Nyanser av Brunt

Stemmer det. Er ikke så ofte de popper opp, brown ale'sa. Føler det er litt som amber slice'n og til dels saison, går sjeldenere mellom disse dropsene enn det syrlige og mer humlete. Mener, bryggeriene der ute flokker seg rundt ipa/pale ale sjangeren som fluer rundt en drit. Føler JEG da, mulig det kloke hodet ditt sitter inne med en annen oppfattelse. Men ikke missforstå, under-tegnede får 'hvite knoker' av juice, så kjør på der ute. Konklusjonen er uansett at den gode gamle brown ale'n blir alt for sovet på, hadde gjerne sett av flere rettet fokus den veien. Nevnt det tidligere, men til butikkstyrke nylig hadde Låven Bryggeri (fra Lier) et interessant slipp sammen med Hegg Ølkompani. På en sak de kalte Lierian Berry Brown Ale (4,7%). Pent stykke arbeid. Hadde moderate nok hint av både bær og mørke frukter til å veie opp skatte-klasse D-kroppen. Samt de pene brown ale ingrediensene som man ofte får i sjangeren, røstet malt, småhint av litt kaffe osv. Et decent stykke brunarbeid til butikk. Og det bør heller ikke være noe minus at vi også her snakker om aktører som Hegg Ølkompani. Har gitt cred tidligere, men gjør det gjerne igjen. Hegg for meg har blitt plassert i samme bås som Lindheim, Eik & Tid, Qvart, Nøgne, Cervisiam (til dels 7 Fjell og Lervig også). Bryggerier man prøver varene til, enkelt og greit på grunn av den kvalitetsmessige nostalgien som ligger attached til business'n. Hegg har bevist det, spesielt rett fra tank selvfølgelig men også med øl fra butikkøl og pol. Siste check-in herfra var vel pale ale'n deres Fnord (5,7%).Husker ikke noe spesielt smaksbilde fra den dessverre, noe som igjen kan som indikere at det kanskje var en middle-of-the-road greie. Uansett, spennende bryggeri følge med på. 

Kan i denne brown ale dedikerte tråden starte med hva "verden" mener er de fjongeste brown ale'sa i gamet. Og med "verden" hinter jeg selvfølgelig om internettes største øl-relaterte demokratiske stoppested, Ratebeer. (Untappd har plenty miles igjen før de tar den skalpen, eller?). Og ja, vi har et norsk bryggeri som henger med i toppen her, på 9'ende plass for å være konkret. Nøgne Ø og deres Imperial Brown Ale (7,5%).  Fortjent buzz på denne, har den inne blant topp10 Nøgne Ø øl. Er såpass. Liker de fleste bruningene som har kommet fra denne kanten, inkludert Brown Ale (4,5%) som satte standarden ganske tidlig på hva en decent brun butikkøl kunne være. Interessant lese fra den aller første review'n den fikk på Ratebeer (29 Oktober 2003), "If Newcastle Brown is your idea of a brown ale, you're in for a surprise!" står det i den første Ratebeer review'n den fikk, postet Oktober 2003. En fyr ved navn Sigmund ruller høye score også, lander helt opp til 4.3. Jau jau, party on WAYNE! Godt øl, fortsatt en av de bedre bruningene i butikk (selv 14 år etter) men går langt i fra så bananas med ratinga som overnevnte her. Imperial Brown Ale'n derimot, den kan jeg pent spandere sjelden høy rating på. Uten tvil. Denne er også egentlig en gammal vare som "dukker opp" i ny og ne, opprinnelig kokket for første gang i 2006. Og det i Danmark, i reiret til Nørrebro Bryghus i København. Både danskene og Nøgne har en egen versjon hver. Danskene sin gikk under navnet Double Knot (7%), tilgjengelig kun på tapp. Virket å være i sving til rundt påsken 2008, så var det stopp. Og som dere observante lesere ser så er også danskene sin versjon en halv prosent svakere enn konklusjonen Nøgne endte opp med. Når det gjelder Nøgne sin variant så er malt-menyen som følger: Marris Otter, hvete, brown, amber, munich og cara. Noe som også vil si at forskjellen mellom malt-kroppen til polvaren Imperial Brown Ale og butikk-styrken Brown Ale er at skatteklasse D-versjonen kan by på sjokolademalt (i stedenfor munich). Jada, info på høyt plan her, bare holde seg fast. Begge variantene fra Nøgne hadde engelsk gjærstamme, i disse dager har vel de begge det smoothe Grimstad-vannet de alltid skryter så av (noe som igjen minner meg om "det kanskje eksisterende bryggeriet" i Åmli og snakkisen rundt Åmli-vannet som visstnok skulle være top notch for helse og sjel). Forskjellene dukker tydelig opp når humlemeny'ene dras inn. Mens butikkversjonen dasser for det meste rundt med Krystall, så slår imperial-varianten et slag for en triade av Columbus, Chinook og E.K Golding. Ølportalen anbefalte sistnevnte øl for en del år tilbake, mente blant annet (deilig spesifikt) at ølet i kombinasjon med den prisbelønte blåmuggosten Kraftkar fra Tingvoll hadde fått litt hype rundt seg. Merk dere gamle tips, kan være fornuftig. Og skriver under på at Imperial Brown Ale'n funker som klisjeen 'hånd i hanske' til ost. Akkurat som det mang en deilig old ale fort kan gjøre. 

Nøgne Ø sin Imperial Brown Ale var den eneste norske kandidaten på topplisten i akkurat den sjangeren. Danskene på sin side hadde flere kandidater med, ikke overraskende popper Mikkeller og To Øl opp med henholdsvis Jackie Brown (6%) og Mochaccino Messiah (7%). Sistnevnte kaffe ish fra To Øl har blant annet prydet humlebildet med Nelson Sauvin, Citra, Simcoe osv. En godsak jeg fortsatt har på bucket-list'n min. Har heller ikke smakt Mikkeller sin, som til opplysning IKKE er brygget på hans "faste" lokasjon (som pleier være på De Proef i Belgia), men denne gangen på Ørbæk Bryggeri. Og ja, navnet Jackie Brown er som kan tenke seg, en hyllest til Tarantino flick'n med samme navn (og som fikk den tunge oppgaven i sin tid å "hoppe etter Pulp"). To Øl forresten, som ikke bare kommer med 4 forhåpentligvis ferske øl kommende polslipp, men har også i det siste vist ansikt i skatteklasse D her hjemme med blant annet med den høyt rate'a grodziskie'n Gose To Hollywood (3,8%), berliner'n Mr Pink (4,5%) og belgier'n i Fuck Art: This Is Architecture (4,7%). Sistnevnte der ligger vanligvis på 5%, så mulig vi snakker en tilrettelagt øl for det norsk marked, Gud veit. Uansett, gøy å se flere ansikter fra "studentene" til Mikkeller her hjemme. Begynner bli en stund siden Cloud 9 Wit'n, Hop Love Pilsen, Sofa King Pale Ale'n osv mer eller mindre forsvant fra de norske butikkhyllene rundt om, så på tide med noe nytt fra Tore Gynther og Tobias Emil Jensen. Angående sistnevnte her, Mr Tobias, så går det rykter om at han nå kaster inn årene og forlater To Øl. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det sladderet, men ville bare hinte om det. Okej, foruten To Øl og Mikkeller, finner vi også Christian Skovdal Andersens nomadebryggeri Beer Here på listen over de beste brown ale'sa i verden. Faktisk 2 plasser har godeste Andersen kapret seg, henholdsvis 20ende og 41 plass. Snakker Autumnic Fallout (6%) og Kama Citra (7%). Siste der, Kama Citra er som navnet kanskje antyder, en bruning med hovedfokus på den givende citra-humla i pardans med engelsk spesialmalt. Et øl som først ble lansert tilbake i 2011. Okej, nok om skandinaviske innspill, på tide gløtte nærmere i kantene hvilke øl som ligger helt på toppen. Og topp3 bruninger kommer fra amerikanske og kanadiske aktører. Tredjeplassen er det legendarene fra AleSmith som har, med sin fatlagra Nut Brown Ale (5%). Kanadiske Mircobrasserie Pit Caribou har sølvplassen med sin Brown Ale Americaine (7%) mens Arizona Wilderness kan skryte på seg førsteplassen med Picacho Pecan Pie Brown Ale (6,6%). Arizona aktørene som ikke så alt for lenge siden hadde en collab gående med Lervig Aktiebryggeri, kokket en saison kalt Wilderness Lawless (6,5%). Det om det. Andre gjeve brown ales på Ratebeers toppliste er blant annet et par fra Surly (deres Coffee Bender og Cacao Bender), Cigar City (som står oppført med hele 6 forskjellige bruninger på listen, inkludert den høyt anerkjente duoen Cubano Style Espresso Brown Ale og Oatmeal Raisin Cookie Brown Ale). Ellers finner vi også Hill Farmstead sin George (6%), britiske Siren sin American Oak Brown (5,8%) og Dogfish Head sin Indian Brown Ale (7,2%). Ellers er det kanskje interessant merke seg at visse Buxton og Omnipollo collabs klatrer høyt på denne listen. De har jo mang et snodig samarbeid bak seg (les: Yellow Belly Peanut Butter Buscuit Stout, Texas Pecan Ice Cream osv). Denne gangen klatrer de respektabelt høyt på brown ale-listen med sin Chocolate Ice Cream Brown Ale (6,2%). Har ikke smakt denne selv, men som det står: best served with a slushy-machine frozen head. Hm, noe for sommeren? 

Ait, så hvordan er ståa pr i dag med norskproduserte brown ales? Er det så tørt som jeg skal ha det? Produseres det noe særlig verdigheter denne veien? La meg ta for meg even-tuelle øl til polstyrke først. Hva rører seg. Først, nevnte innledningsvis i innlegget her Nøgne Ø sin Imperial Brown Ale (7,5%), så kan si har allerede sjekket inn en stk godsak. På polslippet kommende fredag kommer Slogen (eller Trollbryggeriet om du vil) med sin Brown (6%), som også blir den eneste nye norske brown ale'n tilgjengelig denne gangen. Fra før av kan staten tilby oss Austmann sin Northumberland (5,5%), St Hallvards Bikkje-Lisa Brown Ale (5,7%) med sitt cascade og citra preg. St Hallvards hadde også inne tidligere sin amerikanske bruning Høst (5,7%). Cervisiam må vi heller ikke glemme, Vinmonopolet har fortsatt til salgs deres imperial brown ale Smells Like Bean Spirit (8%). Men ikke sant, foruten de overnevnte, samt Mack sin Brown Ale (6,5%) så er det ikke flust av norskproduserte brown ales tilgjengelig på pol. Nope. Men har vært en del interessante lanseringer tidligere, Cervisam blant annet hadde en pen en i Fiascopade (6,1%). Som var litt mer 'britisk i kantene' om du vil. Inkluderte blant annet de staute noble humlene EK Golding og Fuggles samt WLP002. Var i sin tid husølet til Fiasco Bar i Oslo, derav navnet si. Katalogen til Cervisiam har også tidligere vist til tyngre bautaer som Chocolate Salty Bacon Balls (13%). Hva med Nøgne Ø sin Brun (6%)? Må vel være en av de få belgiske brown ale'sa som har blitt kokket kommersielt her til lands. Pen sak også det. Ditto på imperial variantene Gamle Rygene Brun (10%), Triple Wood Knot Brown (10%) og den nyere saken kalt Adventurous Brown (10%). Siste her et øl Nøgne brygget eksklusivt til en adventskalender i New Zealand var det vel, så ingen easy going tilgjengelig på akkurat den. Og kan ikke helt glemme Old England IBA (6,5%) heller. Personlig håper jeg Voss Bryggeri sin Engelen Coffee Brown Ale (6,2%) snart koster på seg en bredere release. Undertegnede i hjørnet hadde i hvert fall ikke takket nei. Få det på! Det meste fra Voss Bryggeri (med eller uten Ian J. Greene) virker interessant legge tunga på. Kan også derfor nevne deres tidligere pol-brown ale Natabjødn (5,5%), en tradisjonell engelsk brown ale med en touch av Voss som det så pent ble beskrevet. I min ønskeverden kunne jeg også meget vel tenkt meg en større lansering av ABC Brewings Halvors IBA (6,5%). Dedikasjonsølet til bartenderen på Henriks Øl & Vinstove. Videre, Grunerløkka Brygghus hadde i sin tid Løkka Brown Ale (6,2%), Amundsen kom for litt siden med sin Colonel Red Leaf (6,5%) og kan vel heller ikke glemme Lysefjorden sin Vestlandsfriaren (7,5%). Og ja, Lysefjorden har jo fått en del PR i det siste, takket være både fruktølet Vestlandskyss (8%) og Real Ale CraftBeer collab'n Hoppy Simon (9%). Og deres Red IPA (4,7%) virker fortsatt ha god buzz der ute, så virker ha gjort en del ting riktig Lysefjorden, selv med finaletap i Det Norske Måltid nylig, si. Fått et navn. Synd ikke de farer rundt med den bredeste distribusjonen Rune Birkeland og gjengen. Men en ting skal de ha cred for (foruten decent øl) og det er at de viste både hjerterom og albuerom da det nystartede Mjøderiet trengte lokasjon og utstyr. Well done, som vi sier på fjellheimen her. 

Så var det butikkstyrken sin tur til å legge seg under lupen her. Utvalget er ikke pr i dag så grandiost som kanskje ønskelig, men allikevel, er fullt mulig oppdrive noe verdigheter også her. Som nevnt helt i starten av tråden, Nøgne Ø sin Brown Ale (4,5%) er fortsatt en av de bedre der ute. Andre brown ale bautaer jeg vil trekke frem er klassikeren til Kinn, Sjelefred (4,7%), Ægir sin Naglfare (4,7%) og Lindheim sin Nut Brown (4,7%). Vil si de er sikre butikkvinnere for sin sjanger alle sammen. Samme med Salikatt sin Jysla Brune (4,7%)? Er vel kanskje ikke innafor i en tråd som dette ettersom den krysser både brown og porter sjangeren, men pytt fucking sann, er en skikkelig golden apple til dagligvare. Er en del andre aktører også som bør nevnes. Mener, To Tårn sin Brunn (4,7%) virket veldig fresh i kantene første gang jeg fikk lagt en referanse på den. Ditto på Geiranger sin relativt nye Sølfest Brown Ale (4,7%). Likte godt Noor (4,7%) også, ølet som kom til livs gjennom samarbeidet Austmann gjorde med nederlandske Kaapse (kåret blant de 10 beste bryggeri-nykommerne i verden 2015). Lierian Berry Brown Ale (4,7%) fra Låven og Hegg Ølkompani har jeg allerede nevnt, så dveler ikke nevneverdig mer over den. Men det jeg kan si er at jeg savner Fjellbryggeriets Lun (4,7%), som på et tidspunkt var en av de bedre "butikkstyrke"-ølene i landet vil jeg si (samme med Korp, butikk-stout'n). Skriver med gåsetegn her, for det viste seg jo senere at prosenten her var godt opp i polstyrke. Hvor høyt det endte vet jeg ikke, vet bare at Fjellbryggeriet i sin tid trakk tilbake nærmest all butikkøl uka før de selv slang inn håndkle (pga familiære årsaker). Men at det er et savn? Absolutt. Nå skal det sies at "Nye" Fjellbryggeriet nå snart kommer med Bron (4,7%), som skal overta stafettpinnen etter overnevnte Lun, skal bli spennende så hvor på skalaen den legger seg. Dog, tror nok at folk der ute som forventer seg en opplevelse ala Lun mest sannsynligvis vil bli skuffet, eller kanskje ikke. Ser uansett frem til legge tunga på den. Farmhouse ølet Tyst Saison (4,7%) er forresten også klar for et 'mildere' comeback, fra før av har de nye eierne av Fjellbryggeriet allerede blond ale'n Vehus (4,7%) og Gaustatoppen Pilsner (4,7%) i porteføljen. Savner også 7 Fjell sin ganske pene Borgemesteren Coffee Brown Ale (4,7%), hvorfor denne ble faset ut må gudene vite. Var en etterlengtet brown ale til skatteklasse etter overnevnte Lun ble historie. Skal sies at 7 Fjell hadde en ganske grei bruning tilgjengelig da juleølet Hovmesteren (4,7%) fikk fritt spillerom forrige julehøytid. Kom flere mørke godsaker den gang, blant annet Ægir sin Vinternatt (4,7%), St Hallvards Støttejul (4,7%) osv. Dog (som nevnt alt for mange ganger tidligere) de mørke juleølene som trakk det lengste strået i mitt hode var uten tvil Qvart Ølkompani sin milkstout Not Just Darkness (4,5%) og Cervisiam sin fantastiske Seasonal Stash (4,7%). Qvart har jo fra før av Castanea Brown Ale (4,7%) i sitt standard sortiment, som er helt greit, finner ingen feil på det, men må si juleølet deres pisser på sin Qvart-kollega i dette tilfelle. Vel, sier meg fornøyd der, kunne sikkert dvelt over diverse bruninger fra både Eiker, Klokk & Co, St Hallvards, Berentsen, Stokkøy osv men det får jeg ha til gode. Vil avslutningsvis her bare komme med et butikkønske hva brown ale gjelder, og det er at jeg snart håper at Elly-Ale (4,7%) fra Kofoedbryggeriet Hvaler snart treffer et større marked. Hadde vært noe, og det at de 2 overnevnte juleøl-favorittene til butikk snart får en year'around release (noe som det faktisk gikk rykter om en periode, men som nå ikke virker være tilfelle lenger). Synd. Uansett. Sola skinner som en mother her nå, så gir meg heller over til det mer humlerike denne ettermiddagen..og gleder meg samtidig over at Akersgata kan dalle opp overskrifter som "Best Vær i Europa" osv. Hvilken kontrast, for under en uke siden skuffet jeg snø med tett nese og bad mood, i dag.. er det visst varmere enn på Rhodos. Så mon tro om jeg ikke jeg lar Frank Werme og Sundbytunet sin Solskinnpils spille ball med omgivelsene denne Odinsdagen. Ha ein fin ein.


-Bogart