurat det. I Aftenpostens Sommerøl-test gjorde Grans Utepils det nok engang respektabelt, rullet terningkast 5 (akkurat som vinneren Aass Ankerpils). Men igjen ser vi det, at nok et annet produkt fra Grans ender på jumbo-plassen. Fra Dagbladets sommerøl-test i 2013 (som virket mer som en fjasete fyllefest skal jeg være ærlig) så ble det rullet terningkast 6 for CB Feriepilsen, noe også Nøgne Ø Blonde ble belønnet med. Men la meg nå drite i hva både Dagbladet og VG mener er de beste sommerleskene. La meg heller hinte om hva relativt oppegående øl-hoder fra Ølportalen (med venner) mente var de beste sommerølene, da de funderte på tematikken en mai-dag i 2013. Her ble Global Pale Ale fra Nøgne Ø trukket frem (ølet som inneholder 13 humletyper fra hele verden, så humlekåt at den kan gi assosiasjoner til en IPA når du legger nesa i glasset. Dog, snakker kun om en IBU på 40). Kan kategoriseres som et "gressklipper øl" hvis dere skjønner hvor jeg vil? GPA, som i 2013 var et relativt nytt butikkøl for folk flest. Neste øl som ble trukket frem av Myklebust, Helland, Dahl, Kvig, Young og resten av gjengen var Ægir Bryggeri sin Dag Citrus Pale Ale (også ny for året). Lervig Aktiebryggeri sin best selger Lucky Jack (fortsatt Norges mest solgte American Pale Ale), Nøgne Ø Wit, Kinn Jubileum, Ægir Bøyla Blond Ale, Haandbryggeriets Blondie, Lervig Hoppy Joe, Haandbryggeriets Humlesus, Kinn Svart Hav og Rosa Kinn. Overnevnte øl er som sagt lesker til "butikkstyrke", gode kandidater om jeg skal si det, kandidater som i de fleste tilfeller (hva sommerøl-tester gjelder) har blitt totalt oversett frem til da. Gjengen trakk frem en håndfull til polstyrke også, disse var blant annet Berentsen Bombay IPA, Nøgne Ø India Saison (en personlig favoritt for undertegnede i hjørnet skal sies), Ægir India Pale Ale (som ble Årets Øl 2012), Nøgne Ø Pale Ale, Haandbryggeriet Ardenne Blond (som ble trukket frem av Adrian Tierney-Jones i hans "1001 Beers You Must Try Before You Die"), Nøgne Ø Tinved og Nøgne Ø Saison. Mange godbiter som alle er mulig oppdrive den dag i dag, så noter det i bakhodet folkens, de av dere som følte dere hadde noe ta igjen her. Mye snacks som funker i sommersesongen selv om det ikke har "sommer"-begrepet klistret på etiketten. 

2014 var året der Dagbladet og Din Side slo hodene sammen under fanen "folkejuryen", og den øl-testen kom ut med følgende konklusjon: At de 3 mest verdige sommerølene var Aass Sommerøl, Frydenlund Bayer og Mack Isbjørn, der sistnevnte Tromsø-øl scoret best av de alle. Din Side hadde også en annen inviduell sommerøl-testing (delt opp i flere kategorier) som fortalte oss at i sommerøl-kategorien kom Frank Werme og Sundbytunet best ut med sin Solskinnspils (bildet). Fikk høyeste terningkast. Og merker jeg er glad for at oppegående øl-folk som den tidligere "Ølmannen fra Landås" Jan Ove Steinsvik var med i juryen og gjorde sikkert justice på ølet fra Jessheim. Fortjent nok si. Andreplass bak Sundbytunet kom Ringenes Sommerøl. (Igjen scorte Mike Murphy sin Lervig Sommerøl middelmådig). Hansa Hveteøl scorte best i sin klasse, med Austmann sin Utpå på god andreplass (også en favoritt for undertegnede, som for min del blir nå en god dobbel-bill med det nye wit'n til 7 Fjell, Møllaren). Overnevnte Haand-bryggeriets Ardenne Blond (7,5%) og Ægir Boulevard Ævenue Collaboration Saison (6%) rullet også terningkast 5. Kan også nevne at Haandbryggeriets Humlesus gjorde det skarpt, og samme med Nøgne Ø sin Asian Pale Ale. Nevnte tidlig i innlegget noen ord rundt Nøgne Ø og Garage Project collaboen som ebber ned i det nydelige ølet Summer Sommer, vel den ble også fra panelet belønnet med terningkast 5 under Diverse-kategorien. Samme gjorde for så vidt også Lervigs Johnny Low,(en av de bedre lett-øl IPA'ene der ute) Frydenlund Bayer og bringebær-ølet til Espen Lothe, Rosa Kinn. 

Fjoråret hadde sine seierherrer det også, kan jo nevne Hawaii-ølet Kona Big Wave som ble det gjeveste ølet i kåringen til Osloby. Solgt bra i Norge Kona Brewing, både overnevnte golden ale og Longboard Lager'n. Virker som det er mer enn nok marked for de, blitt poppis i likhet med Founders All Day IPA. Andreplass på Osloby-testen kom gjengangeren fra sandefjord, Grans Utepils, mens bronsen ble kapret av Drøbak bryggeriet ODE og deres Summer Ale. På Øl-akademiet sin store sommerøl-kåring i 2015 ble det mest glitter og stas på Hansa sin Her Kommer Solen under kategorien "Klassisk Sommerøl", mens i "Åpen Klasse" var det 7 Fjell sin Sommer Pale Ale som vant, foran Ægir Vårsol og Rosa Kinn. Den øl-relaterte nettsiden 1001 Øl hadde også kastet seg på sommer-øl bølgen dette året. Der kom Atna Sommerøl best ut (med hele 5 engangsgriller, som terningkastene symboliserte der). Og overnevnte 7 Fjell sin Sommer Pale Ale kom på plassen like bak. 1001 Øl diskvalifiserte også en håndfull øl, for blant annet ikke takle skjærgården osv. En av de som ikke ble godkjent for testen der i gården ble blant annet Haandbryggeriets Badebrygg, som det sto "Det sies at man ikke skal spise før man bader, så når badebrygget til Haandbryggeriet dynger på med et containerlass med malt burde det stått en klar advarsel på flasken: 'Må drikkes minst en time før bading'. Nå bør det påpekes at bading og alkohol ikke er en vinnende eller særlig anbefalt kombinasjon uansett. Man kan derfor lure litt på hvor gjennomtenkt dette konseptet egentlig er". Sitat slutt. Har et poeng muligens der. Nevnte i starten på dagens innlegg Arendals Bryggeri sitt mais-prosjekt, angående Sør. Den ble lansert tidlig nok til at den traff sommeren 2015. Ble en hit på Sørlandet i hvert fall. Av interessante polvarer som fant veien før sommeren i fjor var Austmann Citra Saison (5,9%), Kinn Bryggeri sin Saison Extra, Oppigårds sin single-hop IPA Amarillo traff markedet, Nøgne hadde flere på polets Mai-slipp, blant annet Vic Abstract IPA. Grunerløkka Brygghus kom med Løkka Sitrongress Saison. Og kan heller ikke glemme folka på Tautra som slapp sin Klostergården Saison på butikkstyrke. Ellers kom Norsk Ølimport på banen med tunge skyts både fra Brasserie De La Senne og De Troch. 

Må dulte litt mer innom Ølportalen igjen, og deres sommerøl-test fra fjoråret. Føler det er mer givende dulte innom disse aktørene enn skulle konsentrere seg om det som eventuelt blir konkludert med i de større papirutgavene der ute. De hadde 2 tester, en dedikert til polstyrke og en til butikkstyrke. Kan ta sistnevnte test først. Førsteplassen her gikk til Hubertus, enkeltpersonforetaket fra Nord-Gudbrandsdalen. Snakker nederlenderen Hubertus J. Huijs og hans Dovre Wit. Andreplassen gikk til det nye Drammen bryggeriet AJA og deres Witbier. 2 belgisk-inspirerte hveteøl på de øverste plassene altså, mens bronseplassen gikk til Nøgne Ø sin Rabarbrablond. (som etter ryktene solgte såpass yo at vi sannsynligvis får de den igjen før neste sommer tar til). Andre på topp10 listen her var Færders Festival, Nøgne Ø Sourweisse, 7 Fjell Sommer Pale Ale, Nøisom sitt Hveteøl, Lervigs Lucky Jack, Rosa Kinn og Haandbryggeriets Badebrygg. Honorable mentions fra denne testen kan vi si er Nøgne Øs Strandhogg, Veholt sine Lys og Pale 45, Atna Sommerøl og Solskinnpils. På testen som angikk polstyrke-variantene kom Austmanns Citra Saison på førsteplass, foran Lervig Aktiebryggeri sin Saison og ODE Sommer Ale. Merker jeg har noe hjemmelekse på pallplasseringene her, faktisk ikke fått meg en referanse på noen av dem. Dog, hatt Austmann sin på min bucket-list en stund nå, har en forkjærlighet for Citra-humlen, har det. Andre verdigheter på listen ellers var godsaker som for eksempel Nøgne Ø Saison, Little Brother Epic Venture (6,6%), Kinn Sommarsol (5,5%), AJA Lemmy osv. Nevnte så vidt Sammy Myklebust over her, de fleste med bittegranne kjennskap til øl kjenner vel til navnet. Men han er ikke bare delaktig i en av norges mest oppegående øl-relaterte nettsider, han har i tillegg (forruten blitt fast inventar i den informative nydelige podcast'n Vestkast) også en egen blogg (mysam.blogg.no) der han ytrer meninger, anbefalinger og hva det måtte være. I fjor kastet han ut en liten shout-out med tanke på 4 øl man burde prøve i sommervarmen. Og tipsene for sommeren 2015 endte på BrewDog sin This Is Lager, Lervig sin berliner weisse Sour Suzy (som har fått nok av konkurrenter i det siste for å si det mildt), en av de bedre pale ale'sa der ute i Voss Bryggeri sin Oregonian (kun tilgjengelig på ymse utesteder som er oppegående nok til å faktisk gidde hanke den inn) samt 7 Fjell sin Mon Plaisir. Sistnevnte en fin "stepping-stone" for de som er vandt til pilsner-sjangeren og vil ta steget over til overgjæret. Mon Plaisir betyr "Min Glede" og er oppkalt etter lysthuspaviljongen i Fjellveien, Bergen. Jada, Gahr Smith Gahrsen liker oppkalle ølene sine etter lokale pin-points. Intet nytt under solen der. Liker det.

-Bogart