Florida Weisse?

For tiden er det en del snakkis rundt ymse 'sub-sjangere' der ute, tenker i fremste rekke på alt fokuset som har vært i den siste tiden rundt New England IPA'ene, de såkalte NEIPA ølene. IPA-kategorien har jo fått flust av undergrupper de siste årene, alt fra Session IPA's til Black IPA's, til sjangerkrysninger som India Saison osv. Men lar IPA-sjangeren ligge for denne gang, og det til fordel for en undergruppe i surøl-kategorien. De fleste øl-entusiaster har hørt begrepene Berliner Weisse (som vi gjerne kan kalle for syrlig et hveteøl), Gose (en annen syrlig ølstil med faste innslag av koriander og salt, oppkalt etter sideelven i Niedersachsen, Tyskland), gueze, visse lambics osv, ja til og med Bahrainer Weisse og Amazonas Weisse hvis man er kjent med diverse arbeid fra NM-vinner Petter Fornes. Men har dere hørt om begrepet Florida Weisse? Er kanskje ikke så utbredt her hjemme (eller resten av verden for den saks skyld) med unntak av visse sørlige flekker på det amerikanske kartet, si. For i solskinn-staten og omegn er tilstandene en helt annen. Der er det til og med spesifikke øl-festivaler med fokus på denne Florida Weisse stilen, spesielt Berliner Bash On The Bay eventet bør trekkes frem. Var festivalen som startet det hele, i de gamle trauste lokalene til Peg's Cantina (original reiret til Cycle Brewing). En av hovedmennene bak denne bevegelsen her var Jonathan Wakefield, som senere etablerte det som vi i dag kjenner som en av de mest anerkjente bryggeriene i Miami, J. Wakefield Brewing (som under Ratebeer Awards ifjor ble kåret til en av de beste nykommerne i verden). Wakefield var også kjent for å kokke opp en av de mer ettertraktede Florida Berlinerne kalt Dragonfruit, senere kalt Dragon's Blood Florida Weisse (3,5%) som tilbake i 2014 ble lansert under fanen til Cigar City. Et annet navn verdt merke seg er Doug Dozark (bildet under). Mannen bak hele begrepet "Florida Weisse", som tidligere også jobbet i nevnte Peg's Cantina. Var her han først fikk ideen om å tilsette limeskall og ferske bringebær rett i en beliner han just hadde kokket opp. Med andre ord, ikke noe sirup for balansens skyld her, kun ferske fruktige råvarer. Det ble en instant hit, og navnet på gjennombruddet Ich Bin Ein Rainbow Jelly Donut Berliner Weisse. Og det tok ikke lange tiden før en rekke andre "lokale" bryggerier begynte trøkke ned de samme stiene, som for eksempel 7eventh Sun, nevnte Cigar City (som har en håndfull eksempler i porteføljen), Three Palms (som har opp mot 6-7 forskjellige Florida Weisse're i sortimentet sitt), Funky Buddah osv. Green Bench Brewing sin lille Champ Juice (3,5%) er også et verdig eksempel i denne 'verden'. Men ikke sant? Er dette et fenomen verdt snakke om egentlig? Berliner Weisse (eller "Champagnen fra Nord" som kallenavnet lød i riktig gamle dager) blir da titt og ofte tilsatt frukt i disse moderne tider, så er det egentlig vits dvele over tematikken? Kanskje ikke, selv om ymse fremgangsmåter er forskjellige. Uansett, i de siste årene her hjemme har vi sett pasjonsfrukt berlinere fra både Lindheim, Cervisiam osv. Citrus og vanilje berlinere fra både Oslo Brewing Company og nevnte Cervisiam. Ego Brygghus fra Fredrikstad har levert oss berlinere med både mango og blåbær. Qvart Ølkompani hadde for litt siden sin Peachy Doris (4,7%), der fersken sto i bresjen etc etc. Er ikke noe breaking news, er heller ikke det tråden vil frem til. Da vil jeg heller si at tråden her vil frem til det faktum at "ekstra fruktige" berlinere har sin egen betegnelse der ute, i hvert fall hvis mann spør folk fra den sørlige sørøst tipp'n av USA. Vil tro de fleste andre der ute, bare ler litt ekstra av hypen det eventuelt har fått. Vi er alle klar over de eksperimentelle sidene av berliner sjangern, dog vi alle er kanskje ikke klar over at det faktisk har et "kallenavn". But now you know. 

Over til noe helt annet, til nystartede bryggerier her hjemme på fjellheimen. Er ikke så uvanlig at undertegnede tar seg friheten med å hinte om noen ferske bryggeaktører, så her kommer noen nye på rappen. Skader ikke med litt generell PR og spotlight når man dasser rundt i etableringsfasen si. Først ut, Yeastside Brewing Company fra Stavanger, vært litt snakkis rundt dem, dog sitter ikke inne med alt for mye konkrete planer skal sies. Veit de fikk etableringen i orden i midten av Desember 2016, og at de har sitt produksjonslokalet på Fermenten, Stavanger ØST. Med de så mener jeg John Gunnar Vedøy og brygge-mester Craig Murray Norman. Uansett så blir det spennende se hva disse kara kan diske opp av verdigheter utover året. Er ikke så lenge til lanseringsdato heller, ryktene på hjørnet sier 8 Juni 2017, i lokalet til Matbaren Renaa. Så folk i nærområdet, kjenn den klisjefylte besøks-tiden. Stavanger har bevist tidligere (senest med Salikatt, Salamander osv) at bryggekunnskap ikke er noe fremmedord i oljebyen, så skal bli gøy følge med fremover. Og hvis vi snur kompasspila lengre Sør (mer mot undertegnede sine hjemtrakter si) så har det vært skikkelig så trafikk når vi snakker nyetableringer. Kjerlingland Brygghus fra Lillesand har for lengst entret banen, i disse dager kan de skryte på seg blant annet en trio til butikkstyrke. Snakker den meget pene blond'n Ein Lys Ein (4,7%), Sour Pale (4,7%) og den siste nyheten som traff nå rett før 17. Mai, session IPA'n Kyststripa (4,7%). Til polstyrke har de også ølene New IPA, Skallpale og den siste nyheten som kom, White IPA'n Humlesund. Usikker når de eventuelt måtte komme inn i noe statelig system, men kan i hvert fall nevne at sistnevnte nyhet har tilgjengelighet på Smaal i Lillesand. Homborsund har også omsider fått sitt eget bryggeri. Så godt å se at det skjer noe øl-relatert på den kanten av Sørlandet, mener, at det skjer litt på andre steder i Homborsund enn bare på hytta til Tom Young si. Foreløpig brygger de (som mange andre) på Arendals Bryggeri. Folkene bak er Alf Olav Røye og Torjus Stalleland. Det de kan vise av produkter så langt er et par ferskinger til butikk, som er Homborøy Session IPA (4,7%) og Kisteviga Pils (4,7%). Førstnevnte IPA har blant annet en humlemeny bestående av Warrior, Amarillo, Simcoe og Citra. Høres ikke feil ut det, noe det heller ikke var (selv om jeg kanskje hadde sett at man her tok på seg "spanderbuksene" enda mer, mtp humlebruken). Dere veit, er en sucker for juice. Okej, siste sladder fra Sørlandet her er at en viss Erlend Årsbog fra Kongshavn på Tromøy (utenfor Arendal) har startet opp et bryggeri under merkelappen Drum Brew. Interessant nyhet for meg dette. I følge en viss Anders-blogg så brygger Erlend hjemme på kjøkkenet på et 50 liters egenkonstruert system. Har blant annet fått litt snakkis rundt sine ingefærstouter og eikelagrede blondiner osv. Så ja, dette kan bli bra. Hørte også noe rykter om visse nederlandske linker osv. Mulig han peiler seg inn den veien, uansett, alltid gøy med bryggeriplaner med lokal forankring, så, legger Drum Brew under lupen her, den er safe.

Fra et stort hopp til et annet, Til Heineken. Stemmer det, kan ikke helt glemme unna at den store Nederlandske legendaren for et par år siden lanserte sin H41 Lager (5,3%) basert på "gjær-funnet" til vitenskapsmannen Diego Libkind. Som i 2011, på vei gjennom 'California jungelen' Patagonia trøkket (bokstavelig talt) på soppen som gav fra seg såpass øl-relaterte vibber at man tenkte at her må det være noe. Og det var det, Saccoharomyces Eubayanus ble villgjærets navn. Siterer bryggerimester Willem Van Waesberghe: "When the mother of our 'A-yeast' was discovered in Patagonia, it presented us with a unique opportunity. Using our unrivalled expertise, Heinekens master brewers began to work with the mother yeast to unlock a spectrum of new flavors. Our "Lager Explorations" series was born. The taste of every beer in the series will be surprising and intense, but still balanced and refreshing". Interessant. I hvert fall for et bryggeri som Heineken si, der tradisjon, renhet, konsistens osv har preget filosofien i århundrer kontra begreper som: variasjon. Variasjon ja, som jeg fortsatt ser på som "livets krydder". Uansett, moro når storaktører begynner spice ting opp. Og spesielt gjær si, her har jo Heineken dvelt rundt samme gjærstamme i over 130 år. Uansett, har selv ikke smakt noe til overnevnte H41 (der bokstaven H står for Heineken selvfølgelig, og tallet 41 slår et slag for lengdegraden funnet ble gjort på, i Patagonia). Hvor stor lansering det vil bli etter hvert er usikkert, dog, fikk "limited release"-sticker over seg da den hadde premiere Desember 2016. Btw, ølet farer ikke rundt med den dårligste feedback'n heller, skal vi tro tallene fra Ratebeer. Stilkarakteren ligger helt opp i 99/100, mens overall-score'n ligger på moderate 34 poeng så langt. Er faktisk overrasket, forventet labrere tall. Men ja, etter 3 års eksperimentering (for det meste i Argentina, deres nye research centre ligger jo på de breddegrader) så har jo ølet oppnådd en liten "hype". H41 sies å ha en mer komplett smak (i forhold til en vanlig Heineken si), litt krydder toner akkompagnert med subtile fruktige hint. Jaja, bare velstand sikkert. Ble lansert i 0,33l flakser som seg hør og bør, og kan også legge til at ølet inneholder litt sulfitt. Noe som jeg vil tro skal forhindre forsyrning av ølet, er ikke så uvanlig ingrediens i vin-verden faktisk. Kan også ta med at Heineken for ikke så alt for mange straksene siden kom med øl nummer 2 i deres nevnte "Lager Exploration" serie, H71 (5,3%). I skrivende stund, kun tilgjengelig i Frankrike av uvisse grunner. Men ja, angående H41 så har den allerede kjent sin lansering i London, Brighton osv, dog ventes ikke inn på det Amerikanske markedet før utover 2017 og kanskje så sent som i 2018. Men der kan mye forandre seg. Merker oss forandringer i hvert fall, hos merkevaren som huser det sjette mestdrikkende ølet i verden, Heineken. Som nylig også lagde et eksklusivt festivaløl til Aalborg Karneval. En pilsner selvfølgelig, på 4,5%. Jau, med unntak av disse wild-yeast ølene som har kommet, så er det langt i fra mye nytt som popper opp fra kjelene i Zoeterwoude i Syd-Holland, så, må ta med oss det vi kan. Men ja, merk dere villbassen H41, kan kanskje være verdt 'dra kortet' på, hvis dere mot formodning skulle spotte dem i en kjøle bak en eventuell bardisk der ute. Om ikke så slår den som sagt et slag for mangfoldet fra en aktør som vanligvis ikke viser det, så.. lat som det betyr noe. 

Siden Heineken omsider dras inn i en tråd her på bloggen så kan jeg spandere noen ord rundt hva som egentlig beveger seg i denne legendariske bedriften. De fleste oppegående øl-hoder der ute er jo klar over at Heineken eier flust av andre "brands" også, så kan ta en kjapp liten gjennomgang av hvilke produkter som representeres under den nederlandske fanen as we speak. De farer jo pr i dag rundt med en verdensomfattende portefølje som inkluderer nærmere 200 produkter, for det meste lyse euro lagere og "likesinnede" sjangere selvfølgelig, men også andre litt mer spennende varianter. Heineken selv hadde sin etableringsfase på slutten av 1860-tallet, da Gerard Adriaan Heineken fikk sin rike mamma til å kjøpe opp København-bryggeriet De Hooiberg (grunnlagt 1592). Selveste flaggskipet, Heineken pilsnern traff markedet noen år senere, i 1873, takket være ansettelsen av Dr Elion må vi vel si (en tidligere student av ikonet Louis Pasteur, begrepet: pasteurisering har familiære linker herfra som sikkert mange er inneforstått med). Uansett, siden 1975 har Heineken produsert sine edle dråper fra Zoeterwoude, Nederland. Kjente Heineken-merkevarer som har blitt produsert utenom den legendariske lager'n er for eksempel Heineken Dark (5%), lettølet Oud Bruin (2,5%), Heineken Premium Light (3,3%) og dunkel bokk'n Tarwebok (6,5%). Siste der går under navnet Special Dark i USA, så er det nevnt. Kan vel også strengt tatt nevne det alkoholfrie alternative Buckler (0,5%), som virker være en populær lesk for ymse storpolitikere der ute. Både tidligere US visepresidenten Joe Biden, eks-president George Bush Jr, Barack O'Bama osv har blitt observert i koselig lag med en Buckler i kjeften under visse tilstelninger back in the day (G8-møtet i 2007 for eksempel). Men ikke sant, under paraplyen til Heineken finner vi mang en drikk. Sikkert mange lesere her hjemme som drar kjensel på cider-merkevaren Bulmers. Kommer i en 4 forskjellige varianter sist jeg sjekket (ryktene sier at disse også snart kommer i 0,33l bokser). Vel, Bulmers er Heineken eid. Samme er det kjente italienske ølet Birra Moretti (4,7%), kjøpt opp i 1996. Har generelt sett kjøpt opp flust av italienske business'er, Heineken. Andre jeg kan nevne kjapt her er Birra Dreher (Trieste-bryggeriet som ble kjøpt opp i 1974) samt Birra Ichnusa, bryggeriet som hadde fotfeste nær Cagliari i sin tid. Belgiske Op-Ale Brewery fikk de kloa i, og døpte de om til Affligem Brewery. Amsterdam-ølet Amstel (5%) kjenner kanskje de fleste av leserne godt til, vel, Heineken kom her inn med sjekkheftet her på slutten av 60-tallet. Cruzcampo fra Seville regnes vel fortsatt som en av de største og tyngre øl-produsentene i Spania. Vært i sving siden starten av 1900-tallet. Eies også av Heineken nå, etter de kjøpte ut Guinness for mang et år siden. Ellers, Tsjekkiske Cruzovice ble kjøpt opp i 2007, Irske Murphy's Brewery i 1983, mens New Zealand bryggeriet Monteith's solgte familiebussiness'n sin i 2001. Kan også ta med at det afrikanske bryggeriet Al Ahram Beverage Brewery (eller ABC om du vil) også kom under vingene til Heineken i 2002. Nevner det siden den tequila smakende lyse lager'n Desperados (6%) tidligere ble brygget fra disse kantene, som vil si nær Giza, Egypt. Som igjen vil si, det nærmeste bryggeriet til pyramidene. Ølet har i senere tid blitt brygget i Strasbourg, Frankrike (hos Fisher Brewery) og hos kroatene i Karlovacko Brewery. (kjøpt opp av Heineken i 2003). Desperados virker uansett være en av de "gamle" lyse ølene som har fått en 'ny giv', 'ny hype'. Merket det sist jeg var i Riga blant annet, virket være "the real deal" for mange unge mennesker i party humør i hvert fall. Vel vel, et lett og frisk alternativ til den mørke tunge Riga Balsam'n skal man ikke forakte. 

Tiger, Sol, Strongbow-Cider, Dos Equis, New Castle Brown Ale osv, er flere kjente fjes som eies av Heineken enn kanskje det man ville trodd. Hva med Kirin Ichiban? Tidligere i år var også Heineken i samtaler med Japanske Kirin Group angående oppkjøp av sistnevntes markedsandeler i Brasil. Usikker på hvordan ståa er i dag, hva som har kommet ut av disse spesifikke møtene. Men det sagt, la meg dulte litt innom Kirin Brewing Company. Er jo som kjent det første bryggeriet som blomstret opp i Japan i sin tid, ikke bare det, bryggeriet har jo også Norsk forankring så det holder. I og med at det var Johan Martinius Thoresen, en tidligere ansatt ved Arendals Bryggeri som var med på å grunnlegge Kirin på slutten av 1860-tallet. Flyttet først til USA, fikk der byttet navn til William Copeland, før han tok turen videre til Yokohama i Japan der han kjøpte opp litt landområde i 1864. Fant en decent vannkilde, startet brygging, og resten er historie. En god historie skal sies, men dessverre også en godt skjult historie. Vi kan takke engasjementet til forfatter Hans Morten Sundnes for at dette øl-relaterte eventyret nå får rettet fortjent spotlight på seg igjen. Er ikke så alt for mange halvårene siden at boka hans Copeland: Ølbryggeren ved Verdens Ende traff bokmarkedet her hjemme. Kan anbefales for det generelle ølhodet der ute, ikke bare for sørlendinger med svakhet for historiske elementer m/ lokal forankring. Mr Copeland var ikke bare involvert i etableringen av et av de første bryggeriene i Japan, han var også en av de første nordmennene som slo seg ned i Japan, en av de første vestlige herremennene som kunne skryte på seg ei Japansk kone osv. Mye smågodt her altså. Nei men seriøst, er en god bok, Sundnes fører pennen bra, historiene fenger, research'n virker solid. Vil si det er den beste øl-relaterte boken jeg har bladd i siden kveik-lektyren til Lars Marius Garshol, Gårdsøl. Og som en liten sidenote her minner jeg om at ølet Kirin Ichian (4,6%) er tilgjengelig i ymse butikkhyller rundt om i disse dager, dog selv om ølet har japansk oppskrift i bakhånd så produseres lesken her i Europa hos Charles Wells i Bedford, UK. Ølet er en grei tørsteslukker, dog noe spesielt skrive hjem om er det ikke for undertegnede (ligger litt i samme landskap som thailandske Chang, kinesiske Tsingtao osv). Men setter alltid pris på et øl med en interessant historie bak, og det har det som sagt. Vel får jekke meg en Little Norway, en pale lager fra det kanadiske samarbeidet mellom Sawdust og Arendals Bryggeri. Det ølet har også en interessant historie i bakhånd, skal ikke si at det muligens er det mest minneverdige med produktet, men nesten. Øl er øl, Na Zdorovie!

-Bogart

Check Out The Check In's

Hei du. Tråden for nuet denne gangen blir enkelt og greit, hvilke øl fra våre kjente trauste norske mikrobryggerier der ute er det som egentlig er mest populære? Hvilke får flest check in's og feedback? Tar selvfølgelig utgangs-punktet i tallene som popper opp fra både Untappd og Ratebeer, om ikke det er den største fasiten der ute så er det i hvert fall en stk gedigen pekepinn på hva som rører seg der ute. Jada. Så la meg starte dette skriveriet først med et lite blikk mot de 5-6 største mikrobryggeriene her til lands, og kan starte med Drammen og deres lille storhet, Haandbryggeriet. (Var dere forresten klar over at det var et dansk mikrobryggeri fra Aabybro i sin tid som også gikk under navnelappen: Haandbryggeriet?). Det om det, i følge Ratebeer sine tall så virker det uten tvil at den mest kjente bauta'n fra Haand er imperial stout'n Dark Force (9%). Lansert i sin tid i 2007, og farer i dag rundt med 98 i overall-score. En klassiker for mange dette her, inkludert undertegnede i hjørnet. Er relativt småtung på prosenten, har sine innslag av røstet malt, sine hint av koffein, litt lakris og selvfølgelig sine respektable doser hvete. Stemmer det, usikker på hvordan ståa er i dag, men denne doningen fra Haandbryggeriet gikk i hvert fall tidligere for å være kanskje den eneste imperial hvete stout'n i gamet. Interessant sak, som i følge Ratebeer altså er den mest populære ølet fra denne kanten av det norske bryggerikartet. Andre øl fra Haandbryggeriet som slår godt fra seg på populær-skala'n fra RB er tradisjonsølet Norwegian Wood (6,5%) Odins Tippel (11%). Sistnevnte en Imperial Stout (ikke en Trippel, som mange med lesevansker kanskje måtte innbille seg). Og når det gjelder Norwegian Wood så har jeg pent ytret meg tidligere at dette er en av mine favoritter fra Haand ved siden av andre deilige bautaer som Haandbakk (8%), Hesjeøl (6,5%) og juleøl klassikeren Bestefar (9%). Siden jeg er inne på det, skal heller ikke kimse av deres Belgisk Mørk Sterkøl (10%) som ble laget i collab med 3x publikumsfavoritt-vinner, Arendalitten Ole Petter Ramsvatn. Og når det gjelder overnevnte Norwegian Wood, så ligger den fortsatt inne blant de 15 beste i verden for sin sjanger, Bestefar på sin side klarer fortsatt menge seg blant de 10 beste tradisjonsølene i verden. Cred for det. Når det gjelder Haandbryggeriet sin statistikk på Untappd, så kan den slå i bordet med følgende topp3 øl: Fyr & Flamme (6,5%), den kjente og kjære pol-IPA'n der navnet kan tolkes som at man har hentet inspirasjon fra De Molen sin klassiske Vuur & Vlam (6,2%). Personlig har jeg et alt for gammalt referanse-punkt på den nederlandske varen her til å dra en god sammenligning opp mot Haandbryggeriet sin. Men merker meg at i Drammen så bruker de en spesialmix av 3 forskjellige amerikanske humler, mens De Molen bruker Idaho humlen Galena som bitterhumle, pluss simcoe, amarillo, cascade og chinook. De tørrhumler også med Cascade btw. Kan også nevne at Fyr & Flamme har en innsjekkings-rate på over fjorten og et halvt tusen på Untappd, mens Ratebeer farer rundt med "bare" 391 reviews pr i dag. Merker at Untappd har ekspanderer sine vinger godt de siste årene, virker ganske trafikkert. Det om det. Over til butikk-klassikeren Humlesus (4,5%), den ligger foreløpig på en 2.plass på Untappd sin liste over de mest populære ølene fra Haandbryggeriet, plassen foran IPA'n Humlekanon (7,5%). Fine begge to, og ikke overraskende overhodet at Humlesus går foran som en av de mest populære leskene fra Drammensaktørene her. Er en virkelig go'bit i skatteklasse D-sortimentet. Vil fortsatt si det er en av de bedre butikk pale ale'sa her til lands ved siden av Lervig sin Lucky Jack (4,7%), Nøgne Ø sin American Pale Ale (4,5%) og Voss Bryggeri sitt Skiferøl (4,7%) for å nevne noen. Kan jo også nevne siden jeg snakker om Humlesus her at nå har også Haandbryggeriet kommet med en slags oppjustert variant om du vil. En de kaller Sitron IPA (4,5%), som kort fortalt egentlig er en Humlesus akkompagnert med uvisse mengder citrus og koriander. Den tidligere varianten av Sitron IPA hadde vel mer Citra-preg, i dunno. Får meg uansett til å tenke på Mike Murphy og Lervig som på sin side nå kommer med en sterkere variant av sin Lucky Jack, en de kaller Extra Hard IPA (6%). Ryktene sier at citra, chinook og amarillo står i sentrum her hva humlemeny'n gjelder. Bare følge med. 

Er ikke bare på den nye Lucky Jack-box'n
som har fått oppjustert design i det siste.
I bunnen av bildet ser dere også at lettøl
ipa'n Johnny Low også har fått et mer
maskulint touch over seg den siste tiden 

Tja, siden jeg just dallet med Lervig, hvorfor ikke ta for meg kokkene fra Hillevåg? Nevnte just deres Lucky Jack (4,5%) vel ingen overraskelse kanskje at Norges mest solgte pale ale fortsatt troner som Lervig sitt mest populære øl (i hvert fall skal vi tolke tallene fra Untappd riktig). For når det gjelder Ratebeer, så er det uten tvil Mikkeller-produktene til Lervig som er de mest populære. Tenker på Beer Geek Breakfast (7,5%), Beer Geek Brunch Weasel (11%), black ipa'n Beer Hop Breakfast (7,5%), røykølet Beer Geek Bacon (7,5%) og imperial stout'n Beer Geek Vanilla Shake (13%). Mest populære "rene" Lervig-ølet man finner på Ratebeer er deres Konrads Stout (10,4%), imperial stout'n fra deres Brewers Reserve serie. Innehar plassen foran overnevnte Lucky Jack. Konrads Stout'n ligger også blant topp3 'populære Lervig øl' sett gjennom Untappd-øyne. Der innehar den tredjeplassen foran butikkstyrke standardene Hoppy Joe (4,7%) og allerede godt nevnte Lucky Jack (4,7%). Amber ale'n Hoppy Joe er en interessant liten jækel egentlig, merker det er en del hjemmebryggere som prøver klone denne i ny og ne, fått litt snakkis den veien. Mon tro om denne alltids har blitt humlet med Nelson Sauvin? Snakket akkurat over her om ymse nyheter fra Lervig, kan godt tilføye litt mer denne veien siden jeg først snakker om vestlandet og øl her. Ny DIPA er tilgjengelig, snakker om en godt humla Citra-preget sak ved navn Supersonic (8,5%), i tillegg virker det komme en ny variant av Check In IPA (6%), en med litt mer preg av furu og citrus (var det ikke det tro?). Må ikke glemme de mørke sidene av ting heller, Iconcast Quad (9,5%) lyder navnet på den nye quadruple'n. Og er mann glad i kokosnøtt-vibber så burde man ikke sove på Lervigs nye imperial stout heller, Toasted Maple Stout (13%). Alltid noe nytt snacks på gang fra Hillevåg, personlig gleder jeg meg fortsatt mest til samarbeidet de hadde gående med svenskene i Stigbergets. Og for dere som ikke veit hva jeg hinter til her så snakker jeg om den nye american pale ale'n Zipper (5,6%). En annen nyhet som snart viser sitt ansikt er Simcoe (6%), en double hopped simcoe IPA. Og ser også jaggu ut som det er en ny batch på gang av Rustique (Sauternes BA) (6%), ølet som Lervig kokket sammen med britene i Magic Rock. Ølet som i sin tid hadde premiere i slutten av April 2014. Finnes jo flere varianter av denne Rustique-varen, kom blant annet en kirsebærversjon i November 2014 osv. Og kan jo som en selvfølgelighet av en informasjon hinte om at det er samme samarbeidspartnere her som også står bak den litt mer kjente polvaren Lervig Farmhouse IPA (6,5%). Ait, videre til Flåm tenker jeg..

Stemmer det, på tide legge Ægir Bryggeri under lupen en stakket stund, se hva som beveger seg av hype den veien. Vært aktive som bare juling i det siste, skal ha cred for det. Kommet alt fra både alkoholfrie produkter (les: Minus) til syrlige og gin-fokuserte pale ales på pol og lyse nyheter i skatteklasse-D. Fortsett gjerne med det engasjementet, Lewis. Husk, mye vil ha mer. Ait, første som slår meg når jeg kikker på ymse statistikk rundt om er at det er Ægir sin India Pale Ale (6,5%) som uten tvil troner høyest hva populariteten til Ægir angår (både tall fra Ratebeer og Untappd viser det). Kanskje ikke den største overraskelsen det, mener, snakker her om "Årets Øl 2013". Er vel foreløpig første og siste gang en IPA har vunnet den prestisjetunge kåringen. Har god historikk med seg også, dette ølet. Er uten tvil en av bærebjelkene til Ægir, foruten være et av de første ølene som ble kokket i sin tid ved Furukroa, var det også et av de første ølene som Evan Lewis forsøkte perfeksjonere som hobby-hjemmebrygger den tiden han fortsatt huset reir i Rochester, New York. Det kommer kanskje ikke som noe stor overraskelse at det nest-mest populære ølet fra Ægir på Ratebeer er imperial porter'n Lynchburg Natt (10%). Et øl som i sin sjanger fortsatt ligger blant de 20 beste i verden. Ægir virker ha fått generelt mye go'buzz for denne bauta'n, som fortjent. Er ikke noe tulleøl som representerer Ægir sitt tredje mest populære øl heller, Natt (10%). Og kjennere er vel klar over at vi også her snakker om en imperial brown, dog ikke lagret på noe Jack Daniels tønner som overnevnte limited edition-variant, Lynchburg Natt. Når det gjelder Ægir-øl med flest check-in's på Untappd, så er det flere butikkøl som rager høyere her, for blant topp3 (foruten nevnte India Pale Ale) finner vi varer som session IPA'n Vetlebror (4,7%) (eller Littlebro om du vil, som eksport-navnet lyder) og amber ale'n Rallar (4,7%). Sistnevnte amber som kan virke litt slept-on til tider, er en ganske pen liten sak dette også. Representerer 6 stk malttyper osv, og ja, føler fortsatt det er en av de red ale'sa til butikkstyrke som farer rundt med småfine hint av fylde. Okej, peiler fokuset videre, går fra Flåm til Florø. Mer presist Kinn Bryggeri. Hva er mest poppis denne veien tro? Vel, på forhånd ville jeg selvfølgelig satt mine gronker på at norges mest solgte IPA Vestkyst (7%) ville gjøre det skarpt i en stati-stikk som dette. Og det stemmer, ligger på førsteplass hva check-in's gjelder både på Untappd og Ratebeer. Så intet nytt under solen der altså. Men der stopper likhetene, for mens gårdsølet Slåttøl (6%) og imperial stout'n Svarte-kunst (10,5%) sammen med nevnte Vestkyst kompletterer Ratebeer sin mest populære triade fra Kinn, så slår Untappd feedback'n et slag for white ipa'n Skoddehav (6,5%) og Humlehaud (4,7%). Sistnevte der en so-called Vestkyst til butikkstyrke (hvis det er lov til å si). Og angående skatteklasse D, ser også nå at Kinn slipper ut en ny pale ale kalt Selja (4,5%). Er ikke så lenge siden de slapp en annen pale ale-nyhet, kalt Synnavind (4,7%), Selja derimot virker være litt mer 'belgisk i kantene'. Og selvfølgelig, må heller ikke glemme nyheten Kvitveis (4,5%), Kinn sitt første surøl til butikk. Bør ha tilgjengelighet i oppegående øl-sjapper rundt om nå. Er kanskje den nyheten jeg er mest spent på av alle. Kan ikke huske ha smakt noe syrlig fra Florø overhodet før, så. Uansett, cred til Espen Lothe og gjengen som i likhet med Ægir virker være aktive som bare faen for tiden, godbitene faller tett, og ingenting er bedre enn det så lenge kvaliteten er on-lock. Kommet også med nye flasker nå, Kinn, stilige 0,37l småflasker med stedsnavnet impregnert i flaskeglasset. Pen oppgradering, og liker som sagt også det faktum at flere butikkmerker fra Kinn virker gjøre comback i det gamle 0,75-formatet. I hvert fall stout'n Svart Hav (4,7%).

Nøgne Ø neste. Kan ta tallene fra Ratebeer først. Som vanlig når vi daller rundt med statistikk herfra så er det de mørke bautaene som dominerer bildet. Og intet unntak i denne sammenheng heller. For de 3 mest populære ølene (i form av antall check in's) fra til Nøgne Ø på Ratebeer er: 1plass: Imperial Stout (9%). Og det etter 1750 reviews pr i dag. Kan også nevne med det samme at Imperial Stout'n innehar en tredjeplass på Untappd (og det etter nesten 18,000 check in's). Med andre ord, den doble mørke fra Nøgne her er uten tvil en av de aller mest kjøpte ølene fra Kraftstasjonen. Den er safe. Og skal vi tro historikken Ratebeer farer rundt med, så ble Imperial Stout'n for første gang lansert sommeren 2005. I følge Feedback'n den gang kan det tyde på at det var Essex (UK) som var tidligst ute med tilgjengelighet rundt denne lesken, nærmere bestemt under Chelmsford Beer Festival det året. Nok om stout'n, for på andreplass av populære øl fra Nøgne Ø finner vi barley wine'n #100 (10%) mens bronseplassen ligger Nøgne Ø Porter (7%). Fortjent pallplass på Porter'n, må si det. Skryter ofte av denne, som jeg fortsatt mener er en av Nøgne sine topp5 produkter. Tenk, hadde visse krefter hos Nøgne fått de "offentlige papirene" i orden på denne, så kunne kanskje porter'n her gått for å være en av de beste glutenfrie ølene i verden. Mener, uten ta for hardt i her så mener jeg oppriktig at Nøgne sin Porter er en av de bedre i verden (hvis det er lov til å si for en som ikke har smakt alle faens porterne i verden). Uansett, når det gjelder Untappd siden-av-ting så ser vi at her er det Nøgne Ø flaggskipet som rager høyest, snakker om deres India Pale Ale (7,5%). Kanskje ikke overraskende det heller, ei heller si at på sølvplassen er det DIPA'n Two Captains (8,5%) som representerer. Også en favoritt for undertegnede, den beste i Norge? Vel, ikke nødvendigvis, er plenty eksempler på deilige DIPA'er der ute, (ikke minst 7 Fjell sin Ulriken si) men at den menger seg helt i toppen? Absolutt. Er en av mine 'go-to-beers', og har vært det en drøy stund nå. Som en tilleggsopplysning så kan det virke som det er Global Pale Ale (4,7%) og dens 13 forskjellige humler som virker være det mest populære butikkølet til Nøgne, tett fulgt av ølet som tidligere gikk under merkelappen "Kos På Groos", Nøgne Ø Blonde (4,5%). Btw, smakte nylig på deres nye Rhubarb Pale Ale (4,5%). Hvilken gosak! Deilig og hazy, med et utseende som minnet meg nesten om Hornindal-kveik'n til Ego & Eik & Tid. Pene drag av rabarbra'n, og til tross for null einerbruk her fikk jeg litt deja-vu til Skiferølet til Voss Bryggeri faktisk. Anbefales. Absolutt en "one-to-zipp" nå som vi forhåpentligvis har noen soldager foran oss på kalenderen. Meny-kjeden virker være stedet for herlighetens tilgjengelighet, Hm, og mon tro om også dette betyr at Nøgne Ø ikke drar noe comeback på sin Rabarbrablonde (4,5%)? Kan virke slik, med mindre de fikk gøyale tilbud på visse råstoffer her si, noe jeg betviler sterkt. Rabarba er ikke nødvendigvis noe freebee vare, selv om det kanskje høres litt sånn ut. Rytene sa at fjorårets rabarbra-sesong var visst en ganske bedriten en, noe som smittet over på prislappen selvfølgelig. Usikker på hvordan ståa er i år. Kanskje bare like greit plukke dem selv. Bøye seg ned, gjøre som Qvart, ta en god gammaldags hageslang! Og for alt jeg veit, er det kanskje det de har gjort i Grimstad denne gang, luktet ikke noe industriell tukling over den i hvert fall, den nye RIPA'n. Som kom overraskende på skal jeg si, hørte ingenting fuzz i forkant. Den sto der plutselig bare. Sto der som en liten tease.

"Nummer 6 i landet" skrev jeg for noen år siden her i bloggen angående Austmann Bryggeri. Usikker på om størrelsesordenen har forandret seg noe særlig siden den gang, har aktører som Amundsen, Berentsen, 7 Fjell etc dradd forbi? Tviler på det, om det er noen av de overnevnte som nettopp har det, så setter jeg mine hardtarbeidende penger på Gahr Smith Gahrsen & Co. Tror det er bare snakk om kort tid før visse bergenske krefter eks-panderer seg rett inn i den håndfulle kremtoppen hva Norske Mikrobryggerier gjelder. Kapasiteten og kvaliteten virker det ikke stå på nå i hvert fall. Men ja, kan sy sammen noen ord om 7 Fjell sine populære øl litt senere, men først Austmann som sagt. Gløtter vi på oversikten fra Untappd så er det humlepregede øl som slår et slag for topplisten denne veien. På første-plassen finner vi Austmann IPA (6,5%). På andreplass, den belgiske pale ale'n Tre Gamle Damer (5,5%) og tredjeplass, session ipa'n Onkel I Amerika (4,7%). Hveteølet Utpå (4,7%) lurer rett bak på en fjerdeplass, men har noen tusen ratings ta igjen. Men moro se at en av de mer undervurderte butikk-Wit'ene der ute farer rundt med såpass og tett stødig tilbakemelding. Er en god en, Utpå, gjelder også i høyeste grad Hoppy Blonde (4,7%), i hvert fall flaskevarianten (spent på grapefrukt-versjonen som dukket opp, men orker ikke reise helt opp til Trondheim for å gi den en sjanse). Når det kommer til Austmann-øl og Ratebeer-ratings, så er de ikke overrepresentert med produkter som har plenty reviews i bakhånd, tvert imot. I skrivende stund er det ingen øl fra Austmennene som har overgått 150 reviews. Nope. Det Austmann-ølet med flest tilbakemeldinger er Austmann Sjokolade og Kirsebær Porter (7,5%) med hele 146 check-in's. For all del, nydelig øl, forståelig posisjon uansett. Nr 2 på listen herfra er IPA'n Humledugg (6,5%), som i likhet med porter'n også er et ganske så decent produkt. Ofte dradd en dobbel-date med denne og Ulriken til 7 Fjell, mtp re-buys på bestillingsutvalget. På tredjeplassen finner vi Blåbærstout (6%), som må si endte opp med en ganske bra konklusjon med mindre jeg husker feil. Blåbær kan være bra det, og føler de små blå passer bedre i en stout/porter verden, ingen diss til verken Ego for sin nye Blåweiss berliner eller Gotland for sin Mors Lilla Bulldog Ipa, men for meg blir det litt som i jordbær og bringbær bruken, passer best i de mørke kategoriene av ting. Det klisjefylte unntaket her blir vel Cantillon (slash Ølbutikken) sin Blåbær Lambik. Så ja, undertegnede er nok en type som heller hadde brukt pengene på eks Nøisom sin Bringbær Chili Stout fremfor hanke inn en Timmermans Framboise, som ble mitt forrige dilemma sist jeg spanderte et besøk til Gulating. (som åpnet en ny bottleshop i Brennåsen forrige uke, lokasjon et snaut kvarter med buss fra Kristiansand. Jo Brock slenger på seg flere hatter, ekspanderer sin butikkøl-extravaganza fra Haugesund i retning det hardføre bibelbeltet, denne gang sammen med Frank Tronstad. Med andre ord, sjansen for finne øl fra Salamander, Skudenes, Salikatt osv her sørpå vil jeg si økte ganske så betraktelig, noe som igjen blir verdt turen alene).

Men ja, lovet innledningsvis at jeg også skulle spandere noen ord på 7 Fjell. Og første som slår meg herfra er at butikkøl-porteføljen virker vise godt med ansikt på topplisten deres på Untappd. Og den store vinneren her mtp terningkast, feed og generell trafikk er klart deres amerikanske lille blond Småtøs (4,7%). Hørte noe buzz på hjørnet at den står for hele 50% av salget til 7 Fjell, noen rykter snakker om at det er helt opp i 75%. Uansett, er en populær liten småjævel, der salget selvfølgelig også kan takke det kjempegøye navnet ølet har fått klistret på. Sagt det før, sikkert mange kule ungfoler som fniser og fnaser når noen drar opp en Småtøs på vorspiel. Grisegutt-navnet på den nye Grisette'n var heller ikke noe dum move, vil sikkert hjelpe på salget i lengden det og. (overraskende tørr, btw, den nye). Men ja, Bønes-ølet som ligger på andreplass over flest check-in's på Untappd er DIPA'n Ulriken (8,5%), min favoritt fra Gahr. Denne ligger også på klar førsteplass over flest feedback på Ratebeer. Hatt denne utallige ganger nå, og den innfrir for det meste hver gang. Som nevnt tidligere, har jo sine mengder simcoe og amarillo (kombinasjonen jeg er meget svak for) pluss citra (som heller ikke er noe dumbass av en humle) samt Oregon-humla Horizon og Yakima-barnet Summit. Ble først registrert rundt juletider 2014, og har vært i 7 Fjell sitt standardsortiment siden. (btw, snakker om Horizon humla, ville tro at Ian J. Greene på Voss i sin tid ville spandert humle med "lokal forankring" på bauta'n deres, Oregonian, men det gjorde han altså ikke). Tredje mest populære fra Untappd er nok et butikkøl, pale ale'n Mon Plaisir (4,7%). Også vært i standardsortimentet en stund virker det som, dog har gått noe rykter om at også denne har vært "på vei ut". (opp til flere ganger faktisk. 7 Fjell kommer stadig med noen nye varianter av pale ale/ipa til butikkstyrke, men Mon Plaisir'n virker overleve de fleste. Spørs nå da, nå som Bønes har akkurat startet spredningen av sin nye bokse-serie, som forruten Håndverkpils (4,7%) også inkluderer nyheten Republikken Pale Ale (4,7%). Regner med at det er en helt ny oppskrift her, og ikke gammelt ansikt bak ny maske. Uansett, cred til 7 Fjell, at de valgte hoppe over til aluminiumen de og. Når det gjelder overnevnte Mon Plaisir, så ligger de også representert blant topp5 aktivitet på Ratebeer. Dog det er det eneste butikkølet også, resten av RB-plassene blir okkupert av blant annet black ipa'n Svartediktet (7%), Fløien (6,9%), nevnte Ulriken (8,5%) og den meget oppegående raudingen Kniksen India Red Ale (6,9%). Kan kjapt ta en liten oversikt her på slutten rundt diverse andre bryggerier her på fjellheimen, hva med Lindheim Ølkompani? Tall fra Untappd viser her at deres nydelige pasjonsfrukt berliner Lords Of Acid (4,7%) huser kremplassering sammen med deres saison Farmhouse Ale (6,8%). IPA'n, Pizza Port collabo'n Nacho Libre (7,1%) er også godt representert, ser også på Ratebeer sine lister at det andre Pizza Port samarbeidet også ligger ganske bra til (tenker på Afraid Of The Dark stout'n som kom høsten 2014). Over til litt østkantfolk igjen, Amundsen Bryggeri. Og kanskje ikke noe overraskelse at det er deres Oceans IPA (6,6%) som rager høyest over aktiviteten (både på Untappd og Ratebeer). Deres relativt nye IPA Ink & Dagger (6,5%) begynner også ta litt av, nærmer seg flere av de andre bautaene i porteføljen som feks den svarte ipa'n Blackbird (7%) osv. St Hallvards på sin side har sin IPA Hermansen (7%) som en av sine mest populære, som sammen med sin Snipp Møller Saison (6,9%) og APA'n Andersen (5,8%) utgjør den mest populære trioen fra Østre Aker vei. Skal ikke glemme brown ale'n Bikkje-Lisa (5,8%) heller, som faktisk i skrivende stund er det St Hallvards ølet på Ratebeer som har flest check in's. Dog snakker fortsatt under 40 reviews, så det trenger ikke bety allverdens. Cervisiam må også tas med, kan ikke glemme nomadebryggerne fra Oslo. Som faktisk ikke brygger så veldig mye på Arendals Bryggeri for tiden, ryktene på hjørnet forteller om det. Virker som Borander og gjengen bruker bryggekapasiteten til Amundsen i stedet. Fra Stoa til Nydalen altså. Det om det. At Jungle Juice (8,5%) og Satanic Panic (10%) er to av de mest hypede ølene til Cervisiam bør strengt tatt ikke komme som en overraskelse. Heller ei at pale ale'n Toxic Alevenger (6%) kommer høyt opp. Men vi kan merke oss at den relativt nye "østkyst-IPA'n" Bad Mango (7%) begynner ta igjen sistnevnte mtp feedback-aktivitet de. Juleølet, stout'n Krampus (10%) virker også ha skrapet sammen decent med tilbakemeldning der ute, nok til å kapre seg pallplass på Ratebeer i hvert fall. Okeydough, tenker jeg gir meg der. Drar muligens denne tråden opp igjen om ikke alt for mange strakser, er flust av bryggerier ta av her, så. Men inntil eventuelt det skjer, get outta towwn! 


-Bogart

Nyanser av Brunt

Stemmer det. Er ikke så ofte de popper opp, brown ale'sa. Føler det er litt som amber slice'n og til dels saison, går sjeldenere mellom disse dropsene enn det syrlige og mer humlete. Mener, bryggeriene der ute flokker seg rundt ipa/pale ale sjangeren som fluer rundt en drit. Føler JEG da, mulig det kloke hodet ditt sitter inne med en annen oppfattelse. Men ikke missforstå, under-tegnede får 'hvite knoker' av juice, så kjør på der ute. Konklusjonen er uansett at den gode gamle brown ale'n blir alt for sovet på, hadde gjerne sett av flere rettet fokus den veien. Nevnt det tidligere, men til butikkstyrke nylig hadde Låven Bryggeri (fra Lier) et interessant slipp sammen med Hegg Ølkompani. På en sak de kalte Lierian Berry Brown Ale (4,7%). Pent stykke arbeid. Hadde moderate nok hint av både bær og mørke frukter til å veie opp skatte-klasse D-kroppen. Samt de pene brown ale ingrediensene som man ofte får i sjangeren, røstet malt, småhint av litt kaffe osv. Et decent stykke brunarbeid til butikk. Og det bør heller ikke være noe minus at vi også her snakker om aktører som Hegg Ølkompani. Har gitt cred tidligere, men gjør det gjerne igjen. Hegg for meg har blitt plassert i samme bås som Lindheim, Eik & Tid, Qvart, Nøgne, Cervisiam (til dels 7 Fjell og Lervig også). Bryggerier man prøver varene til, enkelt og greit på grunn av den kvalitetsmessige nostalgien som ligger attached til business'n. Hegg har bevist det, spesielt rett fra tank selvfølgelig men også med øl fra butikkøl og pol. Siste check-in herfra var vel pale ale'n deres Fnord (5,7%).Husker ikke noe spesielt smaksbilde fra den dessverre, noe som igjen kan som indikere at det kanskje var en middle-of-the-road greie. Uansett, spennende bryggeri følge med på. 

Kan i denne brown ale dedikerte tråden starte med hva "verden" mener er de fjongeste brown ale'sa i gamet. Og med "verden" hinter jeg selvfølgelig om internettes største øl-relaterte demokratiske stoppested, Ratebeer. (Untappd har plenty miles igjen før de tar den skalpen, eller?). Og ja, vi har et norsk bryggeri som henger med i toppen her, på 9'ende plass for å være konkret. Nøgne Ø og deres Imperial Brown Ale (7,5%).  Fortjent buzz på denne, har den inne blant topp10 Nøgne Ø øl. Er såpass. Liker de fleste bruningene som har kommet fra denne kanten, inkludert Brown Ale (4,5%) som satte standarden ganske tidlig på hva en decent brun butikkøl kunne være. Interessant lese fra den aller første review'n den fikk på Ratebeer (29 Oktober 2003), "If Newcastle Brown is your idea of a brown ale, you're in for a surprise!" står det i den første Ratebeer review'n den fikk, postet Oktober 2003. En fyr ved navn Sigmund ruller høye score også, lander helt opp til 4.3. Jau jau, party on WAYNE! Godt øl, fortsatt en av de bedre bruningene i butikk (selv 14 år etter) men går langt i fra så bananas med ratinga som overnevnte her. Imperial Brown Ale'n derimot, den kan jeg pent spandere sjelden høy rating på. Uten tvil. Denne er også egentlig en gammal vare som "dukker opp" i ny og ne, opprinnelig kokket for første gang i 2006. Og det i Danmark, i reiret til Nørrebro Bryghus i København. Både danskene og Nøgne har en egen versjon hver. Danskene sin gikk under navnet Double Knot (7%), tilgjengelig kun på tapp. Virket å være i sving til rundt påsken 2008, så var det stopp. Og som dere observante lesere ser så er også danskene sin versjon en halv prosent svakere enn konklusjonen Nøgne endte opp med. Når det gjelder Nøgne sin variant så er malt-menyen som følger: Marris Otter, hvete, brown, amber, munich og cara. Noe som også vil si at forskjellen mellom malt-kroppen til polvaren Imperial Brown Ale og butikk-styrken Brown Ale er at skatteklasse D-versjonen kan by på sjokolademalt (i stedenfor munich). Jada, info på høyt plan her, bare holde seg fast. Begge variantene fra Nøgne hadde engelsk gjærstamme, i disse dager har vel de begge det smoothe Grimstad-vannet de alltid skryter så av (noe som igjen minner meg om "det kanskje eksisterende bryggeriet" i Åmli og snakkisen rundt Åmli-vannet som visstnok skulle være top notch for helse og sjel). Forskjellene dukker tydelig opp når humlemeny'ene dras inn. Mens butikkversjonen dasser for det meste rundt med Krystall, så slår imperial-varianten et slag for en triade av Columbus, Chinook og E.K Golding. Ølportalen anbefalte sistnevnte øl for en del år tilbake, mente blant annet (deilig spesifikt) at ølet i kombinasjon med den prisbelønte blåmuggosten Kraftkar fra Tingvoll hadde fått litt hype rundt seg. Merk dere gamle tips, kan være fornuftig. Og skriver under på at Imperial Brown Ale'n funker som klisjeen 'hånd i hanske' til ost. Akkurat som det mang en deilig old ale fort kan gjøre. 

Nøgne Ø sin Imperial Brown Ale var den eneste norske kandidaten på topplisten i akkurat den sjangeren. Danskene på sin side hadde flere kandidater med, ikke overraskende popper Mikkeller og To Øl opp med henholdsvis Jackie Brown (6%) og Mochaccino Messiah (7%). Sistnevnte kaffe ish fra To Øl har blant annet prydet humlebildet med Nelson Sauvin, Citra, Simcoe osv. En godsak jeg fortsatt har på bucket-list'n min. Har heller ikke smakt Mikkeller sin, som til opplysning IKKE er brygget på hans "faste" lokasjon (som pleier være på De Proef i Belgia), men denne gangen på Ørbæk Bryggeri. Og ja, navnet Jackie Brown er som kan tenke seg, en hyllest til Tarantino flick'n med samme navn (og som fikk den tunge oppgaven i sin tid å "hoppe etter Pulp"). To Øl forresten, som ikke bare kommer med 4 forhåpentligvis ferske øl kommende polslipp, men har også i det siste vist ansikt i skatteklasse D her hjemme med blant annet med den høyt rate'a grodziskie'n Gose To Hollywood (3,8%), berliner'n Mr Pink (4,5%) og belgier'n i Fuck Art: This Is Architecture (4,7%). Sistnevnte der ligger vanligvis på 5%, så mulig vi snakker en tilrettelagt øl for det norsk marked, Gud veit. Uansett, gøy å se flere ansikter fra "studentene" til Mikkeller her hjemme. Begynner bli en stund siden Cloud 9 Wit'n, Hop Love Pilsen, Sofa King Pale Ale'n osv mer eller mindre forsvant fra de norske butikkhyllene rundt om, så på tide med noe nytt fra Tore Gynther og Tobias Emil Jensen. Angående sistnevnte her, Mr Tobias, så går det rykter om at han nå kaster inn årene og forlater To Øl. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det sladderet, men ville bare hinte om det. Okej, foruten To Øl og Mikkeller, finner vi også Christian Skovdal Andersens nomadebryggeri Beer Here på listen over de beste brown ale'sa i verden. Faktisk 2 plasser har godeste Andersen kapret seg, henholdsvis 20ende og 41 plass. Snakker Autumnic Fallout (6%) og Kama Citra (7%). Siste der, Kama Citra er som navnet kanskje antyder, en bruning med hovedfokus på den givende citra-humla i pardans med engelsk spesialmalt. Et øl som først ble lansert tilbake i 2011. Okej, nok om skandinaviske innspill, på tide gløtte nærmere i kantene hvilke øl som ligger helt på toppen. Og topp3 bruninger kommer fra amerikanske og kanadiske aktører. Tredjeplassen er det legendarene fra AleSmith som har, med sin fatlagra Nut Brown Ale (5%). Kanadiske Mircobrasserie Pit Caribou har sølvplassen med sin Brown Ale Americaine (7%) mens Arizona Wilderness kan skryte på seg førsteplassen med Picacho Pecan Pie Brown Ale (6,6%). Arizona aktørene som ikke så alt for lenge siden hadde en collab gående med Lervig Aktiebryggeri, kokket en saison kalt Wilderness Lawless (6,5%). Det om det. Andre gjeve brown ales på Ratebeers toppliste er blant annet et par fra Surly (deres Coffee Bender og Cacao Bender), Cigar City (som står oppført med hele 6 forskjellige bruninger på listen, inkludert den høyt anerkjente duoen Cubano Style Espresso Brown Ale og Oatmeal Raisin Cookie Brown Ale). Ellers finner vi også Hill Farmstead sin George (6%), britiske Siren sin American Oak Brown (5,8%) og Dogfish Head sin Indian Brown Ale (7,2%). Ellers er det kanskje interessant merke seg at visse Buxton og Omnipollo collabs klatrer høyt på denne listen. De har jo mang et snodig samarbeid bak seg (les: Yellow Belly Peanut Butter Buscuit Stout, Texas Pecan Ice Cream osv). Denne gangen klatrer de respektabelt høyt på brown ale-listen med sin Chocolate Ice Cream Brown Ale (6,2%). Har ikke smakt denne selv, men som det står: best served with a slushy-machine frozen head. Hm, noe for sommeren? 

Ait, så hvordan er ståa pr i dag med norskproduserte brown ales? Er det så tørt som jeg skal ha det? Produseres det noe særlig verdigheter denne veien? La meg ta for meg even-tuelle øl til polstyrke først. Hva rører seg. Først, nevnte innledningsvis i innlegget her Nøgne Ø sin Imperial Brown Ale (7,5%), så kan si har allerede sjekket inn en stk godsak. På polslippet kommende fredag kommer Slogen (eller Trollbryggeriet om du vil) med sin Brown (6%), som også blir den eneste nye norske brown ale'n tilgjengelig denne gangen. Fra før av kan staten tilby oss Austmann sin Northumberland (5,5%), St Hallvards Bikkje-Lisa Brown Ale (5,7%) med sitt cascade og citra preg. St Hallvards hadde også inne tidligere sin amerikanske bruning Høst (5,7%). Cervisiam må vi heller ikke glemme, Vinmonopolet har fortsatt til salgs deres imperial brown ale Smells Like Bean Spirit (8%). Men ikke sant, foruten de overnevnte, samt Mack sin Brown Ale (6,5%) så er det ikke flust av norskproduserte brown ales tilgjengelig på pol. Nope. Men har vært en del interessante lanseringer tidligere, Cervisam blant annet hadde en pen en i Fiascopade (6,1%). Som var litt mer 'britisk i kantene' om du vil. Inkluderte blant annet de staute noble humlene EK Golding og Fuggles samt WLP002. Var i sin tid husølet til Fiasco Bar i Oslo, derav navnet si. Katalogen til Cervisiam har også tidligere vist til tyngre bautaer som Chocolate Salty Bacon Balls (13%). Hva med Nøgne Ø sin Brun (6%)? Må vel være en av de få belgiske brown ale'sa som har blitt kokket kommersielt her til lands. Pen sak også det. Ditto på imperial variantene Gamle Rygene Brun (10%), Triple Wood Knot Brown (10%) og den nyere saken kalt Adventurous Brown (10%). Siste her et øl Nøgne brygget eksklusivt til en adventskalender i New Zealand var det vel, så ingen easy going tilgjengelig på akkurat den. Og kan ikke helt glemme Old England IBA (6,5%) heller. Personlig håper jeg Voss Bryggeri sin Engelen Coffee Brown Ale (6,2%) snart koster på seg en bredere release. Undertegnede i hjørnet hadde i hvert fall ikke takket nei. Få det på! Det meste fra Voss Bryggeri (med eller uten Ian J. Greene) virker interessant legge tunga på. Kan også derfor nevne deres tidligere pol-brown ale Natabjødn (5,5%), en tradisjonell engelsk brown ale med en touch av Voss som det så pent ble beskrevet. I min ønskeverden kunne jeg også meget vel tenkt meg en større lansering av ABC Brewings Halvors IBA (6,5%). Dedikasjonsølet til bartenderen på Henriks Øl & Vinstove. Videre, Grunerløkka Brygghus hadde i sin tid Løkka Brown Ale (6,2%), Amundsen kom for litt siden med sin Colonel Red Leaf (6,5%) og kan vel heller ikke glemme Lysefjorden sin Vestlandsfriaren (7,5%). Og ja, Lysefjorden har jo fått en del PR i det siste, takket være både fruktølet Vestlandskyss (8%) og Real Ale CraftBeer collab'n Hoppy Simon (9%). Og deres Red IPA (4,7%) virker fortsatt ha god buzz der ute, så virker ha gjort en del ting riktig Lysefjorden, selv med finaletap i Det Norske Måltid nylig, si. Fått et navn. Synd ikke de farer rundt med den bredeste distribusjonen Rune Birkeland og gjengen. Men en ting skal de ha cred for (foruten decent øl) og det er at de viste både hjerterom og albuerom da det nystartede Mjøderiet trengte lokasjon og utstyr. Well done, som vi sier på fjellheimen her. 

Så var det butikkstyrken sin tur til å legge seg under lupen her. Utvalget er ikke pr i dag så grandiost som kanskje ønskelig, men allikevel, er fullt mulig oppdrive noe verdigheter også her. Som nevnt helt i starten av tråden, Nøgne Ø sin Brown Ale (4,5%) er fortsatt en av de bedre der ute. Andre brown ale bautaer jeg vil trekke frem er klassikeren til Kinn, Sjelefred (4,7%), Ægir sin Naglfare (4,7%) og Lindheim sin Nut Brown (4,7%). Vil si de er sikre butikkvinnere for sin sjanger alle sammen. Samme med Salikatt sin Jysla Brune (4,7%)? Er vel kanskje ikke innafor i en tråd som dette ettersom den krysser både brown og porter sjangeren, men pytt fucking sann, er en skikkelig golden apple til dagligvare. Er en del andre aktører også som bør nevnes. Mener, To Tårn sin Brunn (4,7%) virket veldig fresh i kantene første gang jeg fikk lagt en referanse på den. Ditto på Geiranger sin relativt nye Sølfest Brown Ale (4,7%). Likte godt Noor (4,7%) også, ølet som kom til livs gjennom samarbeidet Austmann gjorde med nederlandske Kaapse (kåret blant de 10 beste bryggeri-nykommerne i verden 2015). Lierian Berry Brown Ale (4,7%) fra Låven og Hegg Ølkompani har jeg allerede nevnt, så dveler ikke nevneverdig mer over den. Men det jeg kan si er at jeg savner Fjellbryggeriets Lun (4,7%), som på et tidspunkt var en av de bedre "butikkstyrke"-ølene i landet vil jeg si (samme med Korp, butikk-stout'n). Skriver med gåsetegn her, for det viste seg jo senere at prosenten her var godt opp i polstyrke. Hvor høyt det endte vet jeg ikke, vet bare at Fjellbryggeriet i sin tid trakk tilbake nærmest all butikkøl uka før de selv slang inn håndkle (pga familiære årsaker). Men at det er et savn? Absolutt. Nå skal det sies at "Nye" Fjellbryggeriet nå snart kommer med Bron (4,7%), som skal overta stafettpinnen etter overnevnte Lun, skal bli spennende så hvor på skalaen den legger seg. Dog, tror nok at folk der ute som forventer seg en opplevelse ala Lun mest sannsynligvis vil bli skuffet, eller kanskje ikke. Ser uansett frem til legge tunga på den. Farmhouse ølet Tyst Saison (4,7%) er forresten også klar for et 'mildere' comeback, fra før av har de nye eierne av Fjellbryggeriet allerede blond ale'n Vehus (4,7%) og Gaustatoppen Pilsner (4,7%) i porteføljen. Savner også 7 Fjell sin ganske pene Borgemesteren Coffee Brown Ale (4,7%), hvorfor denne ble faset ut må gudene vite. Var en etterlengtet brown ale til skatteklasse etter overnevnte Lun ble historie. Skal sies at 7 Fjell hadde en ganske grei bruning tilgjengelig da juleølet Hovmesteren (4,7%) fikk fritt spillerom forrige julehøytid. Kom flere mørke godsaker den gang, blant annet Ægir sin Vinternatt (4,7%), St Hallvards Støttejul (4,7%) osv. Dog (som nevnt alt for mange ganger tidligere) de mørke juleølene som trakk det lengste strået i mitt hode var uten tvil Qvart Ølkompani sin milkstout Not Just Darkness (4,5%) og Cervisiam sin fantastiske Seasonal Stash (4,7%). Qvart har jo fra før av Castanea Brown Ale (4,7%) i sitt standard sortiment, som er helt greit, finner ingen feil på det, men må si juleølet deres pisser på sin Qvart-kollega i dette tilfelle. Vel, sier meg fornøyd der, kunne sikkert dvelt over diverse bruninger fra både Eiker, Klokk & Co, St Hallvards, Berentsen, Stokkøy osv men det får jeg ha til gode. Vil avslutningsvis her bare komme med et butikkønske hva brown ale gjelder, og det er at jeg snart håper at Elly-Ale (4,7%) fra Kofoedbryggeriet Hvaler snart treffer et større marked. Hadde vært noe, og det at de 2 overnevnte juleøl-favorittene til butikk snart får en year'around release (noe som det faktisk gikk rykter om en periode, men som nå ikke virker være tilfelle lenger). Synd. Uansett. Sola skinner som en mother her nå, så gir meg heller over til det mer humlerike denne ettermiddagen..og gleder meg samtidig over at Akersgata kan dalle opp overskrifter som "Best Vær i Europa" osv. Hvilken kontrast, for under en uke siden skuffet jeg snø med tett nese og bad mood, i dag.. er det visst varmere enn på Rhodos. Så mon tro om jeg ikke jeg lar Frank Werme og Sundbytunet sin Solskinnpils spille ball med omgivelsene denne Odinsdagen. Ha ein fin ein.


-Bogart

Kom Mai Du Skjønne Slipp

Jada, humøret får alltid en liten boost når man vet at det henger et artig lite polslipp rundt nærmeste hjørnet. Ingen unntak denne gangen heller, meny'n i Mai kan by på fristende variasjoner både fra inn og utland som seg hør og bør. Kan starte opp med de norske godsakene som kommer til å representere basis, parti og testutvalget, snakker rundt dusinet variasjoner her. Kan begynne hinte om at Ægir Bryggeri kommer med 2 smoothe nyheter, som for min del muligens slår et slag for noen av de mer spennende releasene dette slippet. Snakker om Raspberry Pale Ale (5,5%) og Gin & Tonic IPA (7%). Sistnevnte en Brewdog collab, så er det nevnt. Vært ganske aktive i det siste, Mr Lewis og gjengen i Flåm, er ikke så alt for mange straksene siden de også hadde et samarbeid gående med italienerne i Birraficio Toccalmotto mtp Moccasino Stout (6,5%), står også oppført med en relativt ny golden ale til butikkstyrke kalt Unite (4,7%) dog tviler på denne kommer i noe standard sortiment, så gode gamle Bøyla (4,7%) blir nok Ægirs hoved-representant i blond-kategorien til butikk en stund til. Men interessant øl, Unite. Snakker en collab mellom "Vestlandkvartetten" 7 Fjell, Ægir, Kinn og Voss Bryggeri. Som det står beskrevet, "et øl av damer som liker øl for damer som liker øl og menn som liker damer som liker øl". Ja, noe sånt. Over til topic igjen. St Hallvard trår selvfølgelig til når det nærmer seg polslipp, denne gangen er det stout'n Sopp-Morten (8%) som viser ansikt. En kaffe stout som kom til gjennom et samarbeid mellom oslobryggerne og O'Clock Brewing fra Frankrike. Og som alltid fra St Hallvard så gir de også her navnet på ølet sitt fra en skikkelig by-original. Så store spørsmålet her blir jo, hvem faen var Sopp-Morten? Vel, ligger ikke tonnevis med info tilgjengelig rundt mannen, men hans egentlige navn var Olaf Mortensen. En hjemløs herremann som etter ryktene ofte holdt til i et skoghold ved Majorstuen sammen med andre likesinnede. Som sagt, usikker på hva greia egentlig var med Sopp-Morten, det jeg vet er at Oslo Museum har et bilde av originalen der han sitter inntil et tre med en kikkert rundt halsen og spiller blokkfløyte. Uansett, ny stout fra Anders Roede og gjengen er i komminga. Det er også Eiker Ølfabrikk, som på sin side kommer med sin Kalvo Stout. Som jeg opprinnelig trodde ville bli lansert til butikkstyrke, men viser seg nå at den altså kommer under statens vinger. Eiker i likhet med Ægir også har vist ganske hyppig trafikk i det siste, er ikke lenge siden butikk-porteføljen deres utvidet seg takket være releasene Eiker Blond (4,7%) og Eiker Mocca (4,7%). Siste der en so-called skatteklasse D-variant av deres tidligere polvare Melkestout (5,5%). På Mai-slippet kommer også Norges eldste bryggeri, Aass Bryggeri med sin Premium IPA (6,5%). Av de store kan det nevnes at Mack også vil representere en nyhet kommende slipp, snakker pol-pilsner'n Gullmack (6,5%). Mens mikrobryggeriet til Mack trør til med litt mer humlete snacks i Jernanger IPA (6,9%). Siste der gav meg flashback til filmen med samme navn. sett den? Verdt en gløtt, Bjørn Sundqvist satt inn en solid innsats der. 

Hintet tidligere om at det er flere norske mikrobryggerier som har steppet opp gamet sitt når det gjelder interessante collabs på det internasjonale plan. Nevnte just Ægir sitt samarbeid med Brewdog, men ikke sant? Lervig har bevist at de har kontaktene i orden når de kokker opp til fest sammen med bla Stigbergets og Beavertown. Austmann sitter heller ikke stille, langt der ifra, kommende polslipp kan skimte til med redchurch collaboen Them Apples (7,1%). Snakker en saison, dog der stopper info'n foreløpig. Men ja, denne blir nok garantert viet plass til når bestillingen skal klokkes inn på morgenkvisten den første fredagen i Mai. Samme gjelder den nye White IPA'n til Nøgne Ø, Solgløtt (6,5%), liker sub-sjangeren, pluss at jeg føler det er på tide at Ægir/Beavertown sin Bæver (8%) får litt vennelig konkurranse. Spent på denna. Dog skal sies, faen synd ikke Nøgne Ø flasket et viss antall at deres Hoppy Kveik IPA (5,5%). Kanskje det ølet på planeten pr i dag som jeg føler har mest "one to zipp" vibber over seg. Stemmer det, er en sucker for kveik. Men men, får heller glede meg over ryktene som sier at det muligens dukker opp noe kveik juleøl neste år, det samt at det i sommer skal produseres ny batch av Norsk Høst (4,5%). Andre saker, Lofotpils kommer med en ny pilsner dette slippet, det gjør også Frank Werme og Sundbytunet, snakker en tyskpreget Gårdspils (5,5%). Mon tro om deres Gateway Lager (4,7%) får butikk-release? Ja, kan jo undres, hvorfor ikke? Mener, sier aldri nei takk til en potensiell undergjæret juvel fra mannen som virkelig kan det. Hva med den nye ESB'n fra Sundbytunet? Bearded Bunny (5,5%)? Noe for Juli-slippet? Uansett, siste par ølene jeg vil trekke frem fra basis og testutvalget er Amundsen sin american pale ale Epic Mojo (5,5%) og Trondhjem Mikrobryggeriets San Diego IPA. Kjenner veldig lite til sistnevnte IPA fra trønderlag, virker ikke som den står oppført verken på untappd eller ratebeer. Dog, blir vel teste ut begge de sist-nevnte. Spesielt Amundsen, som virkelig virker slå på den klisjefylte stortromma hva kvalitet gjelder. Merket det jo klart under polslippet i Mars, fleste lanseringene fra Amundsen den gang er jo utsolgt for lengst (tenker her på Hoptropolis DIPA'n de gjorde i lag med Againt The Grain, Desert In A Can-serien osv). "Størst i Øst", Amundsen, det er de. Ikke bare i størrelse si, kanskje kvalitetsmessig også. Mener, hvis vi trekker unna aktører som Cervisiam for eksempel, som fortsatt brygger mesteparten av ølene sine i Arendal. (i likhet med andre oslo-aktører som Klokk & Co, Oslo Brewing Company osv). Okej, det var litt rundt de norske varene som har blitt tildelt plass i basis, test og partiutvalget. La meg dra strikken videre, til de generelle slippene. Er nok og ta av. 

Først, la meg gå gjennom litt hva jeg personlig kommer til å hanke inn. Har allerede nevnt at jeg sannsynligvis kommer til kjenne min besøkstid på Austmann/Redchurch collab'n, IPA'n til Amundsen (og muligens Trondhjems Mikrobryggeriet sin) samt et par av de nye go'sakene fra Ægir. Av andre høy-interessante lesker som kommer garantert med på bestillingen er selvfølgelig de nye ølene fra Brewski. Skulle bare mangle. Tenker på Conan DIPA (8%) og Mangohallonfeber (5,5%). Blir vel et par eksemplarer av hver, hvis jeg skal følge mitt eget humlehjerte her. Angående svensker, må si jeg savnet et par nye godsaker fra Stigbergets dette slippet. Dere vet, mye vil ha mer. Andre selvfølgeligheter fra Skandinavia denne gangen blir et par breiale saker fra danskene i To Øl, som står oppført på dette slippet med 4 forskjellige. 2 gjengangere (Reparationbajer og ipa'n Garden Of Eden) og 2 helt nye, imperial stout'n Half N Hafnia (10,2%) og det nye tilskuddet i Shock-serien: !PA Citra & Mosaic (7%). Blir de nye som skal kjennes besøkstid på, bare så det er klart. Kan også legge til her at Mai-slippet blir helt fritt for Mikkeller øl denne gangen. Er ikke så ofte det skjer heller si. Vel, siden undertegnede i hjørnet alltid setter pris på en liten grapefrukt lesk så blir det vel også en bestilling på Brew By Numbers sin 01/04 Saison Grapefruit & Ginger (5%). Fortsatt en av de beste fra London i min bok, i selskap med Kernel og Beavertown (mener, snakker Tottenham territorium, nærme nok). Angående briter, er litt nysgjerrig på imperial stout'n til Burning Sky også, så mulig den kommer med. Samme gjelder de mørke bautane fra kanadiske Dieu Du Ciel, tenker på Aphrodite (6,5%) og Peche Mortel (9,5%). Var med på krydre polslippet denne gangen, Dieu Du Ciel, bra etterlengtet tilskudd. Er litt mer usikker på de andre kanadiske ansiktene dette slippet, tenker på ølene fra Glutenberg Brewing Company. De valser ikke akkurat rundt med for høye terningkast i ermet, så mulig jeg drøyer an litt til jeg får se hva andre kaster rundt seg av feedback. Angående Sierra Nevada, så kommer også disse legendarene med flere øl dette polslippet, den som frister mest denne gangen blir vel Hop Hunter IPA (6,2%). Hvorfor akkurat den? Vel, føler ikke bruke penger på deres Nooner Pilsner (5,2%) for det første, og for det andre skryter Ken Grossman og gjengen av en helt revolusjonerende ny type damp destillering osv, uansett, gir den nok et forsøk. That's it av utlendingene denne gangen tror jeg, mulig jeg gir Yeastie Boys, La Trou Du Diable eller noen av de nye ølene til Oppigård en sjanse, men ser ut som det blir mest nasjonale øl som får hovedfokus denne gangen. Hm, det sagt, holdt på glemme Loverbeer sin Madamin (6,2%). Fucker ikke med syrlig eike amber, no Sir Bob. Skal også sies at estiske Pohjala kommer med en imperial stout de har gjort sammen med tidligere nevnte Brew By Numbers. Kolm Null Null Kolm (11,1%). En tung murstein mulig verdt dra med seg, mener, de kan kokke opp en decent mørking i ny og ne, det beviste de med Must Kuld (7,8%) i sin tid. Ait, over til andre norske verdt dra kortet på, forhåpentligvis. 

Og kan begynne med kanskje den aller største fristelsen, takket min forkjærlighet for både einer og Voss Bryggeri generelt. Snakker deres VPA (6,5%). Eller Vossa Pale Ale om du vil, med stikkordene 50kg einer, røykhint osv. Kjenner jeg får vann i kjeften her jeg sitter, leserne av bloggen veit jo at jeg setter meget så stor pris på deres Skiferøl (4,7%), så sier langt ifra nei takk til en slags polvariant. Ble heller ikke skuffet av mitt forrige bekjentskap jeg gjorde med Voss Bryggeri, deres Eldhus Porter (6%) rullet respektive øyne på terningen, ditto med Voss legendaren Oregonian (6%). Det sagt, mine forventninger er høyere nå mtp VPA'n enn tillfelle var før møtet med Oregonian i sin tid. Sier sitt. Samma det, er viktig med forventninger av og til, det å ha den følelsen at det ligger en staut gulrot i andre siden av tunnelen som frister. Er ikke hverdagskost. All right, fra Voss til Kraftstasjonen på Rykene igjen, Nøgne Ø kommer ikke bare med en White IPA dette slippet, nei da, kommer også med en mulig go'sak i Peripheral Vision (7,5%). En so-called pale wheat ale, amerikanisert sådann. Spennende også denna, som på sin side er et samarbeid mellom Nøgne og italienske CRAK Brewery. Har nylig også samarbeidet på en NEIPA, uten at jeg i farta husker navnet på konklusjonen. Men ja, denne fra Nøgne skal også hankes inn med stor selvfølgelighet. (btw, står tilgjengelig i skrivende stund på tappelinjer hos Cafe Sara, så er du øl-fan bosatt i Tigerstaden, ta turen goddammit). Er generelt mye interessant av norske slipp denne gangen, merker meg at Little Brother blant annet slipper ut en hel kvartett, ikke minst en mulig pen en i Stryn Norwegian Farmhouse Ale (7,5%). Den resterende trioen består av imperial stout'n Lights Out (7,5%) som blant annet ble kåret til publikumsfavoritten under Bergen Øl Festival. (ps, fun-fact rundt navnet her er at strømmen gikk under koking, så er det nevnt), blond ale'n Northern Kinsmen (7,5%) og Summer Haze (6%). Sistnevnte vurderes også sterkt, kan ligge litt vibber av honning i ale'n. Vi får sjå. Et annet safe kort er Lindheim sitt nyeste medlem i Friendship-serien, deres Fifty Fifty (7,6%). Mener, samarbeidet her oser blikkfang i seg selv, her gikk nemlig Eivind og Ingeborg i samarbeid med Brouwerij Oud Beersel. Resultatet ble en mix av Lindheim sine 2-3 år gamle Coolship Ales og Oud Beersel sin lambic fra 2015. Gleder meg. Et av de sikreste valgene dette slippet, den er bankers. Andre sikre valg kommer fra Cervisiam, har allerede pekt ut to sikre valg i Bhuthurt Imperial Maple Stout (12%) og Hugh Mungus Vanilla IPA (7,5%). Skulle bare mangle si, spesielt når sistnevnte roter rundt med beskrivelser som "tropical harassment" osv. Er lov til å la seg friste, pluss at jeg er på søken etter en liten Cervisiam-opptur etter den merkbare skuffelsen jeg fikk over Bad Mango (7,5%). Ser at mang en strupe der ute har lagt sin elsk på Mango'n, mulig jeg var ekstra uheldig med boksen jeg kjøpte, vet ikke, men for min del farte den rundt med noen syntetiske plastikk vibber som umulig kunne rettferdiggjør en høy rating. Men sånn erre av og til, dog skal sies det meste av Cervisiam jeg har lagt tunge på har vært minneverdig, så er fortsatt stor fan. Nevnte tidligere et par nylanseringer fra Amundsen, vel, det stopper ikke der. Amundsen slår i tillegg også i bordet med 3 varianter i bestillingsutvalget. Disse er black IPA'n Black Zombie (7%), berliner'n Loosh Mango, Mint & Lime (5,4%) og Apocalyptic Thunder Juice IPA (6,5%). Imponerende aktivitet, må si det. Siste der btw, Apocalyptic Thunder spiller ball med den aktuelle New England-trenden som ruller og går. Snakker her om en NEIPA godt stacked med mosaic. Tja, det er vel summa summarum for min del tenker jeg. Kunne sikkert hanket inn en eller tre til, men for husfreden og lommeboka sin skyld så setter jeg på bremsen der. 

Vel, kan avslutningsvis hinte om andre øl som blottlegger ansikt kommende slipp. Aja fra Drammen slipper sin nyhet Mourji Vuola (5,5%). Egentlig et ganske interessant lansering, mener, hvor ofte hører man om kombinasjonen ris, kirsebær og jordbær? Hvorfor ikke? Mener, fikk et godt inntrykk av tyttebær IPA'n deres Jokna (7%) så skal ikke overraske meg om de klarer diske opp verdigheter dette slippet også. Bør ikke sove på AJA egentlig, de overrasker i ny og ne. Ser også at de har så smått dukket opp med en ny butikk blondine også, Miella Blonde (4,7%). Ikke fått allverdens med feedback så langt, men de få tilbakemeldingene som har kommet har høstet respektabel rating(har foreløpig en Untappd score på 3,75, og det er givende nok for en skatteklasse D blond). Fra en drammenser til en annen drammenser, Haandbryggeriet. 3 nye øl fra denne kanten er ventet første fredagen i Mai. Pent antall det og. Ølene er som følger: Dobbel Wit (6%), som virker være en slags polversjon av den allerede eksisterende butikkvarianten Haand Wit (4,7%). Mye mulig. Angående butikkstyrke så kommer også Haandbryggeriet og Hegg Ølkompani snart med Drofn Gose (4%), et øl som kommer 'under vingene' til Gulating Drammen gikk det rykter om. De 2 andre ølene til Haandbryggeriet som kommer på Mai-slippet er BåtstrIPA og Haandgranat, som til opplysning også blir tilgjengelige snart under Molde Ølfestival (5-6 Mai) i regi av Tapp & Kork. Merk dere den festivalen der folkens, virker ganske fancy. En del nye øl popper opp her om et par uker, Randhav Bryggeri dukker blant annet opp med en sylfersk NEIPA (tappet et par dager før festivalen åpner). Lervig og Oud Beersel collab'n Black Acid (8,5%) får premiere under festivalen, noe som kanskje er verdt en billett alene. Ellers blir det premiere på ølet Fjordabaaten, en collab mellom Baatbryggeriet og Geiranger Bryggeri. Ifjor ble 1 års jubileums-brygget Tapp & Kork Passion (5,5%) brygget av Qvart Ølkompani, et nydelig øl som senere fikk bredere lansering under det nå mer kjente merkenavnet Furious Passion (5,5%). I år er det Ego Brygghus fra Fredrikstad som står for festivalølet, en pale ale ved navn Tapp & Kork Førstemann (5,5%). Ellers, Hogna Brygg kommer, O/O Brewing fra Sverige osv. Med andre ord, kom dere til Molde i begynnelsen av Mai. Det om det, nok off-topic, over til Mai-slippet igjen. Kinn Bryggeri gjør et comeback med 2 av sine øl, Sommarøl (5,5%) og Voodoo Svart Indiaøl (7%). Kan også nevne kjapt her at Espen Lothe og gjengen har nylig lansert en butikk-session IPA kalt Gråtass (4,7%) med  selvfølgelig bilde av en traktor på etiketten. Usikker på både bredde her (mtp lansering) og hvorfor i huleste de valgte å trekke inn navn og elementer som gir Barne-TV relasjoner. Har ikke noe mot det, for all del, ble bare nysgjerrig på grunnen til. Jada, må ikke glemme trønderne i Monkey Brew heller, de fortjener litt PR de og. Snakker jo om folka bak tidligere NM-trofeer (vant den gjeveste prisen under NM i Hjemmebrygging 2013 for dobbelbokk'n Primator). På polslippet i Mai stiller Bjarke Vang og gjengen med Grapeful Dead Double IPA (8,5%). En DIPA med sikkert rikelige mengder med amarillo, centennial, galaxy, og grapefrukt zest kjenner jeg de rett, i hvert fall med tanke på at også Cervisiam har hatt en finger med i spillet her. Tenker jeg etter her så ligger det en bestilling i luften på denne og, hvorfor ikke, er jo en sucker for grapefrukt i øl, så. Ser på oversikten fra Jan Egils Ølblogg at Oslo Brewing Company også kommer med en IPA-lansering, samme gjør Siste Sang (Døde Hester IPA). Begge de 2 siste her er brygget på Norges nye "De Proef", Arendals Bryggeri. Ellers på Mai-slippet kommer det litt forskjellig både fra Slogen (eller Trollbryggeriet om du vil), Mack sitt mikrobryggeri, Voss Fellesbryggeri osv. Pluss at dette slippet også gjør plass til en helt ny norsk aktør, et bryggeri kalt Miessemannu. Noe som egentlig sier meg ingenting, annet enn at det lyder veldig samisk, noe som et kjapt Google-søk viste seg riktig. Er visstnok et samisk navn på Mai, som betyr noe ala "Reinkalvmåneden". Men noe informativ hint mot bryggeriet og ølet deres generelt sitter jeg ikke inne med pr i dag. Over til noe annet på tampen her. Gratulasjoner sendes ut til Nøgne Ø, som igjen kan skryte på seg diplomer og generell god PR. Nylig hanket de inn en sølvmedalje i Barcelona Beer Challenge for deres Julequad (10%), samt bronse for deres Dark Horizon 5 (16%). Gjev nok premiering det, og i tillegg under The International Brewing Awards i England for litt siden at deres American Pale Ale (4,5%) sørget for at kraftstasjonen kunne hanke inn sin sølvpris nr to. Ja, Ikke sov på sistnevnte, spesielt den nye boxvarianten jeg har hintet om. Ryktes om at APA'n her fikk en 'shineover' da den kom over i aluminium. Noe man merket for å si det mildt, var nesten sikker på det var "eksport-øl versjonen" Tropical Pale Ale i en enda freshere drakt. Uansett, grattis med litt spotlight. Alltid hyggelig når norske fjes gjør det gjevt. Er det ikke alltid sånn. Ait nok fjasing, setter strek der, og ha en god varm Mai og alt det, og ikke glem at gressklipper-øl sesongen er i komminga, så prøv smil litt ekstra da din lass, du kunne vært født i en stråhytte med fluer rundt kjeften. piZ


- Bogart