Mine "Go To Beers"

Skal innrømme, undertegnede i hjørnet er kanskje vel i overkant entusiastisk i jakten på de edle dråpene når det kommer til hele slicen som har med øl og gjøre. Må prøve det meste, men samtidig så føler jeg ikke at jeg er det beste eksemplet på en so-called "ticker", en som på død og liv må knerte en øl fordi den går under betegnelsen: uprøvd. Er ikke helt der, men som sagt, nesten. Liker en god jakt, skal ikke benekte noe slikt. Det sagt, hjemme i kåken har jeg 2 lagringsplasser (forruten en sval fin kjellerbod der de "store mørke" verdighetene står pent og pyntelig linet opp, som i nuet dreier seg mest om diverse Rochefort-varianter, Westvleteren 12, Nøgne Ø sin Dark Horizon 4,5, noen murstein-juleøl fra Harald Berentsen, bla Stelliger Divum, noen imperial stouts fra blant annet Edge/Lervig mtp Pure Decadence, Great Divide Brewings Yeti Imperial Stout, Brewdogs Rip Tide Stout, Mikkeller sine bautaer Beer Geek Breakfast/ Beer Geek Brunch Weasel, Oskar Blues Ten Fidy osv. Samt at jeg har noen deilige Jeppe-varianter på gang, at for ikke alt for mange straksene til så utvides sortimentet i kjelleren med blant annet en barrel aged Even More Jesus og Biscotti Break for å nevne noe). Men forruten kjelleren så har jeg også 2 stk kjøleskap, 1 på vaskerommet, som benyttes til lagring av nykjøp jeg aldri har fått lagt en referanse på (meste av ølet fra utenlandsturer og polets bestillingsutvalg kommer inn her) mens det siste kjøleskapet (som egentlig er et lite kozy vinskap som jeg kjøpte på Jula) som jeg har plassert på filmrommet mitt og brukes til lagringsplass for det den røde tråden her skal handle om, mine "go to beers". Altså, øl-variabler jeg favoriserer såpass at jeg gjerne går til innkjøp av en six-pack hvis det byr deg, slik at jeg hele tiden har noen noble juveler tilgjengelig hvis strupen vil godte seg med noe gjenkjennelig snacks. 

Før jeg dulter mer innom "go to-kjøleskapet" på filmrommet mitt så kan jeg for moro skyld ta en kjapp gjennomgang av hva som beveger seg av sortiment når det gjelder kjøleskapet på vaskerommet. Som hintet til i en annen nylig post her på bloggen så var jeg en liten tur over til Strømstad rett før påske, dog skal sies, har ikke alt for mye godsaker igjen fra akkurat den turen, ble noen liter øl som fikk bein å gå på under de nylige helligdagene vi akkurat har lagt bak oss, så i akkurat det kjøleskapet nå er for det meste rester øl jeg bestilte via polets nyhetsslipp 4. Mars. Dog skal sies, angrer på da jeg var i Sverige at ikke jeg kjente min besøkstid mer når det kom til Brewski-ølene, for både Ananasfeber APA, Mangofeber DIPA og PassionFeber IPA var såpass eksplosive og friske i kjeften at de absolutt ville falt under kartegorien "Go To Beers" hadde de hatt en snillere tilgjengelighet. For kan jo ikke kategorisere øl som man kanskje får kloa i et par ganger i året for "Go To Beers", begrepet er avhengig av tilgjengeligheten, det sier seg selvfølgelig selv. Nok off-topic, over til det største kjøleskapet, her representeres deilighetene i form av Nøgne Ø sin Rhub IPA (6%) spent på den, hvor smaksbildet legger seg hen (om ikke annet sett opp mot fjorårets butikk sommer-hit Rabarbrablonde, som etter ryktene dessverre ikke ser ut til at det blir noe re-lanering av denne sommeren i hvert fall, kanskje neste grunnet diverse elementer jeg ikke skal komme innom akkurat nå). Kan selvfølgelig ta med her at Rhub IPA er et øl som ikke ble brygget på Kraftstasjonen på Rykene, nope, dette var et collabo-prosjekt med franskmennene i Brasserie Saint Germain. Orval Trappiste (6,2%) er en annen en i kjøleskapsveggen, faktisk så har jeg aldri fått lagt en referanse på denne klassikeren, så gleder meg til den skal jekkes opp og inn i bevissheten (er en av Mikkeller sine topp-5 øl, dette). Av de mer mørke har jeg stående et eksemplar av den hypede sorte dobbel IPA'n til To Øl Black Malts & Body Salts (9,9%). Litt merkelig at denne har hatt tilgjengelighet på bestillingsutvalget siden den først dukket opp, ville tro at denne mursteinen av en lesk ville gå ut av sortimentet i like stor fart som de vi så skjedde med andre To Øl-produkter som Sur Yule osv. Har et par fra Austmann også, hendholdsvis Sjokolade og Kisebærporter'n og Caelum Caeruleum (sistnevnte et interessant collab-brew Anders Cooper og gjengen i Trondheim gjorde sammen med Lindheim Ølkompani og Balder Brygg). Har også gjort plass til den klassiske amber ale'n til Brewdog 5:AM Saint. Og angående amber ale, ser også at 7 Fjell sin Walkendorff fortsatt står pent og pyntelig plassert ved siden av IPA'ene til Buxton og danske Hornbeer (tenker på Wild Boar og Grisk IPA'ene). For med unntak av Gotlands Bryggeriets Sleepy Bulldog Pale Ale og Flying Dog sin Doggie Style Classic Pale Ale så er det for det meste kjøleskapet over-representert av IPA-sjangeren, og siden jeg nevner det så kan jeg jo kjapt rette litt spotlight mot de også..

Først, kan ta med at jeg fortsatt har en flaske igjen av den meget oppegående Palmekyst IPA'n til Qvart Ølkompani ståendes igjen i kjølskapet (kjøpte en trio av akkurat den IPA'n rett før påske, angrer ikke på det. En fjong og fiffy tropical lesk som garantert skal kjøpes igjen. Må rette til props mot Kristiansand og Qvart Ølkompani, makan til aktivitet skal man lete lenge etter, der poppes det faen meg ut nesten en ny øl-variant hver uke, den siste tiden har vi sett realeaser av blant annet en ny Brown Ale, Sjauer Porter, Bakgården Pale Ale (En belgisk style pale ale collab mellom Qvart og som navnet antyder, Bakgården i Kristiansand) Lakris Stout, Citra Delight, osv. Med andre ord, øl-hjertet mitt banker ekstra for event'n neste Torsdag (7 April 2016) kl 1800 på Gastropuben Kick i K-Town. Da blir det tappeduell mellom nevnte Qvart Ølkompani og 7 Fjell fra Bergen. Og siden vi snakker her Qvart Ølkompani i en tråd om "Go To Beer", så er det bare rett og rimelig og nevne at Gose'n til sørlendingene er min foreløpige "Go To"-øl når det kommer til akkurat den spesifikke surøl-sjangeren. Det er det ingen tvil om, var fjorårets snakkis på Bergen Ølfestival, og det for en grunn. Meget fresh, en energisk karbonert sur saltet jævel på 3 små prosent som kommer til bli en nydelig følgesvenn inn i den kommende sommervarmen som forhåpentligvis snart står på trappene. Og det lover bra, med tanke på at surølet til NM-vinneren Petter Fornes også slippes innen den tid. Og når det snakkes om berliner weisse-siden av ting (spesielt skatteklasse D si) så er det fortsatt ingen tvil om at det er Lords Of Acid, collabo-ølet til Lindheim, Lervig og Edge som rager høyest på den listen, med visse varianter fra Alvinne, Buxton og Wild Beer Brewing Company et lite stykke bak. Tilsier tilgjengelig-heten at jeg kan kjøpe en 6-pack med Lords of Acid, så gjør jeg det uten å blunke. Ølet er alt for nydelig til å ha den lille produksjonen den har, så her gjelder det kjenne sin besøkstid. Så i diverse Ølsjapper nå at Lindheim hadde kommet med et innrykk av diverse butikkstyrker, blant annet Gose'n Jacob's Hage, en Nut Brown Brown Ale, hveteølet Solfaktor, samt at amber ale'n Lil Alfred og IPA'n Valpadana gjorde et pent comback her i Sør. Men ingen Lords Of Acid dessverre, håper ikke den er faset ut, slik ryktene sier at Kim Odland/Black Cat sitt festival-øl Ranglerock APA er. (Festivalen på Bryne skal i år muligens huse et helt nytt øl). Hadde i så fall bare vært trist, men får satse på at det bare er tilgjengeligheten her sørover som spiller meg et puss. Og angående kjenne sin besøkstid, når skal øl-importører her hjemme forsøke grabbe tak i Edge sin versjon av Lords Of Acid, Apassionada? Bare nevner det. Dog, ryktene sier at den legendariske øl-sjappa på Vaaland muligens kan ha den inne. I så fall, 1 stk cred for det. Nå må andre følge etter. 

Men ja, av mengdene IPA som finnes hjemme i kjølen kan det nevnes Lindesnes Brygghus sin Viking Warrior IPA, som jeg ser frem til kunne legge en referanse på. Forrige polstyrke fra den kanten falt ganske så godt i smak, tenker på deres Red Ale Granat (6,5%), har blitt (ved siden av den småfine Njerve IPA'n) en av mine favoritter fra akkurat den sørlige flekken av øl-kartet. Grim & Gryt sin Humlekraft Indiaøl har jeg på vent, i likhet med Hermansen IPA fra St. Hallvards og Stigbergets Imperial IPA. Og angående DIPAs, ser frem kunne knekke opp To Øl sin Dangerously Close To Stupid (9,3%), kan ikke huske ha smakt noen andre Imperial IPA's den veien heller før (verken deres Final Frontier eller Mikkeller-collab'n Ov-Ral) så nok en bauta se frem mot vil jeg tro. Snakker respektive mengder Centennial og Citra på akkurat den lesken. Angående danskene i To Øl så kan jeg hinte om at deres Cloud 9 Wit er en av mine "Go To-hveteøl" til butikkstyrke, ved siden av Austmann sin Utpå og den relativt nye citruspregede wit'n til 7 Fjell, Møllaren. Andre IPA'er jeg har lagt på kjøl i heimen er Shipfaced IPA, dog usikker på denne, er et svensk collabo-øl fra Train Station Brewery og Coppersmith's Brewery (brygget hos sistnevnte i Vesterås). Ellers så har kanskje Frederikstad-aktørene i Nøisom muligens en fin en i Slim Simcoe IPA, har go'følelsen på at denne kan glede pallet'n. Sier aldri nei til et glass med decent Simcoe-øl. En av mine favoritt-humler det, ved siden av Amarillo. Og siste IPA-duoen jeg vil nevne er Amager Bryghus sin Todd The Axe Man India Pale Ale og det London-baserte bryggeriet Redchurch med sin IPA-variant kalt Great Eastern India Pale Ale (7,4%). Jepp, dett var dett, varene som representerte "hovedkjøleskapet" pr i dag, er noe annet småtteri også som lurer seg inn blant de overnevnte, blant annet et hveteøl fra Bådin, en amber ale fra Skavli Brygghus osv. Men i store trekk så er det disse ansiktene som skal fordøyes i April og utover. Kanskje ikke det mest spennende utvalget, kan se den. "Spiser" kanskje mye av det samme til middag hver dag her, men allikevel, ikke så gæli. Har hatt et bedre utvalg for å si det slik, men også dårligere, så..

Okej, så var turen kommet til "Go To-kjøleskapet", her er det som nevnt begrenset med plass i forhold til overnevnte "lagringsplass". Dog, skal ikke stå på representasjonen, har mer enn nok godiser for en god kveld eller 10, øl (som for øyeblikket er for det meste norske skal sies) som jeg i ny og ne tar en re-run på. Kan begynne med pilsner-sjangeren, her var det tidligere for det meste Mikkeller og To Øl som sto for reprise-kjøpene, tenker på Mikkeller sine verdige saker som American Dream og Czechet Pils og To Øl sin nydelige Hop Love Pilsner. Disse har blitt byttet ut i det siste med Horten Bryggeri Pilsner, som jeg til stadighet handler inn en 4-6-pack av, med andre ord, fått en liten forkjærlighet for den fruktige lyse lesken til de aktørene. (Horten btw, som for noen uker siden også fikk et Gulating Ølutsalg til byen, gratulerer med det, går rykter om at Kristiansund og Sandvika er neste destinasjoner for øl-imperiet til Rolf I. Skår). Har snakket en del positivt i denne bloggen om pepper-pilsner'n til Mikkeller, Mission Chinese Food også. Tilgjengeligheten er ikke all-that dessverre, men det er og absolutt et øl jeg hanker inn flere eksemplarer av når muligheten byr seg. Samme gjelder pilsner'n fra Danmarks første mikrobryggeri, Svaneke. Men når det gjelder pilsner-klassen så er det som sagt kun Horten Bryggeriet sin variant som representerer "Go To-kjøleskapet" mitt as we speak. Når det gjelder de mer mørke kategoriene, så er det et par tre varianter jeg hele tiden sørger for å ha i hus, og det er Berentsen sin Sorte Får, pluss Left Hand Brewery sin Milk Stout Nitro og Dark Star Brewing sin helt fantastiske dessert-øl, Creme Brulee. Sistnevnte som dessverre nå har blitt ganske så vanskelig oppdrive for min del etter at varen gikk ut av sortimentet til Ales By Mail. Når det gjelder brown ale-sjangeren (og til dels amber ale) så har jeg ikke noen spesielle Go-To-Beer på akkurat de kategoriene. Samme gjelder Saison-biten, med kanskje et lite unntak fra Tippetue'n til 7 Fjell. Angående brown ale så hadde jeg tidligere Fjellbryggeriets Lun som en fast innkjøpsvare, men den tiden er forbi dessverre, etter at øl-entusiastene fra Åmotsdalen kastet inn håndkle ifjor. Har allerede nevnt litt om noen faste hveteøl jeg pleier hanke inn, så trykker ikke inn noe repeat-knapp der igjen. Når det gjelder blond ales, så skal jeg innrømme at jeg tidligere titt og ofte tok et tilbakeblikk på den lette og lyse golden ale'n til Kona Brewing, snakker selvfølgelig om den populære Big Wave'n. Nøgne Ø sin classic Blonde har også hatt sin fartstid som gjenganger selvfølgelig. (nesten helt siden tiden den gikk under merkelappen Kos På Groos, faen ikke langt unna) Dog, den dag i dag har jeg ingen spesielle "Go-To"-favoritter når det gjelder akkurat denne Blond-kategorien, blir mye hipp som happ. Da er tilstanden en helt annen når det kommer til Pale Ales og IPAs..

For her er det "flere rundt beinet", både av norske og utenlandske aktører. Og i disse kategoriene (i motsetning til mange av de andre) så inkluderer det også mer polvare. Mange av mine "Go To Beers" ellers snakker vi stort sett om svake, lettere tilgjengelige øl. Når det gjelder Pale Ales, så kan jeg starte med butikkstyrke først, her er noen av mine "faste" blant annet Lucky Jack'n til Lervig, kommer ikke utenom den altså. Norges mest solgte pale ale. Ellers har jeg stor tiltro til Klostergården Pale Ale samt det jeg kaller den "oransje triade" (bildet) som består av pale ales'a til Haandbryggeriet, To Tårn i Trondheim og Dag Citrus'n til Ægir Bryggeri. Og kan selvfølgelig ta med at hvis det hadde vist seg at American Pale Ale'n Ranglerock hadde vært en year'rounder, så hadde den uten tvil vært en "Go To Beer". Men når det gjelder IPA til butikkstyrke (hvis det fortsatt er lov til å si) så er det spesielt 3 stykker som jeg alltid har representert i kjøla, og det er Founders sin All Day IPA, uten tvil en ubersvær favoritt når det kommer til session ales. (Ligger der oppe på listen sammen med visse Brew By Numbers varianter, Go To IPA fra Stone Brewing og noen få andre). Som for eksempel Beavertown sin Neck Oil IPA og Kinn sin Humlehaud (lillebroren til Vestkyst). Angående Tottenham-baserte Beavertown, så fikk jeg med meg at de nå har kommet med en Double Chin (8,5%) altså en slags Imperial-versjon av Neck Oil'n sin. Ble brygget i sammenheng med 4års jubileumet de feiret tidligere i år. Spennende produkt, tviler på jeg kommer til legge tunga på det i første omgang (grunnet tilgjengeligheten selvfølgelig, ditto varighet) men verdt vite at den ligger der ute klar. Lagde en tråd tidligere her på bloggen rundt tematikken session ipa's, fake-IPA's, gressklipper-øl osv, bla gjerne tilbake hvis dere vil lese mer om akkurat slikt skriveri. Når det gjelder polstyrke, så har jeg ikke så veldig mange "Go To Beers" i den rene IPA-klassen. Mulig mange av leserne der ute går ofte til innkjøp av bautaer som Ægir sin IPA, Nøgne sin IPA, Vestkyst'n til Kinn osv, jeg gjør ikke det, (på akkurat IPA-feltet) føler jeg heller for å teste ut nyere saker fremfor det skulle kjøpe noe jeg allerede har lagt på tunga fra før. Hvorfor vet jeg ikke. De IPA'ene jeg har gjentatt meg mest på gjennom tidene er legendarene AleSmith IPA og Ballast Point sin Sculpin IPA. Dog kan si at DIPA'er derimot kan jeg repetere meg selv mye mer med, der har jeg mine klare "Go To Beers", som her blir Nøgne Ø sin fantastiske Two Captains og 7 Fjell sin like nydelige Ulriken. Her snakker vi fast inventar. Og når det gjelder pale ale til polstyrke, så finnes det vel strengt tatt kun 1 pr i dag (utenom klassikeren Sierra Nevada Pale Ale) som det går tretten av i dusinet hvis lommeboken tillater det, Og det er den helt vidunder-lige friske, ferske buketten av et øl fra gjøkene i Cervisiam kalt Toxic Alevenger. Muligens den beste Pale Ale'n jeg noengang har smakt, mtp ferskheten av en humle-eksplosjon som blottla seg. Både i nese og kropp. Veldig minnerik i mitt hode. Overdue sier noen? Vel, fuck de sier jeg. Den var helt insane. Og enda har jeg tilgode smake på DIPA'n Jungle Juice. Vel, er oppskriften like voFFF og bryggutstyret til St. Hallvards like på nett som det de viste under kokkeleringen av pale ale'n, så ja, da får jeg sikkert en ny "Go to DIPA" før jeg vet ord av det. Er det jeg krysser fingra på i hvert fall. Vel, det var tråden rundt mine leskende gjengangere, sikkert glemt et par eller tre, men det er ståa jeg sånn cirka jeg ser på det den dag i dag, så.. inntil neste gang, jekk opp en bokk

-Bogart.