Florida Weisse?

For tiden er det en del snakkis rundt ymse 'sub-sjangere' der ute, tenker i fremste rekke på alt fokuset som har vært i den siste tiden rundt New England IPA'ene, de såkalte NEIPA ølene. IPA-kategorien har jo fått flust av undergrupper de siste årene, alt fra Session IPA's til Black IPA's, til sjangerkrysninger som India Saison osv. Men lar IPA-sjangeren ligge for denne gang, og det til fordel for en undergruppe i surøl-kategorien. De fleste øl-entusiaster har hørt begrepene Berliner Weisse (som vi gjerne kan kalle for syrlig et hveteøl), Gose (en annen syrlig ølstil med faste innslag av koriander og salt, oppkalt etter sideelven i Niedersachsen, Tyskland), gueze, visse lambics osv, ja til og med Bahrainer Weisse og Amazonas Weisse hvis man er kjent med diverse arbeid fra NM-vinner Petter Fornes. Men har dere hørt om begrepet Florida Weisse? Er kanskje ikke så utbredt her hjemme (eller resten av verden for den saks skyld) med unntak av visse sørlige flekker på det amerikanske kartet, si. For i solskinn-staten og omegn er tilstandene en helt annen. Der er det til og med spesifikke øl-festivaler med fokus på denne Florida Weisse stilen, spesielt Berliner Bash On The Bay eventet bør trekkes frem. Var festivalen som startet det hele, i de gamle trauste lokalene til Peg's Cantina (original reiret til Cycle Brewing). En av hovedmennene bak denne bevegelsen her var Jonathan Wakefield, som senere etablerte det som vi i dag kjenner som en av de mest anerkjente bryggeriene i Miami, J. Wakefield Brewing (som under Ratebeer Awards ifjor ble kåret til en av de beste nykommerne i verden). Wakefield var også kjent for å kokke opp en av de mer ettertraktede Florida Berlinerne kalt Dragonfruit, senere kalt Dragon's Blood Florida Weisse (3,5%) som tilbake i 2014 ble lansert under fanen til Cigar City. Et annet navn verdt merke seg er Doug Dozark (bildet under). Mannen bak hele begrepet "Florida Weisse", som tidligere også jobbet i nevnte Peg's Cantina. Var her han først fikk ideen om å tilsette limeskall og ferske bringebær rett i en beliner han just hadde kokket opp. Med andre ord, ikke noe sirup for balansens skyld her, kun ferske fruktige råvarer. Det ble en instant hit, og navnet på gjennombruddet Ich Bin Ein Rainbow Jelly Donut Berliner Weisse. Og det tok ikke lange tiden før en rekke andre "lokale" bryggerier begynte trøkke ned de samme stiene, som for eksempel 7eventh Sun, nevnte Cigar City (som har en håndfull eksempler i porteføljen), Three Palms (som har opp mot 6-7 forskjellige Florida Weisse're i sortimentet sitt), Funky Buddah osv. Green Bench Brewing sin lille Champ Juice (3,5%) er også et verdig eksempel i denne 'verden'. Men ikke sant? Er dette et fenomen verdt snakke om egentlig? Berliner Weisse (eller "Champagnen fra Nord" som kallenavnet lød i riktig gamle dager) blir da titt og ofte tilsatt frukt i disse moderne tider, så er det egentlig vits dvele over tematikken? Kanskje ikke, selv om ymse fremgangsmåter er forskjellige. Uansett, i de siste årene her hjemme har vi sett pasjonsfrukt berlinere fra både Lindheim, Cervisiam osv. Citrus og vanilje berlinere fra både Oslo Brewing Company og nevnte Cervisiam. Ego Brygghus fra Fredrikstad har levert oss berlinere med både mango og blåbær. Qvart Ølkompani hadde for litt siden sin Peachy Doris (4,7%), der fersken sto i bresjen etc etc. Er ikke noe breaking news, er heller ikke det tråden vil frem til. Da vil jeg heller si at tråden her vil frem til det faktum at "ekstra fruktige" berlinere har sin egen betegnelse der ute, i hvert fall hvis mann spør folk fra den sørlige sørøst tipp'n av USA. Vil tro de fleste andre der ute, bare ler litt ekstra av hypen det eventuelt har fått. Vi er alle klar over de eksperimentelle sidene av berliner sjangern, dog vi alle er kanskje ikke klar over at det faktisk har et "kallenavn". But now you know. 

Over til noe helt annet, til nystartede bryggerier her hjemme på fjellheimen. Er ikke så uvanlig at undertegnede tar seg friheten med å hinte om noen ferske bryggeaktører, så her kommer noen nye på rappen. Skader ikke med litt generell PR og spotlight når man dasser rundt i etableringsfasen si. Først ut, Yeastside Brewing Company fra Stavanger, vært litt snakkis rundt dem, dog sitter ikke inne med alt for mye konkrete planer skal sies. Veit de fikk etableringen i orden i midten av Desember 2016, og at de har sitt produksjonslokalet på Fermenten, Stavanger ØST. Med de så mener jeg John Gunnar Vedøy og brygge-mester Craig Murray Norman. Uansett så blir det spennende se hva disse kara kan diske opp av verdigheter utover året. Er ikke så lenge til lanseringsdato heller, ryktene på hjørnet sier 8 Juni 2017, i lokalet til Matbaren Renaa. Så folk i nærområdet, kjenn den klisjefylte besøks-tiden. Stavanger har bevist tidligere (senest med Salikatt, Salamander osv) at bryggekunnskap ikke er noe fremmedord i oljebyen, så skal bli gøy følge med fremover. Og hvis vi snur kompasspila lengre Sør (mer mot undertegnede sine hjemtrakter si) så har det vært skikkelig så trafikk når vi snakker nyetableringer. Kjerlingland Brygghus fra Lillesand har for lengst entret banen, i disse dager kan de skryte på seg blant annet en trio til butikkstyrke. Snakker den meget pene blond'n Ein Lys Ein (4,7%), Sour Pale (4,7%) og den siste nyheten som traff nå rett før 17. Mai, session IPA'n Kyststripa (4,7%). Til polstyrke har de også ølene New IPA, Skallpale og den siste nyheten som kom, White IPA'n Humlesund. Usikker når de eventuelt måtte komme inn i noe statelig system, men kan i hvert fall nevne at sistnevnte nyhet har tilgjengelighet på Smaal i Lillesand. Homborsund har også omsider fått sitt eget bryggeri. Så godt å se at det skjer noe øl-relatert på den kanten av Sørlandet, mener, at det skjer litt på andre steder i Homborsund enn bare på hytta til Tom Young si. Foreløpig brygger de (som mange andre) på Arendals Bryggeri. Folkene bak er Alf Olav Røye og Torjus Stalleland. Det de kan vise av produkter så langt er et par ferskinger til butikk, som er Homborøy Session IPA (4,7%) og Kisteviga Pils (4,7%). Førstnevnte IPA har blant annet en humlemeny bestående av Warrior, Amarillo, Simcoe og Citra. Høres ikke feil ut det, noe det heller ikke var (selv om jeg kanskje hadde sett at man her tok på seg "spanderbuksene" enda mer, mtp humlebruken). Dere veit, er en sucker for juice. Okej, siste sladder fra Sørlandet her er at en viss Erlend Årsbog fra Kongshavn på Tromøy (utenfor Arendal) har startet opp et bryggeri under merkelappen Drum Brew. Interessant nyhet for meg dette. I følge en viss Anders-blogg så brygger Erlend hjemme på kjøkkenet på et 50 liters egenkonstruert system. Har blant annet fått litt snakkis rundt sine ingefærstouter og eikelagrede blondiner osv. Så ja, dette kan bli bra. Hørte også noe rykter om visse nederlandske linker osv. Mulig han peiler seg inn den veien, uansett, alltid gøy med bryggeriplaner med lokal forankring, så, legger Drum Brew under lupen her, den er safe.

Fra et stort hopp til et annet, Til Heineken. Stemmer det, kan ikke helt glemme unna at den store Nederlandske legendaren for et par år siden lanserte sin H41 Lager (5,3%) basert på "gjær-funnet" til vitenskapsmannen Diego Libkind. Som i 2011, på vei gjennom 'California jungelen' Patagonia trøkket (bokstavelig talt) på soppen som gav fra seg såpass øl-relaterte vibber at man tenkte at her må det være noe. Og det var det, Saccoharomyces Eubayanus ble villgjærets navn. Siterer bryggerimester Willem Van Waesberghe: "When the mother of our 'A-yeast' was discovered in Patagonia, it presented us with a unique opportunity. Using our unrivalled expertise, Heinekens master brewers began to work with the mother yeast to unlock a spectrum of new flavors. Our "Lager Explorations" series was born. The taste of every beer in the series will be surprising and intense, but still balanced and refreshing". Interessant. I hvert fall for et bryggeri som Heineken si, der tradisjon, renhet, konsistens osv har preget filosofien i århundrer kontra begreper som: variasjon. Variasjon ja, som jeg fortsatt ser på som "livets krydder". Uansett, moro når storaktører begynner spice ting opp. Og spesielt gjær si, her har jo Heineken dvelt rundt samme gjærstamme i over 130 år. Uansett, har selv ikke smakt noe til overnevnte H41 (der bokstaven H står for Heineken selvfølgelig, og tallet 41 slår et slag for lengdegraden funnet ble gjort på, i Patagonia). Hvor stor lansering det vil bli etter hvert er usikkert, dog, fikk "limited release"-sticker over seg da den hadde premiere Desember 2016. Btw, ølet farer ikke rundt med den dårligste feedback'n heller, skal vi tro tallene fra Ratebeer. Stilkarakteren ligger helt opp i 99/100, mens overall-score'n ligger på moderate 34 poeng så langt. Er faktisk overrasket, forventet labrere tall. Men ja, etter 3 års eksperimentering (for det meste i Argentina, deres nye research centre ligger jo på de breddegrader) så har jo ølet oppnådd en liten "hype". H41 sies å ha en mer komplett smak (i forhold til en vanlig Heineken si), litt krydder toner akkompagnert med subtile fruktige hint. Jaja, bare velstand sikkert. Ble lansert i 0,33l flakser som seg hør og bør, og kan også legge til at ølet inneholder litt sulfitt. Noe som jeg vil tro skal forhindre forsyrning av ølet, er ikke så uvanlig ingrediens i vin-verden faktisk. Kan også ta med at Heineken for ikke så alt for mange straksene siden kom med øl nummer 2 i deres nevnte "Lager Exploration" serie, H71 (5,3%). I skrivende stund, kun tilgjengelig i Frankrike av uvisse grunner. Men ja, angående H41 så har den allerede kjent sin lansering i London, Brighton osv, dog ventes ikke inn på det Amerikanske markedet før utover 2017 og kanskje så sent som i 2018. Men der kan mye forandre seg. Merker oss forandringer i hvert fall, hos merkevaren som huser det sjette mestdrikkende ølet i verden, Heineken. Som nylig også lagde et eksklusivt festivaløl til Aalborg Karneval. En pilsner selvfølgelig, på 4,5%. Jau, med unntak av disse wild-yeast ølene som har kommet, så er det langt i fra mye nytt som popper opp fra kjelene i Zoeterwoude i Syd-Holland, så, må ta med oss det vi kan. Men ja, merk dere villbassen H41, kan kanskje være verdt 'dra kortet' på, hvis dere mot formodning skulle spotte dem i en kjøle bak en eventuell bardisk der ute. Om ikke så slår den som sagt et slag for mangfoldet fra en aktør som vanligvis ikke viser det, så.. lat som det betyr noe. 

Siden Heineken omsider dras inn i en tråd her på bloggen så kan jeg spandere noen ord rundt hva som egentlig beveger seg i denne legendariske bedriften. De fleste oppegående øl-hoder der ute er jo klar over at Heineken eier flust av andre "brands" også, så kan ta en kjapp liten gjennomgang av hvilke produkter som representeres under den nederlandske fanen as we speak. De farer jo pr i dag rundt med en verdensomfattende portefølje som inkluderer nærmere 200 produkter, for det meste lyse euro lagere og "likesinnede" sjangere selvfølgelig, men også andre litt mer spennende varianter. Heineken selv hadde sin etableringsfase på slutten av 1860-tallet, da Gerard Adriaan Heineken fikk sin rike mamma til å kjøpe opp København-bryggeriet De Hooiberg (grunnlagt 1592). Selveste flaggskipet, Heineken pilsnern traff markedet noen år senere, i 1873, takket være ansettelsen av Dr Elion må vi vel si (en tidligere student av ikonet Louis Pasteur, begrepet: pasteurisering har familiære linker herfra som sikkert mange er inneforstått med). Uansett, siden 1975 har Heineken produsert sine edle dråper fra Zoeterwoude, Nederland. Kjente Heineken-merkevarer som har blitt produsert utenom den legendariske lager'n er for eksempel Heineken Dark (5%), lettølet Oud Bruin (2,5%), Heineken Premium Light (3,3%) og dunkel bokk'n Tarwebok (6,5%). Siste der går under navnet Special Dark i USA, så er det nevnt. Kan vel også strengt tatt nevne det alkoholfrie alternative Buckler (0,5%), som virker være en populær lesk for ymse storpolitikere der ute. Både tidligere US visepresidenten Joe Biden, eks-president George Bush Jr, Barack O'Bama osv har blitt observert i koselig lag med en Buckler i kjeften under visse tilstelninger back in the day (G8-møtet i 2007 for eksempel). Men ikke sant, under paraplyen til Heineken finner vi mang en drikk. Sikkert mange lesere her hjemme som drar kjensel på cider-merkevaren Bulmers. Kommer i en 4 forskjellige varianter sist jeg sjekket (ryktene sier at disse også snart kommer i 0,33l bokser). Vel, Bulmers er Heineken eid. Samme er det kjente italienske ølet Birra Moretti (4,7%), kjøpt opp i 1996. Har generelt sett kjøpt opp flust av italienske business'er, Heineken. Andre jeg kan nevne kjapt her er Birra Dreher (Trieste-bryggeriet som ble kjøpt opp i 1974) samt Birra Ichnusa, bryggeriet som hadde fotfeste nær Cagliari i sin tid. Belgiske Op-Ale Brewery fikk de kloa i, og døpte de om til Affligem Brewery. Amsterdam-ølet Amstel (5%) kjenner kanskje de fleste av leserne godt til, vel, Heineken kom her inn med sjekkheftet her på slutten av 60-tallet. Cruzcampo fra Seville regnes vel fortsatt som en av de største og tyngre øl-produsentene i Spania. Vært i sving siden starten av 1900-tallet. Eies også av Heineken nå, etter de kjøpte ut Guinness for mang et år siden. Ellers, Tsjekkiske Cruzovice ble kjøpt opp i 2007, Irske Murphy's Brewery i 1983, mens New Zealand bryggeriet Monteith's solgte familiebussiness'n sin i 2001. Kan også ta med at det afrikanske bryggeriet Al Ahram Beverage Brewery (eller ABC om du vil) også kom under vingene til Heineken i 2002. Nevner det siden den tequila smakende lyse lager'n Desperados (6%) tidligere ble brygget fra disse kantene, som vil si nær Giza, Egypt. Som igjen vil si, det nærmeste bryggeriet til pyramidene. Ølet har i senere tid blitt brygget i Strasbourg, Frankrike (hos Fisher Brewery) og hos kroatene i Karlovacko Brewery. (kjøpt opp av Heineken i 2003). Desperados virker uansett være en av de "gamle" lyse ølene som har fått en 'ny giv', 'ny hype'. Merket det sist jeg var i Riga blant annet, virket være "the real deal" for mange unge mennesker i party humør i hvert fall. Vel vel, et lett og frisk alternativ til den mørke tunge Riga Balsam'n skal man ikke forakte. 

Tiger, Sol, Strongbow-Cider, Dos Equis, New Castle Brown Ale osv, er flere kjente fjes som eies av Heineken enn kanskje det man ville trodd. Hva med Kirin Ichiban? Tidligere i år var også Heineken i samtaler med Japanske Kirin Group angående oppkjøp av sistnevntes markedsandeler i Brasil. Usikker på hvordan ståa er i dag, hva som har kommet ut av disse spesifikke møtene. Men det sagt, la meg dulte litt innom Kirin Brewing Company. Er jo som kjent det første bryggeriet som blomstret opp i Japan i sin tid, ikke bare det, bryggeriet har jo også Norsk forankring så det holder. I og med at det var Johan Martinius Thoresen, en tidligere ansatt ved Arendals Bryggeri som var med på å grunnlegge Kirin på slutten av 1860-tallet. Flyttet først til USA, fikk der byttet navn til William Copeland, før han tok turen videre til Yokohama i Japan der han kjøpte opp litt landområde i 1864. Fant en decent vannkilde, startet brygging, og resten er historie. En god historie skal sies, men dessverre også en godt skjult historie. Vi kan takke engasjementet til forfatter Hans Morten Sundnes for at dette øl-relaterte eventyret nå får rettet fortjent spotlight på seg igjen. Er ikke så alt for mange halvårene siden at boka hans Copeland: Ølbryggeren ved Verdens Ende traff bokmarkedet her hjemme. Kan anbefales for det generelle ølhodet der ute, ikke bare for sørlendinger med svakhet for historiske elementer m/ lokal forankring. Mr Copeland var ikke bare involvert i etableringen av et av de første bryggeriene i Japan, han var også en av de første nordmennene som slo seg ned i Japan, en av de første vestlige herremennene som kunne skryte på seg ei Japansk kone osv. Mye smågodt her altså. Nei men seriøst, er en god bok, Sundnes fører pennen bra, historiene fenger, research'n virker solid. Vil si det er den beste øl-relaterte boken jeg har bladd i siden kveik-lektyren til Lars Marius Garshol, Gårdsøl. Og som en liten sidenote her minner jeg om at ølet Kirin Ichian (4,6%) er tilgjengelig i ymse butikkhyller rundt om i disse dager, dog selv om ølet har japansk oppskrift i bakhånd så produseres lesken her i Europa hos Charles Wells i Bedford, UK. Ølet er en grei tørsteslukker, dog noe spesielt skrive hjem om er det ikke for undertegnede (ligger litt i samme landskap som thailandske Chang, kinesiske Tsingtao osv). Men setter alltid pris på et øl med en interessant historie bak, og det har det som sagt. Vel får jekke meg en Little Norway, en pale lager fra det kanadiske samarbeidet mellom Sawdust og Arendals Bryggeri. Det ølet har også en interessant historie i bakhånd, skal ikke si at det muligens er det mest minneverdige med produktet, men nesten. Øl er øl, Na Zdorovie!

-Bogart