Sommer Sommer Sommer

Ja, hvorfor ikke, selv om det er midten av Februar tenkte jeg allikevel at jeg skulle dvele tankebanken rundt sommerøl. Savnet etter de klisjefylte lange varme sommerdagene med sol, grill-lukt i nesa og noe sjesk i glasset kan man aldri få overtenkt nok. For til og med på den tiden av året kan en flaske standard lys industri-pils være rene trolldrikken for mang en tørr strupe, så hender at for nostalgiens skyld at jeg knekker opp en lyseblå boks av Lysholmer Double Ice mens jeg lener meg tilbake og lar tankene fly tilbake til tidlig 90, Death-sigaretter, KLF på ghettoblaster'n, lukten av skjærgård og generell no worries. Men la meg for moro skyld se tilbake en 5-6 år, la meg ta utgangspunktet i sommeren 2010 og frem til i dag med tanke på hva var det egentlig for slags sommerøl som ble den store snakkisen de respektive sommersesongene vi har lagt bak oss. Er det noen tydelige bautaer som stikker nesa frem hver sommer (slik vi ofte ser det med juleøl?) Vel, lurte på dette og tok engasjementet fatt, begynte grave litt. Men før jeg drar noen konklusjoner så kan jeg jo for syndens skyld nevne noen av mine generelle favoritter de siste årene. Og første som slår meg er det helt fantastiske collab-arbeidet som Nøgne Ø og New Zealand-bryggeriet Garage Project sto for. Tenker selvfølgelig på Summer Sommer (7,6%), man kan si, et sterkt nydelig sommerøl som (jeg har hintet til tidligere) er noe av det bedre jeg har smakt av Nøgne Ø-relatert drikke. Liker den funky låve, citrus tonene den gir, og til å være ganske tung på prosenten blir den for meg nesten som en session øl. Håper varemerket kjenner sin besøkstid og blir sluppet på markedet igjen når sommer-månedene snart (forhåpentligvis) vil gjøre sin entre. Ble brygget for første gang i 2011 da Kjetil Jikiun tok turen over til Pete Gillespie og resten av kiwi-gjengen i Wellington, NZ, ølet traff også markedet året etter, men har de siste årene blitt brygget på kraftstasjonen i Grimstad. Da Jos Ruffel tok den lange turen over hadde han med seg i bagasjen flere hundre kilo med pohutukawa-honning. Interessante er at selv om man kan kategorisere ølet som en mer eller mindre sommer-lesk, så var ølet i utgangspunktet tiltenkt skulle være et såkalt "juleøl" med en twist. Men vi lar ikke slike små-detaljer fucke opp tråden her, Summer Sommer er uansett i mitt hode en av de gjeveste sommer-variantene, om det er lov til å si. Angående Garage Project, så ligger den tropiske golden ale'n Hapi Days ganske lett tilgjengelig i butikkhyllene her hjemme. Dog, virker ha veldig liten buzz rundt seg. Litt merkelig, for den er langt i fra noe bullshit av noe øl, fått god feed. (et øl som opprinnelig lå på 5,4% men som har blitt "butikkvennlig" med tiden. Så, anbefaler røske den med seg når man først valser forbi en øl-hylle på vei til kassa eller kneipbrødet. Vinmonopolet har også vært flinke i timen, og snappet opp via importører opp til flere håndfuller med varianter som i ny og ne kan hankes inn via bestillingsutvalget. Alt fra fruktølet Sauvin Noveau til pale ale'n Death From Above, imperial pilsner'n Hops On Pointe osv. Mye snacks med solide feedbacks på samvittigheten. Kiwi-bryggeriet gjorde også en collab med Evan Lewis og Ægir Bryggeri, et samarbeid som resulterte i First Wave Oyster Stout. Garage Project tok jo en skikkelig rundtur i Norden den gang, var ikke bare innom Flåm, hadde en visit innom både Amundsen, 7 Fjell, Grunerløkka Brygghus, CAP osv.

Sommer og Sørlandet går ofte hånd i hanske, skjærgård, lyden av sjektemotor, diesellukt. Har vært så heldig på oppleve mang en sommer langs Agderkysten. (tenker i første rekke fra Perleporten i Risør til Blindleia ved Lillesand). Og for mange sørlendinger har Arendals Pilsen vært fast innventar når man skal hygge seg med sine obligatorise poser med reker og loff and what's not. Intet unntak for undertegnede i hjørnet. Har drukket mange liter av den lyse lesk fra Arendals Bryggeri (norges nest eldste, ble det etter at Moss Bryggeri la ned årene i 1997). Det vi kjenner som Arendalspilsen i dag er dessverre (vil nok mange patrioter si) et mer Gjelleråsen produkt enn et AB-produkt, til tross for at det fortsatt produseres bokser av Arendals Pilsner, lokalt i Arendal. (0,33l "bjørnungene" er for lengst ute av produksjon, vil aldri se dagens lys igjen etter at de gikk over til engangsemballasje for et par år siden). Kan si hva man vil om produktet, men personlig mener jeg at de på et tidspunkt kunne skimte med en av de bedre pils-variantene i landet. Er alltid mye meninger fra både lokal-patrioter og mer anti-holdninger fra rivaliserende "venners venner"-klubber det ute, men de hadde aldri kommet i nærheten av noe pall-plass under BIIA-Award 1996 hadde ølet vært en so-called "middelmådighet'. No sir. BIIA (Brewing Industry International Award er fortsatt en av verdens mest prestisjefylte ølkonkurranser der ute, hvis man klarer løfte brilleglassa litt vekk fra Ratebeer-kåringer i ny og ne).

I 2014 lanserte Arendals Bryggeri starten på de som skulle bli deres nye "flaggskip"-serie. Lanseringen av 1839-produktene. 1839, som selvfølgelig hinter om stiftelsesåret. Først ut kom 1839 Plzener, og som navnet antyder snakker vi her om en tjekkisk pilsner med sine respektive doser av den alltids så noble Saaz-humlen. Ble lansert nesten samtidig som collabo-brygget Little Norway. En pale lager med oppskrift fra kanadiske Sam Corbeil i Sawdust City Brewery Company. Snakker saaz-humle også her i godt selskap med blant annet kanadisk malt fra Gilbertson & Page Brewing. 1839 Grønn kom på banen litt senere, da hadde de gjort litt "gravearbeid" (slik de gjorde rett før jul, med tanke på årets versjon av Arendals Julebrus). Gravd frem gamle oppskrifter, justert og forsøkt få frem den klassiske pilsner-smaken bryggeriet kunne vise til på 60-tallet. Et øl som blant annet inneholder den tyske Hallertau humlen og Saaz (med andre ord, som mange andre er AB er glad i den klassiske tjekkiske humlen, det sagt, spent på hvor humlefokuset skal peiles inn nå som mikrobryggeriet har startet sine babysteg. Blir det klassike amerikanske c-humler, blir det nyere saker som Hull Melon, Cashmere og diverse det skal satses friskt mot? Uansett, tidligere Nøgne Ø-sjefen Kjetil Jikiun fikk jo æren av å brygge de første batchene der nylig under fanen til hans nye bryggeri Solo, øl som senere skal pakkes og skippes mot Kreta). Vel, av andre lanseringer i 1839-serien så har de også sluppet 1839 Lite-variant (med opp til 70% mindre karbohydrater og 30% mindre kalorier, for de som holder orden på slikt) samt de har sluppet en rekke forskjellige juleøl-varianter. 1839 Juleøl (4,7%), 1839 Ekstra Stærk (8% med hint av sherry og solbær) og 1839 Stærk Tradisjon (en mørk lager på 6,5%). I fjor sommer lanserte de også Sør, der de hoppet litt på corona/sol-vogna mtp at de byttet deler av maltet med mais som igjen gav det lille cornflakes-preget man finner i de i typiske mais-ølene. Ikke noe groundbreaking stuff, men lettdrikkelig og verdig nok alternativ hvis man skal ha seg noen easy goin-øl. Virket som mange likte denne, fikk absolutt sin lille buzz i sommeren som var. (dog, er tilgjengelig hele året). Kommer sikkert til å bli produsert mer av den også, nå som de har investert i kokekar som er mer tilegnet den type øl. (produksjonstanker for koking av mais, ris etc). Kan se for meg det kommer til å dukke opp noen ganske så freshe pumpkin ales' fra Arendals Bryggeri med tiden, mulighetene ligger i hvert fall til rette. Dog spørs om ikke Kjetil Jikiun allerede har tenkt den "tanken" (tog du an?) Sannsynligvis. Melk Halloween-kua sier jeg. 

Og skulle jeg dristet meg med å gi noen go'tips 'fra hjørnet' i retning Arendals Bryggeri angående hva man først burde satset på av eventuelle jomfru-lanseringer mtp det nye mikrobryggeriet. Session IPA, la første lansering bli en funky citrusy session IPA som kan møte sommeren med sine simcoe og amarillo humlekombinasjoner i takt med både "husmalt" og Rore-vann. Kraftstasjonen i Grimstad lanserte aldri en session IPA i sitt standard-sortiment, så why not. Og hva var det første Mike Murphy gjorde da han kom til Lervig Aktiebryggeri? Revolusjonerte hele vestkysten med sin Lucky Jack, (samme som han gjorde i Italia før han steppet opp i brewmaster stolen i Hillevåg). Han viste hva som skulle til for å få folk på glid. Vals ned de samme stiene, hadde jeg gjort uten tvil. lanser en easy drinkin APA eller session IPA. Og siden jeg regner med at det er nok av Saaz rundt om på lageret i Arendal, og hvis det skal brygges noe ny pilsner ish, kikk mot Horten Bryggeri, få inspirasjon den veien. Se hva de gjorde med sin oppskalering av en 45 år gammel nedstøvet oppskrift. Der brukte de også saaz, men parret den med Cascade, den klassiske amerikanske humla med verdenskjent aroma-profil. Hva som ellers som ble puttet i av malt og diverse er for meg ukjent, men resultatet ble i hvert fall en av de bedre pilsnerne jeg har smakt på år og dag. Fruktig og flott jækel som "spenner bein" på veldig mange andre i sin sjanger. Vil si Horten Pilsener er absolutt på høyde med andre mursteiner som pepper-tone pilsner'n til Mikkeller (Mission Chinese Food) To Øl sin Hop Love Pils, og mange av variantene til Frank Werme på Sundbytunet. Sistnevnte som uten tvil er en av de beste pils-bryggerne i landet med sine Kjellerpils, Solskinnspils, Pilegrims-pils osv, synd det er bare sistnevnte som er nogenlunde lett å få tak i. Men uansett, en ting skal nevnes, det at Arendals Bryggeri har nå startet med eget mikrobryggeri-produksjon og kan kokkelere for andre nomadebryggere og diverse (med det volumet og kapasiteten de har) bør man ikke feie under en klisjefylt stol, de er faktisk mer eller mindre unikt sett med norske øyne. Så gratulerer. Mulig the golden ticket kan være "løst inn" med den investeringen og tankegang som bestemte seg for det, fortjent opptur i hvert fall, etter år med oppsigelser og generell tøff hverdag. Noe måtte skje, og det virker ha skjedd. For bryggeriet som (eneste aktør vidt meg bekjent) som har klart kjøpt seg ut av den gigantiske Carlsberg-gruppen, og nå omsider virke styre skuta mot morgendagens muligheter og det mangfoldet det kan by på. Gratulasjoner sendes fra hjørnet i hvert fall, og samtidig et håp om at 'middelmådighet' ikke blir et stikkord fra "Norges Stolteste Bryggeri" fremover. 

Så var det over til sommer-ølene igjen, i likhet med alle juleøl-testene vi får slengt i trynet hvert år, så kommer det like mange såkalte sommerøl-tester. VG arrangerer sitt testpanel, ditto gjør vel Dagbladet, samt de fleste aviser si. Din Side, Apertif, Øl-akademiet osv, poenget er, veldig mange kaster seg på anbefalings tip'n. For min del ser jeg på det kun som artig lektyre når jeg ligger der i sofaen med avisen eller lapp'n i fanget. Leser, kanskje humrer litt for meg selv mens jeg registrerer hvordan terningene rulles i takt med klisjefylte 'one-liner'-konklusjoner. Ikke en sommer uten, si. Men ja, hva slags buzz snakker vi om de siste 5 årene? Tar utgangspunkt i de siste fem, før den tid, og riktig lengre tilbake var det som nevnt (for min del) Lysholmer-produkter som Double Ice og Spesial og Arendals Pilsner'n som var det "big deal" når sommeren omsider viste sitt ansikt. (tar ikke med Corona og Sol her, selv om de gikk noen liter av de også skal sies) Ellers i landet var jo det god buzz rundt alt fra Ringnes Skjærgård, Borg Sommerpilsner (den i box vel og merke, for flaske-varianten kom nesten på bunnplassering det året da boksversjonen gikk til topps). Feriepilsen til CB har ofte kommet bra ut, ditto på Mack Bryggeri sin Smrprty. Kan ikke overse Lundetangen Sommerpils heller, rullet sine respektable terningkast her og der. Skal vi se på VG relaterte sommertester de siste årene så er det faktisk Grans Utepils som har gått seirende ut i flesteparten av de (mens andre Grans-produkter som Grans Sommerpils og Grans Sommerøl har endt på helt motsatt side av skala'n i mang en kåring). Igjen, nok et test-element verdt legge i bakhodet. Akkurat som det er et verdt merke seg at Grans Utepils virket være kontraktbrygget på et viss unknown bryggeri i Danmark. Men om vi her snakker om dansk import-øl eller ei, bryggeriet fra Sandefjord gjorde det mycke skarpt i testene i perioden 2009-2014, uavhengig hvem som satt ved bryggekjelene eller ved oppskriften. Da mikrobryggeriene begynte vise mer og mer ansikt på sommerøl-testene fra Akersgata var det stort sett Haandbryggeriet og Nøgne Ø som representerte øl som scoret høyest fra seg med varemerker som f. eks. Saison og Bitter'n fra Nøgne og India Pale Ale'n fra Haandbryggeriet (den gang brygget hos de gode naboene Aass Bryggeri). 

I 2010 gjorde Ringens Bryggeri akkurat det som Nøgne Ø gjorde i fjor sommer, lanserte hele 4 sommerøl-varianter til folket. Snakker her om det alkoholfrie alternativet Munkholm Sommerøl, standarden Ringnes Skjærgårdspils, Tuborg Sommerøl og den andre faste bauta'n Ringnes Sommerøl. (alle selvfølgelig til "butikkstyrke" om noen måtte lure på det). Aass i Drammen gjorde akkurat det samme, hadde 4 lanseringer som inkluderte Lundetangen Sommerøl, Sommer Uten (alkoholfri), Sommerøl Lite og Aass Sommerøl (0,5l boks). Berentsen Brygghus i Egersund lanserte også for første gang et sommerøl dette året, Rogalands Sommerøl. Evan Lewis og Ægir Bryggeri kom også med sitt sommerøl, en amber ale. Grans Sommerøl virket falle i god jord hos mange Corona slash mais-fans der ute, fikk litt hype. Vinneren av årets sommerøl sett fra et VG-perspektiv gikk som nevnt over til Grans bryggeri sitt sommerøl Utepils. Mens det var i samme kåring Aass sin Sommerøl Lite det gikk hardest utover, (med feeback som: "bare en anelse mer enn vann" og "Å sammenligne lavkaloriøl med vanlig øl blir som å sammenligne epler og pærer". Sitater som fikk støtte av blant annet daglig leder i Grans Bryggeri, Morten Gran som på sin side mente at slike Lite-produkter aldri vil bli store på markedet. "folk drikker ikke for å slanke seg". Angående Aass Bryggeri så fikk deres vanlige sommerøl gode tilbakemeldninger av VG-juryen, om til slutt endte på en delt sølvplass med Lundetangens Sommerøl. 2 av 3 pallplasseringer gikk til Drammen i 2010 med andre ord, ikke verst det for Norges eldste bryggeri.  

I 2011 var året da Hansa kom med sin Her Kommer Solen (4,5%) et mørkere sommerøl som ikke var alt for "gæli i kantene" for å bruke et slikt utrykk. En av de bedre variantene fra makro-industrien. Andre lanseringer dette året var Tuborg Limecut, som for meg i hvert fall hadde en appellerende vibe gåendes helt til jeg åpnet boksen og gav den et forsøk, "vannete" er stikkordet her, og ikke minst forglemmelig til 1000 med tanke på det meget fraværende smaksbildet den representerte. Ellers var det mye standard sommerøl som kom, Ringnes hadde sine faste (Skjærgårdspils, Tuborg Sommerøl etc). Grands fortsatte sitt kjør med Utepils forståelig nok (hadde også en Grans Grilløl med mindre jeg husker feil, samme tankebank kjørte jo også Ringnes med sin Grillpils-lansering). Ny for året var Carlsberg sin Copen Hagen (og som de beskrev selv) "et nytt super lettdrikkelig øl, et fresh øl uten bitter ettersmak. Et høyt Co2 nivå som gir en sprudlende og perlende effekt. Brygget på 50% hvete, 30% mais, som ikke gir den samme metthetsfølelsen som vanlig pils". Og som de også slo i bordet med under PR-kampanjen "Et øl som knuser Corona på design". Vel, kan virke som dette var det "next big thing" siden oppskåret brød, dog, var ikke lenge den holdt ut på markedet her hjemme. Fikk aldri selv lagt en referanse på den, men mulig jeg ikke gikk glipp av så mye der gitt, selv om Carlsberg hintet om at "kvinner og light-øl drikkere mente den scoret mer på smak enn Corona". Hvilken nydelig markedsførings-holdning. Minner meg litt om Pepsi attituden på slutten av 1800-tallet, da de under fighten mot Coca Cola lanserte sitt slogen "even better than coke". Ligger på det nivået. Angående Dagbladets sommerøl-test så kom Aass Sommerøl best ut, kommentarene lød (foruten "god og frisk", "fruktig og frisk" også følgende ytring: "at den er god nok till rømme og potetsalat". Jaja men sann. Var også kåringen som plasserte Lervig Sommerøl ganske høyt på skalaen. I bunnen på Dagbladets kåring kom sommerølene til Ringnes og Lundetangen. En av stikkene fra juryen mot Ringnes Sommerøl var at den var "veldig lysegul". Vel, no comment fra hjørnet her på akkurat det. På VG sin test var det Rema 1000-ølet og Grands representanten Lade Gaards Lys Hvete som kapret førsteplassen med hele 6 øyne på terningen. Grans Utepils tok andreplassen, plassen bak gikk til CB Feriepilsen. I bunnen på VG-kåringen endte (foruten noen alkoholfrie varianter fra Aass) både Sommerølet og Skjærgårdspilsen fra Ringnes Bryggeri. I panelet til VG var blant annet Kjersti Sundby (fra Sunbytunet), Eline S. Lundestad (tidl bryggemester ved Oslo Mikrobryggeri) og NRKs Quiz-legende Roald Øyen). Når det gjelder Sammy fra Ølportalen så hadde han dette året også en sommertest av de lyse industrivarene, og høyest på den kåringen kom Aass Sommerøl, med Grans Utepils på sølvplass mens Grands Sommerpils tok tredje. (og som en ekstra bedømming testet han Corona opp mot den maisete nemesis'n Sol, og Sammy lot her sistnevnte trekke det lengste strået i akkurat det oppgjøret). Når det gjaldt kompis og ølportal-kollega Tommy Helland så foretrakk han Hansa sin Her Kommer Solen av de utvalgte sommerølene han hanket inn i 2011. Dog, skal vel sies at ingen av dem var nevneverdig imponert over utvalget generelt.

Lade Gaard holder reir i Trondheim, var visstnok under
vikingtiden sete for Ladejarlene som var et betydelig
maktsentrum i Norge. Viktig mtp de kreftene som ville
stabilisere Harald Hårfagre som konge holdt en riks-
samlig her. Men angående konseptet Lade Gaard
Brygghus så har det tidligere vært littegranne snakkis
 og rykter rundt om det virkelig er så at det produseres
øl til Reitan og Rema 1000 her eller om produksjonen
kommer rett fra Sandefjord og Grans Bryggeri. Rema
som fremover ikke lenger skal selge verken Hansa eller
 Nøgne Ø-produkter (med unntak av Global Pale Ale) 
i og med avtalen med Hansa Borg ble avsluttet. Noe 
som også vil bety at det blir null tilgjengelighet på varer
som Heiniken, Clausthaler, Birra Morreti etc. Reitan
og gjengen i Rema 1000 skal derfor i fremtiden satse
mer på varesortiment fra aktører som Mack og Grans.

Lade Gaards Lys Hvete kom best ut i test når det gjaldt den årlige sommerøl-kåringen til VG i 2012 også. Grans Utepils fikk også gjentatt sin sølvplassering fra året før. Kandidatene fra Beretsen og Lundetangen rullet også fem på terningen. Ægir sin Witbier var representert, var en av de som endte opp med terningkast 4 (i likhet med Fredrikstad Sommerøl, en pale lager produsert av Hansa Borg). Moro se at endelig så begynner mikro-bryggeriene også gjøre sitt inntog i det tradisjonsrike store sommerøl-testene rundt om. Lervig Sommerøl var også representert, og den "gule boksen" endte opp midt på treet, med det kjedelige terningkastet 3. Grans Sommerøl gjorde det dårligst i VG-testen denne gang (igjen, ser man bort fra de alkoholfrie variantene, som jeg egentlig ikke forstår hvorfor er med denne testen hvis man uansett skal bedømme dem etter de samme kriteriene som resten av bunch'n). Når det gjaldt testen til Dagbladet i 2012 så hadde de dette året fått med seg Kjempetorsken (Tom Young, nå Nøgne Ø) med seg i panelet. Her hadde de inndelt sommerøl-testen i 3 kategorier. Vinnerene i klassen: beste pilsner ble Berentsens Sommerøl (terningkast 6). Nøgne Ø Wit gikk av med seiren i klassen hveteøl/wit/blonde/-saison. Rullet i likhet med Egersund sommerølet også max antall øyne på terningen, og det gjorde jaggu Haandbryggeriet Blondie også (som jeg pleier si, det mest gunstige sushi-ølet som kan oppdrives her hjemme). I motsetning til VG, var Dagbladet her oppegående nok til å ha en egen kategori for alkoholfrie produkter. Vinneren der ble Munkholm Sommerøl. (angående Munkholm, så var 2013 året da Ringnes lanserte den nye serien med Munkholm Bayer og Munkholm Fatøl, Originalen ble i sin tid lansert i 1991).

Grans produkter virket splitte seg godt opp på sommerøl-tester fra 2013. Blant annet fikk Grans Utepils delt førsteplass under Osloby sin kåring, mens Grans Evig Sommer fikk delt sisteplass i samme test. Er mange eksempler på det de siste årene, som jeg har hintet til tidligere også. Noe som igjen tenner nok en gnist i diskusjonen om hvorfor Grans er så variable i ølkvaliteten. Som en annen øl-blogg skrev engang "Kanskje de gode Grans-ølene man snubler over fra tid til annen egentlig er lisensbrygget i utlandet?". Vel, skal ikke "tøye den strikken" unødvendig mye lenger enn akkurat det. I Aftenpostens Sommerøl-test gjorde Grans Utepils det nok engang respektabelt, rullet terningkast 5 (akkurat som vinneren Aass Ankerpils). Men igjen ser vi det, at nok et annet produkt fra Grans ender på jumbo-plassen. Fra Dagbladets sommerøl-test i 2013 (som virket mer som en fjasete fyllefest skal jeg være ærlig) så ble det rullet terningkast 6 for CB Feriepilsen, noe også Nøgne Ø Blonde ble belønnet med. Men la meg nå drite i hva både Dagbladet og VG mener er de beste sommerleskene. La meg heller hinte om hva relativt oppegående øl-hoder fra Ølportalen (med venner) mente var de beste sommerølene, da de funderte på tematikken en mai-dag i 2013. Her ble Global Pale Ale fra Nøgne Ø trukket frem (ølet som inneholder 13 humletyper fra hele verden, så humlekåt at den kan gi assosiasjoner til en IPA når du legger nesa i glasset. Dog, snakker kun om en IBU på 40). Kan kategoriseres som et "gressklipper øl" hvis dere skjønner hvor jeg vil? GPA, som i 2013 var et relativt nytt butikkøl for folk flest. Neste øl som ble trukket frem av Myklebust, Helland, Dahl, Kvig, Young og resten av gjengen var Ægir Bryggeri sin Dag Citrus Pale Ale (også ny for året). Lervig Aktiebryggeri sin best selger Lucky Jack (fortsatt Norges mest solgte American Pale Ale), Nøgne Ø Wit, Kinn Jubileum, Ægir Bøyla Blond Ale, Haandbryggeriets Blondie, Lervig Hoppy Joe, Haandbryggeriets Humlesus, Kinn Svart Hav og Rosa Kinn. Overnevnte øl er som sagt lesker til "butikkstyrke", gode kandidater om jeg skal si det, kandidater som i de fleste tilfeller (hva sommerøl-tester gjelder) har blitt totalt oversett frem til da. Gjengen trakk frem en håndfull til polstyrke også, disse var blant annet Berentsen Bombay IPA, Nøgne Ø India Saison (en personlig favoritt for undertegnede i hjørnet skal sies), Ægir India Pale Ale (som ble Årets Øl 2012), Nøgne Ø Pale Ale, Haandbryggeriet Ardenne Blond (som ble trukket frem av Adrian Tierney-Jones i hans "1001 Beers You Must Try Before You Die"), Nøgne Ø Tinved og Nøgne Ø Saison. Mange godbiter som alle er mulig oppdrive den dag i dag, så noter det i bakhodet folkens, de av dere som følte dere hadde noe ta igjen her. Mye snacks som funker i sommersesongen selv om det ikke har "sommer"-begrepet klistret på etiketten. 

2014 var året der Dagbladet og Din Side slo hodene sammen under fanen "folkejuryen", og den øl-testen kom ut med følgende konklusjon: At de 3 mest verdige sommerølene var Aass Sommerøl, Frydenlund Bayer og Mack Isbjørn, der sistnevnte Tromsø-øl scoret best av de alle. Din Side hadde også en annen inviduell sommerøl-testing (delt opp i flere kategorier) som fortalte oss at i sommerøl-kategorien kom Frank Werme og Sundbytunet best ut med sin Solskinnspils (bildet). Fikk høyeste terningkast. Og merker jeg er glad for at oppegående øl-folk som den tidligere "Ølmannen fra Landås" Jan Ove Steinsvik var med i juryen og gjorde sikkert justice på ølet fra Jessheim. Fortjent nok si. Andreplass bak Sundbytunet kom Ringenes Sommerøl. (Igjen scorte Mike Murphy sin Lervig Sommerøl middelmådig). Hansa Hveteøl scorte best i sin klasse, med Austmann sin Utpå på god andreplass (også en favoritt for undertegnede, som for min del blir nå en god dobbel-bill med det nye wit'n til 7 Fjell, Møllaren). Overnevnte Haand-bryggeriets Ardenne Blond (7,5%) og Ægir Boulevard Ævenue Collaboration Saison (6%) rullet også terningkast 5. Kan også nevne at Haandbryggeriets Humlesus gjorde det skarpt, og samme med Nøgne Ø sin Asian Pale Ale. Nevnte tidlig i innlegget noen ord rundt Nøgne Ø og Garage Project collaboen som ebber ned i det nydelige ølet Summer Sommer, vel den ble også fra panelet belønnet med terningkast 5 under Diverse-kategorien. Samme gjorde for så vidt også Lervigs Johnny Low,(en av de bedre lett-øl IPA'ene der ute) Frydenlund Bayer og bringebær-ølet til Espen Lothe, Rosa Kinn. 

Fjoråret hadde sine seierherrer det også, kan jo nevne Hawaii-ølet Kona Big Wave som ble det gjeveste ølet i kåringen til Osloby. Solgt bra i Norge Kona Brewing, både overnevnte golden ale og Longboard Lager'n. Virker som det er mer enn nok marked for de, blitt poppis i likhet med Founders All Day IPA. Andreplass på Osloby-testen kom gjengangeren fra sandefjord, Grans Utepils, mens bronsen ble kapret av Drøbak bryggeriet ODE og deres Summer Ale. På Øl-akademiet sin store sommerøl-kåring i 2015 ble det mest glitter og stas på Hansa sin Her Kommer Solen under kategorien "Klassisk Sommerøl", mens i "Åpen Klasse" var det 7 Fjell sin Sommer Pale Ale som vant, foran Ægir Vårsol og Rosa Kinn. Den øl-relaterte nettsiden 1001 Øl hadde også kastet seg på sommer-øl bølgen dette året. Der kom Atna Sommerøl best ut (med hele 5 engangsgriller, som terningkastene symboliserte der). Og overnevnte 7 Fjell sin Sommer Pale Ale kom på plassen like bak. 1001 Øl diskvalifiserte også en håndfull øl, for blant annet ikke takle skjærgården osv. En av de som ikke ble godkjent for testen der i gården ble blant annet Haandbryggeriets Badebrygg, som det sto "Det sies at man ikke skal spise før man bader, så når badebrygget til Haandbryggeriet dynger på med et containerlass med malt burde det stått en klar advarsel på flasken: 'Må drikkes minst en time før bading'. Nå bør det påpekes at bading og alkohol ikke er en vinnende eller særlig anbefalt kombinasjon uansett. Man kan derfor lure litt på hvor gjennomtenkt dette konseptet egentlig er". Sitat slutt. Har et poeng muligens der. Nevnte i starten på dagens innlegg Arendals Bryggeri sitt mais-prosjekt, angående Sør. Den ble lansert tidlig nok til at den traff sommeren 2015. Ble en hit på Sørlandet i hvert fall. Av interessante polvarer som fant veien før sommeren i fjor var Austmann Citra Saison (5,9%), Kinn Bryggeri sin Saison Extra, Oppigårds sin single-hop IPA Amarillo traff markedet, Nøgne hadde flere på polets Mai-slipp, blant annet Vic Abstract IPA. Grunerløkka Brygghus kom med Løkka Sitrongress Saison. Og kan heller ikke glemme folka på Tautra som slapp sin Klostergården Saison på butikkstyrke. Ellers kom Norsk Ølimport på banen med tunge skyts både fra Brasserie De La Senne og De Troch. 

Må dulte litt mer innom Ølportalen igjen, og deres sommerøl-test fra fjoråret. Føler det er mer givende dulte innom disse aktørene enn skulle konsentrere seg om det som eventuelt blir konkludert med i de større papirutgavene der ute. De hadde 2 tester, en dedikert til polstyrke og en til butikkstyrke. Kan ta sistnevnte test først. Førsteplassen her gikk til Hubertus, enkeltpersonforetaket fra Nord-Gudbrandsdalen. Snakker nederlenderen Hubertus J. Huijs og hans Dovre Wit. Andreplassen gikk til det nye Drammen bryggeriet AJA og deres Witbier. 2 belgisk-inspirerte hveteøl på de øverste plassene altså, mens bronseplassen gikk til Nøgne Ø sin Rabarbrablond. (som etter ryktene solgte såpass yo at vi sannsynligvis får de den igjen før neste sommer tar til). Andre på topp10 listen her var Færders Festival, Nøgne Ø Sourweisse, 7 Fjell Sommer Pale Ale, Nøisom sitt Hveteøl, Lervigs Lucky Jack, Rosa Kinn og Haandbryggeriets Badebrygg. Honorable mentions fra denne testen kan vi si er Nøgne Øs Strandhogg, Veholt sine Lys og Pale 45, Atna Sommerøl og Solskinnpils. På testen som angikk polstyrke-variantene kom Austmanns Citra Saison på førsteplass, foran Lervig Aktiebryggeri sin Saison og ODE Sommer Ale. Merker jeg har noe hjemmelekse på pallplasseringene her, faktisk ikke fått meg en referanse på noen av dem. Dog, hatt Austmann sin på min bucket-list en stund nå, har en forkjærlighet for Citra-humlen, har det. Andre verdigheter på listen ellers var godsaker som for eksempel Nøgne Ø Saison, Little Brother Epic Venture (6,6%), Kinn Sommarsol (5,5%), AJA Lemmy osv. Nevnte så vidt Sammy Myklebust over her, de fleste med bittegranne kjennskap til øl kjenner vel til navnet. Men han er ikke bare delaktig i en av norges mest oppegående øl-relaterte nettsider, han har i tillegg (forruten blitt fast inventar i den informative nydelige podcast'n Vestkast) også en egen blogg (mysam.blogg.no) der han ytrer meninger, anbefalinger og hva det måtte være. I fjor kastet han ut en liten shout-out med tanke på 4 øl man burde prøve i sommervarmen. Og tipsene for sommeren 2015 endte på BrewDog sin This Is Lager, Lervig sin berliner weisse Sour Suzy (som har fått nok av konkurrenter i det siste for å si det mildt), en av de bedre pale ale'sa der ute i Voss Bryggeri sin Oregonian (kun tilgjengelig på ymse utesteder som er oppegående nok til å faktisk gidde hanke den inn) samt 7 Fjell sin Mon Plaisir. Sistnevnte en fin "stepping-stone" for de som er vandt til pilsner-sjangeren og vil ta steget over til overgjæret. Mon Plaisir betyr "Min Glede" og er oppkalt etter lysthuspaviljongen i Fjellveien, Bergen. Jada, Gahr Smith Gahrsen liker oppkalle ølene sine etter lokale pin-points. Intet nytt under solen der. Liker det.

-Bogart