Dagens tråd starter med litt dveling rundt en viss aktør i Sveriges nest største by, Gøteborg. Byen som allerede huser de deilige svenske bryggeriaktørene og Stigbergets, og de mindre kjente Oceanbryggeriet og Spike Brewery. Samt den solide brewpuben 3 Små Rum (i Kristinelundsgatan) og de like solide pub'ene Ølrepubliken, Brewers Beer Bar, Haket og The Rover. Flust av lokasjoner for en tørr strupe fra fjellheimen her. Men trekkplasteret denne gangen blir nomadebryggeriet O/O Brewing (uttales som Oh! Oh!). Startet opp for noen år siden av Olof Andersson og Olle Andersson, derav navnet på business'n tror sikkert mange. Joa, logikken tilsier vel kanskje det, dog ryktene sier at det er de smoothe designerbrillene til bryggerimester Olle Andersson som er inspirasjonen til O/O-navngivningen, og ikke nødvendigvis bokstaven O (som de begge har til felles). Før jeg dulter innom øl-katalogen her må jeg belyse deres designer-collabs som pryder mang et produkt denne veien. De her jo et tett forhold til designerfolka i Lundgren+Lindqvist. (som også holder reir i Gøteborg). I så pass stor grad at kan nesten si at craft beer fra O/O Brewing på mange måter også blir et lite mikro-gallery i samme slengen. Får nesten litt småvibber i retning Oslo og Dronebrygg her uten at jeg skal gå nærmere inn på akkurat det. Men ja, Samarbeidet mellom O/O og L+L har vart i nærmere 3-4 år nå, og hver øl-lansering som popper opp inneholder et helt ny kunstnerisk touch. For i motsetning til for eksempel danskene i To Øl og Mikkeller som får sine kreative masker laget av sine faste designere (henholdsvis Kasper Ledet og Keith Shore), ja så presenterer O/O og Lundgren+Lindqvist nye kunstnere til hver gang det slippes noe nytt på ølfronten fra Gøteborg-aktørene. Og må si, undertegnede liker det. Art'n her er i de fleste tilfeller nydelig. Liker at noen går de ekstra milene for å skape det gode blikkfang, de litt tyngre maskene. Selvfølgelig, nekter aldri på at det er innholdet som alltid er selve okseøyet for produktet, men skader for faen ikke med et decent ansikt utad. Det sagt, synes de fleste bryggerier her hjemme er ganske flinke med branding og etikettarbeid. Noe boring er det, men synes faktisk de fleste har fått til en ganske koselig maske. Ægir og Tya slår kanskje hardest i bordet når det kommer til sprudlende blikkfang, men kan digge inn brand-building'n til både Nøgne, Qvart, 7Fjell, Færder osv til tross for den kanskje litt mer simplistiske approach'n i forhold til de overnevnte fargeklatt-boksene til Ægir og det kreative touchet Iron Maiden-designer'n Mark Wilkinson gjorde på de sorte kinesiske flaskene til Tya. Men dette har jeg preiket om tidligere, så istedenfor dvele mer rundt det, la meg kikke litt på hva som har kommet ut av kjelene til Olof og Olle.
Som vanlig her fra hjørnet så pleier jeg dulte innom collab-brew'sa først. Hvem de har kokket øl sammen med osv. Men er lite collabs spore opp, altså, de brygger jo alltids sammen med noen andre for å si det slik, i og med at de ikke har noe eget bryggeri i så måte. Brygger blant annet hos Stigbergets og Charlis Brygghus. Men ok, kan hoppe rett på 50/50-serien deres da, har kommet en tre forskjellige fra den kanten, der hver lansering fokuserer på 2 stk humletyper hver gang. Virker også være kun tilgjengelig på tapp. Snakker IPA'er her btw, og de er: 50/50 Amarillo & Simcoe (6,5%), 50/50 Centennial & Columbus (6,5%) og 50/50 Citra & Chinook (6%). Hos Brouwerij Anders i Belgia har de fått brygget en american pale ale kalt CPA (5,8%) med undertittelen "En helt vanlig CP-øl". Var en av de første bryggene dette, kom tidlig i 2013. Den første batchen til O/O Brewing var også en APA, en på 5,5% brygget hos tidligere nevnte Charlis Brygghus. Samme brygger tok også ansvar for batch #2, som endte opp bli en saison. Eneste 2 batcher som foreløpig er brygget hos dem, resten av ølene til O/O er det de fantastiske bryggerne i Stigbergets som tar ansvar for. Elsker Stigbergets, undertegnede må bare få sagt det. Ønske for 2017 er at staten spanderer mye mer kjærlighet og hylleplass den veien, herregud, burde vært automatikk i det skulle dra inn juveler fra den kanten. Ferdig tasta. Det om det, andre saker. IPA'n Narangi (6,8%) er en selvfølgelig skulle dra opp. Vant jo prestisjetung pris nylig under Ratebeer Awards 2017. Tidligere fantes jo en versjon med appelsinskall, Narangi Orange Zest (6,4%). DIPA'n Muscles (8,2%) ligger i katalogen og frister ganske bra, samme med Pretty Pale Ale (5,5%). IPA'n Katten (8%) er en av de nyeste produktene herfra, fra før av har de også IPA'n Evergreen (6%). Pils har det også blitt, en de kaller Ekte Pils (5,5%), noe som indikerer at her snakker vi mer tsjekkisk inspirert håndverk vil jeg tro. Saaz og den greia. Og kan jo også hinte om at det er veldig lite øl i sortimentet til O/O Brewing som legger seg på 4,7% og nedover. Med andre ord, lite øl fra O/O ligger der tilgjengelig der for eventuelle norske butikkhyller dessverre. Unntaket blir Pasific Pils (4,6%), en mulig lys go'sak tilsatt ymse mengder Nelson Sauvin. Kun på tapp foreløpig, men hvis den kommer i flaskeformat, send den vestover! Av mørke saker så er det ikke så veldig mye spore opp, en rask titt i katalogen viser at her i gården er det de mer humledrevne sakene som er i fokus, men de står i hvert fall oppført med en Baltisk Porter (7%). Siste ølene jeg vil nevne her er saison Bohemia (5%) og New World Saison (7,3%). Undertegnede i hjørnet har ikke smakt en eneste damn shit fra katalogen til O/O Brewing, så har en del hjemmeleske foran meg herfra. Men ikke sant? finnes verre hjemmelesker strekke seg etter enn dette.
Gir meg ikke helt med Sverige enda, føler jeg må ta en liten svipp over til Malmø. Til bryggeriet som under Ratebeer Awards 2017 ble plassert på det internasjonale øl-kartet da de vant prisen for beste Svenske nykommer. Snakker om Hyllie Bryggeri. Etablert på vårparten i 2015. Engasjementet og eventyret herfra startet opp som så mange andre steder, hjemme i en garasje. Var her trioen Michael Nathhorst, Patrik Bolmsten og Thorsten Ekne startet med sin eksperimentering. Og fra 25-50 liters batcher tok de stegene til bryggverk på 400 liter og tok samtidig ølene sine inn på Malmø pub'n til Thorsten, Beer Ditch. Da begynte ting ta form. Derfra har det bare ekspandert, ølene har blitt snakkis, bryggeriet har fått opparbeidet seg et navn. Og selvfølgelig, god Ratebeer-buzz hjelper på det også. Senere i år vil de selvfølgelig delta i Malmø Øl & Whiskyfestival (10-11 Mars). Katalogen deres virker relativt stor, stor nok til å ha holdt på såpass liten tid. Litt over 30 øl har blitt servert rundt om. Og i likhet med O/O Brewing så har heller ikke Hyllie Bryggeri noe særlig "butikkøl" slå i bordet med, for fokuset denne veien virker gå i retning Imperial Stout's, IPA, DIPA'er og ymse surøl på rundt 5-6%. Er i de båsene vi kan plassere de fleste smale lanseringene foreløpig. En av de mest populære ølene virker så langt være imperial stout'n Double Nitro Stout Bourbon X (9,8%). Navnet røper vel det meste hva stikkordene for ølet gjelder. Virker absolutt fristende. Mikkeller baren i Aarhus hadde denne på tapp ifjor sommer blant annet. Kan jo legge til at den fatlagrede nitro stout'n var en del av line-up'n under CBC 2016, et bevis på at Hyllie Bryggeri har fått utvidet sin horisont på ganske kort tidsperiode. Ikke alle som kommer med på akkurat den festivitassen bestandig (*host* Nøgne). Surølet Grumpy Cat (5%) bør også nevnes pga den gode feedbacken den virker få. Også et øl som ble dradd med til Copenhagen Beer Celebration i fjor. Også en av de mest populære ølene fra Hyllie skal vi legge lit på tallene Untappd viser oss pr i dag. Imperial stout'n Coffee Nitro Night (9,4%) virker også være en av de mer folkekjære ølene fra Nathhorst og gjengen. Hva med de mer humlesterke varene? Kan hinte om Hyllipan 4C (6,8%), en IPA med en kvartett amerikanske c-humler (columbus, cascade, citra og chinook). Mulig en de dedikerte til Brewski-festivalen ifjor, i så fall gikk den under merkelappen Hyllipan Brewskival. Snakk om en fristende øl-festival, mener, Brewski? come on. Vel, En annen øl er Belgipan (6,9%), og som navnet mer eller mindre røper, en belgisk inspirert IPA. Som også finnes i en variant med appelsinskall, kalt Julipan (6,9%). Og siden undertegnede er ofte kåt på en DIPA i ny og ne, så føler jeg veldig for kaste lys på deres Burning Torso (8,2%). Som nevnt, bryggehistorikken deres kan vise til flere DIPA'er, men overnevnte virker som flaggskip DIPA'n foreløpig. Har også en med fokus på citra, columbus og cascade. Virker være glad de klassiske c-humlene, Hyllie. Nevnte Grumpy Cat over her, av andre surøl verdt nevne muligens er Sour Zest (5,5%), Sur Albert (5,5%) og bringebær/solbær ølet Sower (5,5%). Konklusjon: interessant. Føler argumentasjonene for å ta en svensketur oftere enn vanlig blir sterkere og sterkere. Gjør det.
Kan jo avslutte innlegget denne kvelden med en av de sterkeste "svenskekortene" i utgangspunktet, Stigbergets. Har nevnt allerede Brewski. Som nylig lanserte sine første øl som er mulig ta inn i norske dagligvarebutikker, deres pale ale 45th APA (4,5%) og den enda ferskere nyheten, pasjon og honning berliner'n med det deilige navnet: Beat Me With Passion, Honey (4,7%). Har også lansert en Stone The Crows IPA (6,5%), som ikke er en collab med Lysefjord-vennen Simon fra Real Ale Craft Beer, men Alefarm Brewing fra Køge i Danmark. Gode nyheter tidlig på året sier man ikke nei takk til. Men ja, Stigbergets. Skal ikke dvele for mye denne veien. De fleste oppegående entusiaster der ute bør ha kjennskap til bryggeriet. Holder til i Majorna, Gøteborg. Grunnlagt i 2012. Oppgraderte produksjonen ifjor vinter, og kunne da vise til en bryggekapasitet for det herrens år 2016 på totalt 400,000 liter. Møe flytende snacks har blitt squeezet ut med andre ord, og mer kommer forhåpentligvis. Om svenskene her blir med i årets Bryggeribråk skal være usagt, mer info rundt det kommer senere vil jeg tro. Må få unnagjort de norske kvalifiseringsrundene først. Det sagt, de ble med på konkurransen ifjor, kom langt, kom helt til semifinalen men måtte til slutt kaste inn håndkle etter tapet mot Borg Brugghus fra Island. (Islendingene som til slutt vant hele konkurransen etter at de slo Bådin med minimal margin i finalen). Om ikke Stigbergets blir med i år så håper jeg i hvert fall at nevnte Brewski kjenner sin besøkstid, dog spør hvor mange retter de humlekåte leskene til disse svenskene vil matche. Uansett, hadde vært stas få de med. Kan Cervisiam, kan Brewski. Drar vi inn statistikken til staten og Vinmonopolet så har de den siste tiden tatt inn 7 øl fra Stigbergets. Og det er deres Promenadeporter (5%), IPA Simcoe Citra (6,3%), Pasific Pale Ale (5,5%), mosaic APA'n Endless Sommer Ale (5,5%), Pilsner Ekologisk (4,8%), Eko Pale Ale (5%) og DIPA'n de gjorde i samarbeid med O/O Brewing. Så ja, sistnevnte har fått unnagjort en skikkelig bryggecollab after all. Bra at Vinmonopolet tar ansvar. Men synd at de ikke har klart få kloa i den skikkelige juvelen GBG Beer Week IPA 2016 (6,5%). Irriterer meg grønn at jeg fortsatt ikke har klart å få lagt en tunge på den. Virker være en av de større snakkisene på den internasjonale øl-scene når det kommer til India Pale Ales. Ble jo nylig kåret som en av de beste IPA'ene i verden. Polet burde også kjenne sin besøkstid på IPA'n Amazing Haze (6,5%) og West Coast IPA (6,5%). Første der, Amazing Haze ble jo også kåret til en av de bedre IPA'ene på kloden. Så, hvorfor tenke over det? Få de på! Samme krav setter jeg på de nye produktene Hoppsan (8%) og Muddle (7%) også. Sistnevnte en IPA med havre, simcoe, citra og columbus, mens Hoppsan er et mer uskrevent blad foreløpig. Men kombinasjonen Stigbergets og DIPA høres jo ut som en 'match made in heaven'. Angående butikkøl-tematikk så har Stigberget veldig lite den veien, dog de kom med for ikke alt for lenge siden et økologisk hveteøl på 4,5%. En Hefeweizen. Kan oppdrives på flaske, så vil tro dette er en jobb for Gulating Gruppen, få den inn, spre den ut. Hilsen en en fan av både Gulating og Stigbergets. Nå holdt jeg på glemme den IPL'n de brygget for Mattias Nordstrøm, Byggbars (4,7%). Men kan ikke regne med at den lille batch'n krysser noen landegrense, selv om den egentlig kanskje burde det. Interessant nok, kan like sjangeren India Pale Lager. Bryggerhuset til Aass hadde faktisk en ganske decent en, og denne til Stigbergets inkluderer jo humlene mosaic og kohatu. Noe som er et lite trekkplaster i seg selv, så. Okej, svenskene har nok av fristelser, går Minde Sjokolade en høy gang, det får vel bli den enkle konklusjonen herfra for denne gang. Tuddelutt.
-Bogart
