To Tørste Mænd
Dagens snakkis omhandler To Tørste Mænd, og den tørste duoen her består av Daniel Jacobsen og Morten Norgård. (Må ikke forveksles med 'To Tørste Guttær', som er hjemmebrygger'n Erik Appelgren og hans kompanjong som holder reir i plankebyen). To Tørste Mænd er noe helt annet, og det første som slår meg når jeg tenker på aktørene her er (som den generelle John Landis tilhengeren jeg er) selvfølgelig deres Blues Brother-pregede look på etiketten. Nydelig rød tråd som følger samtlige flaskekropper som lanseres, og må si jeg liker det. Både kreativiteten når det kommer til navnbruk og ikke minst art-work'n som følger. (til tross for at de som sagt mer eller mindre har rippa av logo-look'n fra andre, ser uansett bra ut. Akkurat som den fancye etikett-art'n som nomade-bryggerne fra Cervisiam kaster rundt seg med, eks Brad Peat-ølet, som har fiffy nyanser av Fight Club-vibes over seg. Nok et godt eksempel på andre aktører på den norske øl-scene som kan vise til bruk av smoothe "ansikter utad" som jeg pleier si). Vel det om det. Selve bryggeaktiviteten til To Tørste Mænd tok sine mer seriøse steg i 2011, i hagen til Morten Norgård, så kanskje ikke så veldig rart at jomfru-ølet fikk merkelappen Garden Porter. (5,9%). Og som de selv skriver på nettsiden sin: "til tross for improvisering som knusing av spesialmalt i blender, ukontrollerbare dryss fra trærne i gjæringsbøtta, søling av omtrent halvparten av ingrediensene som egentlig skulle i gryta og sikkert mye annet vi har fortrengt, så ble det godt øl av resultatet". Ikke sant, kom igjen til å tenke på det Birger Storaas nevnte i et av Vestkast-podcastene, at "det første ølet du brygger kommer du sannsynligvis til å være jekla godt fornøyd med". Og tviler ikke at Norgård og Jacobsen nettopp var det, men ja, de meldte seg på NM (årets publikumsfavoritt) for første gang i 2013, da ankom de med 4 øl i bagasjen: Heit Kveite, en belgisk Wit på 5,6% jazza opp med Chipotle. Turist, en etter ryktene ganske decent IPA med (foruten sine doser "standard" amerikanske humler) også den populære japanske Sorachi Ace. Humlen som gir fra seg et mer sitron/dill/kokos-preg. (Annet norsk tips med den japanske humlen intakt kan være den ganske så pene Sorachi Sess fra Haandbryggeriet). Svart Eik, "eikespon badet i bourbon" er stikkordene for dette mørke brygget. Siste øl Norgård og Jacobsen dro med seg til NM i 2013 var brown ale'n Røyka, Brun & Blid.
Ble ikke noe premie den gang, men skal sies at To Tørste Mænd har vist ansikt mang en gang siden 2013, og søkelys og anerkjennelse har det blitt. Ikke minst for deres minneverdige serverings-stands som har blitt premiert opp til flere ganger. Får med andre ord cred for sin kreativitet. Senest her om dagen da "Årets Publikumsfavoritt 2016" ble kåret (siste lørdagen i Januar) og nok en gang stilte To Tørste Mænd opp med både funky stand og smoothe lesker. Og vinneren dette året ville i tillegg få muligheten til å brygget vinnerølet hos Haandbryggeriet. Jacobsen og Norgård vant ei, den gjeveste prisen gikk til multi-NM-vinner Ole Petter Ramsvatn fra Arendal, som imponerende nok hanker inn sin tredje Publikumfavoritt-seier på rad. Og denne gangen ganske klart også, godt over 50 poeng mer enn sølvplasseringen til Anders Vik og Ole Hoff. Så navnet bør altså merkes først som sist, Ole Petter Ramsvatn altså. To Tørste Mænd endte opp på en respektabel 11.plass, men fikk i tillegg dradd med seg en sølvplass for sin øl-stand. Det som er imponerende her er at Jacobsen og Norgård hadde dradd meg seg hele 17 forskjellige øl, det må vel sies være en slags rekord vil jeg tro. Konkurransen hadde totalt 107 øl med, og de andre øl-kandidatene til To Tørste Mænd endte på plassene: 43, 46, 65, 78, 79, 80, 89, 91, 95 -102.
Over til andre øl i katalogen til de tørste mennene. Kan nevne først ut her den mørke schwartzbier-replika'n Opprørskt Svartøl, med appelsinskall, einer og kardemomme. Og med en slik finger mot reinheitsgebot'n så kan det vel heller ikke sies være en schwartzbier. Men men, angående mørke saker, kan selvfølgelig hinte i retning av Lettrøyka Portvakt (6,3%) samt brown ale'n Lettrøykaaahhh (sistnevnte som egentlig skulle bli brygget som en Lettrøyka Portvakt men maltsammensetningen ble litt annerledes enn først planlagt. Hva med Mona Leasing Porter? Imperial Stout'n til To Tørste Mænd er en 10 prosenter ved navn Boomerang Rapido, og har visstnok en nær familiær link til deres andre stout, Ben Reddik Fy Fasan. Over til det ikke fullt så mørke sakene. Har tidligere snakket om min lille forkjærlighet med tanke på mixturen av blåbær og øl. Vel, To Tørste Mænd representerer også den slice'n av kaka med sin Berliner Blues. Og her snakker vi koselige mengder blåbær. Som de skriver "Vi synes ofte at blåbær-øl har for lite blåbær, så vi benyttet prinsippet more = more". Og som de også hinter til "ikke søl dette på klærne". De prøvde seg også på en Berlinerweisse da de skulle brygge bringbær-ølet Atchung Berry, men endte opp i stedet med en Berlinerscheisse, (en helt egen hjemmekomponert sjanger) da lactobacillus'n ikke ville formere seg nok til å bli passe syrlig. Personlig føler jeg det kunne det vært interessant teste ut brett-serien Rullebrett, Akebrett, Surfebrett et cetera. Samme med saison'e Slett Ikke Brett, Brett og Slett. Holdt på glemme en av de som kanskje frister min gane aller mest, nemlig gose'n Surugle, snakker havsalt og mango (1,5 kg mangokjøtt til 22 liter øl). Syrnet med cultura, noe som får tankene mine over til Lindheim Ølkompani da de brukte Biola i prosessen med sin fantastiske Lord of Acid). Nok om det, i fjor slapp To Tørste Mænd også Hybrid IPA, og angående India Pale Ales så har de nærmere en håndfull representanter i katalogen, blant annet Rampestrek IPA (en noe mørkere Turist-variant), en Pink Floyd-inspirert Black IPA ved navn Dark Side Of The Hops. (liker estetikken på denne og). DIPA'n Tur-Retur virker være verdig.
Den kanskje særeste IPA-varianten er Kokosbølle. En so-called double India kokos ale. Prosenten lyder 8,8%, brygget som en IPA. Vet ikke helt hva jeg synes om kokos-øl, kanskje ikke helt min cup of joe skal jeg være ærlig. Høres så krasj ut, miss-match, som ananas på pizza. Litt usikker på Ole Brum-ølet også, brown ale med honning. Hm, honning og mjød går hånd i hånd, men har tilgode smake på veldig oppegående honning-øl. Synes St Peter's sin Honey Porter var okej nok til å være såpass markant i honningsmaken, dog ikke et øl jeg løper på meg leverhogg for å kjøpe inn. Men på en annen side, det som frister ekstra igjen er..
Herbie Pale Ale. (bildet) Om det er på grunn av 80-talls nostalgien eller ikke skal ikke dveles for mye over. Men rart med det, øl-etiketter og navngivning som gir fra seg sine retro-doser kan spille godt inn på forventninger man får til innholdet. (merket det både på Oslo Mikrobryggeriets pale ale Twin Peaks og Ugly Duck pale ale'n Miami Vice). Herbie ja, som folkene bak produktet forteller "man skal selvfølgelig ikke under noen omstendigheter kjøre bil når man har drukket øl, derfor er det kjekt å ha Herbie, han kjører jo av seg selv han, og bestemmer selv ofte hvor turen skal gå". Sant nok, lesken ligger på 5,3% (selvfølgelig gjør den det, original-nummeret til Herbie var jo 53, kan like To Tørste Mænd sine eye for details her). Pale Ale'n her er humlet med Equinox, Citra og Amarillo og maltkroppen består av Maris Otter og Carabelge. Og igjen skal sies, en helt fantastisk deilig etikett. Står smaken opp mot det visuelle her, så bør det få nasjonal anerkjennelse innen no time. Krysser fingra for duoen i To Tørste Mænd, det er det ingen tvil om i hvert fall. De virker ha estetikken i orden, bredt eksperimenterende smaksbilde og gutsen on-lock. Vel, siste jeg vil hinte om før jeg lukker skriveriet denne kvelden er at juleølet fra karene her kalt Juleskrøne ble lagret i hele 30 måneder, måtte de ha startet en tradisjon på akkurat det, hadde vært noe.
-Bogart
