Den Flyvende Hollender Med De Lange Navnene På Ølene

Ja? Hvem har jeg i tankene? Bildet på siden røper det allerede. Snakker Finske Flying Dutchman. Hvert øl som lanseres får navn som i hele setninger. Lange fraser. Såpass at jeg tviler på jeg noen gang kommer til å huske noen av den helt korrekt. Testet nylig deres syrlige saison More Dry and Sour Than Your Mother In Law (4,7%). Akkurat den navnet var ikke så vanskelig lagre i topplokket. Enkleste av dem foreløpig. Tight butikk-saison btw, hadde den side om side med To Øl sure bringebær saison Roses Are Brett (6%). Interessant den også. Men ja, Saison fra Flying Dutchman var mitt første møte med nomadebryggeriet. Skal komme tilbake til de andre ølene i den relativt smale katalogen de har så langt (rundt dusinet releases på samvittigheten). Men må først bare hinte om at det komplette bryggerinavnet er Flying Dutchmen Nomad Brewing Company. Og som navnet hinter veldig mot, her snakker vi om gjøkebryggere. Folk som legger "egg i andres reir". Sender oppskrifter til andre. Og i dette tilfelle handler det om 1 stk nederlandsk gjøk, Ronald De Waal. Veteranen bak ølet og ideen om at lange navn på øl er kjempe gøy. Og oppskriftene (alle sammen så langt) har gått til det legendariske Proefbrouweij i Belgia. De mer eller mindre faste bryggerne til Mikkeller og To Øl, samt  gjort drøssevis av collabs med blant annet Christian Skovdal Andersen sin baby Beer Here og svenskene i Omnipollo og Mohawk Brewing osv. Belgierne btygget forresten akkurat en ny surøl (med inspirasjon fra den polske grodziskie stilen) for overnevnte To Øl, går under navnet Gratze Mille (4,1%). Faktisk, en av de få lanseringene hittil i år i regi av dem. Uansett, at Waal har connections denne veien lover bra, har for det meste stor respekt for mye av det som kommer ut kjelene til De Proef. Men ja, verdt merke seg navnet Ronald De Waal, den langhårede zen-aktige herremannen har holdt på med ølbrygging nå i nærmere 28 år. Startet sitt personlige eventyr hos De Raaf tidlig på 90-tallet (en av de første mikrobryggeriene i Nederland) før turen bar til Nijmegen og De Hemel. Etter 5-6 år rundt om i hjemlandet tok han så turen nordover til Finland, et mikrobryggeri i Espoo. Grunnla blant annet Diamond Beer Brewing Company, som blant annet sto for den ypperste importen av craft beer Finland noen gang hadde sett. Introduserte godt over tusen forskjellige brands fra 'all over the place', før business'n ble solgt i 2008. Uansett, De Waal virker som absolutt en av større "uskrevne" øl-pilarene som har vært i Finland. Moro og fortjent at han får litt ekstra spotlight nå med Flying Dutchman ølene sine. Var i en tid etter salget av Diamond Beer en rundtur i Belgia også, før han i 2015 startet opp nevnte Flying Dutchman. Og ble nylig under Ratebeer Awards 2016 kåret til Finlands "Beste Nykommer", så fikk en deilig piece med PR der. 

Nå var det ikke nødvendigvis Ronald De Waal sin forkjærlighet for øl som førte han opp til det kalde finske landskapet. Nope. Var den O'store kjærligheten som sto i bresjen for den avgjørelsen. Det var under en tur i Spania for mang et år siden at Ronald plutselig dultet innom ei nydelig skandinavisk blondine, og som han selv fortalte i et intervju "..before I knew what had happened, I was already moving to Finland". Før møtet med Ronald og kjærligheten hadde den finske madammen akkurat åpnet de første 2 Kala Restaurantene i Helsinki, så her fikk Ronald De Waal testet ut sine gjøke-kunnskaper. Og det allerede lenge før begrepet "gypsy brewer" ble kjent, si. Jeg kaller han ikke en veteran i gamet for ingenting. Første gjøkebrygget han disket opp til overnevnte Kala Restaurant ble en barley wine på 10%, brygget i Nederland. Som den tiden (1994) ble da en av de sterkeste og mest humledrevne ølene det finske folket noen gang hadde hatt tilgjengelighet på. Nevnte tidligere belgiske De Proefbrouwerij, glemte ta med i farten av Ronald De Waal (da under vingene til Diamond Beer Brewing Company) har et samarbeid som trekker seg tilbake helt til 1997. Snakker 20 år med andre ord. Faktisk var Ronald De Waal en av de første samarbeidspartnerne til De Proef. Diamond Beer fikk laget godt over dusinet forskjellige øl hos belgierne, siste øl som kom ut av kjelene her med Diamond Beer Company-logo var Lente Blond (4,5%) som hadde release slutten av Mars 2011. 

Bildene over her er fra ymse slipp fra Diamond Beer Brewing Company, både tiden før og etter Ronald De Waals innflytelse på selskapet. Tenkte det var greit poste noen shoots den veien, kanskje noen av leserne drar kjensel på noen av maskene her? Ok, over til det som skulle være den klisjefylte røde tråden her, ølene til Flying Dutchman Nomad Brewing Company. Hva er blitt presentert? Kan først gi noen hint om at vi her snakker om et katalog med nærmere dusinet releases. (11 for å være eksakt, skal vi tro tallene Ratebeer daller rundt med). Har jo allerede nevnt saison More Dry And Sour Than Your Mother In Law (4,7%). Det jeg ikke nevnte var at dette ølet hadde ganske fokus på den japanske Sorachi humlen, samt de typiske Wit-ingrediensene koriander og appelsinskall. Videre, har vi fruktølet Rose Hipped Hibiscus Dipped Flower Power (4%). For min del mitt andre og foreløpige siste bekjentskapet jeg har gjort med Ronald De Waal. Var okeydough denne og, har ikke noe problem anbefale denne videre. Er forresten tilsatt ymse mengder med Nelson Sauvin her i slutten av koketiden for extra pleasure. Hibiscus-blomsten satte sitt lille preg det også, eller Hawaiirosen om du vil. En annen surøl fra katalogen lyder navnet Big Bold Marigold Flower Power Apple Sour (4%). Her snakker vi om en malt-meny bestående av pilsner og hvetemalt samt uvisse mengder med pure eplejuice. Og akkurat som overnevnte Rose Hipped Hibiscus-øl så er det også her tatt i bruk Nelson Sauvin. Tja, høres interessant ut, har ikke så mange epleøl på samvittigheten egentlig, kommer kun på i farta Eplepilsen til Balder og eple-fruktølet til Lindermans. Der sistnevnte gjorde mest inntrykk skal jeg være ærlig, mest på grunn av den deilige matchingen det var opp mot en god burgertallerken. (Audun Vhile farte rundt med et go'tips der). Uansett, setter en liten "one to watch" på eplesaken til Flying Dutchman, gjør det. Black Is Black And I Want My Baby Back (5,5%) er en svart rug IPA. Smakt mange deilige black IPA'er i det siste (blant annet en over-raskende god en fra Nøisom skal sies). Er plenty med humle representert her, snakker Amarillo, Citra, Centennial, Chinook, Columbus og Simcoe. Spesielt sistnevnte Simcoe tar seg spesielt godt ut i sorte IPA'er, merket jo det ganske så bra i Lervig sin Lucky Jack Black (4,7%). Simcoe og carafa-malt ble en 'match made in heaven' for min del i det produktet i hvert fall. Nei faen, mulig jeg blander Simcoe med dattera Mosaic her, uansett, for håpe Flying Dutchman har kokket opp en like minneverdig sak som det Mike Murphy gjorde med det nyeste tilskuddet i brand-serien. Men ja, Kan digge lett digge inn sjangeren black ipa, og gøy at det virker som det kommer flere og flere på banen med øl fra akkurat den slice'n av øl-kartet. Neste, en white IPA kalt Flip Flopped White Socked Strong Hopped White IPA (5,5%). Interessant for meg denne også, føler fortsatt nysgjerrighet ovenfor denne "sidevei-sjangeren" i likhet med overnevnte kategori, black IPA. Ikke smakt alt for mange egentlig, kun de "lett tilgjengelige", hvis det er lov til å si. Stikkordene for denne er: einerbær, koriander og appelsinskall, samt humlepreg av Equinox, citra, cascade og centennial. Jeg er nozy, så håper det lukter en pol-lansering denne veien om ikke alt for lenge. Sa noen Mars? Jeg er med, pluss at nå er det snart 1 år siden Flying Dutchman-premieren traff Sverige. Er 2017 nå, vi bør ikke henge så langt etter vel? Uanett, More Complicated Than Your Girlfriend Stout (8%) bør nevnes, preiker cocoa nibs, bourbon vanilla beans etc. Generelt et lite ekstra fokus på vanilje her. Interessant denne også, ikke minst på grunn av at under World Beer Awards 2016 ble denne mørkingen kåret til den beste stouten i Belgia. (brygget på De Proef, husk). Ølet dro også med seg en pris for beste design i samme slengen. World Beer Awards 2016 var også en god event for IPA'n Tree Hugging Wood Chopping Mother Nature Loving IPA (6%). Vant prisen for beste Belgiske IPA. Og nok en designerpris vanket i tillegg i retning ølet Flower Power Hippy Dippy All Things Pretty American Amber (4,7%). Sistnevnte øl med både Tyske, amerikanske og australske humletyper, representert med Tettnang, Centennial, Mosaic og Galaxy. Neste ølet jeg vil hinte mot er Strong Minded Brave Hearted Bold As Love IPL (5,2%). Kunne tenkt meg denna, om ikke annet for endelig få smakt en so-called India Pale Lager med en prosent som legger seg høyere enn butikkstyrke. Kan gjerne digge inn en IPL i ny og ne, ølet som er brygget som en lager og humlet som en IPA. Og humlene i dette tilfelle er citra, tettnang, hallertau blanc, mosaic og chinook. Ellers har Flying Dutchman lansert en nærmere håndfull øl bare siden juletider, øl som enda ikke har fått så mye skriverier og buzz. (faktisk så nye at hjemmesiden ikke engang har klart å edite de inn). Snakker blant annet om Nuts Freezing Frost Biting Tounge On Frozen Pole (6%), en såkalt vinter-IPA med ymse c-humler og citra som kun er å oppdrive i de kjøligste månedene i året. Ligger litt i navnet si. Ved juletider kom det også en russian imperial stout ved navn We Wish You A Happy Birthday Baby Jesus (8%). Og de nyeste produktene sluppet i 2017 går under merkelappene Rasperry Dipping Chocolate Dripping Super Trouper Porter (7%) og Tight Lipped Dry Humoured Why So Serious Nordic Berry Sour (4,5%). Høres tight du de 2 siste der, spesielt den siste berliner'n, som etter ryktene skal inneholde både tyttebær, blåbær og rognbær. Vel, forhåpentligvis mange fristelser her fra Ronald De Waal, mange øl, og mange lange navn. Vet ikke hva folk egentlig synes om den laaangdradde merkelapp-gimmick'n her? Noen finner sikkert sjarm i det, jeg gjør, på en måte. Men de fleste driter vel i det, er jo ikke slik at lange navn på øl er breaking news på den internasjonale ølscene. Se bare mot Jeppe i Evil Twin blant annet, mener, er Tree Hugging Wood Chopping Mother Nature Loving IPA noe bedre enn Biscotti Break Natale Pretty Please With Cherry On The Top?

Kan ikke gi meg helt med Finland, selv om jeg føler meg ferdig med dveling rundt Flying Dutchman (foreløpig that is). Kunne sikkert kokket opp noen ord rundt Sahti, den gamle (kanskje urgamle) finske bryggetradisjonen. Men nah, for bli en annen dag. Nei, tenkte heller rette litt kjapp og løs spotlight mot Malmgårdin Panimo (eller Malmgårds Brewery om du vil). Som mange norske øl-entusiaster her hjemme fikk en mulighet til å sjekke ut under fjorårets Bryggeribråk-konkurranse. Slo blant annet Nøgne Ø i den innledende nordiske runden, før de gikk på et tap i kvartfinalen mot Bådin. For en håndfull år siden var de også med på et Beer-makers Dinner arrangement på Akersberget Restaurant i Oslo, der det blant annet ble servert sahti-ølet deres Huvila Artic Circle Ale (7,3%), samt Huvila Pale Ale (4,2%), Blond Ale (4,2%), Huvila X-Porter (7%), Dinkel (4,5%) og Ceci N'est Pas Une Belge (8%). Minneverdig feedback fra back in the day gikk på at blåskjell og pale ale'n ble en meget god matching, samt flyndre og blond ale'n var et øyeblikk verdt strekke seg etter. Det om det, skal komme tilbake litt rundt ølene senere. Vil først hinte om at Malmgård Brewing ble stiftet i 2009, ligger ikke for mange mil utenfor Helsinki. Og det kanskje mest spesielle med bryggeriet her er at de bruker finsk malt. Og med det dukker jo spørsmålet opp selvfølgelig, hvorfor er det ikke flere aktører her hjemme som daller rundt tematikken: Norsk malt? Sikkert mange svar på det, profitt, tid, forhold, blabla. Men en ting er sikkert, vi kan hvis vi vil, klarer de det i Finland, klarer vi det her på fjellheimen også. Håper uansett at vi i de kommende årene kan henvise til flere norske kjente malt-lokasjoner enn bare Stjørdal for å si det slik. Hadde vært stas. Altså, Skjer jo stadig litt 'bevegelse', skal ikke svartmale her. Nøgne Ø gjorde jo en deal i fjor med Maltmons i Ringsaker da de var på jakt etter litt norsk malt til sin helnorske go'sak Norsk Høst (4,7%). Regner med at jobben NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) startet i 2013 også snart vil høste, noe konkret. Målet var jo samle inn gammal og ny kunnskap om norske råvarer til ølbrygging som grunnlag for å skape noe nytt i norsk ølproduksjon. Mon tro hvordan ståa er den veien i dag? Og ryktes også om en viss amerikaner som muligens skal starte et mikromalteri i Skogn, Levanger osv. Så lukter noe bevegelse. Men ja, fuck en rød tråd si. La meg gli tilbake til finnene i Malmgård. De har en ganske grei størrelse på katalogen, i følge Ratebeer ligger de så vidt jeg husker på rundt 85 releaser, mens Untappd dasser som vanlig rundt med noe høyere tall (93 for å være pinlig korrekt). Nye for året som er 'ticket inn' er Amarillo Trippel (9%) og Oak Porter (7,3%). De mest populære ølene til Malmgården er tidligere nevnte Sahti-øl Huvila Artic Circle Ale (7,3%). Et øl jeg overhodet ikke hadde sans for, kom over den på taxfree'n på Strømstad-ferga for et par år siden. Mulig den må vokse på meg, men gjorde et lite appellerende førsteinntrykk i hvert fall. Men men alle kan ikke like alt for helvede. Next! Emmer IPA (6,2%), ølet som tidligere gikk under fanen Proto#4. Kan også nevne butikkølet Columbus Pale Ale (4,7%) som jeg nesten regner med er en single hop-variant, samt Emmer Tripel (8,3%). Hintet tidligere om Ceci N'est Pas Une Belge (8%) og Huvila X-Porter (7%), disse går også for å være noen av de mer populære ølene fra bryggeriet. Når det gjelder tilgjengelighet her hjemme så er ikke den så alt for mye å skryte av. Usikker på hvordan ståa er på diverse utesteder rundt om. Men snakker vi butikkstyrke har jeg tilgode å se en eneste flaskevariant, mens Vinmonopolet har pr i dag 3 forkjellige øl. Snakker Emmer IPA'n, Emmer Tripel og Belge. Relativ grei pris også, noen og søtti gronker for an halvliter. Prøv ut. Avslutningsvis vil jeg gi noen pekepinn mot Panimoravintola Beer Hunter's. Hørt om de? Det bryggeriet i Finland som virker være mest poppis for tiden. De med mest hype og go'buzz. Ble kåret til Finlands beste bryggeri under Ratebeer Awards 2016. Kanskje mye takket være deres arbeid med de humledrevne ølene som folk virker digge inn over en lav sko der borte. Har ikke smakt Mufloni CCCCC IPA (7,5%), men merker jeg ble litt nozy. Kan ikke huske sist jeg smakte en øl med samtlige av de 5 amerikanske c-humlene med på lasset. Samme kan det være, i kveld får jeg nøye meg med solbær IPA'n St Hallvards gjorde i lag med danskene i Munkebo, Fugle-Klausen (6,5%). Håper den er bedre enn Dr Brew sin American IPA, for den ble skikkelig skuff. Men faen skjer med lansere 4 måneder gamle IPA'er i utgangspunktet? Håpløst. Snakker Niechanowo, Polen her, ikke Alice Springs, Australia. Burde være mulig hanke inn ferskere varer enn det. Det sagt, hadde sikkert ikke blitt så mye mindre "karamell-party" uansett, men av prinsipp irriterer det meg. 


-Bogart

Fristelser Fra Naboen

Dagens tråd starter med litt dveling rundt en viss aktør i Sveriges nest største by, Gøteborg. Byen som allerede huser de deilige svenske bryggeriaktørene og Stigbergets, og de mindre kjente Oceanbryggeriet og Spike Brewery. Samt den solide brewpuben 3 Små Rum (i Kristinelundsgatan) og de like solide pub'ene Ølrepubliken, Brewers Beer Bar, Haket og The Rover. Flust av lokasjoner for en tørr strupe fra fjellheimen her. Men trekkplasteret denne gangen blir nomadebryggeriet O/O Brewing (uttales som Oh! Oh!). Startet opp for noen år siden av Olof Andersson og Olle Andersson, derav navnet på business'n tror sikkert mange. Joa, logikken tilsier vel kanskje det, dog ryktene sier at det er de smoothe designerbrillene til bryggerimester Olle Andersson som er inspirasjonen til O/O-navngivningen, og ikke nødvendigvis bokstaven O (som de begge har til felles). Før jeg dulter innom øl-katalogen her må jeg belyse deres designer-collabs som pryder mang et produkt denne veien. De her jo et tett forhold til designerfolka i Lundgren+Lindqvist. (som også holder reir i Gøteborg). I så pass stor grad at kan nesten si at craft beer fra O/O Brewing på mange måter også blir et lite mikro-gallery i samme slengen. Får nesten litt småvibber i retning Oslo og Dronebrygg her uten at jeg skal gå nærmere inn på akkurat det. Men ja, Samarbeidet mellom O/O og L+L har vart i nærmere 3-4 år nå, og hver øl-lansering som popper opp inneholder et helt ny kunstnerisk touch. For i motsetning til for eksempel danskene i To Øl og Mikkeller som får sine kreative masker laget av sine faste designere (henholdsvis Kasper Ledet og Keith Shore), ja så presenterer O/O og Lundgren+Lindqvist nye kunstnere til hver gang det slippes noe nytt på ølfronten fra Gøteborg-aktørene. Og må si, undertegnede liker det. Art'n her er i de fleste tilfeller nydelig. Liker at noen går de ekstra milene for å skape det gode blikkfang, de litt tyngre maskene. Selvfølgelig, nekter aldri på at det er innholdet som alltid er selve okseøyet for produktet, men skader for faen ikke med et decent ansikt utad. Det sagt, synes de fleste bryggerier her hjemme er ganske flinke med branding og etikettarbeid. Noe boring er det, men synes faktisk de fleste har fått til en ganske koselig maske. Ægir og Tya slår kanskje hardest i bordet når det kommer til sprudlende blikkfang, men kan digge inn brand-building'n til både Nøgne, Qvart, 7Fjell, Færder osv til tross for den kanskje litt mer simplistiske approach'n i forhold til de overnevnte fargeklatt-boksene til Ægir og det kreative touchet Iron Maiden-designer'n Mark Wilkinson gjorde på de sorte kinesiske flaskene til Tya. Men dette har jeg preiket om tidligere, så istedenfor dvele mer rundt det, la meg kikke litt på hva som har kommet ut av kjelene til Olof og Olle. 

Som vanlig her fra hjørnet så pleier jeg dulte innom collab-brew'sa først. Hvem de har kokket øl sammen med osv. Men er lite collabs spore opp, altså, de brygger jo alltids sammen med noen andre for å si det slik, i og med at de ikke har noe eget bryggeri i så måte. Brygger blant annet hos Stigbergets og Charlis Brygghus. Men ok, kan hoppe rett på 50/50-serien deres da, har kommet en tre forskjellige fra den kanten, der hver lansering fokuserer på 2 stk humletyper hver gang. Virker også være kun tilgjengelig på tapp. Snakker IPA'er her btw, og de er: 50/50 Amarillo & Simcoe (6,5%), 50/50 Centennial & Columbus (6,5%) og 50/50 Citra & Chinook (6%). Hos Brouwerij Anders i Belgia har de fått brygget en american pale ale kalt CPA (5,8%) med undertittelen "En helt vanlig CP-øl". Var en av de første bryggene dette, kom tidlig i 2013. Den første batchen til O/O Brewing var også en APA, en på 5,5% brygget hos tidligere nevnte Charlis Brygghus. Samme brygger tok også ansvar for batch #2, som endte opp bli en saison. Eneste 2 batcher som foreløpig er brygget hos dem, resten av ølene til O/O er det de fantastiske bryggerne i Stigbergets som tar ansvar for. Elsker Stigbergets, undertegnede må bare få sagt det. Ønske for 2017 er at staten spanderer mye mer kjærlighet og hylleplass den veien, herregud, burde vært automatikk i det skulle dra inn juveler fra den kanten. Ferdig tasta. Det om det, andre saker. IPA'n Narangi (6,8%) er en selvfølgelig skulle dra opp. Vant jo prestisjetung pris nylig under Ratebeer Awards 2017. Tidligere fantes jo en versjon med appelsinskall, Narangi Orange Zest (6,4%). DIPA'n Muscles (8,2%) ligger i katalogen og frister ganske bra, samme med Pretty Pale Ale (5,5%). IPA'n Katten (8%) er en av de nyeste produktene herfra, fra før av har de også IPA'n Evergreen (6%). Pils har det også blitt, en de kaller Ekte Pils (5,5%), noe som indikerer at her snakker vi mer tsjekkisk inspirert håndverk vil jeg tro. Saaz og den greia. Og kan jo også hinte om at det er veldig lite øl i sortimentet til O/O Brewing som legger seg på 4,7% og nedover. Med andre ord, lite øl fra O/O ligger der tilgjengelig der for eventuelle norske butikkhyller dessverre. Unntaket blir Pasific Pils (4,6%), en mulig lys go'sak tilsatt ymse mengder Nelson Sauvin. Kun på tapp foreløpig, men hvis den kommer i flaskeformat, send den vestover! Av mørke saker så er det ikke så veldig mye spore opp, en rask titt i katalogen viser at her i gården er det de mer humledrevne sakene som er i fokus, men de står i hvert fall oppført med en Baltisk Porter (7%). Siste ølene jeg vil nevne her er saison Bohemia (5%) og New World Saison (7,3%). Undertegnede i hjørnet har ikke smakt en eneste damn shit fra katalogen til O/O Brewing, så har en del hjemmeleske foran meg herfra. Men ikke sant? finnes verre hjemmelesker strekke seg etter enn dette.  

Gir meg ikke helt med Sverige enda, føler jeg må ta en liten svipp over til Malmø. Til bryggeriet som under Ratebeer Awards 2017 ble plassert på det internasjonale øl-kartet da de vant prisen for beste Svenske nykommer. Snakker om Hyllie Bryggeri. Etablert på vårparten i 2015. Engasjementet og eventyret herfra startet opp som så mange andre steder, hjemme i en garasje. Var her trioen Michael Nathhorst, Patrik Bolmsten og Thorsten Ekne startet med sin eksperimentering. Og fra 25-50 liters batcher tok de stegene til bryggverk på 400 liter og tok samtidig ølene sine inn på Malmø pub'n til Thorsten, Beer Ditch. Da begynte ting ta form. Derfra har det bare ekspandert, ølene har blitt snakkis, bryggeriet har fått opparbeidet seg et navn. Og selvfølgelig, god Ratebeer-buzz hjelper på det også. Senere i år vil de selvfølgelig delta i Malmø Øl & Whiskyfestival (10-11 Mars). Katalogen deres virker relativt stor, stor nok til å ha holdt på såpass liten tid. Litt over 30 øl har blitt servert rundt om. Og i likhet med O/O Brewing så har heller ikke Hyllie Bryggeri noe særlig "butikkøl" slå i bordet med, for fokuset denne veien virker gå i retning Imperial Stout's, IPA, DIPA'er og ymse surøl på rundt 5-6%. Er i de båsene vi kan plassere de fleste smale lanseringene foreløpig. En av de mest populære ølene virker så langt være imperial stout'n Double Nitro Stout Bourbon X (9,8%). Navnet røper vel det meste hva stikkordene for ølet gjelder. Virker absolutt fristende. Mikkeller baren i Aarhus hadde denne på tapp ifjor sommer blant annet. Kan jo legge til at den fatlagrede nitro stout'n var en del av line-up'n under CBC 2016, et bevis på at Hyllie Bryggeri har fått utvidet sin horisont på ganske kort tidsperiode. Ikke alle som kommer med på akkurat den festivitassen bestandig (*host* Nøgne). Surølet Grumpy Cat (5%) bør også nevnes pga den gode feedbacken den virker få. Også et øl som ble dradd med til Copenhagen Beer Celebration i fjor. Også en av de mest populære ølene fra Hyllie skal vi legge lit på tallene Untappd viser oss pr i dag. Imperial stout'n Coffee Nitro Night (9,4%) virker også være en av de mer folkekjære ølene fra Nathhorst og gjengen. Hva med de mer humlesterke varene? Kan hinte om Hyllipan 4C (6,8%), en IPA med en kvartett amerikanske c-humler (columbus, cascade, citra og chinook). Mulig en de dedikerte til Brewski-festivalen ifjor, i så fall gikk den under merkelappen Hyllipan Brewskival. Snakk om en fristende øl-festival, mener, Brewski? come on. Vel, En annen øl er Belgipan (6,9%), og som navnet mer eller mindre røper, en belgisk inspirert IPA. Som også finnes i en variant med appelsinskall, kalt Julipan (6,9%). Og siden undertegnede er ofte kåt på en DIPA i ny og ne, så føler jeg veldig for kaste lys på deres Burning Torso (8,2%). Som nevnt, bryggehistorikken deres kan vise til flere DIPA'er, men overnevnte virker som flaggskip DIPA'n foreløpig. Har også en med fokus på citra, columbus og cascade. Virker være glad de klassiske c-humlene, Hyllie. Nevnte Grumpy Cat over her, av andre surøl verdt nevne muligens er Sour Zest (5,5%), Sur Albert (5,5%) og bringebær/solbær ølet Sower (5,5%). Konklusjon: interessant. Føler argumentasjonene for å ta en svensketur oftere enn vanlig blir sterkere og sterkere. Gjør det. 

Kan jo avslutte innlegget denne kvelden med en av de sterkeste "svenskekortene" i utgangspunktet, Stigbergets. Har nevnt allerede Brewski. Som nylig lanserte sine første øl som er mulig ta inn i norske dagligvarebutikker, deres pale ale 45th APA (4,5%) og den enda ferskere nyheten, pasjon og honning berliner'n med det deilige navnet: Beat Me With Passion, Honey (4,7%). Har også lansert en Stone The Crows IPA (6,5%), som ikke er en collab med Lysefjord-vennen Simon fra Real Ale Craft Beer, men Alefarm Brewing fra Køge i Danmark. Gode nyheter tidlig på året sier man ikke nei takk til. Men ja, Stigbergets. Skal ikke dvele for mye denne veien. De fleste oppegående entusiaster der ute bør ha kjennskap til bryggeriet. Holder til i Majorna, Gøteborg. Grunnlagt i 2012. Oppgraderte produksjonen ifjor vinter, og kunne da vise til en bryggekapasitet for det herrens år 2016 på totalt 400,000 liter. Møe flytende snacks har blitt squeezet ut med andre ord, og mer kommer forhåpentligvis. Om svenskene her blir med i årets Bryggeribråk skal være usagt, mer info rundt det kommer senere vil jeg tro. Må få unnagjort de norske kvalifiseringsrundene først. Det sagt, de ble med på konkurransen ifjor, kom langt, kom helt til semifinalen men måtte til slutt kaste inn håndkle etter tapet mot Borg Brugghus fra Island. (Islendingene som til slutt vant hele konkurransen etter at de slo Bådin med minimal margin i finalen). Om ikke Stigbergets blir med i år så håper jeg i hvert fall at nevnte Brewski kjenner sin besøkstid, dog spør hvor mange retter de humlekåte leskene til disse svenskene vil matche. Uansett, hadde vært stas få de med. Kan Cervisiam, kan Brewski. Drar vi inn statistikken til staten og Vinmonopolet så har de den siste tiden tatt inn 7 øl fra Stigbergets. Og det er deres Promenadeporter (5%), IPA Simcoe Citra (6,3%), Pasific Pale Ale (5,5%), mosaic APA'n Endless Sommer Ale (5,5%), Pilsner Ekologisk (4,8%), Eko Pale Ale (5%) og DIPA'n de gjorde i samarbeid med O/O Brewing. Så ja, sistnevnte har fått unnagjort en skikkelig bryggecollab after all. Bra at Vinmonopolet tar ansvar. Men synd at de ikke har klart få kloa i den skikkelige juvelen GBG Beer Week IPA 2016 (6,5%). Irriterer meg grønn at jeg fortsatt ikke har klart å få lagt en tunge på den. Virker være en av de større snakkisene på den internasjonale øl-scene når det kommer til India Pale Ales. Ble jo nylig kåret som en av de beste IPA'ene i verden. Polet burde også kjenne sin besøkstid på IPA'n Amazing Haze (6,5%) og West Coast IPA (6,5%). Første der, Amazing Haze ble jo også kåret til en av de bedre IPA'ene på kloden. Så, hvorfor tenke over det? Få de på! Samme krav setter jeg på de nye produktene Hoppsan (8%) og Muddle (7%) også. Sistnevnte en IPA med havre, simcoe, citra og columbus, mens Hoppsan er et mer uskrevent blad foreløpig. Men kombinasjonen Stigbergets og DIPA høres jo ut som en 'match made in heaven'. Angående butikkøl-tematikk så har Stigberget veldig lite den veien, dog de kom med for ikke alt for lenge siden et økologisk hveteøl på 4,5%. En Hefeweizen. Kan oppdrives på flaske, så vil tro dette er en jobb for Gulating Gruppen, få den inn, spre den ut. Hilsen en en fan av både Gulating og Stigbergets. Nå holdt jeg på glemme den IPL'n de brygget for Mattias Nordstrøm, Byggbars (4,7%). Men kan ikke regne med at den lille batch'n krysser noen landegrense, selv om den egentlig kanskje burde det. Interessant nok, kan like sjangeren India Pale Lager. Bryggerhuset til Aass hadde faktisk en ganske decent en, og denne til Stigbergets inkluderer jo humlene mosaic og kohatu. Noe som er et lite trekkplaster i seg selv, så. Okej, svenskene har nok av fristelser, går Minde Sjokolade en høy gang, det får vel bli den enkle konklusjonen herfra for denne gang. Tuddelutt.

-Bogart

Fra Gudbrandsdal Til Tigerstad ..og Videre

Tenkte det var greit nå etter flere innlegg med fokus rundt awards og nyhetslipp å dra tråden tilbake litt til noen av de forskjellige "nye ansiktene" som har poppet opp på den norske ølscene den siste tiden. Har jo skjedd litt siden sist, kan starte med Gudbrandsdalen. Lom Bryggeri ble startet opp i 2016. Ølene produseres på et tsjekkisk brygghus med kapasitet på 1000 liter. Totalt 10 stk gjæring og lagringstanker har det blitt. En realistisk målsetning her sies å ligge på en årsproduksjon på 50,000 liter. Bryggeriet eies av Orgo Holding SA og Kvervill AS (Ola Gjeilo) som holder stand ved drifts-bygningen til Håvard Grjotheim i Lia i Lom. Første tappingen fra låven der ble gjort i slutten av November i fjor, da deres lyse lager Lomb Nr 1 (4,7%) fikk æren av å bli deres jomfrubatch. Senere dukket det opp en mørk lager kalt Lomb Vinternatt (4,7%) med ingredienser som nellik, stjerneanis, ceylonkanel og appelsinskall. På Untappd pr i dag står bryggeriet oppført med 8 forskjellige lesker, dog på Ratebeer står Lom Bryggeri oppført med 13 forskjellige. Likt for dem begge er at alle ølene herfra plasserer seg inn under butikkstyrke-paraplyen. Når eventuelt tyskern Jens Niemann og resten av gjengen skal begynner squeeze ut sterkere øl er uvisst, men interessant at de har såpass med fokus på øl rundt 4,7%. Bra for butikkene og spesialutsalgene der ute. Noen samarbeid har det også blitt plass til, foreløpig kan de telle 2 collabs på samvittigheten. Begge resulterte i øl i sjangeren: lager. Sammen med Balder Brygg lagde de Kræmar Ale (4,7%) og med Tya fra Årdal ble konklusjonen ølet Høgruta (4,7%). Premium lager'n Ljost (4,7%) virker være best-seller'n foreløpig, i hvert fall det ølet med flest check-in's så langt. Overnevnte Høgruta har også decent med tilbakemeldinger fra Untappd. Av andre øl verdt nevne har vi den mørke lager'n Myrt (4,7%), amber/vienna lager'n Raudt (4,7%) og session IPA'n Martnas Øl (4,7%). Av øl som er listet opp på Ratebeer finner vi også Lomb Røyk (4,7%), tradisjonsølet Lomb Rug (4,7%), fruktølet Lomb Krekling (4,7%) tysker'n Lomb Hvete (4,7%) og Bayerische Helles (4,7%). Fleste av disse har man hatt mulighet smake på viss man blant annet har kjent sin besøkstid ved turisthytten Spiterstulen 1106 moh i Visdalen i Jotunheimen. Noe sikkert mange har, visst ikke har man her nok en god grunn for å tråkke opp vår trofaste fjellheim. Det sagt, går rykter om en stadig bredere tilgjengelighet denne veien, igjen takket være mang en Gulating sjappe der ute. Bergensere kan ta turen til Loddefjord vet jeg, Gulating Lillehamer og Gjøvik representerer øl fra Lom, og samme gjør Tommy Helland i Gulating Trondheim. Men er nok flust av andre steder også, Haugesund, Kristiansund, Sandvika osv. Håper de dukker opp sørpå også snart, kunne tenkt meg en referanse.

Over til et nytt bryggeri fra hovedstaden igjen, Siste Sang lyder navnlappen. Samme navn som Kaizer Orchestra pale ale'n til Lervig og IPA'n til Lynghamar Brewing si. Men her snakker vi om et bryggerinavn med undertittelen "Håndverksøl Fra Tigerstaden". Litterære sjeler der ute trekker sikkert i Bjørnstjerne Bjørnson-trådene med en gang, med tanke på at det var herremannen fra Tynset som coin'a begrepet "Tigerstaden" samt inkluderte diktet Siste Sang i hans Digte & Sange utgivelse fra 1870. (diktet skiftet senere navn til Godt Mod, så er det nevnt). Men ja, vi aner konjunkturene av hva som inspirerer bryggefolkene her, alltid moro med litt bagasje og mening bak navnvalgene til folk der ute. Siste Sang ble etablert i 2015, og har vært for meg et ganske så uskreven blad frem til nå. Ting virker skje. Tidligere har de brygget hos Arendals Bryggeri (et juleøl blant annet) og lekt litt sammen med Voss Bryggeri og Dronebrygg osv, men rett før jul slapp Siste Sang ut nyheten om at deres bryggeri (2200L brygghus og 10x5000L gjæringstanker) var ferdigprodusert, inspisert og klar til shipping. Samtidig som utsalget og butikken i Grønlandsleiret 27 begynner ta form. Nå senest hørte jeg noe nyss om at de hadde inngått en avtale med Big Dipper blant annet, så kombinasjonen øl og vinyl kan fort gjøre døren høy og porten vid. Håper de lykkes i hvert fall av havet av nye restauranter og barer som virker gjøre sitt inntog i Oslo dette året. (kan nevne Grådi, Mysterud Bar, Brygg, Brus Brewbar og ikke minst misfornøyelsesbaren til Joachim Nielsen, Psychedeliastube osv). Men ja, har foreløpig vært ganske stille med tanke på de O'store lanseringene fra Siste Sang, men spotter en viss bevegelse i horisonten der ute, ser blant annet at de i skatteklasse D nå kommer med hele 6 lanseringer. Disse er Session IPA (4,7%) som muligens kan høres ut som en butikkvariant av deres sterkere APA kalt Døde Hester (6,5%). Snakker mango, pasjon, tropical ish her. Mango og pasjonsfrukt blir også stikkordet på deres berliner Ørken Sur (4,7%). I likhet med det Nøgne Ø har gjort kommer også Siste Sang med en Havrestout (4,7%) til butikkstyrke. Havre er jo fornuftig ingrediens nok det, slår jo et lite slag for fylden akkurat som det hveteflak og ymse andre ting gjør. Oregon humla Willamette og den klassiske c-humlen Cascade står i bresjen på deres Denali Pale Ale (4,7%), skal bli spennende legge en tunge på den. Ærbeskjær Pilsner (4,7%) er også på vei, om det er en justert variant av deres Pilsner (4,7%) vites ikke. Sistnevntes lyse som kunne smykke på seg bruk av både Tyske og New Zealandsk humlemeny. Usikker på hvordan ståa er for deres Østkantlager (4,7%), noe sier meg at blikkfanget den veien blir begrenset til ymse deler av østlandet. Vinterbrud (6,5%) er en so-called winter warmer med sirup, brunt sukker, kanel, appelsinskall og generell julestemning kan vi si, gikk noe rykter om at denne også kan komme i diverse butikkhyller snart, med mindre data'en fra visse distribusjonsledd farer rundt med falske forhåpninger. Uansett, godt å se nye ansikter poppe opp, håper de rettferdiggjør de små forventningene som ligger der. Det sagt, har foreløpig hørt lite buzz rundt deres Everglade Wit (4,7%), mulig også den popper opp før vi vet ord av det, vet de har den på flaske ved utsalget deres. Btw, måtte nesten poste et lite bilde over her av de nye tappe-håndtakene som de nylig fikk laget til seg. Stilige saker, matcher profilen deres med høye kneløft, wouldn't you say? Altså, hvis man kjenner til Bjørnstjerne linken da selvfølgelig.

Over til Øyeren, til Fet Hjemmebryggeri, en familie-business som har beliggenhet nær Råsok Gård. Der i følge hjemmesiden deres det fortsatt vokser humle-planter vilt, gamle lokale humler i tillegg til velbrukte amerikanske humleslag som for eksempel Cascade. Den lille bedriften startet opp i 2015, de brygger små batcher, som leveres til lokale butikker og puber i nærområdet. Kan også spores opp på diverse Gulating Ølutsalg-sjapper rundt om, blant annet Gulating Arendal kan skimte med et par tre varianter. Men ja, business'n er smal foreløpig, dog sukse har det blitt. Spesielt lokalt si, hører det har blitt stor ståhei blant annet for deres IPA Lenseøl (5,5%) som selges til bryggepuben på Fetsund Lenser. Fet Hjemmebryggeri eies av enkeltmanns-foretaket Ale By Alex, oppkalt vil jeg tro etter kokke-kunnskapene til sjefsbrygger Aleksander Kirkeby Eieland. Monica Kirkeby er daglig leder. Når det gjelder etikettdesignet så er det laget av Marion's Work (i collab med Schulze Design), inspirasjonen er hentet fra et gammalt skilt som henger utenfor gården der bryggeriet drives. Og angående ølene, snakker ikke om et grandios utvalg foreløpig. Langt ifra, snakker om et par håndfulle varianter, der flere av de samme kommer i både butikk og pol-varestyrke. Gjelder blant annet deres Fet IPA, det syrlige bringebærølet Bringebærpike og Kaffestout'n Milde Moses. Har også pale ale'n Fat Freddy (6%). Har ikke sluppet noen andre nyheter vidt meg bekjent, men det kommer nok mer snacks fra denne kanten. Smakt både Bringbærpiken og Milde Moses, som begge var oppegående nok i min bok til å kunne rettferdiggjøre en større lansering, IPA'n til butikkstyrke var okei, mens polvarianten var litt nja, ikke helt min cup of joe. Men som sagt, gøy med nye ansikter der ute.

Og under kategorien "nye ansikter" kan vi også legge Mykle Mikrobryggeri, første craft-beer aktør fra Sunnhordland. Reinhard og Margit Lund-Mikkelson står bak den etableringen, som tok sine første steg ut på den norske øl-scenen Oktober 2016. Første året går de for en produksjon på 12,500 liter, selv om de sikkert kunne tredoblet antallet valgte de gå stille ut i starten. Hovedutstyret deres består i 6x 625 liters tanker fra Speidel Braumeister levert straight outta Tyskland. Og det er med dette maskineriet de med kreativitet og kløkt brygger øl inspirert av fjord, fjell og fonn. Høres vakkert ut? Nesten som Ægir si, som brygger mellom fjord og fjell i fagre Flom. Jada. Navnet Mykle forresten er tatt i fra gårdsnavnet Myklebust, som har lokasjon Kvinnherad. Personlig har jeg ikke smakt en eneste dråpe herfra, men har en følelse innabords som sier at det vil komme en forandring på det i 2017. Ser de har fått sendt ut ølene sine til Cardinal, Mungåt Ølbar, ymse Gulating sjapper osv. Og skal vi tro tallene fra det elektroniske univers så er det 5 forskjellige øl som er i sving. Disse er Sunnhordland IPA'n SIPA (6,2%), en av de foreløpige få polstyrke variantene man kan oppdrive fra Mykle Mikrobryggeri. Her har de brukt Cascade, Chinook, Magnum og Amarillo som humler, maltbildet består av palemalt, caramunich II og munichmalt II. IBU på 68. Glemte nevne i sted at aktørene her også har et eget utsalg ved gården, men de trauste norske reglene tilsier selvfølgelig at denne SIPA'n ikke kan selges over disk, i og med at den overstiger skatteklasse D, så her må man lete opp ymse utesteder for å få lagt en referanse. Reinhard og Margit har også kokket frem en Kølsh, navnet lyder Drøsøl (4,5%). Et øl som de i følge dem selv gir stemningsgaranti, spesielt viss man kombinerer den med en vårull med hummer. Hm, hvorfor ikke? Er flere norske mikrobryggerier i det siste som prøver seg på den beskytta varemerke-sjangeren Kølsch er. Noen leverer, andre blir forglemmelige, så håper Mykle legger seg på det fine nivået Nøgne Ø la seg på ifjor da de lanserte sin German Pale Ale. Hadde vært stas. Putlo (4,6%) er en american pale ale. Her har de kokket ølet med citra, amarillo og cascade. Fin combo det. Virker også være en av de foreløpige mest populære ølene herfra. Dalsvatnet (4,5%) er en blond ale (eller golden ale om du vil) med simcoe, saaz og fuggles. Et juleøl har de også som seg hør og bør fått rotet seg til, kom tidsnok til høytiden i fjor og fikk navnet Julakulo (4,7%). Inkluderte diverse krydder og appelsinskall. Det Gode Brygg i Sandnes kunne skimte med denne bla. 

Neste stopp, og foreløpig siste stopp blir Hogna Brygg (eller Hogna Bryggeri om man foretrekker det). Eneste bryggeri vidt meg bekjent som kun pusher ølene på boks. Holder reir i Bjørgråa i Nord Trønderlag. Ansiktene bak er kvartetten bestående av Sturla Bogen, Ingebrigt Enlid, daglig leder Ola Raphaug og Morten Svardal. Første året hadde de planer om å produsere rundt 35,000 liter øl, med håp om dobling av produksjonen året etter. Hogna Bryggeri begynte brygge øl i 2015, så om disse tallene ble innfridd eller ei, vet jeg faktisk ikke i skrivende stund. Men det jeg veit er at vi snakker om øl-entusiaster som virker ha koll på det de holder på med. Bogens Hjemmebrygging hadde jo allerede litt snakkis rundt seg for håndfulle år tilbake, pluss at Ola Raphaug ble for et par år siden nominert til en finaleplass under NM i Ølbrygging, etter at han vant hjemmerbryggerfinalen i Trønderlag med sin Brown Ale (delte prisen sammen med Eirik Morland og hans Imperial Belgisk Wit). Når det gjelder ølene som har de allerede spredd sine 0,44l bokseøl og kegs for lengst si. Fortsatt smale så det holder, dog regner med at 2017 vil slå et slag for enda større tilgjengelighet. Nevner først det amerikanske hveteølet Fargo (4,5%). For det første, moro navngivning for en som er fan av Joel og Ethan Coen selvfølgelig. Snakker her om et lyst, lett og aromatisk øl som de selv sier, med en humlemeny som inkluderer Mandarina Bavaria, Magnum og Mosaic. De har også foret ølet med litt havre. Denne skal testes, så setter en liten "one to watch"-sticker her. Andre saker, golden ale'n Gull (4,5%), med samme humlepreg som overnevnte hveteøl, minus Mosaic. Og i likhet med Bryggerhuset til Aass og Norges vestligste bryggeri Northern & Co, satser også Hogna Brygg på litt ingefærøl. Kyoto (4,5%) lyder merkelappen, et ingefærøl med blant annet chili og nok en dash av den tyske Magnum humla. Som de sier, perfekt til sodd og sushi. De har milkstout'n Tørst (4,5%) og siste ølene jeg vil hinte om herfra er juleølet Rudolf (4,5%) og det nyeste tilskuddet i sortimentet, en imperial red ale kalt Rødskjegg (7,6%). Sist-nevnte mangler den breiale lanseringen foreløpig, de første tilbakemeldningene kan i hvert fall tyde på at denne ligger tilgjengelig på EC Dahls Pub og Kjøkken i Trondheim. Lørdag 18 Februar så dukker Hogna Bryggeri opp i Trondheim som "Månedens Gjesterbryggeri" Hos nevnte E.C Dahls. Stepp opp, starter kl 1600. Angående sistnevnte "Brooklyn-venn", ser at det allerede i år har ticket inn 4 nye øl fra den kanten. Hviler ikke på de klisjefylte laurbærene E.C Dahls, for her spottes blant annet en litt tyngre ingefærøl kalt KGB (6,8%). Keller Ginger Beer lyder betegnelsen. Har en amerikansk stout på gang ved navn Storfossna (7,7%), en Kellerbier ved navn Beta (6%) og siste jeg vil trekke frem er imperial stout'n med samme navn Beta (7%). Sikker flere av disse som ender opp som en 'one-off', tviler sterkt på at samtlige av disse vil ende opp på polslippet i Mars for å si det slik. Men men, overrask meg, for all del. Av andre øl-relaterte saker så kan det nevnes at Oslo Brewing Company snart lanserer 2 ny IPA'er. Den ene en New England DIPA-variant med plenty mengder pasjonsfrukt, citrus og grape. NEIPA-sjangeren er jo i skikkelig i vinden for tiden blant øl-nerdene der ute, så spent på hvordan denne mottas. Interessant selvfølgelig at de pusher ut en double IPA av formatet også. Den andre IPA'en som kommer en en øl til butikkstyrke. En de kaller Mellow IPA (4,7%) med etter ryktene toner av ananas, grape og diverse. Har også godt hardt inn her med dobbel dry-hopping, så ja, høres ut som nok en interessant butikkstyrke variant. Kunne like deres Norwegian Blond (4,7%) med Huel Melon og det som førte med. En annen smalere lansering som har forsvunnet litt bort for min del er deres Blueberry Wit (4,7%). Foreløpig ikke tilgjengelig på noe flaskeformat meg bekjent, men krysser fingra for at det vil skje innen nær tid. Blåbær-øl i butikksortimentet er ikke så alt for lett tilgjengelig. Dog nå skal det sies at Ego Brygghus i disse dager lanserer sin berliner Blåweiss (3,6%). Men ja, Oslo Brewing Company sitter ikke stille, og det er bra. Om ølene produseres fortsatt på Arendals Bryggeri skal jeg ikke si med sikkerhet, men regner med det. Kom også inn nyheter at 7 Fjell i Bergen akkurat har utvidet produksjonen sin ganske bra, 9 nye doble gjæringstanker og et par nye BBT'er. Som igjen betyr at det blir mer albuerom for kreativitet fra Bønes i tiden som kommer. Nice. Nå kommer de jo også snart med lettøl-IPA'n Svekling (2,5%) og den litt mer kraftigere IPA'n Gateway Drug (6%). Okej, det snør, det snør, tiddeli bom, så for gjøre min plikt som mannen i huset. Finne skuffa. But that's okeydough, øl smaker alltid litt bedre etter noen tunge løft. 


-Bogart

Ratebeer Awards 2016

Er bare noen få dager siden resultatene fra Ratebeer Awards 2016 ble offentliggjort, med andre ord, tallene fra kanskje den mest prestisjetunge ølkåringen som finner sted på det elektroniske univers. Snakker tross alt om den uten tvil største demokratiske pekepinnen på hva den generelle øl-entusiast der ute setter pris på. Og selvfølgelig, i år som de fleste andre årene er listene sauset ned med amerikanske øl og bryggerier. Der hypen ligger, og sikkert kommer til å ligge mang et år fremover. Men ikke sant? Samme faen for meg hvor de edle dråpene produseres, så lenge resultatet blir biff og bearnaise. Nok om det. Tradisjonen tro så gikk Ratebeer-kåringen ned i samme kjente mønster som tidligere, der ulike vinnere ble presentert over en tidsperiode på 4-5 dager. Der fokuset som vanlig begynte med kåringen av "Årets Beste Nykommere", presentert i en deilig topp10 liste. I fjor var det jo Colorado-representanten Casey Brewing & Blending som tok den gjeveste prisen den veien, med bryggerier som J. Wakefield, Shady Oak fra Cali og nederlandske Kees følgende rett bak. I år ble det belgiske Bokkereyder som tok prisen for beste nykommer i verden. Lambic-nerdene fra Hasselt, nordøst i Belgia. (hovedsetet i Limburg-provinsen, hvis det sier dere noe). Interessant. Ser at katalogen deres er mer eller mindre stacked med fruktøl på 6%, håper noen importører kjenner sin besøkstid denne veien om ikke alt for lenge. På andreplass i "Årets Nykommer" finner vi American Solera fra Tusla, Oklahoma. Chase Healy kjører showet her, en aktør med hjerterom for det ville og sure. Bronsen gikk til Veil Brewing Company fra Richmond, Virginia. Merk dere mannen bak business'n, Matt Tarpey, for inntil 5 år siden hadde han ikke engang rørt i noen kjele, og siden den gang har han kokket med både Alchemist, Hill Farmstead, Cantillon osv. Henger en potensiell stor 'one to watch'-sticker her, bare følge med. Ryktene sier han er en jækel på humlesiden av ting, har visstnok noen goldielocks av noen citra-lesker gående. Vel, andre aktører på årets Topp10-nykommere var Great Notion Brewing fra Portland, Oregon (nydelig logo btw). Civil Society Brewing Company fra Florida, Foam Brewers fra Vermont (Hill Farmstead og Alchemist får konkurranse på hjemmeplan altså), polske Brokreacja, nederlandske Tommie Sjef, Moonraker Brewing Company fra Auburn, California og Suarez Family Brewing fra Livingston, New York. Sistnevnte bryggeri med blant annet en liten forkjærlighet for ufiltrerte pilsnere, så er det nevnt. Siterer Dan Suarez: "You have the responsibility to make beers that are part of a specific point of view that you are. The job of someone who's really good at what they do is not always to give people what they say they want". Kan like filosofien. Vel, ingen norske nykommere på listen denne gangen. Vi husker jo med deilig nostalgi tilbake et par år siden da både Lindheim og 7Fjell klarte kapre seg en plass blant verdens 10 beste nykommere. Var et stolt øyeblikk det sett gjennom norske brilleglass. Årets Norske Nykommer ble forresten Salikatt, så fortjente gratulasjoner i retning Bjarte og Tone Halvorsen. Moro når det lykkes, spesielt når man satser hus og heim si. Cervisiam vant samme pris i fjor. Men sterk pris for Salikatt, hadde vært flere gode kandidater til den prisen hadde for eksempel Hegg Ølkompani eller Eik & Tid hatt bredere lansering i ryggen. Ditto med Skifjorden kanskje. Men ja, hvordan gikk egentlig Ratebeer Awards 2017 sett med norske øyne? Let's see..

For en riktig så snasen review av
Lervig sin Barley Wine, sjekk ut
youtube-kanalen til Massive Beer
Reviews. Virke falle i like god jord
som det Nøgne Ø porter'n gjorde
med Greg fra Gregbeerreviews. 

Første jeg merker meg er at Nøgne igjen ble representert på listen over de 100 beste bryggeriene i verden. Er tiende gangen det skjer, og det på 11 år. Sa noen respekt? Var i 2014 at Nøgne Ø mistet plassen, dog verdt merke seg at topp 100-listen den gang hadde funnet plass til både Haandbryggeriet og Lervig Aktiebryggeri. Så et dobbelt-plaster på såret der altså. Angående Lervig, så ble de kåret for å huse det beste norske ølet denne gangen, var deres Barley Wine Aged In Bourbon Barrels (13%) som sørget for nettopp den æren. Ikke noe overraskende egentlig, statistikken viser tydelig at Mike Murphy og Lervig har enorm hype og go'feed for tiden. 4 av de 6 høyeste rate'a ølene fra Norge har røtter i Hillevåg, merk det. Snakker her om deres Bean Stout (13%), imperial stout'n Once You Go Black (13,5%), Hoppin Frog collab'n Sippin Into Darkness (12%) og overnevnte Barley Wine. En mørk solid godt mottatt kvartett, det er det ingen tvil om. Er flinke der Lervig, ditto på de mer humleprega nytelsene. Hintet mang en gang tidligere om de nye IPA fristelsene som har kommet fra denne kanten det siste året. Og mer kommer. Det om det, det ble ikke noe mer utmerkelse til Lervig denne gangen. "Årets Norske Bryggeri" ble Nøgne Ø, nok en gang. Fikk samme utmerkelse i fjor, akkurat som året før der, og året før der igjen. Nøgne virker ha 'klippekort' på akkurat den slice'n av utdelingen. "Årets Norske Utesteder" om du vil, gikk til den samme trekløveren som vant i fjor, som igjen vil si Cafe Sara fra Hausmannsgata i Oslo, Cardinal i Stavanger og Henrik Øl og Vinstove i Bergen. Noe kjempe prissdryss sett med norske øyne ellers ble det ikke, dog noen få gledelige priser kom. Må over til sjangerkategoriene, "Best By Style". Der klarte blant annet Haandbryggeriet hanke inn to priser, begge kom i klassen "Beste Tradisjonsøl". Snakker her om en sølvmedalje for deres klassiker Bestefar (9%) og en bronsemedalje for deres Norwegian Wood (6,5%). Med andre ord, Haandbryggeriet fikk her samme priser for samme øl som under Ratebeer Awards 2015. Og akkurat som ifjor var det engelske Thornbridge sin ganske så interessante Hall Bracia (10%) som gjorde rent bord i nettopp denne kategorien. Ølet som etter ryktene skal huse en viss romersk oppskrift på et gammalt keltisk øl, funnet ved Haddon Hall i Derbyshire. Flere som stiller seg litt tvilende til greia, men gøy med en artig historie på slep. Finnes nok av den rundt om på diverse øl-scener. Må selvfølgelig ikke glemme at det ble nok en Porter-pris på Nøgne også denne kåringen (som mang en gang tidligere). Sølvmedalje ble det denne gangen, og trenger vel ikke nevne at vi her snakker om bauta'n Nøgne Ø Porter (7%). Vel, dett var dett av gode norske øyeblikk denne gangen, får krysse fingra for enda mer spotlight ved neste korsvei. Uansett, gøy at det representeres fortsatt, vi henger med. Mon tro når Kjetil Jikiuns nye Solo-Porter kommer på banen skikkelig? Den fortjener også godt med blest, var vel så smooth som den han kokket opp på Kraftstasjonen i sin tid. 

Over til de gjeve listene, starter med oversikten over de beste bryggeriene, de beste 100 bryggeriene i verden i følge Ratebeer-databasen. Vinneren i år ble (som i fjor) Hill Farmstead Brewery fra Greensboro, Vermont. Cycle Brewery tok en pen pen andreplass mens bronsen gikk til Trillium Brewing Company. Både Cycle og Trillium har aldri tidligere vært innom Ratebeer sin topp10, så respektive gratulasjoner går både i retning Florida og Boston her. I fjor var 9 av de 10 beste bryggeriene i verden fra USA, unntaket den gang ble belgiske 3 Fonteinen (som i år forsvant ut av topp10-listen, sammen med AleSmith, Russian River, Bells, Side Project osv). Når det gjelder kåringen i år så konkluderte den med 8 amerikanske bryggerier blant verdens 10 beste. De 2 "unntakene" denne gangen ble de nederlandske legendarene i De Molen (på en 6.plass) og UK/Manchester-baserte Cloudwater Brewing (på en pen 5.plass). Jeppe i Evil Twin Brewing klarte også kapre seg en spot blant de 10 beste i verden igjen, og det gjorde også De Garde Brewing, Other Half, Three Floyds og Cigar City. Danskene fikk inn 3 bryggerier på listen (regner ikke med Evil Twin her), det var Amager Brygghus, To Øl og Mikkeller. Svenskene på sin side fikk den gjeve listen representert med Omnipollo og Dugges. Ellers entret polske Pracownia Piwa og Browar Artezan listen, noe som forsterker påstanden at den polske ølscenen er i ganske så pen flyt for tiden. Dr Brew er et annet godt eksempel. Vel, når det gjelder den britiske deltakelsen på topp100-listen så har jeg allerede nevnt Cloudwater Brewing (som blant annet fikk en av sine DIPA'er kåret til verdens beste i akkurat den spesifikke sjangeren). Men ikke sant? På listen ellers finner vi Magic Rock Brewing, Beavertown, Buxton, Brew By Numbers, Thornbrigde, Siren og The Kernel. Mange oppegående bryggenavn som blottlegger seg fra ball-øya med andre ord. Ellers, merker oss at Half Acre Beer Company fra Illinois og Other Half har kommet inn i 'varmen' blant de 100 beste i verden, Dogfish Head og New Belgium gjør også et comeback på listen mens Anchorage Brewing Company fra Alaska har falt ut. Falt fra har også Brooklyn Brewery og Maine Beer Company gjort for å nevne noen. Og hvor mange av de 100 beste bryggerier i verden var amerikanske? Vel, tallenes tale hinter denne gangen mot 74. En håndfull mindre amerikanske aktører enn i fjor. 

Neste naturlige hopp i malen her blir jo dulte innom de beste ølene selvfølgelig, hva rører seg her blant de beste 100 ølene i verden? Desverre så postet ikke Ratebeer noen spesifikk topp10-liste denne gangen heller, må si jeg savnet de rangerte listene de dillet rundt med for noen år siden. Ble litt mer gøyal lesning over det. Det sagt, ingen øl fra Norge kom med blant de 100 beste ølene i verden denne gangen. (skjedde heller ikke ifjor). Svenskene står representert med 2 øl, Stigbergets sin helt fantastiske IPA Gbg Beer Week 2016 (6,5%) og Omnipollo sin Noa Peca Mud Cake (11%). Opptur for svenskene, som ifjor ikke hadde noen representanter i det hele tatt slå i bordet med. Danskene står det også tålig greit med, fikk inn et par ansikter, takket være Mikkeller selvfølgelig (igjen, regner ikke tvillingbroren Jeppe som dansk lenger). Følgende fra førstnevnte kom med, Beer Geek Brunch Weasel (10,9%) og Beer Geek Vanilla Shake (13%). Begge produsert på Hillevåg hos Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri. Merker oss også at bauta'n Beer Geek Breakfast nå omsider har forsvunnet fra 'det gode selskap', gjelder forsåvidt Mikkellers Nelson Sauvignon også. Andre land som bemerket seg litt var Polen, som også representerte listen med et par øl. Det var Browar Artizan sin imperial stout Samiec Alfa (11%) og Kormoran sin baltiske porter Imperium Prunum (11%). Nederland fikk også 1 stk øl inn på listen over verdens 100 beste, Brouwerij Emelisse fikk æren for det med deres barley wine Old Smokey Moonshine (12%). Lagret 1 år på bourbon tønner. Skottland fikk også sikret seg en plass blant kremen, Brewdog sto selvfølgelig i førersetet for det arbeidet, takket være deres imperial stout på box: Black Eyed King Imp Vietnamese Coffee Edition (12,7%). Nomada Brewing fra Barcelona og omegn sørget også for at Spania ble satt på øl-kartet denne kåringen, deres DIPA Papaya Rye (9%) var grunnen til det. Interessant lesk, håper også denne viser ansikt på fjellheimen her etter hvert. Interessant kanskje at det kun var et eneste øl fra England som fikk plass på listen også, nevnte tidligere i innlegget Manchester bryggeriet Cloudwater Brewing Company. Vel, deres DIPA v3 (9%) ble foruten kåret til en av verdens beste dobbel IPA'er, også eneste engelske representant på den O'store lista over topp 100 "Beste Øl". En liten sidenote her er at youtube-review'ern Simon fra Real Ale Craft Beer smakte denne dagen etter Cloudwater hadde vunnet Ratebeer sin DIPA-pris (han måtte jo selvfølgelig teste om hypen stemte, om dette virkelig var en av verdens beste double IPA'er). Noe konklusjonen hans nesten var enig i, dog, var ifølge han selv også en annen DIPA der ute som kunne vise til samme kvalitet. De fleste regnet med at han kanskje skulle henvise til en dobbel en fra Hill Farmstead, Alchemist eller noe, men neida, han trakk frem Lysefjorden sin Hoppy Simon (8,5%). Et øl han selv var med å brygge, eller for å si det på en annen måte, et brygg han fikk lov til å tilsette humle i. Er det ikke som oftest bare det som skjer, i de fleste collabs hehe? Uansett, fiffy valg, skapte litt debatt i hvert fall. Flere som reagerte på det. Forståelig, trekke frem et øl man selv har en finger med i. Uansett, det siste jeg vil hinte mot her er at bryggerier som Trillium, Hill Farmstead og Tree House står alene for over 1/4 dels av ølene på listen, til sammen tok amerikanerne 73 av plassene på oversikten her. Som forventet egentlig. Registrerte meg også godt over dusinet forskjellige belgiere, alltid godt å se. Og liker fortsatt se at mursteiner som Westvletern 12, Rochefort 10, KBS'n til Founders, Dark Lord'n til Three Floyd og Pliny-ølene til Russian River fortsatt flekser blikkfang blant kremen, men selvfølgelig, alt annet hadde jo overrasket veldig. Dog, Rochefort 10 var jo nesten på vei ut en stund. 

Blant årets "Beste Nykommer Øl" i verden så ble svenskene i O/O Brewing trukket frem, takket være deres IPA Narangi (6,8%). En IPA som ikke er tilsatt noe frukt, her er det ren humlejuice for alle penga i form av mosaic, citra og columbus. Samme gode PR fikk også Stigbergets for deres Amazing Haze (6,5%) og den allerede nevnte Gbg Beer Week 2016 (6,5%). Britiske Cloudwater Brewing Company fikk 4 av sine DIPA-versjoner med på listen, pluss at Buxton også kom inn i det gode nye selskap med deres Extra Porter (7,4%). Ellers merket jeg meg flust av polske øl på listen, lesker fra både Widawa, Pracownia Piwa, Browar Artezan og Browar Stu Mostow. Sier det igjen, se mot polakkene. Kunne nevnt masse interessante varer her, men vil heller avslutningsvis dulte innom ymse sjangervinnere. Kan starte med IPA. Der vanket de gullmedaljer til blant annet Tree House sin Julius (6,8%), Auval sin Nordet IPA (6%) og selvfølgelig Focal Banger (7%) til Alchemist. Stigbergets Gbg Beer Week 2016 sørget her for at svenskene kunne innkassere en pen sølvmedalje. Hintet litt tidligere om DIPA-sjangeren, da med buzzet rundt spanske Nomada for deres Papaya Rye (9%) og britene i Cloudwater for deres DIPA V3 (9%). Andre aktører som gjorde det skarpt denne veien var Hill Farmstead sin Abner (8,2%), Toppling Goliath's King Sue (8,5%) og selvfølgelig Alchemist Heady Topper (8%) og Russian River sin legendar Pliny The Elder (8%). Av beste øl med lav alkoholprosent, som vil egentlig si øl til "butikkstyrke" her hjemme. (ja, har kommet egen kategori for den biten også). Så var det J. Wakefield fra Miami, Florida som kapret de øverste plassene. Henholdsvis med sine berlinere Miami Madness (3,5%) og Dragonfruit Passion Fruit (3,5%). New Glarus fra Wisconsin fikk også tildelt et par gullmedajer for jobben de gjorde på fruktølene Raspberry Tart (4%) og Wisconsin Belgian Red (4%). Så da er det bare krysse fingra og håpe at butikksortimentet her hjemme snart blir oppgradert på grunn av importører som klarer kjenne sin virkelige besøkstid når det gjelder decent butikkøl. Samme gjelder forsåvidt med øl fra Tired Hands fra Pennsylvania, har flere saison-verdigheter som er mulig få inn i butikk, og flere av disse vant gyldne priser under Ratebeer Awards 2016 nylig. Så skjedd mye bra i skatteklasse D de siste årene, helt natt og dag i forhold til tilstander bare for noen få år siden. Men mye kan bli bedre, også der. For håpe aktører som Fludium og andre snart også fokuserer på de sørlige flekkene av US-kartet. Florida generelt har mye bra nå. Ellers, The Kernel sin Export Stout London 1890 (7,2%) ble kåret til en av verdens beste mørkinger sammen med Hill Farmstead sin Earl (7,2%) og stout'n til Dieu De Ciel, Aphrodisiaque (6,5%). Interessant merke seg at selv om ikke Mikkeller sin Beer Geek Breakfast (7,5%) kom inn på listen blant de 100 beste øl i verden, så fikk dansken her nok en gang servert en gullpris for sitt verdenskjente flaggskip-øl, brygget i Hillevåg. Hill Farmstead og Funky Buddah sto i bresjen for de beste porterne denne gangen, mens Schneider & Son sin Weisse Aventius (8,2%) tok prisen for beste hveteøl sammen med Trillium sin Pier (6,4%) og klassikeren fra Weihenstephaner. Vel, kunne dvelt over disse listene i timesvis, men hinter heller om at dere kan søke opp disse listene selv på Ratebeer. Dette var bare et minimalt dypdykk for å si det mildt. Men ja, alltid moro med Ratebeer Awards, et lite lysglimt i en ellers så luguber årstid. Andre nyhetsdrypp før jeg kvelder inn er at Mikkeller nå hinter om å starte opp hele 7 nye barer rundt om. Har jo allerede etablert seg i San Fransisco, Singapore, Soul, Reykjavik, Bangkok osv, og nå er det flust av andre destinasjoner som venter. Norge blir det ikke (selvfølgelig si), men Torshamn på Færøyene kan snart vente seg en Mikkeller Bar, samme kan Warszawa, Chiang Mai i Thailand, Tokyo (forsøker seg igjen altså) og Berlin. Fortsetter utvide horisonen sin Bjergsø, men ha for faen fjellheimen her i tankene neste gang du vurderer nye hot-spots. Ikke undervurder craft beer-bevegelsen her hjemme, selv om prisene sikkert vil legge seg rundt safran og safir. Det sagt, i mellomtiden så bør noen "ledd" der ute få inn hans nye juicy pale ale Eaux Claries (4,6%), er det ikke Middelthon Engro i Stavanger som er vår nye Mikkeller-venn disse tider? Håper de gjør en waay bedre innsats med Mikkeller til butikkstyrke enn det Strag gjorde i hvert fall. Okej, har en Ten Fidy i kjøla med navnet mitt på, så tastes plutselig. 


-Bogart