Ægir Og Norrøne Linx

Har jo tidligere valset innom St. Hallvards Bryggeri og mange av deres historier rundt mang en gammel by-original i Oslo. Gjort det samme med 7 Fjell i Bergen, med deres linker til lokale folk og uttrykk i Hansa stat'n. Tenkte det var på sin plass gjøre noe lignendes med Ægir Bryggeri, for er ikke til å stikke under en stol at Evan Lewis og Ægir mer eller mindre gjennom årene har fått en slags "uskreven copyright" på den norrøne mytologien her hjemme. Virker i hvert fall slik. For er ikke mange utenom Flåm-aktørene her som linker øl-produktene sine opp den slice'n av folketroen. Selvfølgelig, Gahr Smith Gahrsen hadde sitt Andrimne-prosjekt gåendes en del år, et mytologisk spark mot kokken som hver dag kokte samme galt til middag når det var etegilde i Valhall. Gulating har sine norrøne og gammel-norske begreper på sine øl som Bjorr, Myrkr (mørke) osv. Små Vesen har sine mytologiske toucher som for eksempel deres porter Rimtusse etc. (sistnevnte som er Jotun-beslektede i Nivlheim, fiender av Æsene). Men veldig få har smørt så tykt på den norrøne røde tråden som det Evan Lewis og gjengen i Flåm har. Derfor virker det nesten som at den norske craft-scenen har en 'offentlig uskreven' greie gåendes at, norrøn mytologi? Det er Ægir sitt bord. Vel, om det er slik eller ikke kan være det samme. Kanskje like greit at det er en brygge-business som tar ansvar for akkurat den slice'n uansett. Ville bare lufte det litt. Men ja. Først, hvem var egentlig Ægir? Aktørene fra Flåm her er jo veldig nøye på formidle at Ægir var Odin sin sjefsbrygger, at ingen kunne brygge øl slikt som han. Stemmer sikkert det, dog, Ægir er nok mest kjent for å være den norrøne versjonen av den greske guden Poseidon. Havets hersker. En Jotne. En av 3 havguder i det norrøne univers ved siden av Mime og Njord. Ægir er altså en kjempe som ruler over havet, selve personifikasjonen av havet på godt og vondt som det sies. Han finnes i både rolige, vakre og ødeleggende aspekter ved havet. Han skaper storm med sin vrede, i gamle dager sa mann at en bått gikk inn i "Ægirs vide kjever" når den sank. Seilere fryktet ham. Ægir er i følge sagnet gift med sin søster Ran, en havgudinne som fanger druknede sjømenn i sine nett. Sammen har de 9 døtre (som er de nordiske havfruene). Ægir holder til i et fjongt flott palass med gulv av gull for å lyse opp stedet (istedenfor bruken av ild). Gull kalles derfor "Ægirs Ild". Og er i denne hallen at gudene kommer hver vinter for å drikke av hans mjød, ettersom det er Ægir som tar seg av gudenes mjødbrygging. Begerne hans fyller seg opp av seg selv, tenk det. Og derfor alltid fulle. Ægir er også dermed godt kjent for hans gjestmildhet. Men la oss ta en liten sniktitt på hva slags norrøne tråder vi kan trekker her opp mot varesortimentet til Evan Lewis og Ægir.

Naglfare Nut Brown Ale (4,7%) er standard bruningen til Ægir på butikkstyrke. Ble også nylig sluppet ut i de nye 0,33l boksene. Bakgrunnshistorien er småinteressant, kan faktisk komme av flere ting. Første jeg tenker på er Naglfar, navnet på et dødskip bygget av døde folks negler og hår. Er Hel som etter ryktene skal ha bygget dette skipet. (I den mørke kalde underverden er Hel en av sjefene, det engelske ordet for 'helvete' har røtter herfra. Og merk, i dødsriket Helheim er det ikke varmt, men helvetes kaldt sies det). Men frøs virkelig helvete over? Hm. Uansett, poenget med historien her er at man må huske og gravlegge de døde med nyklippede hår og negler, slik at ikke Hel skal bruke de til å komplettere skipet sitt. For når skipet er ferdig bygd, vil det seile til Asgård og sloss mot gudene. Derfor før i tiden at det var vanlig begrave sine avdøde sammen med en liten pose med klippede negler og hår, slik at ikke Hel kunne få gjort det. Alt for å forsinke Ragnarok, si. Den andre muligheten her, mtp navn- bakgrunnen er at Ægir sin brown ale bærer røtter til den første ektemannen til Natt. Sammen fikk de sønnen Aud. Kanskje ikke like mørk og spennende link som den første, dog nevner det, for det er sannsynligvis denne mytologiske veien Ægir har valset ned. I og med at sistnevnte Jotne faktisk bar navnet Naglfare, og ikke Naglfar. Men men, kanskje Evan Lewis kan belyse denne tematikken en gang han måtte føle for det. 

Blond-variantene Bøyla Blond Ale (4,7%) og pol-broren Bryggve Blond Ale (6%) kjenner kanskje de fleste øl-nerder godt til. Er en del av standard-sortimentet fortsatt, og det norrøne opphavet denne veien sender linker til Bøyla og Bryggve, de to tjenestefolkene til Frøya. Åkerdyrking var Bryggves ansvar, navnet hans betyr visstnok 'hellig brygg' eller korn. Han er også en fruktbarhetsgud for kornet. Bøyla er fruktbarhetsgudinne knyttet til buskapsavlen, og hun overvåker også fordelingen av korn som skal males. Samt at hun er beskytterinne av arbeid som har med melkeprodukter og gjøre. I følge myten var Bryggve mannen til Bøyla. Da Bryggve Blond Ale i sin tid ble sluppet på markedet, så skjedde det samtidig som en annen trio fra Flåm. En triade bestående av Siv Wittbier (5,5%), Mai Helles Bock (6,5%, fantastisk okkultpreget navn forresten) og collabo-ølet Ævenue Collaboration Saison (6%). Sistnevte øl som ble til gjennom samarbeidet Ægir og Boulevard Brewing Company fra Kansas, snakker her om en saison med sitrongress. Dag Sitrus Pale Ale (4,7%) er et annet øl fra standard-sortimentet til Ægir, en butikk-pale ale som også nylig ble lansert som en del av den nye bokse-serien. Navngivningen her stammer ikke fra en brygger ved navn Dag eller noe i den duren, nope, er oppkalt etter Dagur. Gud for dagen og dagslyset. Sønn av Natt (som Ægir sin Lynchburg Natt er oppkalt etter). Dag er sønn av Natt og hennes tredje ektemann Delling (ofte kalt Skumringen). Dag var lyshåret og skinnende som sin far. Gudene gav Natt og Dag hver sin vogn, som de kunne reise over himmelen med for å bringe ut lys og mørke i regelmessige intervaller. 

Hirst & Mist Hefeweizen (5,5%) var en av 3 lanseringer fra Ægir i Juli 2014. Var en del av polslippet den gang sammen med Eir Wasabi Sasion (6%) og den nydelige sure Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%). Sistnevnte øl som uten tvil er en av mine aller største favoritter fra Evan Lewis og gjengen i Flåm. Snakker her om et surøl som har blitt tilsatt juice'n fra moreller fra Lærdal. Med andre ord et paradoks, søte kirsebær i et surøl folkens. Vel, ølet er ikke fatmodnet, men mulig andre versjoner kan dukke opp etter hvert. Og kan jo ta med her at Lærdøl er et begrep som beskriver en person fra Lærdal, noen gode mil nordøst for Flåm. Det om det, over til den røde tråden her. Hirst & Mist Hefeweizen er en tradisjonell og ufiltrert tysk hveteøl. Evan Lewis og company her hadde en hefeweizen liggende på fat for noen år tilbake, dog dette er en brand new oppskrift laget av deres tyske brygger Thomas Schoene. (Thomas, som også virket delaktig så det holdt på den nye Heidrun Vikingmjød som nylig gjorde seg bemerket da den fra nå av kan besmykke seg med det såkalte Spesialitet-merke. En konklusjon som kom frem under Bryggeri og drikkevare-foreningen sitt årsmøte tidligere i år). Uansett si, Hirst og Mist er navnene på de to Valkyriene som i følge Grimnens tale i Snorres Den Yngre Edda bringer Odin hans drikkehorn i Valhall. Oppskriften på selve ølet inkluderer Tettnang-humle, diverse malt som melanoidin, caramunich, carahell malt (weyermann), hvetemalt osv. Og WLP300 gjær selvfølgelig, Hefeweizen Ale. Jada, kan sikkert si noen ord om den siste i trioen også, Eir Wasabi Saison. Oppkalt etter Eir, ei gudinne i norrøn mytologi, ei kvinnelig Æser, ofte kalt legekunstens gudinne. Kan si, det norrøne svaret på grekerenes Hygiea (fra den kanten at vi har begrepet: hygiene). Ideen og bryggingen av denne saison står italieneren Anna Vignolli for (en tidligere brygger på Nøgne Ø som nå rører rundt i grytene i Flåm). Var også hovedhjernen bak konseptet som ebbet ned i det minneverdige IPA-produktet Hyrrokkin India Peated Ale. Anna Vignoli var også en av kvinnene (ved siden av Tone Kruger fra Færder, Elisabeth Healy og Aud Melås) som sto i bresjen for kvinneølet Embla Basil (5%) som ble lansert på kvinnedagen, 8. Mars 2015. (kvinnedagen den gang feirert jo sitt 100 års jubileum). Ølet er oppkalt etter den første kvinnen på jorden i følge norrøn mytologi. Skapt av en almtrestamme av Odin, Vili og Ve. 

Ægir Lindisfarne Scotch Ale (7%) bør også nevnes. Lindisfarne (også kalt Holy Island) er en tidevannsøy rett utenfor kysten av Northumberland i det nordøstlige England. (Austmann har jo også en brown ale oppkalt etter sistnevnte grevskap). Uansett, område er langgrunt, og øya Lindisfarne består stort sett av sand, i tillegg til en fjellknaus (Beblowe Crag) med et fancy slott på (Lindisfarne Castle). I år 793 ble munkene ved klosteret her angrepet av vikinger, noe som markerte starten på vikingtiden. Som Ægir selv forteller på etiketten: "Den 8 Juni 793 markerte starten på vikingtida då klosteret på øya Lindisfarne vart åtaka. Siden vi er glade i både vikingar og øl vart me inspirert til å kalle vår Scotch Ale etter øya. Ølet er fyldig med eit lett røykpreg som kjem fra peated malt". Dette er også et øl som Ægir vurderer snart å lansere på de nye 0,33l boksene sine. Så er ikke bare deres India Pale Ale (6,5%) av polvariantene deres som skal bli belønnet med bokse-look. Det kommer mer, blant annet går det rykter om at også Beavertown-collabo'n Bæver Double White IPA (8%) også skal komme i boks. Forståelig. Beavertown-øl på boks slår sjeldent feil, hadde for litt siden en dobbel-date med både Bloody 'Ell (7,2%) og Double Chin (8,5%). Helt fantastiske varianter, begge to. Sistnevnte Double Chin er jo egentlig en Neckoil x2. Det om det, et annet Ægir-produkt som også vurderes med aliminium rundt er overnevnte golden ale Bryggve (6%). Hørte noe hvisking på hjørnet at også APA'n Gjallarhorn (5,8%) muligens snart kommer i bokseformat. Oppkalt etter hornet til guden Heimdall, er dette hornet det skal blåses i ifølge sagnet når Ragnarok starter. Æsene må vekkes, så denne lyden vil bli hørt verden over. Mytologi eller ikke, nå skal det jo sies at de fleste merkevarene fra Ægir med tiden vil ta steget over til boks. Har jo ikke investert i en fancy bokselinje for moro, Evan Lewis. Så de gamle sjarmerende halvliter-glassflaskene vil sakte men sikkert bli mer og mer faset ut. Og skulle det mot formodning fortsatt komme noen øl på glassflasker, så vil de nok representere 0,33-formatet, slik vi ser Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%) og Lynchburg Natt (10%) bli presentert. Ps, de 2 sistnevte ølene var to av flere øl fra Ægir som nylig hanket inn priser fra Australian International Beer Awards (AIBA). Lærdøl og Lynchburg Natt kasserte inn henholdsvis en sølv og en bronsepris, mens Bøyla Blond Ale, Vetlebror Session IPA og Tors Hammer Barley Wine også kunne smykke seg med pallplassering under årets største øl-festival "down under". Var ikke bare Ægir Bryggeri av de norske som gjorde det skarpt, Nøgne Ø fikk også hanket inn en del priser, blant annet for sine nye American Pale Ale og gose'n Brandenburg, samt bautanen Vic Secret og den undervurderte Kriek of Telemark med deilige bær fra Lindheimshagene i Gvarv. Og kanskje ingen overraskelse heller at Ægir ble belønnet med en del designpriser for sine nye bokser, skulle bare mangle si. Evan Lewis har kokkelert frem litt av noen blikkfang, så ingen overraskelse her i gården. 

Personlig er jeg meget fan av DIPA-sjangeren som sikkert mange av lesere av bloggen her har skjønt. Ægir sin Imperial IPA heter Ratatosk (9%). Faktisk ikke fått noe referanse selv på denne, til tross for mange lovord fra mang en ølnerd der ute gjennom tiden. Det sagt, har vært lite tilgjengelighet på denne i det siste året, dog ryktene sier at denne lesken vil gjøre et nydelig comeback i September igjen. Så er bare smøre seg med den klisjefylte tålmodigheten folkens. Ratatosk finnes også i en barrel-aged versjon som går under fanen Aquatosk (9%). Et øl som i sin tid hadde tank-premiere på Haand-festivalen 2013. Opphavet til Ratatosk kommer fra et frekt lite ekorn av alle ting. Et ekorn som levde i Yggdrasil (et so-called norrønt Tree of Life om du vil). Der han i følge myten "sprang opp og ned i treet med fornærminger mellom ormen ved røttene og ørnene i toppen". Hva med Ægir sin Magni Trippel (8%)? Hva sier den norrøne linken her? Vel, Magni (eller Magne, som vi i dag sier) var sønn av Tor og jotunkvinnen kalt Jernsaksa. Broren til Mode, som begge overlevde Ragnarok. Magne var skikkelig hardhaus, sterk som julling. Reddet faren sin Tor allerede som 3-åring under en kamp mot Rungne (en av de sterkeste jotnene, med hode, hjerte og skjold av stein). Og på grunn av helteinnsatsen, så fikk Magne hesten Gullfaks etter "redningsaksjonen", en hest som opprinnelig var eid av Rungne selv, før den fatale kampen. Kan si litt om Rallar Amber Ale (4,7%) også, kanskje en av de mer fyldige butikk-amber'ne der ute. Kan ikke se noen klare norrøne-linker på dette ølet, så guder og myter til side. Her snakker vi om en hyllest til Rallerne, de som bygget Flåmsbanen (sidebanen til Bergensbanen). Kan det være noen linker til Rallarvegen også? En av Norges mest populære sykkelruter? Som går langs bergensbanen, fra Haugastøl i Øst til Flåm (eller Voss) i Vest. Snakker her om en vei som ble bygget for hånd og sto ferdig helt i byrjan av 1900-tallet. (den totale destinasjonen her ligger på rundt 80 km, fin liten søndagstur altså). Kan for moro her også nevne barley wine'n Tors Hammer (13,2%), trenger vel ikke dvele for mye rundt opphavet der. Mannen med hammeren kjenner vi godt til, eller, vi tror vi gjør det si. Uansett, Sumbel Porter (4,7%) bør touches innom. Ølet som i sin tid ble kåret til "årets butikkøl" uavhengig sjanger. Navnet her kommer fra det germanske begrepet for 'feast banquet' (eller ete-gilde om du vil). Siv Wittbier (5,5%) oppkalt etter gudinnen over fruktbarhet og korn. Vakker dame, kjent for å ligge på samme Diva-nivå som Frøya og Frigg blant annet. Også kjent for sitt nydelige lange lyse hår, et hår skal sies som Loke i følge sagnet klippet av håret på (for moro skyld selvfølgelig). Men da Tor fant det ut, måtte Loke erstatte det avklippede håret med gull. Ble Ivaldis sine sønner (2 dverger, som tidligere hadde laget Odin sitt spyd, Gugne) som sørget for at hair-job'n ble fullført. (Btw, Siv og Tor hadde datteren Trud sammen).

Ægir Kvase Kølsch (4,5%) er også en variant som ikke virker være like aktiv på markedet lenger, siste innsjekking på dette ølet virker være et fat på Cardinal ifjor høst. Uansett, Kvase ble etter sagnet til da gudene skapte han ut ifra spytt fra Æser og Vaner (når disse to aktørene skulle bli enige om noe, pleide de bevise forliket med å spytte oppi et beger). Vel, Kvase, eller Kvasir som han også har blitt kalt, var altså en meget vis mann som ble skapt av vaners og æsers spytt. En person som kunne besvare all slags spørsmål, ekte 'skallemann med briller' altså. Dog, Kvase ble drept av dvergene Fjalar og Galar. Og etter han ble drept, ble det laget mjød og honning av blodet hans. Morbid fortelling, men hvordan er det ikke? Kan også ta med at alle som drakk blodet hans ble ganske så intelligent i topplokket. En annet butikk-øl som mer eller mindre har blitt faset ut i det siste er Ægir Hlesey Sommer Red Lager (4,7%). Altså, regner med det, nå som amber nyheten Sommar (4,7%) nylig slapp ut på markedet. Det om det, Hlesey er egentlig bare et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes både i Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk Opphav). Som det går rykter om i sagnet, havguden som hadde sitt bosted ved Hlesey (som på mer moderne skrivemåte er Lesø, i Kattegat). Neste er julebrygget Hod (4,7%). Et juleøl også Ægir lanserte for folket i julen som var, snakker her om et brygg med rose pepper for å nevne noe. Ikke noe dumbass av noe juleøl dette, kan anbefales. Historien bak hinter om at Hod var den blinde broren til Balder. Var Loke (selvfølgelig) som i sin tid lokket og lurte Hod til å skyte Balder med en pil av mistelstein. Litt spesielt at det var mistelstein, for det var misteltegn som var den eneste av jordens skapninger som ikke hadde lovet og ikke skade Balder fordi Frigg (Balders mor) mente den var for ung og ubetydelig. Nevnte tidligere over her den interssante IPA'n til Ægir og Anna Vignoli, Hyrrokkin India Peated Ale (6%), dog nevnte ikke en damn shit om opphavet og sagnet rundt. Hyrrokkin var en gyger (norrønt: Gygr, bryggeriet Små Vesen har jo en amber ale oppkalt denne veien med mindre jeg husker helt feil). Gygr er ei kvinnelig Jotne, i norrøn mytologi, som i henhold til Gylvaginning i Den Yngre Edda ble tilkalt da gudene ikke greide å skyve Balders gravskip ut på vannet. Ingen, selv ikke Tor hadde styrken nok til dette. Men det hadde Hyrrokkin, og det med en hånd. Tor ble selvfølgelig fly forbanna for dette, ble jo satt i dårlig lys. Så Tor kastet like godt hammeren sin, slik at Mjølner mer eller mindre knuste skallen til Hyrrokkin, dog, de andre gudene gikk i mellom og fikk stanset kampen. En av Saturns måner er oppkalt etter Hyrrokkin. Vel, kunne sikkert dvelt tankebanken rundt flere produkter fra Flåm, men setter strek der. Siste innspill jeg vil skyte ut er at jeg ser meget så frem til forhåpentligvis snart kunne nyte collab-ølet mellom Ægir og San Francisco baserte Anchor Brewing Company. Snakker ikke om noe California Common-type øl her, nope, stikkordene er koriander, salt, altså en Gose (6%). En ganske sterk gose (virker være i vinden for tiden, "imperiske surøl") som til informasjon lå nylig på tank hos Bøker & Børst i Stavanger. (ditto hos Bakgården Både & i Kristiansand). Og en annen ting, big up til Oslos største mirkobryggeri business, Amundsen. Stilig design-look på den nye butikk kvartetten som just slapp ut i visse butikkhyller. Er en del av kaka det og, som tidligere storsamler av filmer har jeg alltid satt pris på et godt cover. Er jo "ansiktet uttad" hehe. Er flere bryggerier her hjemme som popper opp med fengende blikkfang, Ægir sin nye bokse-lansering slår et slag for mangfoldet den veien, Cervisiam er flinke. Tya er jo en klasse for seg selv, fått platedesigner'n til Iron Maiden med på lasset og greier, Mark Wilkinson. Av nye bryggerier så spriter etikettene til både Geiranger og Skifjorden også godt opp, og ikke minst innholdet si. Har ikke smakt noe fra Skifjorden Bryggeri enda, men smakt et par varianter fra Geiranger, hadde blant annet en temmelig så pen butikk pale ale gående. Og snakker om Skifjorden Bryggeri, er arbeidet på det flytende like spenstig som arbeidet med det visuelle så kan de fort bli det "nye ordet på gaten". Herlig vintage-maske de har tredd over her. Føler de har de Kona Brewing vibbene gående, spesielt look'n til golden ale'n. Ikke noe dumt sak det, virker være appellerende på massene. Big Wave'n må vel være en av de mer solgte blond ale'sa her på heimen, I hvert fall av utlendinger til butikkstyrke. Virker like pop som session IPA'n til Founders. Men ja, ser bra ut, ser for meg at ansiktene her vil suite bokseformatet ganske nydelig. De viser i hvert fall at de har mestret den biten av gamet. Det er det ikke alle som gjør dessverre, dog kunne sikkert dradd en tankebank rundt strategi og 'brand building' her, men setter strek. Er fotball EM skal gudene vite, så, viktig prioritere. Har den nyeste Game Of Thrones-episoden også på vent, så.. preikast Abdullah.

-Bogart