Har jo tidligere valset innom St. Hallvards Bryggeri og mange av deres historier rundt mang en gammel by-original i Oslo. Gjort det samme med 7 Fjell i Bergen, med deres linker til lokale folk og uttrykk i Hansa stat'n. Tenkte det var på sin plass gjøre noe lignendes med Ægir Bryggeri, for er ikke til å stikke under en stol at Evan Lewis og Ægir mer eller mindre gjennom årene har fått en slags "uskreven copyright" på den norrøne mytologien her hjemme. Virker i hvert fall slik. For er ikke mange utenom Flåm-aktørene her som linker øl-produktene sine opp den slice'n av folketroen. Selvfølgelig, Gahr Smith Gahrsen hadde sitt Andrimne-prosjekt gåendes en del år, et mytologisk spark mot kokken som hver dag kokte samme galt til middag når det var etegilde i Valhall. Gulating har sine norrøne og gammel-norske begreper på sine øl som Bjorr, Myrkr (mørke) osv. Små Vesen har sine mytologiske toucher som for eksempel deres porter Rimtusse etc. (sistnevnte som er Jotun-beslektede i Nivlheim, fiender av Æsene). Men veldig få har smørt så tykt på den norrøne røde tråden som det Evan Lewis og gjengen i Flåm har. Derfor virker det nesten som at den norske craft-scenen har en 'offentlig uskreven' greie gåendes at, norrøn mytologi? Det er Ægir sitt bord. Vel, om det er slik eller ikke kan være det samme. Kanskje like greit at det er en brygge-business som tar ansvar for akkurat den slice'n uansett. Ville bare lufte det litt. Men ja. Først, hvem var egentlig Ægir? Aktørene fra Flåm her er jo veldig nøye på formidle at Ægir var Odin sin sjefsbrygger, at ingen kunne brygge øl slikt som han. Stemmer sikkert det, dog, Ægir er nok mest kjent for å være den norrøne versjonen av den greske guden Poseidon. Havets hersker. En Jotne. En av 3 havguder i det norrøne univers ved siden av Mime og Njord. Ægir er altså en kjempe som ruler over havet, selve personifikasjonen av havet på godt og vondt som det sies. Han finnes i både rolige, vakre og ødeleggende aspekter ved havet. Han skaper storm med sin vrede, i gamle dager sa mann at en bått gikk inn i "Ægirs vide kjever" når den sank. Seilere fryktet ham. Ægir er i følge sagnet gift med sin søster Ran, en havgudinne som fanger druknede sjømenn i sine nett. Sammen har de 9 døtre (som er de nordiske havfruene). Ægir holder til i et fjongt flott palass med gulv av gull for å lyse opp stedet (istedenfor bruken av ild). Gull kalles derfor "Ægirs Ild". Og er i denne hallen at gudene kommer hver vinter for å drikke av hans mjød, ettersom det er Ægir som tar seg av gudenes mjødbrygging. Begerne hans fyller seg opp av seg selv, tenk det. Og derfor alltid fulle. Ægir er også dermed godt kjent for hans gjestmildhet. Men la oss ta en liten sniktitt på hva slags norrøne tråder vi kan trekker her opp mot varesortimentet til Evan Lewis og Ægir.
Naglfare Nut Brown Ale (4,7%) er standard bruningen til Ægir på butikkstyrke. Ble også nylig sluppet ut i de nye 0,33l boksene. Bakgrunnshistorien er småinteressant, kan faktisk komme av flere ting. Første jeg tenker på er Naglfar, navnet på et dødskip bygget av døde folks negler og hår. Er Hel som etter ryktene skal ha bygget dette skipet. (I den mørke kalde underverden er Hel en av sjefene, det engelske ordet for 'helvete' har røtter herfra. Og merk, i dødsriket Helheim er det ikke varmt, men helvetes kaldt sies det). Men frøs virkelig helvete over? Hm. Uansett, poenget med historien her er at man må huske og gravlegge de døde med nyklippede hår og negler, slik at ikke Hel skal bruke de til å komplettere skipet sitt. For når skipet er ferdig bygd, vil det seile til Asgård og sloss mot gudene. Derfor før i tiden at det var vanlig begrave sine avdøde sammen med en liten pose med klippede negler og hår, slik at ikke Hel kunne få gjort det. Alt for å forsinke Ragnarok, si. Den andre muligheten her, mtp navn- bakgrunnen er at Ægir sin brown ale bærer røtter til den første ektemannen til Natt. Sammen fikk de sønnen Aud. Kanskje ikke like mørk og spennende link som den første, dog nevner det, for det er sannsynligvis denne mytologiske veien Ægir har valset ned. I og med at sistnevnte Jotne faktisk bar navnet Naglfare, og ikke Naglfar. Men men, kanskje Evan Lewis kan belyse denne tematikken en gang han måtte føle for det.
Blond-variantene Bøyla Blond Ale (4,7%) og pol-broren Bryggve Blond Ale (6%) kjenner kanskje de fleste øl-nerder godt til. Er en del av standard-sortimentet fortsatt, og det norrøne opphavet denne veien sender linker til Bøyla og Bryggve, de to tjenestefolkene til Frøya. Åkerdyrking var Bryggves ansvar, navnet hans betyr visstnok 'hellig brygg' eller korn. Han er også en fruktbarhetsgud for kornet. Bøyla er fruktbarhetsgudinne knyttet til buskapsavlen, og hun overvåker også fordelingen av korn som skal males. Samt at hun er beskytterinne av arbeid som har med melkeprodukter og gjøre. I følge myten var Bryggve mannen til Bøyla. Da Bryggve Blond Ale i sin tid ble sluppet på markedet, så skjedde det samtidig som en annen trio fra Flåm. En triade bestående av Siv Wittbier (5,5%), Mai Helles Bock (6,5%, fantastisk okkultpreget navn forresten) og collabo-ølet Ævenue Collaboration Saison (6%). Sistnevte øl som ble til gjennom samarbeidet Ægir og Boulevard Brewing Company fra Kansas, snakker her om en saison med sitrongress. Dag Sitrus Pale Ale (4,7%) er et annet øl fra standard-sortimentet til Ægir, en butikk-pale ale som også nylig ble lansert som en del av den nye bokse-serien. Navngivningen her stammer ikke fra en brygger ved navn Dag eller noe i den duren, nope, er oppkalt etter Dagur. Gud for dagen og dagslyset. Sønn av Natt (som Ægir sin Lynchburg Natt er oppkalt etter). Dag er sønn av Natt og hennes tredje ektemann Delling (ofte kalt Skumringen). Dag var lyshåret og skinnende som sin far. Gudene gav Natt og Dag hver sin vogn, som de kunne reise over himmelen med for å bringe ut lys og mørke i regelmessige intervaller.
Hirst & Mist Hefeweizen (5,5%) var en av 3 lanseringer fra Ægir i Juli 2014. Var en del av polslippet den gang sammen med Eir Wasabi Sasion (6%) og den nydelige sure Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%). Sistnevnte øl som uten tvil er en av mine aller største favoritter fra Evan Lewis og gjengen i Flåm. Snakker her om et surøl som har blitt tilsatt juice'n fra moreller fra Lærdal. Med andre ord et paradoks, søte kirsebær i et surøl folkens. Vel, ølet er ikke fatmodnet, men mulig andre versjoner kan dukke opp etter hvert. Og kan jo ta med her at Lærdøl er et begrep som beskriver en person fra Lærdal, noen gode mil nordøst for Flåm. Det om det, over til den røde tråden her. Hirst & Mist Hefeweizen er en tradisjonell og ufiltrert tysk hveteøl. Evan Lewis og company her hadde en hefeweizen liggende på fat for noen år tilbake, dog dette er en brand new oppskrift laget av deres tyske brygger Thomas Schoene. (Thomas, som også virket delaktig så det holdt på den nye Heidrun Vikingmjød som nylig gjorde seg bemerket da den fra nå av kan besmykke seg med det såkalte Spesialitet-merke. En konklusjon som kom frem under Bryggeri og drikkevare-foreningen sitt årsmøte tidligere i år). Uansett si, Hirst og Mist er navnene på de to Valkyriene som i følge Grimnens tale i Snorres Den Yngre Edda bringer Odin hans drikkehorn i Valhall. Oppskriften på selve ølet inkluderer Tettnang-humle, diverse malt som melanoidin, caramunich, carahell malt (weyermann), hvetemalt osv. Og WLP300 gjær selvfølgelig, Hefeweizen Ale. Jada, kan sikkert si noen ord om den siste i trioen også, Eir Wasabi Saison. Oppkalt etter Eir, ei gudinne i norrøn mytologi, ei kvinnelig Æser, ofte kalt legekunstens gudinne. Kan si, det norrøne svaret på grekerenes Hygiea (fra den kanten at vi har begrepet: hygiene). Ideen og bryggingen av denne saison står italieneren Anna Vignolli for (en tidligere brygger på Nøgne Ø som nå rører rundt i grytene i Flåm). Var også hovedhjernen bak konseptet som ebbet ned i det minneverdige IPA-produktet Hyrrokkin India Peated Ale. Anna Vignoli var også en av kvinnene (ved siden av Tone Kruger fra Færder, Elisabeth Healy og Aud Melås) som sto i bresjen for kvinneølet Embla Basil (5%) som ble lansert på kvinnedagen, 8. Mars 2015. (kvinnedagen den gang feirert jo sitt 100 års jubileum). Ølet er oppkalt etter den første kvinnen på jorden i følge norrøn mytologi. Skapt av en almtrestamme av Odin, Vili og Ve.
Ægir Lindisfarne Scotch Ale (7%) bør også nevnes. Lindisfarne (også kalt Holy Island) er en tidevannsøy rett utenfor kysten av Northumberland i det nordøstlige England. (Austmann har jo også en brown ale oppkalt etter sistnevnte grevskap). Uansett, område er langgrunt, og øya Lindisfarne består stort sett av sand, i tillegg til en fjellknaus (Beblowe Crag) med et fancy slott på (Lindisfarne Castle). I år 793 ble munkene ved klosteret her angrepet av vikinger, noe som markerte starten på vikingtiden. Som Ægir selv forteller på etiketten: "Den 8 Juni 793 markerte starten på vikingtida då klosteret på øya Lindisfarne vart åtaka. Siden vi er glade i både vikingar og øl vart me inspirert til å kalle vår Scotch Ale etter øya. Ølet er fyldig med eit lett røykpreg som kjem fra peated malt". Dette er også et øl som Ægir vurderer snart å lansere på de nye 0,33l boksene sine. Så er ikke bare deres India Pale Ale (6,5%) av polvariantene deres som skal bli belønnet med bokse-look. Det kommer mer, blant annet går det rykter om at også Beavertown-collabo'n Bæver Double White IPA (8%) også skal komme i boks. Forståelig. Beavertown-øl på boks slår sjeldent feil, hadde for litt siden en dobbel-date med både Bloody 'Ell (7,2%) og Double Chin (8,5%). Helt fantastiske varianter, begge to. Sistnevnte Double Chin er jo egentlig en Neckoil x2. Det om det, et annet Ægir-produkt som også vurderes med aliminium rundt er overnevnte golden ale Bryggve (6%). Hørte noe hvisking på hjørnet at også APA'n Gjallarhorn (5,8%) muligens snart kommer i bokseformat. Oppkalt etter hornet til guden Heimdall, er dette hornet det skal blåses i ifølge sagnet når Ragnarok starter. Æsene må vekkes, så denne lyden vil bli hørt verden over. Mytologi eller ikke, nå skal det jo sies at de fleste merkevarene fra Ægir med tiden vil ta steget over til boks. Har jo ikke investert i en fancy bokselinje for moro, Evan Lewis. Så de gamle sjarmerende halvliter-glassflaskene vil sakte men sikkert bli mer og mer faset ut. Og skulle det mot formodning fortsatt komme noen øl på glassflasker, så vil de nok representere 0,33-formatet, slik vi ser Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%) og Lynchburg Natt (10%) bli presentert. Ps, de 2 sistnevte ølene var to av flere øl fra Ægir som nylig hanket inn priser fra Australian International Beer Awards (AIBA). Lærdøl og Lynchburg Natt kasserte inn henholdsvis en sølv og en bronsepris, mens Bøyla Blond Ale, Vetlebror Session IPA og Tors Hammer Barley Wine også kunne smykke seg med pallplassering under årets største øl-festival "down under". Var ikke bare Ægir Bryggeri av de norske som gjorde det skarpt, Nøgne Ø fikk også hanket inn en del priser, blant annet for sine nye American Pale Ale og gose'n Brandenburg, samt bautanen Vic Secret og den undervurderte Kriek of Telemark med deilige bær fra Lindheimshagene i Gvarv. Og kanskje ingen overraskelse heller at Ægir ble belønnet med en del designpriser for sine nye bokser, skulle bare mangle si. Evan Lewis har kokkelert frem litt av noen blikkfang, så ingen overraskelse her i gården.
Personlig er jeg meget fan av DIPA-sjangeren som sikkert mange av lesere av bloggen her har skjønt. Ægir sin Imperial IPA heter Ratatosk (9%). Faktisk ikke fått noe referanse selv på denne, til tross for mange lovord fra mang en ølnerd der ute gjennom tiden. Det sagt, har vært lite tilgjengelighet på denne i det siste året, dog ryktene sier at denne lesken vil gjøre et nydelig comeback i September igjen. Så er bare smøre seg med den klisjefylte tålmodigheten folkens. Ratatosk finnes også i en barrel-aged versjon som går under fanen Aquatosk (9%). Et øl som i sin tid hadde tank-premiere på Haand-festivalen 2013. Opphavet til Ratatosk kommer fra et frekt lite ekorn av alle ting. Et ekorn som levde i Yggdrasil (et so-called norrønt Tree of Life om du vil). Der han i følge myten "sprang opp og ned i treet med fornærminger mellom ormen ved røttene og ørnene i toppen". Hva med Ægir sin Magni Trippel (8%)? Hva sier den norrøne linken her? Vel, Magni (eller Magne, som vi i dag sier) var sønn av Tor og jotunkvinnen kalt Jernsaksa. Broren til Mode, som begge overlevde Ragnarok. Magne var skikkelig hardhaus, sterk som julling. Reddet faren sin Tor allerede som 3-åring under en kamp mot Rungne (en av de sterkeste jotnene, med hode, hjerte og skjold av stein). Og på grunn av helteinnsatsen, så fikk Magne hesten Gullfaks etter "redningsaksjonen", en hest som opprinnelig var eid av Rungne selv, før den fatale kampen. Kan si litt om Rallar Amber Ale (4,7%) også, kanskje en av de mer fyldige butikk-amber'ne der ute. Kan ikke se noen klare norrøne-linker på dette ølet, så guder og myter til side. Her snakker vi om en hyllest til Rallerne, de som bygget Flåmsbanen (sidebanen til Bergensbanen). Kan det være noen linker til Rallarvegen også? En av Norges mest populære sykkelruter? Som går langs bergensbanen, fra Haugastøl i Øst til Flåm (eller Voss) i Vest. Snakker her om en vei som ble bygget for hånd og sto ferdig helt i byrjan av 1900-tallet. (den totale destinasjonen her ligger på rundt 80 km, fin liten søndagstur altså). Kan for moro her også nevne barley wine'n Tors Hammer (13,2%), trenger vel ikke dvele for mye rundt opphavet der. Mannen med hammeren kjenner vi godt til, eller, vi tror vi gjør det si. Uansett, Sumbel Porter (4,7%) bør touches innom. Ølet som i sin tid ble kåret til "årets butikkøl" uavhengig sjanger. Navnet her kommer fra det germanske begrepet for 'feast banquet' (eller ete-gilde om du vil). Siv Wittbier (5,5%) oppkalt etter gudinnen over fruktbarhet og korn. Vakker dame, kjent for å ligge på samme Diva-nivå som Frøya og Frigg blant annet. Også kjent for sitt nydelige lange lyse hår, et hår skal sies som Loke i følge sagnet klippet av håret på (for moro skyld selvfølgelig). Men da Tor fant det ut, måtte Loke erstatte det avklippede håret med gull. Ble Ivaldis sine sønner (2 dverger, som tidligere hadde laget Odin sitt spyd, Gugne) som sørget for at hair-job'n ble fullført. (Btw, Siv og Tor hadde datteren Trud sammen).
Ægir Kvase Kølsch (4,5%) er også en variant som ikke virker være like aktiv på markedet lenger, siste innsjekking på dette ølet virker være et fat på Cardinal ifjor høst. Uansett, Kvase ble etter sagnet til da gudene skapte han ut ifra spytt fra Æser og Vaner (når disse to aktørene skulle bli enige om noe, pleide de bevise forliket med å spytte oppi et beger). Vel, Kvase, eller Kvasir som han også har blitt kalt, var altså en meget vis mann som ble skapt av vaners og æsers spytt. En person som kunne besvare all slags spørsmål, ekte 'skallemann med briller' altså. Dog, Kvase ble drept av dvergene Fjalar og Galar. Og etter han ble drept, ble det laget mjød og honning av blodet hans. Morbid fortelling, men hvordan er det ikke? Kan også ta med at alle som drakk blodet hans ble ganske så intelligent i topplokket. En annet butikk-øl som mer eller mindre har blitt faset ut i det siste er Ægir Hlesey Sommer Red Lager (4,7%). Altså, regner med det, nå som amber nyheten Sommar (4,7%) nylig slapp ut på markedet. Det om det, Hlesey er egentlig bare et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes både i Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk Opphav). Som det går rykter om i sagnet, havguden som hadde sitt bosted ved Hlesey (som på mer moderne skrivemåte er Lesø, i Kattegat). Neste er julebrygget Hod (4,7%). Et juleøl også Ægir lanserte for folket i julen som var, snakker her om et brygg med rose pepper for å nevne noe. Ikke noe dumbass av noe juleøl dette, kan anbefales. Historien bak hinter om at Hod var den blinde broren til Balder. Var Loke (selvfølgelig) som i sin tid lokket og lurte Hod til å skyte Balder med en pil av mistelstein. Litt spesielt at det var mistelstein, for det var misteltegn som var den eneste av jordens skapninger som ikke hadde lovet og ikke skade Balder fordi Frigg (Balders mor) mente den var for ung og ubetydelig. Nevnte tidligere over her den interssante IPA'n til Ægir og Anna Vignoli, Hyrrokkin India Peated Ale (6%), dog nevnte ikke en damn shit om opphavet og sagnet rundt. Hyrrokkin var en gyger (norrønt: Gygr, bryggeriet Små Vesen har jo en amber ale oppkalt denne veien med mindre jeg husker helt feil). Gygr er ei kvinnelig Jotne, i norrøn mytologi, som i henhold til Gylvaginning i Den Yngre Edda ble tilkalt da gudene ikke greide å skyve Balders gravskip ut på vannet. Ingen, selv ikke Tor hadde styrken nok til dette. Men det hadde Hyrrokkin, og det med en hånd. Tor ble selvfølgelig fly forbanna for dette, ble jo satt i dårlig lys. Så Tor kastet like godt hammeren sin, slik at Mjølner mer eller mindre knuste skallen til Hyrrokkin, dog, de andre gudene gikk i mellom og fikk stanset kampen. En av Saturns måner er oppkalt etter Hyrrokkin. Vel, kunne sikkert dvelt tankebanken rundt flere produkter fra Flåm, men setter strek der. Siste innspill jeg vil skyte ut er at jeg ser meget så frem til forhåpentligvis snart kunne nyte collab-ølet mellom Ægir og San Francisco baserte Anchor Brewing Company. Snakker ikke om noe California Common-type øl her, nope, stikkordene er koriander, salt, altså en Gose (6%). En ganske sterk gose (virker være i vinden for tiden, "imperiske surøl") som til informasjon lå nylig på tank hos Bøker & Børst i Stavanger. (ditto hos Bakgården Både & i Kristiansand). Og en annen ting, big up til Oslos største mirkobryggeri business, Amundsen. Stilig design-look på den nye butikk kvartetten som just slapp ut i visse butikkhyller. Er en del av kaka det og, som tidligere storsamler av filmer har jeg alltid satt pris på et godt cover. Er jo "ansiktet uttad" hehe. Er flere bryggerier her hjemme som popper opp med fengende blikkfang, Ægir sin nye bokse-lansering slår et slag for mangfoldet den veien, Cervisiam er flinke. Tya er jo en klasse for seg selv, fått platedesigner'n til Iron Maiden med på lasset og greier, Mark Wilkinson. Av nye bryggerier så spriter etikettene til både Geiranger og Skifjorden også godt opp, og ikke minst innholdet si. Har ikke smakt noe fra Skifjorden Bryggeri enda, men smakt et par varianter fra Geiranger, hadde blant annet en temmelig så pen butikk pale ale gående. Og snakker om Skifjorden Bryggeri, er arbeidet på det flytende like spenstig som arbeidet med det visuelle så kan de fort bli det "nye ordet på gaten". Herlig vintage-maske de har tredd over her. Føler de har de Kona Brewing vibbene gående, spesielt look'n til golden ale'n. Ikke noe dumt sak det, virker være appellerende på massene. Big Wave'n må vel være en av de mer solgte blond ale'sa her på heimen, I hvert fall av utlendinger til butikkstyrke. Virker like pop som session IPA'n til Founders. Men ja, ser bra ut, ser for meg at ansiktene her vil suite bokseformatet ganske nydelig. De viser i hvert fall at de har mestret den biten av gamet. Det er det ikke alle som gjør dessverre, dog kunne sikkert dradd en tankebank rundt strategi og 'brand building' her, men setter strek. Er fotball EM skal gudene vite, så, viktig prioritere. Har den nyeste Game Of Thrones-episoden også på vent, så.. preikast Abdullah.
-Bogart
Burde vel for lengst dradd en tråd rundt aktiviteten til Mike Murphy og gjengen ved Lervig Aktiebryggeri, går ikke for å være representert på "topp 5"-lista over norske mikrobryggerier for ingenting. Det sagt, har dvelt mang en tanke rundt Hillevåg-aktøren her og deres produkter tidligere, så har ikke så veldig dårlig samvittighet. Men hadde denne gangen tenkt ta en liten peep innom oljebyen og omegn, se om det finnes noen andre enn bare overnevnte Lervig. Dog vil starte med maskineriet til Mike Murphy. Skal ikke gå gjennom noe konkret historikk eller noe, men vil bare nevne at det ligger an til en travel sommer for aktørene. Mablis Festivalen er akkurat unnagjort, der viste selvfølgelig Lervig ansikt. Snart skal de rocke Riga, snart skal de vise tilstedeværelse både i Hamburg, Amsterdam og Berlin. Virker langt fra sitte stille, Lervig. Bra det. På collab-siden-av-ting skjer det også en del. Er jo nesten gammalt nytt det nå at Lervig for ikke så lenge siden gjorde collab-brew med både Arizona Wilderness Brewing Company og Hoppin Frog Brewery fra Ohio. Begge rated blant de 100 beste bryggeriene i verden, i følge Ratebeer sine siste oppjusterte kåringer. Sistnevnte Hoppin Frog har tidligere samarbeidet med både Amager Bryghus og Fanø Bryghus (henholdsvis Frog Hops From Amager og Natasha Røcks America Chocolate Rye Imperial Stout). Danske collabos har også gjengen fra Arizona vært gjennom tidligere, har blant annet en APA med drengene i To Øl kalt Danish Redneck (4,6%) og en Imperial fersken porter sammen med legenden Mikkeller. Denmark In The Desert (7,8%). Baktanken med Lervig-eksperimenteringen for Wilderness sin del var dalle litt rundt konseptet nordisk hurtiggjær, samt selvfølgelig ta i bruk ingredienser som er fra naturen i området rundt oljebyen vil jeg tro. Angående collab-brew, smakte forrige uke et par tre nydelige relativt ferske slipp fra London-baserte bryggeriet Brew By Numbers, kjennere kjenner, så jeg gidder ikke dvele nevneverdig mer rundt de folka. Sier bare, kjenn deres besøkstid hvis dere ser noen BBNO-etiketter som fanger blikket deres der ute i bottleshop-land. I det aller fleste tilfelle, nesten verdt de stive prisene også. Det om det, ville bare hinte om at jeg fikk lagt ned en referanse på sammarbeidsbrygget Lervig gjorde sammen med Brew By Numbers, ølet kjent som 01/15 Saison (med rooibos og sitron). Ble en interessant, uvanlig liten opplevelse, noe som gav meg noe nytt, ikke minst. Det sagt, tror nok ikke det blir så veldig mange repeat-kjøp av akkurat den, dog rooibos'n gjorde seg bemerkelsesverdig interessant nok i glasset. For de som ikke er helt på nett når det gjelder rooibos (uttales royboss) så kan jeg enkelt si at det er en søramerikansk busk i ertefamilien som man lager rødfarget te av. Er fortsatt lite kjent her på fjellheimen, til tross for sine "medisinskap-egenskaper" si. Kjent for beskytte mot alt fra kreft til hjertesykdommer og slag. Og angående saison eller so-called farmhouse øl, Lervig har også samarbeidet med Lindheim Ølkompani på en Grisette litt over 4,1%. Collab mellom Hillevåg og Gvarv er ikke noe nytt, jobbet jo sammen på fruktølet Pop That Cherry (6,5%), et øl som også hadde Mikkeller med in the mix. Pluss den mye tidligere omtalte berlinerweiss'n Lords Of Acid er jo som kjent et resultat mellom Lervig og Lindheim (samt de spansk-amerikanske folkene i Edge Brewing også, må ikke glemme det tredjehjulet heller). Og glemme må vi heller ikke gjøre med samarbeidet Lervig hadde gåendes med kinesiske Boxing Cat Brewery fra Shanghai. (noen der ute som har smakt på Bruce ChilLee IPA'n boxing cat lagde sammen med Mikkeller?) Uansett, spent på hva slags konklusjoner det kommer ut av det samarbeidet. Mye potensielt snacks i komminga, er det. Og ja, Lucky Jack Grapefruit endte opp like deilig og fruity som forventningene tilsa, ergo langt i fra skuffet. Blitt en gjenganger så langt i sommer, den og gose'n til Qvart pluss Bahrainer-ølet til Nøgne og Petter Fornes.
Siste kapittel av Tou Bryggeri ble skrevet i 2003, da Ringnes heller prioriterte drift av Arendals Bryggeri fremfor aktøren fra Stavanger. Virker som det hang en svær mørk øl-era over Oljebyen fra det tidspunkt og frem til Mike Murphy-revolusjonen for en 4-5 år siden. Hadde hatt noen andre livstegn også, ikke minst Nils-Erik Stokke og Atle Eikenes Hansen i Stavanger Brygghus. (folkene bak oppstartingen av Bryggselv Stavanger i sin tid). Kom et par eksempler på øl derfra for noen år siden, men virker veldig stille der nå. Har ikke sjekket så aktivt om det skulle være noen nyhetslanseringer eller ei, men noe buzz har det absolutt ikke vært. Siste oppdateringen de gjorde på facebook-siden sin var i April, da de hintet om at de hadde fått noe galaxy humle i hus. Vet det var noen konkrete planer også for en stund tilbake om en wit øl, eller en so-called sushi-øl eller hva faen det var. Veit Stavanger Brygghus har tette bånd i Trondheim, gjorde nomadebrygging hos Anders "Coop" og Austmann. Har kommet et par til butikkstyrke i hvert fall, en av dem er india red ale'n Livsglæde. Et øl som også involverer Tou Scene, stedet der bryggeriet holdt hus tidligere. selve navnet Livsglæde er jo tatt fra et motto på en av veggene derfra. "Arbeidsglæde e Livsglæde". Kan ta litt om Tou Scene slik Stavanger Brygghus selv introduserer dem som. "Tou Scene holder til i Tou Bryggeri sine gamle lokaler. Bryggeriet holdt stand fra 1855 frem til det flyttet til Forus i 1974 og ble til slutt nedlagt i 2003". Humlekombinasjonen i Livsglæde er Amarillo og centennial. En lokal contender til Mike Murphy sin Hoppy Joe vil kanskje noen si, hehe. Snakker forresten her om det andre brygget for Stavanger Brygghus, første var det lyse fjonge pale wheat ale'n Lille Marius. Pent øl, spesielt den batchen med amarillo og simcoe si (kom også en variant med mer fokus rundt mosaic, dog den har jeg tilgode smake på). Og for ordens skyld her må det jo tas med at Lille Marius ølet her ikke er et hint mot sønnen til kronprinsesse Mette-Marit, altså. Langt ifra, Sherlock. Snakker her om Marius, en av hovedpersonene i Alexander Kiellands roman Gift. Kanskje også den aller mest kjente karakteren i Kielland-universet generelt. Just sayin. Men ja, for håpe på litt mer aktivitet fra denne slicen av oljebyen etterhvert, planene rundt Stavanger Øst osv. Men heldigvis finnes det et par andre aktører i Stavanger med litt mer bevegelse i seg for tiden.
Salikatt Bryggeri er en av dem verdt nevne, business'n til Bjarte og Tone Halvorsen. Fått mer og mer spotlight nå i media virker det som, lokalt i hvert fall, samt fått litt spalteplass på diverse oppegående øl-relaterte nettsider her og der. Bjarte Halvorsen har også (i likhet med Cooper i Austmann) opparbeidet seg brygge-erfaring hos Espen Lothe og gjengen i Kinn Bryggeri, i tillegg jobbet litt hos overnevnte Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri visstnok. De brygget sitt første Salikatt-øl i April 2015, designet egen tappelinje og greier. (dog korkene må settes må manuelt, så har sjarm den veien). Øltankene er noen gamle melketanker fra Tine på Klepp. Restaureringen er gjort av Bjarte selv, så engasjement står det ikke på, og folkene fra Åsen virker ha en plan. Dog, noe utsettelse har det blitt, men kan virke som målet er nådd. Satset jo på en lansering i slutten av Mai, og det virker ha gått ned smertefritt. Ryktene sier det går bra unna, leverer som julling. Godt å høre. Snakker et 240 kvm lokalet som de kan boltre seg i, konstruere frem en drøm i. Mener, de satset, make no mistake. Hus og hjem har blitt mer eller mindre lagt på "hoggestabben" her i søken etter gull og grønne brygge-dager, så undertegnede fra hjørnet sender ut respekt retning, oljebyen og Salikatt Bryggeri. Håper det er liv laga, håper tilgjengeligheten vil vise sitt ansikt her på den sørlige klatten av kartet også. De opprinnelige planene herfra var selge rundt 30,000 liter årlig. Men selge hva slags øl? Sjekket innom for noen måneder siden, og da virket det ikke være mer en 3 forkjellige brygg på brygge-historikken. Snakket om en berliner weisse, Makksure (3,5%). Den lille feedback'n som foreløpig har kommet fra kranene til ØST, Bøker & Børst osv kan vise til decent score. Så undertegnede er nozy på den, er det. Salikatt sin american pale ale går under det deilige navnet Junaiten (4,7%) også et øl som kan vise til relativt gode tilbakemeldninger, har ikke kommet over noe info rundt humlebruk og diverse enda, synd ikke man smeller opp noen hint den veien. Burde vært en like stor selvfølge som det skulle printe bryggedato på produktet. Men det er en annen diskusjon. Siste lanseringen fra butikktrioen er en porter'n. Jysla Brune (4,7%). Kan kalle denne egentlig en brown porter, vel, en sur, en lys, og en mørk. Det ble konklusjonen fra jomfru-lanseringen til Salikatt. Øl som er på vei ut til folket as we speak. Helgø Meny hadde vel gapet over alt, hadde de fått mulighet til det. Går sikkert noen liter den veien. Men ja, på tilgjengelighet er vel Cardinal bankers. Vaaland får vel en ganske tidlig release, ditto med Det Gode Brygg i Sandnes. Men hvem skal shuffle ølet rundt ellers i konge-riket? Blir vel Gulating igjen det. I så fall, takk nok en gang for den gesten. Forresten, Salikatt-navnet her bærer lokale ingredienser med seg. Til Salikatten. (eller Fredrik Theocar Salicath) var navnet til en meget forhatt politi-mester i Stavanger på slutten av 1800-tallet. Kan simpelt si at han var så upopulær at navnet hans ble brukt som banneord. Et mildt et. Å Salikatt!
Siste stopp i Stavanger for denne gang blir et av de aller nyeste tilskuddene på den vestlandske craft-beer scenen for min del. Sier for min del, for selv om de allerede har rørt rundt i gryter noen år nå så har ikke undertegnede i hjørnet hørt noe særlig buzz rundt Jåtta Bryggeri. Og når jeg skriver 'De' her så mener jeg de 3 kompisene: Marius Marthisen, Vegard Jaatun og Kristoffer Fossmark (alle fra lokalsamfunnet rundt Hinna og Jåttå, som sammen har startet opp et gårdsbryggeri). Prosjektet tok sine babysteg i 2013, skalan er liten, mener, produksjons-lokalet strekker seg ikke lenger enn 58 kvadratmeter her. Dog, har en bryggekapasitet som tilsier at de kan strekke seg til batcher på 1000 liter. Nytt tappesystem er også på gang. Kreativiteten er det heller ingenting si på, her er det blant annet laget meskekar av varmtvannsberedere. Gutta har individuelle bakgrunner som blant annet toucher innomn snekker og rørlegger yrke osv, så mye av grov-arbeidet i starten fikk du unnagjort mye selv. Sparte sikkert noen betydningsfulle gronker på det. Har også nå fått godkjent stempel på søknaden om 'tilvirkning av alkoholholdig drikke', så nå kan de servere ales opp til Big Ass Money Stout-grensa hvis de vil. (bare for å dra nok en oljeby-referanse her, for de som tok den). Sies det skal være 10 tappetårn i aktivitet der i skrivende stund, så, lov å la seg friste. Og når det gjelder katalogen her, så har de sine respektive doser fokus mot de tradisjonelle stiene. Jåttå Bryggeri kan tilby klassiske engelske IPA'er, bitter-varianter og engelske pale ales. Det ølet med flest ratinger (på untappd) virker være India pale ale'n Skallegrim (7,2%). Blant de mer sterke prosentmessig har også en Jåttåpils (5,1%), red ale'n Mr Burgundy (5,6%), saison/farmhouse ølet Indian Summer (6%) og porter'n Herliga London (6%). Må heller ikke glemme den interessante fruktølet Ananaslambic (7%), virker interessant i min bok. De har også noen forhåpentligvis freshe stout'er med bringebær og chili. Litt i samme gate som det Nøisom fra Fredrikstad gjorde nylig med lanseringen av sin butikk-stout (hadde også bringebær og chili som stikkord, smakte overraskende godt). Har ikke fått referanse på noen banan-fruktøl før, så muligens også Jåttå Bryggeri sin Bananlambic (6,4%) må skrives ned i bucket-list'n. Dog, banan appellerer ikke all that i øl, skal jeg være ærlig. Holder med tonene som visse belgisk gjær kan gi fra seg. Men mye mulig det er det next big thing? I dunno. Det jeg vet er at Jåttå også har gjort som Mike Murphy gjorde, da han og Lervig Aktie-bryggeri for noen år tilbake slapp Johnny Low ut på markedet. Det skulle lansere en lett-øl IPA. Det har også Jåttå Bryggeri gjort, slapp et lett humlete øl under merkelappen Lille Marius (2%). Stemmer det, lanserte et produkt med identisk merkenavn som det overnevnte ølet til Stavanger Brygghus. Hva skjer her? Uvisst, men nok om det. Kan på tampen nevne kjapt hvilke øl Jåttå Bryggeri kan tilby til butikkstyrke så langt. Først, kan ta med det belgiske hveteølet Bondewit (4,6%), Jåttå har også brygget i sin tid en slags peanøtt-Wit som ligger rett i overkant av skatteklasse D. Ellers, de har røykølet Pipers Choice (4,6%) og IPA'n American Warrior (4,7%). Sistnevnte "butikk-IPA" er humlet med warrior og den japanske sorachi ace. (pluss tørrhumla med citra og galaxy) med en ganske oppegående IBU på 60. Jåttå har også en pale ale i sortimentet, Mungåt Pale Ale (4,3%) som jeg enten regner med er et spesial-brygg dedikert til Mungåt Ølbar i Egersund eller et øl til Mungåt Ølgjerd festivitazzen som gikk ned i mars tidligere i år. (en videreutvikling av det tidligere arrangerte 'Dalanemesterskap i Ølbrygging 2015', har nå blitt en 2 dagers event med fokus på ølbrygging og smaking av norsk håndverksøl). Vel, that's it. Ønsker fortsatt god sommer, og måtte den vare i disse varme og EM-koselige tidene. Skal om noen strakser benke meg i go'sofaen med Alvinnes meget sure butikk-bringbær og kampen mellom Island og Ronaldo. Og blir kun den ene berlineren ja, gidder ikke risikere halsbrann i sluttminuttene. Halsen min er halvautomat for tiden, men big up til Vhile i Norsk Ølimport for ta nasjonalt ansvar for at denne biten (samt de andre ølene i Ich Bin-serien) er mulig grabbe til seg på fjellet. Er med på booste opp kvaliteten i akkurat den skatteklassen, og det er alltid stas. Uansett, blir en bra kveld. Sikkert like bra som gårdsdagens Bryggeribråk-kamp mellom Bådin og de regjerende mesterne fra Gotland. Bådin vant. Gratulasjoner fra hjørnet sendes herved. De satt sin india red ale Raud Den Rame (5,6%) til forretten beståendes av rørt bifftartar, til middagen ble det servert sprøstekt rødspette, der Bådin disket opp med sitt belgisk inspirerte hveteøl Mjelle (5,2%). Til desserten, som var stikkelsbærpai så satt Bådin spikeren i kista med sin nye Sjokoladeporter. (6,5%) Nå venter det kvartfinale for Bodøværingene, og der venter vinneren i kampen mellom finske Malmgård og vår egen stolthet (lokal for min del) Nøgne Ø. Heia Rykene.
-Bogart
Hei igjen, Juni har for lengst entret kalenderbildet, en etterlengtet sommer-sesong har omsider blottet sitt ansikt. Tenkte starte denne måneden med nok en øl-relatert rundtur, og første pit-stopp denne gangen blir igjen..nok en Oslo-aktør. Har vært veldig østlandsorientert i min rundreise den siste tiden, skal ikke nekte på det. Men føler jeg må droppe innom Dronebrygg en liten tur. Til Teigen, Dahl Monsen, Notvik, Bryggerimester Hegermann Riis og Steinar Braa. Jepp, er spennende bevegelser som går ned i kjelleren på Kunstnerenes Hus i Oslo. Ikke hørt noe negativt buzz, anelse interessant brygg-meny. Look'n ser bra ut, mener, hvis flaskedesignen her ser noe ut ala som på bildet. Det hadde vært noe, om ikke annet gitt deja-vu til nydelige visuelle drops fra svenskene i Omnipollo. Dette er sikkert bare eksempler på modeller/try-outs flasker eller hva faen det måtte være, dog fiffy art attack. Fortjener søkelys på seg, uansett om det blir en slik lansering eller ei. For det sagt, kan virke som flesteparten av literne som kommer ut av Dronebrygg blir dedikert tapp-veien, med andre ord lite øl som ender i flaskeformat. Hovedfokuset til business'n her virker være lette, so-called session beers. På tapp på hjemmebane pr i dag kan vi finne en trio bestående av Kirsebær Akvarell (7%), Rug Pale Ale (6%) og Riis Pasjonsfrukt (5,5%). Andre saker, virker interessant den Hull IPA (7,8%), mye på grunn av Hull Melon-humlen selvfølgelig, har fått litt sans for den. Smakte også her om dagen en ganske så fresh Grisette-versjon fra Brew By Numbers med overnevnte humle. Ikke noe dumbass humle, folkens, kledde farmhouse-ølet bra. Surølet Grodzinski (5,4%) kan nevnes, ditto med dobbel'n Munch (5,4%), sistnevnte øl et samarbeid med det lille bryggeriet Pfft.. Brewing. (gøyalt navn). Ellers har Dronebrygg øl som IPA'n Brutte Løfter (7,6%) med humlekombinasjonene nugget, simcoe, centennial og amarillo. Saison (6%), Biere De Garde (7%), Vårkølsch (4,7%), Sommerkølsch (5.2%), Dronebrigg (3,5%), brown ale'n Gelding (5%) der navnet spiller på den mestvinnende hesten gjennom historien. Kan også nevne Marrs Porter (6,5%), Hefeweissen (4,7%) og deres standard Pale Ale (4,5%). Med andre ord, de har sine varianter Dronebrygg, liker mangfoldet de kan blottlegge så langt. Håper selvfølgelig de kommer mer ut på det O'store markedet senere, er flere jeg kunne tenkt lagt tunga på her merker jeg. Blant annet en lager, stemmer det, Dronebrygg har brygget en eksklusiv øl til Mission Taco i Oslo, en undergjæret lettdrikkelig sak som går under fanen Kronen Meksikansk Lager (4,7%). Virker appellerende nok sammen med en håndfull nachos ville jeg tro. Glemte nevnte APA'n Ichiban Dashi (5%) over her, et øl Dronebrygg ifjor dro med seg over fjellet til Bergen Øl-Festival. Angående festivaler, under Oslo Beer Week kunne de blant annet representerer til folket sin Rabarbra Gose (4,7%). Bærliner (5%) er også en interessant en. Vet også at Cafe Sara tidligere hadde Bitches Brown Ale (6%) på tapp. Og må selvfølgelig ta med alge-ølet Søl (4,7%). Som igjen beviser at det ikke bare er Lindesnes Brygghus og deres Havets Øl (4,7%) som står for den eneste alge-lesken på det hjemmelige markedet. Og forresten, Dronebrygg sin Søl må ikke forveksles med Senja sin pilsner med samme navn. Flere husker sikkert saken som poppet opp i nyhetsbildet sommeren i fjor, da Senja Øl Bryggeri (derav navnet SØL) endte opp i en ganske så idiotisk navnkrig med den meksikanske storgiganten Sol. Sistnevnte som på sin side mente at Senja hadde en alt for identisk merkevare, og ba dem derfor bytte navn. Men selv om det er fristende, så toucher jeg ikke innom den biten nå. Men skal bli spennendes å se i fremtiden (hvis Dronebrygg får en bredere lansering med Søl-ølet sitt) om det også kommer et søksmål den veien fra giganten. Skulle ikke forundre meg dessverre. *stumper sigaretten hardt i askebegeret*
Over til "Bygdeboksen", rettere sagt Stokkøy Bryggeri i Sør Trønderlag. Som for ikke for alt for mange ukene siden slapp ut et par ferske og smoothe eksemplarer i skatteklasse D, skal komme tilbake til disse senere. Vil først hinte om at hoved-aktørene bak konseptet her heter Sturla Gabrielsen (bryggmester) og Trond Slind. Begge har holdt engasjement og brygge-interessen gåendes siden midten av de glade 90-tallet. Stokkøy Bryggeri sin filosofi er å brygge godt lokalt ale som et kompliment til eksisterende utvalg av lagerøl. Deres slogan lyder "Lag godt øl, resten går av seg selv". Når det gjelder kapasiteten her, snakker 30,000 liter året, så ja, er en liten og sjarmerende business som har blomstret frem her i Åfjord kommune. Lokal humle og bygg er også brukt i prossessen her folkens, elementer verdt bemerke seg. Angående øl, så er det vel mye mulig at deres Ekspedisjonsøl (4,7%) går for å være deres mest kjente lesk så langt. En engelsk pale ale med en "spesiell vri og lokal profil" som det sies. Et øl som Sturla Gabrielsen & Co brygger i sammenheng med Åfjord Utopia, den årlige festivalen som setter fokus på lokal mat, felleskap og sanseopplevelser. Og når vi snakker om den generelle katalogen til Stokkøy Bryggeri, så er ikke den representert med all verdens forskjellige go'saker enda, men det kommer vel. Foreløpig kan de skimte til med en 6-7 forkjellige øl. Snakker en håndfull eksempler til butikkstyrke og en sterkere mørk en i Stokkøy Stout (5,5%). De andre ølene med stikkord 4,7% er (forruten tidligere nevnte Ekspedisjonsøl) brown ale Juleølet, Stokkøy Porter med humlebilde representert med Fuggles og Northern Brewer. Samt Stokkøy Brown Ale og Stokkøy Pale Ale. Sistnevnte pale ale var ganske så fjong og fersk, hadde den her om dagen i en pardans med Styrbord (den re-lanserte pale ale'n til Baatbryggeriet). Flotte eksemplarer i sin sjanger, begge to. Pale Ale'n til Stokkøy her er forresten humlet med blant annet Citra, samt kjøpt pale malt fra de danske dynamittene i Sophus Fuglsang. Stokkøy Bryggeri har også tidligere laget et Påskeøl (4,7%), brygget med respektive doser cascade. Dog det siste ølet jeg vil hinte om herfra er Kaffeøl (4,7%), kan si, en pale ale med kaffetoner. Og etter all sansynnlighet brygget eksklusivt til kaffebar-kjeden Dromedar, som man blant annet finner i Trondheim (hele 4 stk faktisk), Jessheim, Bergen, Kristiansund osv. Ikke noe tullball-konsept dette, har blant annet blitt kåret til Årets Kaffebar flere år på rad, senest i 2012. Det om det, men Stokkøy Bryggeri bør legges i bakhodet folkens, har potensiale til å kunne brygge decent godt øl, det lille jeg har smakt rettferdiggjør en viss hype, så, fortsett engasjementet.
Og snakker om ferske gode varer, på tide dulte innom nok en nord-norsk bryggeri-aktør, Graff Brygghus fra Tromsø. Som virker like nye i øl-gamet som det overnevnte Stokkøy Bryggeri er. Smakte nylig deres butikkstyrker Portland Pale Ale og Session IPA, og må si de falt ganske godt ned i min bok. Såpass at jeg allerede har kjent min besøkstid flere ganger når det gjelder den overnevnte duoen. Er Marius Graff som er en av hovedhjernene bak business'n, en bryggepersonlighet som har rørt rundt i gryter i nå nesten 15 år. Med andre ord, en dreven ringrev tross sin unge alder. Må heller ikke glemme Martin Amundsen, fungerende bryggerisjef. Produksjonen her åpnet slusene i 2015, holder til i et lite tømmerhus fra 1901. Med et produksjonsanlegg fra Portland Kettle Works, noe som forklarer navngivningen på pale ale'n her, ikke sant? Var ikke små mengder heller, ble i fjor sendt over 7 tonn med produksjonsutstyr "over dammen" fra statene, snakker 10 tanker (på henholdsvis 800 og 1600 liter) som blant annet vil kunne gi en produksjon på 150,000 liter året. På bildet her ser dere cirka 1/4 dels av variantene som så langt har blitt brygget. Feber Design står bak det visuelle arbeidet forresten. Vi kan se nevnte Portland Pale Ale, Stille Hav IPA'n kan også spottes (ikke butikkstyrke dette, har 6 store). Blond Ale (4,5%) og Red Head Red Ale. Sistnevnte som også bærer prosentstyrke rundt 6. Er kun de 3 siste her pluss juleølet Graff Jul (6,8%) som foreløpig kan kategoriserers som sterkøl i katalogen. Mulig nylige saker har forandret det faktumet, men så vidt meg bekjent så rapper Graff her rundt en kvartett til polstyrke. Interessant er det også at Tromsø-bryggerne her stiller med en lett liten sur lettøl tilgjengelig for massene. Nesten litt i samme gate som det Nøgne Ø gjorde her for litt siden da deres Gose Brandenburg ble lansert med sine 0,2 små prosent over lettøl-grensa. Derfor jeg ordlegger det med "nesten", Graff la seg ikke så mye høyere. Uansett, det skulle legge en gose rundt 3 prosenten er ikke uvanlig. Selvfølgelig, med mindre du gjør som Cervisiam (slik de gjorde med sin Enough To Make A Mango Sour (6%) disker opp en Dobbel Berliner, eller som de kaller det selv, en "imperial berliner-weisse". God damn, var nais den også. St. Hallvards gjør igjen en decent jobb etter oppskrifter fra gjøkene den veien. Nok om det, Graff Brygghus sin lille sure går under merkevaren Kennedy Kettle (2,9%). Ølsjappa Humlen i Bergen hadde denne på growler for ikke så lenge siden. Apollon hadde den også på tapp. Det virker være liv laga, noen plystret meg i øret at de hadde solgt unna 1000 liter på et par kvelder osv. Så, virker ha en god hype gåendes. Og med det lille jeg selv har smakt så kan jeg forstå at det blusser opp litt buzz. Hadde forresten også krankupp her nylig på Cafe Sånn i Tromsø. Vel, kan på tampen her dulte innom litt andre øl fra Graff. De hadde en so-called "pre-xmas american red ale" kalt Advent (4,7%). I tillegg et par tysk-inspirerte butikksaker i Munchener Dunkel og Munchener Helles. Pluss Graff Dry Stout (4,7%). Må selvfølgelig heller ikke glemme Altbier (4,7%), som skal sies, også står stolt og tilgjengelig i visse butikkhyller her sørover, dog valgte den foreløpig bort til fordel for tidligere nevnte Session IPA og Portland Pale Ale. Blir belønnes med et kjøp neste gang, Altbier-representanter generelt går det ikke akkurat tretten av i dusinet her hjemme, eneste eksempel jeg kan komme på til butikkstyrke de siste årene er fjoårets Alderdom, ølet som Espen Lothe og Kinn brygget i sammenheng med 40års dagen til Skambankt-ikonet Hans Egil "Panzer" Løe. (flere kjenner sikkert Kinn sin Black IPA Voodoo, uansett, samme folka står bak det. Ditto på Sirene, saison-collab'n fra 2014).
Siste stopp i dag blir lagt til "Norges Smilehull", Stavern. Er her Holtens holder til. Kan si, akkurat som Lindheim Ølkompani på Gvarv holder til på det stedet i Norge med gjennomsnittelig varmest temperatur, så holder Holtens til på det stedet i Norge med flest soldager i året. Er Marie Gulvik Holten og mannen Lars som styrer spakene her, som sørger for ekte håndbrygg fra Stavern. Her brygger de på gården på Brunlanes (som de kjøpte opp i 2010, tidligere Foldvik Gård). Begge ville være grundere på heltid, så de sa opp sine respektive jobber begge to. Kan jo nevne for moro her at blant annet Lars har tidligere utdannelse som sivilingeniør ved NTNU, utdannet diplomøkonom, tatt masterprogram innen innovasjon ved Handelhøyskolen BI osv. Men det endte opp i ølets-verden. Jau, fortjener en pose eller to med respekt det, bare bryte tvers av, hoppe på noe helt annet. Og det virker ikke gå helt gæli heller. Etter det jeg har forstått har de allerede fått inn 6 sorter på polets lister. Nyeste var Holtens Nesten Blond (6%). Fra før av har de hatt Holtens Saison (7,1%), et øl som har gjennomgått gjæringsprossessen 3 ganger, blitt lagt på 5 uker på tank og hatt 6 ukers flaskegjæring. Må heller ikke glemme Holtens IPA (6,5%), btw som har en IBU på små 45. Holtens Hveteflørt (5,5%) og Holtens Amber (6,5%) er også blant kandidatene som i sin tid fikk innpass i "pol-varmen". Kan også ta med at alle flaskene leveres i "gammal Espen Lothe style", med andre ord i 0,75 liters flasker. Stort nok volum, noe også lommeboka kan merke, snakker rundt 130 kroner lesken her, så. Dog skal sies, de pusher litt mer fjonge korker enn det Florø gjør, her snakker vi nesten gammeldagse patentkorker. Gjorde i hvert fall. (Rena gjorde også noe lignende, inntil nylig, nå har de byttet til standard korker på produktene sine. I hvert fall de jeg har sett i butikkstyrke, inkludert det nye hveteølet deres Rena Blanche).
Andre varianter Holtens har på repertoaret er blant annet Holtens Hvete (4,7%) som dere ser avbildet på siden her. Tønsberg Blad kåret dette ølet til det beste hveteølet i Vestfold i fjor. (beste pale ale gikk i retning Færder, så er det tatt med, Færder som for litt siden også kom ut med en liten nyhet i butikkstyrke, lanserte en Classic Lager). Holtens Ale (5,1%) kan nevnes, vet alt for lite om det produktet til å dulte alt for kraftig mot det. Vet at det tidligere var en polvare, men info'n stopper der. Holtens har også tidligere hatt en saison-juleøl tilgjengelig, en som prosentmessig ligger på seks og en halv. Var i liket med Holtens Ale over her også tilgjengelig på vinmonopolet en periode. Så Fikk spredd sine vinger, juleølet, såpass at det var til og med mulig oppdrive på Vinmonopolet i Kirkenes. Og siste lesk jeg vil dra innom er Holtens Lager (5%), en kellerbier kan vel denne kategoriseres som. Holtens hadde blant annet denne med seg til Kanival Tasting 2015 i Ulfborg, Danmark. Cardinal i Stavanger hadde også kloa i denne så tidlig som i 2013. En annen ting, er ikke bare flaske-accessories og innhold som farer rundt seg med diverse kvalitet og interessante elementer. Selve logoen til Holtens er inspirert av et gammalt glass som ble funnet i forbindelse med noe jordbruksarbeid på Foldvik. Snakker her om et glass med røtter helt tilbake til jernalderen, og er stadfestet til å komme fra en koloni ved den engelske kanal. Glasset ble funnet avbildet i en gammal (men godt bevart) bygdebok fra 1911. Men nok fun-facts, på tide klubbe denne tråden ned. Vil bare minne om at utlendingene fortsetter gjøre rent bord i årets Bryggeribråk. Nå sist tapte Fredrikstad-aktørene Ego mot Islendingene i Borg Bryghus. I Forrige dyst så vi Aass Bryggeri gikk mot et (ikke overraskende) tap mot danskene i Svaneke, og gangen før der igjen gikk St. Hallvards på en smell mot svenskene i Stigberget. Foreløpig er det bare Voss Bryggeri som har vunnet en 2.runde kamp av de norske, krysser fingerene for Bådin som førstkommende Mandag skal opp mot de regjerende Bryggeribråk-mesterne Gotland Bryggeri. Bodøværingene kan overraske, kan de ta Austmann, kan de ta Gotland. Mine Cent. Og hørte preik rundt at Qvart Ølkompani nå strax skal lansere en spennende nyhet. Sour Mandarina (6%) India Pale Ale møter Surøl. Sammensmelting av sjangere kan ofte by på interessante opplevelser. Og surøl har de allerede bevist at de kan lage der nede, så fortjener ha litt forventning på seg. Haandbryggeriet kommer snart med sin Sitron IPA (4,5%), og som hintet til tidligere, Austmann har også en ny en på vei inn i butikkstyrke. En blond gikk det rykter om. En kvartett fra Amundsen virker ha fått en bredere flaske-release i disse dager, til butikkstyrke spottet jeg både grapefrukt saison Barefoot og honning stout'n Bee Keeper for å nevne noe. Slår et slag for butikk-mangfoldet, Amundsen, gjør det. Kan også ta med at Nøgne driver sjauer rundt med en Sunturnblend for tiden, en justert whatever-variant av deres staute Sunturnbrew (11%) osv. Er nozy på info den veien kjenner jeg. Vel nok tasting for i aften, sier "Få på noe Wettre øl sørover" og preikas på hjørnet foks. Sjalabais.
- Bogart
