Er det, flaskens
utstillingsvindu. Det øyet zoomer inn på først. Derfor viktig rette
fokus den veien, selvfølgelig er det det. Som hintet til tidligere, fortsatt mange der ute som handler øl på samme måte man leide VHS på åttitallet. Det og la coveret bestemme utfallet hvis dere skjønner hvor jeg vil. Etikettbruk ja, er temaet for denne dagen. For det meste skryt, skal ikke pisse noen opp etter ryggen her, de fleste bryggerier gjør en
respektabel innsats, dog har noen som gjør det veldig enkelt.
Ikke at det er noe galt med det, så lenge det er en decent rød
tråd. Brew By Numbers for eksempel kjører jo sin egne greie (minner
meg litt om De Molen-stilen, der det ser nesten ut som de har surret
en legeresept rundt flaska). Kan like det. Det trenger ikke være så
kompleks, ta logoene til Nøgne Ø. Easy going til tusen, men
allikevel så stilfullt. Var Tor Jessen som designet logoen til Nøgne
Ø, en logo som skal sies, i starten ikke falt i smak verken hos
Gunnar Wiig eller Kjetil Jikiun skal vi stole på ryktene. Men Tor
sto på sitt, og takk for det. Etikett-bruken til Nøgne er noe av
mer gjennomførte vi har her til lands, enkelt, men akk så
gjenkjennelig deilig. Nyansene ligger som regel innbakt i Ø'n, og
mer trengs ikke for å skape et interessant ytre. (kanskje
interessant vite at et av navneforslagene som ble vurdert brukt på
Rykene før Nøgne Ø ble et faktum var: Brygga Bryggeri).
Ellers, av utenomlands vare kan jeg nevne noen få jeg alltid har likt stilen til, som for eksempel Sierra Nevada og Founders som valser rundt med viss nobel klasse over kunsten på flaska. Westbrook appellerer som regel
alltid, Crooked Stave selvfølgelig. Også Beavertown fra London synes jeg uttrykker seg med visuelt snacks, får litt Mars Attacks-nostalgi fra mye av det. Andre fancy eksempler er jo Perrin Brewing Company sitt fjonge og deilige Big Lebowski/John Goodman-pregede ytre på sin imperial Vietnamese Porter (15%). Belgierne i det eksklusive bryggeriet De Dolle daller jo til sine flasker med deres ikoniske sløyfer osv. Passer gimmick'n greit. Ang flasker,
liker formene som Meantime og Wild Beer Company kommer med (selvfølgelig trappistene i Orval også, som pusher rundt med små koselige ovale former). I den
sammenheng må jeg selvfølgelig trekke inn St. Peter's flaskene
også, designet etter gamle gin-flasker fra Delaware, USA. Liker
konseptet. Både Mikkeller og tvillingbror Jeppe i Evil Twin har
fancy artwork på de fleste av deres produkter. Personlig liker jeg
godt mange av variantene som viser seg på flaskekroppene til
sistnevnte danske, kan nevne Falco, Hipster Ale, Nomad Wit, Nomader Weisse (sistnevnte EvilTwin box som nå kan oppdrives på visse ølutsalg rundt om i landet). Bildet på siden er av The Cowboy, en røyk-pilsner om
du vil. Brygget i Stratford, Connecticut hos Two Roads Brewing
Company. (har god kjemi disse aktørene, Two Roads har over 25 Evil
Twin produkter på CV'n). Snakker simpelt med akk så delightful art-cover som jeg selv har fått fremkalt en versjon av som henger på stueveggen hjemme. (Designet på The Cowboy har sine familiære estetiske-tråder til andre EvilTwin-releases som for eksempel Spicy Nachos, Plastic Man, Lil'B, Ryan And The Gosling og Bozo Beer. Men mener The Cowboy har en mer ren, classy urban look). Er forresten madammen til Jeppe som skal ha æren for mesteparten av navngivningen av ølene, og designen blir skapt av Martin Justesen.
Av Mikkeller sine så må jeg trekke frem det ''Born In The USA''-pregede kunstverket som dukket opp på Praire Artisan Ale samarbeids-ølet American Style, en god anerkjent IPA som dukket opp i desember 2013, brygget hos Mikkeller sine gode venner i De Proefbrouwerji i Belgia. Snakker mann om Mikkeller og etikett-arbeid så bør man også vel strengt tatt kaste litt fortjent spotlight mot Philly-artisten Keith Shore og det ymse arbeid han har fått gjort på diverse Mikkeller-prosjekter opp igjennom, (og fortsatt gjør, er jo danskens faste designer, så) btw, lager også art-work for bla BrewDog, Cigar City, Stillwater etc, uansett decent stykke arbeid vises på mang en flaskekropp, så verdt trekke frem. Angående Mikkel, Det mystiske Mikkeller-prosjektet Gypsy Inc
virker også kjøre sin egen sære greie, vet ikke helt hva jeg synes
egentlig, får litt nostalgi nyanser til diverse Mad-striper og Sergio Aragones fra det. Varene var gode tho, og det er jo det viktigste som
klisjeen sier. (Hoppy Lager'n med amarillo og simcoe falt ekstra i smak, samt det amerikanske hvete-ølet, Soft Focus). Men ja, havet av utenlands kreativitet på denne fronten er for stort til at jeg gidder tuppe tåa nevneverdig oppi det. Er crazy mye fett rundt om, av de mer ukjente synes jeg Alaskan Brewing Company, San Francisco bryggeripub'n 21st Amendment Beers (spesielt sistnevntes look på Hell & High Watermelon Wheat, brygget hos Cold Spring Brewery) og Eddyline Brewing osv har mengder av flotte ansikter utad. Ditto på Irske College Green Brewery fra Belfast osv osv.
 |
| Svenskene i Omnipollo har også decent ansikt uttad. Er Karl Grandin (en av de to bakmennene i Omnipollo som står får designet her). En favoritt fra søta bror dette. |
Angående dansker, gjøkene i To Øl kjører en veldig plain og
kanskje litt for steril stil på ølene de har til butikkstyrke. Dog,
artige ordspill kan spottes. Som den ganske så pene pale ale'n Sofa
King Pale, som selvfølgelig egentlig skal uttales 'So Fucking
Pale''. Men ellers er både Cloud 9 Wit, Hop Love Pils, Sesson, LikeWeisse og diverse
standardvarer ganske tamme i utseende. På polstyrke spottes litt mer
kreativitet, kan nesten minne meg litt om Banksy-kunst til tider.
Fikk i hvert fall de vibbene av Garden of Eden (bildet) og diverse andre
varianter. Falt for mange av de. Appellerende. Og som en stabil junk-food fan så må jeg selvfølgelig trekke frem etikett-arbeidet som ble lagt ned på look'n til Fuck Art, Let's Dance. Simpelt og fancy, trenger ikke så mye mer en juicy burger vettu. De simplistiske gule etikettene som huser lesker som Melk-serien: Sur Mælk,Sort Mælk, Jule Mælk. Barley wine'n Mine Is Bigger Than Yours har heller ikke noe dumbass look, ditto på oppfølger'n I've Seen Bigger Than Yours, morsomt og infantilt. Slangepreget på Imperial Porter'n Fall Of Man er interessant. Mannen bak de fleste (for å ikke si nesten samtlige To Øl-etiketter er den dyktige København-duden Kasper Ledet, så er det nevnt). Liker en del av det
psykedeliske 70-talls designet til svenskene i Beer Studio One også,
Long Play er et eksempel som maler bildet jeg vil frem til. Men ikke
sant? Er tonnevis av eksempler jeg kunne dradd opp, poenget blir fort
at kreativitet er det ingen mangel på i øl-businessen i hvert fall.
Her streeetches horisonten. Både i navnbruk og form. Legendariske
navn som Jikiun sin 'Port-I-Natta', og Henrik Svalheim sin'Harry Porter' osv hadde solgt seg nærmest
selv på grunn av navngivningen (litt sånn som virker skje med 7
Fjell sin Småtøs). Fikk jo noen eksempler denne sesongen at 2
bryggerier tenkte likt, og kalte ølet sitt det samme, tenker på
Nøgne Ø sin Hvit Jul som har samme merkelapp som Sagene sin
alkoholfrie Juleøl. (faktisk hadde også begge et øl i sortimentet
sitt kalt Rød Jul, så en dobbel blemme her altså). Men heldigvis
så skjer det sjeldent, og vi bukker for det. Poenget står uansett,
er kreativitet i bøtter og spann.
Haandbryggeriet i Drammen regnes
fortsatt som en av de fem store mikrobryggeriene her hjemme (ved
siden av Nøgne Ø, Lervig, Ægir og Kinn Bryggeri). Og må si,
faller for den litt simplistiske, rene og pyntelige stilen grafikkdesigneren Silje Krogstad har kokkelert opp (spesielt på mange av standard-produktene sine).
Liker bruken av det enkle fargespekteret som skiller sjangerne fra
hverandre akkompagnert med de ikoniske fingrene som 'holder flaska'.
Man trenger ikke gjøre det så jævla innvikla hele tiden (To Tårn
i Trondheim kjører noe av samme enkle men effektive stil, dog skal
sies at det virker som Haandbryggeriet i det siste har pyntet litt
mer på etikettene enn tilfelle var tidligere (Bavaria er et godt
eksempel, som tidligere viste et ''håndgrep i gule omgivelser'' har
nå fått et mye mer sminket preg av både korn og lyseblå himmel.
Likte den gamle etiketten bedre, liker å se tydelige fingre på
Haandbryggeriets produkter. Slik vi kan spotte på Pale Ale-varianten
blant annet, der er det ikke stort mer enn et grep rundt den
oransje-bakgrunn. Enkelt og greit, slik vi ser det med andre
Drammen-varianter som den gamle London Porter'n, Ardenne Blond etc (sistnevnte som var en av en håndfull norske øl som ble trukket frem i Tierney-Jones sin ''1001 Beers You Must Try Before You Die'', Dark Force og Norwegian Wood ble også trukket frem fra Drammen, mens Nøgne Ø fikk spotlight på duoen Dark Horizon og Imperial Stout). Sundvollen Porter har også den cleane look'n slik jeg liker se dem fremstå. (en porter skal sies som ble brygget spesielt til Sundvollen Hotell, men ble også
i sin tid mulig få tak i andre steder, også i dag, hvis man går til innkjøp av Norse Porter'n skal man tro ratebeer. Sundvollen Hotell som i August i år også samarbeidet med Nøgne Ø angående release'n: Skog og Mark II. Uansett, nevner det fordi nå nylig
har det også kommet en eksklusivt øl-samarbeid mellom
Haandbryggeriet og NSB. Dresin Pale Ale er et øl som man kun kan
legge tunga på hvis man tar langdistansetog. Snakker om linjene som
går fra hovedstaten til Bergen, Trondheim og Bodø. Et samarbeid mer
presist med landslagkokk fra det kulinarisk Akademi, Jostein Medhus.
Gøy det, få på noen exclusives der ute. Ikke alltid man gidder
strekke seg de ekstra milene for å komme i nærkontakt med alle
disse ''sjeldenhetene'', men alltids litt moro vite at det ligger
noen interessante gulrøtter spredd utover. Flere kjenner kanskje til Mikkeller sine Sky-High Wit og Red Scandinavian Sky-High Lager som man kan oppdrive på ymse SAS-meny'er rundt om (merk, kun tilgjengelig på business class). Har ikke fått noen referanse på akkurat de bryggene enda, heller ikke på Bakgården Pale Ale som Ægir brygget eksklusivt for Bakgården Både & i Kristiansand. Men det sagt, fikk just hooket meg
opp med Kjøpmannens Utvalgte, Pale Ale (en av ølene Qvart Ølkompani
har flesket opp for noen få visse Meny-butikker på sørlandet). En interessant
tropisk session. Vurderte et growler-kjøp også, men intuisjonen
pirket meg i øret og sa at Dark Horizon 4,5 er en mer fornuftig
investering, tross alt.
En annen favoritt blant de fem store
mikrobryggeriene her hjemme er Kinn Bryggeri fra Florø og deres Ivar
Aasen-pregede etikett-design. Den tidligere norske språkforskeren og
dikteren viser ansikt på nesten samtlige flasker i sortimentet til
Espen Lothe & Co, dog med litt små nyanser selvfølgelig. Pryl
for eksempel viser Aasen med en solid blåveis, noe som hinter til at
de fikk en smekk av Ringnes i Bryggeribråk-finalen i 2014.
Collabo-ølene Kinn gjorde med Skambankts Hans 'Hanz Panzer' Løe har
jo også sine egne vrier, både det svarte India-ølet Voodoo og den
nye altbier lesken Alderdom har fått sine egne touch. Lothe og
gjengen i Florø sto i år for festivalølet til Nærbø Ølfestival,
så da ølet kom på de store 0,7 l murerflaskene så var trynet til
Aasen prioritert vekk til fordel for den ikoniske Nærbø-logoen.
(Ølfestival på Jæren som går for å være en av de eldre og mer
anerkjente ølfestivalene der ute. Lervig Aktiebryggeri brygget i
2011 festival-ølet som da endte opp med å bli en Pale Ale til
butikkstyrke, brygget med blant annet New Zealand humla: Nelson
Sauvin. Mens i 2013 var det Kim Odland og Gahr Smith Gahrsen som sto
i bresjen da Black Cat Brewing fikk mulighet til å kokkelere opp
festivalølet, som også den gang ebbet ned i en Pale Ale, da med et
humlefokus peilt inn mot Mosaic og Simcoe. Må legge til her, brygget hos Kinn i Florø). Og må ta med, at det er
ikke bare festivaler og lignende som gjør at Kinn kan bryte med sin
flotte Aasen-look, hender i ny og ne at de tar friheter og
blottlegger en annen type approach på papiret rundt flaska. Slik de
gjorde på sin Bresjnev Stout og Bitter, der Lenoid Bresjenv og
Winston Churchill prydet hver sin respektive etikett som dere kan se over her. Bra det, spicer det opp. Liker også den rustikke holdningen de har til etikett-formene sine Kinn, ser ut som de har latt en barnehage i Florø få jobben med å ''klippe dem ut''. Igjen, liker det jeg ser.
Andre Norske bryggerier jeg liker
look'n på? Tya er jo ekstreme. De har bla en mørk sak kalt Industi, der
etiketten er rene movieposter'n. Får nesten flashback til både
gamle krigsfilmer og Star Wars. Samtlige etiketter fra Tya bærer preg av action-jackson. Nå har jeg til gode smake på noe øl
fra denne kanten, men hvis gutta fra Øvre Årdal er like flinke på
innhold som ansikt, så lover det glitter og stas. Uansett, Mark
Wilkinson er en dyktig fellow, mannen som har laget mang et mørkt
cover for Iron Maiden og Marillion. Vel, Mjøndalen comes to mind,
Eiker Ølfabrikk. De organiske leskene i de små ''griseungene'' i ren flora danica-stil. Ser veldig seriøst ut, gjennomtenkt, profesjonelt.
Smakte nylig nyheten 'Humlehøst'', og var ok nok smake på en
velpleid lys ale uten det amerikanske touchet det går 13 av i
dusinet for tiden. Hintet om 7 Fjell og Færder i bloggen her
tidligere angående design og anerkjennelse. De begge har jo mottatt
ærefulle priser for sitt 'ansikt utad'. Og liker de selv, både den
maritime-look'n til bryggerne i Tønsberg og den cleane og classy'e
stilen til bryggeriet i Bergen. Ægir selvfølgelig, den
norrøne-malen som følges her, følges godt, og bra. Evan Lewis og
madammen har fått snekret en sikker solid ramme rundt produktet, og
ikke minst interessant (for oss som kan like bli foret litt med
mytologiens skje en gang i blant). Likandes konsept. Lindheim
Ølkompani pusher også fine røde tråder med sine koselige gamle
bilder spredd rundt. Hadde meg nylig deres We Juice: Morell, og der
var det kun et bilde av nettopp.. et par moreller. Så, hender de tar
en short-cut på gvarv også. Men totalt sett, fått til et ganske
innbydende konsept på Lindheim, synes det.
 |
| Grim & Gryt Økobryggeri fra Hareid, Sunnmøre farer rundt seg med en ganske så fiffy logo om man er interessert i den slags finesser. Form & vinkler foks, form og vinkler. |
Telemark Mikrobryggeri
sine svære 'håndskrevne' etiketter er interessante. Nye 1839-serien
til Arendals Bryggeri er heller ikke noe uappetittlig syn i
butikkhyllene. Fra de eldste til de helt ferske, up-n-coming
bryggeriene der ute må jeg dra inn TreFellas, har falt skikkelig for
den amerikanske Portland-timber look'n som de fikk frem på logoen,
håper når den tid kommer at grafikken smitter bra over på
flaskekroppen. 3 Kråker fra Fredrikstad kan også ha noe på gang
med det kule utgangspunktet de har lagt, samme med Den Gyldne Høne
fra Halden. En triade av eksempler på nye folk i businessen som
viser at de takler den biten av kaka ganske bra, presentasjonen
altså. Selve ølet må jeg få noe mer referanse på. Lervig må
nevnes, tenker først og fremst på Brand-serien. Look'n på Lucky
Jack'n, Betty Brown, Johnny Low, Sour Suzy og Hoppy Joe, Den er
temmelig solid, ikke bare fasaden, men innhold også. Ganske staut
'butikk-kvalitet tenker jeg etter. Lervig har også en repeterende
tråd i etikettbruken på sine collabo-brygg, verdt nevne. Må bare
ta med at nylig kom også amber hit'n Hoppy Joe ut på boks (0,33l),
noe jeg overhodet ikke har noe imot. For meg har det ikke noe å si, med
tanke på hvordan jeg liker drikke ølet. Alt ølet jeg kjøper går
i glass uansett. At det kommer i boks er positivt nok, mindre fare
for oksygen-skade, lys et cetera. Eneste minuset egentlig må være
at det ikke følger med kork. Hilsen Bogart, en samler.
