Starter med Hansa Stat'n og Bergen, 7 Fjell. Hva slags snadderloff av noen juleøl er det som treffer markedet fra denne kanten mon tro? Hørt litt buzz på hjørnet, for det meste snakkis rundt kommende juleøl til butikkstyrke. Veit det vil for eksempel at det vil komme nok en Gulating-exclusive (akkurat som det Norsk Høst til Nøgne Ø var) og snakker her om juleølet Sludd & Slaps (4,7%) med undertekst Biere De Garde, eller skal vi si Biere De Gahr? Spent på den, en slags krydra saison. Hørte også noe rykter om at Gahr Smith Gahrsen, Eikeset og gjengen på Bønes hadde tenkt slippe ut noen butikk-juleøl under de stemningsskapende merkelappene Grevinnen og Hovmesteren. Førstnevnte, en blonde. En hel nasjon drar vel kjensel på den merkevaren vil jeg tro, en øl-relatert tankebank som tidligere har blitt testet av blant annet Interbrands og deres 3 liters italienske "kartongvin" Grevinnen & Hovmestern. Men ja, forståelig at flere aktører på markedet beveger seg innom den "kollektive" relasjonen, mener, hvor mange nordmenn var det som så på NRK-reprisen i 2014? 2 millioner? Angående Vestlandet og juleøl, Norges vestligste bryggeri, Northern & Co ryktes komme med et juleøl med hele 12 sorter malt og ymse krydder. Verdt legge i bakhodet det. Vel, hva annet nytt med nisse-etiketter som kommer fra Bergen og omegn får jeg ta når jeg har litt mer konkret info slå i bordet med. En ting er sikkert, 7 Fjell virker lansere så det holder (nomadebryggerne i Cervisiam også), og angående bergenserne fra Bønes, de kom jo for litt siden med sin berliner Andre Buskvekster, så ja spotter en del aktivitet. Kan for moro skru klokka tilbake litt, hinte om hva slags juleøl som poppet opp fra kokekarene i Bønes ifjor og 2014. Kan ta det delvis kronologisk. Julen 2014 var første gang det ble lansert juleøl under fanen til 7Fjell. Da kom 7 Sorter Christmas Ale (6,5%) og butikkølet St. Niklaus Christmas Ale (4,7%). Sistnevnte, som beskrivelsen ordla seg: en klassisk engelsk "winter" tilpasset norsk byråkrati. Et øl Bønes mener passer nydelig til pinnekjøtt og svineribbe. Har smakt juleølet selv, både 2014 og 2015-årgangen, og kan skrive under at det er et helt greit juleøl. Finner langt ifra noe feil med det. Dog, er nok mer fan av førstnevnte 7 Sorter Christmas Ale. Som på sin side er det vi kan kalle en type english strong ale. I likhet med St. Niklaus, også en so-called "winter warmer", med rikelig maltsødme og en rund, lett krydret humleprofil som det så pent står beskrevet på papiret rundt. Begge overnevnte juleøl var vel også med på prege øl-markedet juletider 2015, i tillegg hadde 7 Fjell da en julevariant kalt Hurree Julespesial (4,7%). En amber ale, som virker komme ut av et samarbeid med noen som kaller seg St. Huurre. Som igjen sier meg egentlig ingenting, men er mulig jeg ikke tar alt for mye feil visst jeg antyder at dette er en liten collab med et finsk mirkobryggeri. Lyder veldig finsk, gjør det ikke? Kan også legge til (selv om det ikke er et rent juleøl i så måte) at 7 Fjell sin old ale Gamlehaugen (8,7%) har på en måte blitt et slags juleøl for undertegnede, i og med at dette er min "go to beer" de sjeldne gangene det kokkeleres opp reinsdyrkjøtt i heimen. Noe som ikke er så uvanlig rundt juletider for min del. Nydelig combo, Old ale og reinsdyr. (gammal ost også).
Over til Drammen, Haandbryggeriet har vært ute mang en julehøytid mer enn overnevnte gjeng fra Bønes. Hva som kommer av "breaking news" fra den siden av Østlandet denne julen har jeg ikke helt koll på enda. Har ikke hørt noen rykter rundt nye skatteklasse D-produkter, dog har gjort meg oppmerksom på at Haand kommer et "nytt" merke som sannsynligvis vil lanseres under polslippet første fredagen i November. (Og ja, putter gåseøyne rundt begrepet "nytt" for vi snakker om et karvepreget, akevitt-fatlagret juleøl her som gjør et lite etterlengtet comeback). Halvors Jul (8%) heter den, som første gang ble lansert jula 2013. Det om det, la meg putte en grønn spektralstein i den mentale tidsmaskin, tilbake til Herrens År 2005. Året da muligens et av de bedre norske juleølene så dagens lys, snakker selvfølgelig om Haandbryggeriets Nissefar (7%). Et flott balansert juleeventyr av ymse maltprofiler med et solid norsk preg (hvis det er lov til å si). En vinner for mange, noe som er meget så forståelig. Kom først for 11 år siden nå, og har mer eller mindre vært en del av sesong-sortimentet til Haand her siden den tid. I 2013 kom den i en utgave som hadde vært lagret på akevitt-fat. Og i likhet med Bestefar (9%) som går for å være en av de 50 beste tradisjonsølene i verden, går også Nissefar der ute for å være blant de 50 beste old ale'sa på kloden. Må gi respekt for Drammen for det, er disse bautaene Bestefar, Nissefar, og ikke minst Haandbakk (og kan ta med go'guten Norwegian Wood også, som i likhet med Nissefar også har et viss deilig røykpreg med seg) som gjør at jeg selv har en ekstra forkjærlighet til Haandbryggeriet. Vel, Nissemor (6%) kom året etter Nissefar-lanseringen, i 2006. Fått en god buzz dette merket også opp gjennom årene selv om det ikke er like kraftig og smakfullt som Nissefar. Liker ølet ganske bra, har sans for sjokolade-tonene hu mor slenger i fra seg her. Noen mener lam, dog jeg prioriterer mer dessert-verden hvis jeg må jekke opp ei Nissemor til noe bord-relatert stuffings. I 2007 lanserte Haandbryggeriet juleølet Romjul (4,5%). En type brown ale, og kunne også dette vært Haand sitt første eksempel på juleøl til butikkstyrke? Mye mulig. Ser ingen eldre, så, mulig jeg farer rundt med facts her altså. Uansett, generelt sett kjenner jeg ikke til ølet nevneverdig, så hopper elegant videre. Kan nevne Haand sin Lompa Jul (6%) som kan kategoriseres som en litt mer eksklusiv øl igjen, var en stout som i 2009 ble brygget spesielt til Olympen Mat & Vinhus i Oslo (eller Grønlands storstue om du vil). Av de litt mer moderne juleølene som har truffet markedet de siste årene kan jeg nevne duoen til butikkstyrke, Nissegodt (4,5%) og tradisjonsølet Nissebrygg (4,5%). Siste her ble sluppet til julerushet i fjor, mens Nissegodt kom i 2013. For meg, helt greie begge to, dog, ikke noe som skriker minneverdighet i caps lock, det er det ikke.
Lervig, gode staute Lervig, hva har de disket opp av juleverdigheter siden Mike Murphy tok over roret i Hillevåg? Hva som er nytt for året er for meg ukjent, ikke fått snappet opp den innside informasjonen enda. Virker som det er snakkis'n rundt den nye Lucky Jack-varianten som opptar mest spalteplass i huene på folk der ute. Lucky Jack Black (4,7%) det nye session Black IPA-ølet som nylig traff markedet. Interesting piece of shit, mengder av Mosaic, hånd i hanske med decent bruk av carafa malt. Hørte også rykter der ute som fortalte så smått at Lervig skal begynne fase ut Betty Brown'n, Blonde'n sin og muligens sitt hveteøl White Dog. Litt overrasket er jeg, spesielt visst det stemmer at sistnevnte White Dog skal gå dunken, i og med at det ikke for lenge siden var snakk om at også dette ølet fra Lervig snart skulle komme i bokseformat, slik vi har sett transformeringen har gjort med Sour Suzy'n, Hoppy Joe'n og Fat Earl. Men okej, over til relatert juleøl-preik. Under fjorårets juleøl-buzz så gjorde uten tvil Lervig sin porter Kringly Kris (4,7%) det ganske så skarpt. Er det det generelle inntrykket gav fra seg i hvert fall. Er flere faktisk som hinter litt mot at det finnes bittelitt krydra paralleller til Nøgne Ø sin fantastiske Underlig Jul, noe jeg finner litt snodig skal jeg være ærlig. Dog det går rykter om at Lervig i tillegg skal lanseres en annen variant av Krigly Kris, en annen butikkversjon kalt Norwegian Spice Ale. Den lover bra, den vil jeg tro kanskje kan minne litt mer om en kryddersak ala Underlig Jul. Og når det gjelder Lervig sin Juleøl (4,7%) så følte jeg den forsvant litt i mengden av mangfoldet der ute, og vil heller ikke si Lervig Jul (6,8%) var det beste eksemplet på det mest minneverdige helligdråpene jeg har lagt referanse på. Greit øl, verdt en 50-lapp, men om det er noe jeg vil drikke på dødsleie tviler jeg på. Det om det, selv med en ganske så decent varekatalog, så føler jeg ikke Lervig har alt for mange ulike juleøl på tapeten. Kanskje like greit si. De 3 overnevnte juleølene virker være de 3 mest kjente, populære whatever, dog skal selvfølgelig ikke glemme Lervig Vellagret Julebrygg (6,5%) og heller ikke den gamle Lervigs Gledelige Juleøl (4,7%), selv om siste der dukket opp i Hillevåg lenge før Murphy entret scenen. Har jo også saker som Winter Ale (8,3%) med britisk humle og rosiner osv, 3 Bean Stout (13%) som kan fungere ganske så vakkert foran peisen, over riskremskålen, ved kakebordet et cetera. Det om det, men om ikke Lervig har alt for mange variasjoner av juleøl i sortimentet så har de i hvert fall ganske så mange "nyheter" som jeg skal prøve få en tunge på nå og sannsynligvis etter jula har senket seg. Så langt det lar seg gjøre si, vet jo aldri når det kommer til tilgjengelighet. Har allerede over her nevnt Lucky Jack Black (4,7%). Men tenker i første rekke på To Øl collab'n Kentucky Uncommon (6%), Lervigs trippel IPA Sverd I Fjell (10,3%) som ligger absolutt høyest på min "wanted list" hva øl fra Hillevåg angår, samt Hopping Frog collaboen Sippin Into Darkness (12,5%), Super Sawa Juzu (7,4%) og Cassis Suzy (4%). Siste der kan jo være et glis i glasset, mener, tenk Sour Suzy med solbær. hvorfor ikke? Og selvfølgelig, om ikke alt for mange straksene så ventes jo også lanseringene Not So Juicy (6%) og Trendy Juice. Mye snadder fra Oljebyen og omegn altså. Og lover bra for lervig fans på Østlandet nå som tidligere Cafe Sara og Gulating guru'n Kenneth Sørensen også har blitt en viktig del av sirkuset til Mike Murphy.& co. De kunne ikke fått en bedre mann.
Neste, Kinn Bryggeri. Ivar Aasen har tredd på seg mang en juleøl-look i regi av innholdet til Espen Lothe og etikett-streken til Oda Valle. Julefred-versjonene er noe av det mer kjente fra denne kanten. Både butikkstyrken og pol-varianten. Butikkstyrken traff forresten markedet for første gang i 2009, et år før polstyrken ble introdusert. Julefred er altså brygget spesielt med tanke på den tradisjonelle salte og tørka julematen. Og ja, Julefred (6,5%) har også blitt en av mine faste "go to xmas-beers" når øl møter mat. Og så er kjerringa fornøyd også, for de svære flaskene med Ivar Aasen kler bordet bra. Som en eneste stor julepynt, til far. Men selvfølgelig, finnes sikkert bedre butikkøl i julen, men den er bra nok, og verdig en tradisjon. Men ja, spising blir det, selvfølgelig litt for mye. Undertegnede stopper ikke spise 'når maten smaker best', tvert imot, tenker heller på det ufattelige håpløse utsagnet og spiser mer. Men de neste ølene her er ikke noen typiske matøl for min del. Muligens de hadde gått til Lutefisk-middagen visst jeg hadde spist slik uapettitelig mat. Uansett, kan ikke glemme Solsnu (7,5%) går pent i tospann med Nøgne Ø sin Sunturnbrew (11%). Dog blir som regel kun 1 eksemplar. Blir for drøy til noe annet en skikkelig peiskos for min del, og det skjer ikke så ofte som jeg kunne ønske dessverre. Tenker kjeller, hytte-atmosfære, en øl for den dype diskusjon hehe. Siste og kanskje den største selvfølgeligheten når det kommer til Kinn Bryggeri og juleøl er quad- bauta'n Tomasmesse (10,5%). Espen Lothe og Florø-aktørenes sitt "kjære barn". Blir alltid varm i tøyet når jeg tenker på en 0,75-kloss med Tomasmesse, inspirert av et av verdens beste øl, Westvletern 12. Og navnet, bærer røtter til religiøse pin-points vi kjenner som disippelen Thomas, Thomas "tvileren". Som har fått sin merkedag den 21. Desember. En dato som inntil nylig var forbundet med maya-kalendere og dommedag, men som fra gammalt av i Norge var faktisk den "uskrevne" datoen da man først fikk lov til å smake på årets juleøl. Merk det. "Tomas Kinn Jagar Julen Inn". Klarer du vente? Vel, angående Kinn, hadde meg en smak av deres nye Bærøl (6%) her om dagen, en av nyhetene fra Florø som ble sluppet under Septemberslippet nylig. Var okej, er jo en Rosa Kinn x2, og smakte som en Rosa Kinn x2. Moro forresten at Kinn i disse dager tester ut ny gjær, hørte noe buzz der ute at det var snakk om en Fransk sesonggjær som blant annet squeezer ut et tørt, men et mykt øl med peppertoner. Cool I say, cool.
Kan ikke glemme Nøgne Ø, må jo ta med det mikrobryggeriet i Norge som har mest trafikk rundt seg. Skal ikke repetere meg selv for mye, men er ikke noe hemmelighet at jeg har hintet mot effektiviteten til Kraftstasjonen i Grimstad mer enn en gang tidligere her i bloggen. Og som nevnt tidligere, gikk rykter om at Nøgne Ø skulle lansere opp mot 8 forskjellige juleøl denne kommende julehøytiden vi snart trer inn i. Snakker en god mixture av både tidligere lanserte merker og noen helt nye Nøgne Ø-brands. Kan ta for meg de tidligere kjente ansiktene først. Stone og Jolly Pumpkin-samarbeidet Special Holiday Ale (8,5%) kommer selvfølgelig igjen. Skulle bare mangle. En av mine store Juleøl-favoritter ved siden av tidligere nevnte Underlig Jul (6,5%). Forresten, visste dere at sistnevnte juleøl i år feirer 12 år. Begynner dra seg til. Special Holiday Ale på sin side kom på markedet med sine einebær, hvit salvie og Michigan-kastanjer i 2009. Hørte noen skumle rykter der ute som hintet om at Nøgne muligens snart vurderer kutte både Underlig Jul og Special Holiday Ale fra julesortimentet sitt, det hadde i så fall vært breaking bad news i mine ører. Dog kan ligge litt i kortene, for såvidt meg bekjent så har ikke Nøgne i år brygget noe Underlig Jul, så mulig de Underlige flaskene som treffer høytiden i år er kun noe rester fra ifjor. Mulig jeg tar feil, mye mulig, får i hvert fall krysse fingra for at jeg gjør det. Det sagt, God Jul (8,5%) kommer tilbake i år, ingen overraskelse den veien, er ved siden av den tidligere butikkølet Julesnadder (4,5%) en av de første juleølene som poppet opp fra Nøgne Ø. (btw, Julesnadder sin første periode varte fra 2003 til 2007, så ble det en pause frem til julen 2009 da den dro et comeback som varte frem til 2011. Har ikke vært på markedet siden den gang). Både polvaren Rød Jul (8%) og butikkvarianten Hvit Jul (4,5%) er også ventet tilbake denne julen. Kan like det, aprikosen kler godt den røde her og liker også at jule-hveteølet entrer banen igjen, hadde noe interessant med seg den jule-wit'n. Mengden nellikspiker? Tannlege-relasjon eller ei, blir re-buy. Julekveld (4,5%) er også ventet tilbake i år, hadde i likhet med overnevnte Hvit Jul sin jomfru-lansering i fjor, og tilbakemeldingen og salget virker altså rettferdiggjøre nok en sesong. Ryktene sier det er pene lakris-toner som sprer sine vinger nå, uansett blir nok ganske så mye bedre enn fjorårets versjon uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det. Besøkstid skal også spanderes på de 2 nyhetene til butikksortiment i år, preiker om Julequad (11%) og ikke minst Sur Jul. Come on, et surt juleøl, hvem faen er ikke fristet legge tunga på en slik ide? Sistnevnte øl btw som Meny-kjeden kjøpte hele batchen av, så skal dere leske dere med den syrlige nyheten fra Nøgne, vit hvor nærmeste butikk ligger. Uansett, kan ikke annet enn å si at årets julestrid lover meget bra. Spesielt i skatteklasse D. Mange kreative sjangere som har dradd på nisse-etikett i år. Black Lager fra St Hallvards, Blonde fra 7 Fjell, milk stout fra Cervisiam, Old Ale fra Hunsfos osv. Hørte også at Røros Mikrobryggeri skulle komme med noe eikefat-lagrede greier. Qvart hadde flere eksklusiviteter i retning Gulating kjeden, blant annet et nytt fersken surøl. Meget bra. Haandbryggeriet kommer med en fersk IPA med julemaske. Men over til navngivning igjen, Nøgne copycat'er bittegranne fra danskene i To Øl med tanke på Sur Jul-merkelappen. Skal ikke blåse noe ''storm' i det klisjefylte vannglasset, men minner bare om at danskene på sin side har et juleøl gående som lyder navnet: Sur Yule (5,4%), snakker om deres sure pale ale med kirsebær and what's not. Yeah yeah, er flisespikkeri dra det opp, men ville bare nevne det. Men som sagt, blir plenty av juleøl fra Rykene i år, kan si med et lite smil rundt kjeften at nesten eneste Kraftstasjonen mangler gi ut av jule-releaser i år er God Advent (10%) fra 2014, klassikeren Julenatt (6%) fra 2004, nevnte Julesnadder og visse varianter av God Jul (Islay Edition, Whiskey osv). Jada, og om ikke lenge er det nok en kveld med juleøl-smaking på Rykene. Må si det er en av høydarene i året det, sammen med Zwanze Day, som arrangeres gjerne ca 1 måned tidligere. Med andre ord, Oktober er måneden i Nøgnes tegn. Men angående quad'er, snappet just opp nyheten om at Austmann er i ferd med å kokke opp en slik en disse dager. En three-way collab mellom trønderne, Lervig (Dustin Zimmerman) og nederlenderne i Kaapse. Brygget hos sistnevnte i Rotterdam. Og er langt ifra første gang Austmann collaber med Kaapse, denne quad'n blir vel det fjerde ølet aktørene har samarbeidet om. Fra før av husker vi saison Eli (8%), den "mer tilgjengelige" barley wine'n Vinland (8,3%) og brown ale'n Dorien (5,7%). Et par fun-facts om den siste der, at for det første ryktes det om at det er noe ala samme oppskrift som Austmann sin Northumberland, noen justeringer er sikkert lagt til. Men sistnevnte virker være basen. Og at navnet Dorien hinter om en gest retning bestemora til "Coop", head-brewer'n i Bynesveien. Lar det blir nesten siste ord for i kveld, vil bare hinte så smått om at årets turnering av Bryggeribråk nærmer seg slutten, kun 4 lag igjen nå. Vi har en helnorsk semifinale som går ned Mandag 17 oktober, da er det Kinn Bryggeri mot Bådin fra Bodø. (Kinn slo Amundsen i den siste avgjørende kvartfinalen). I den andre semifinalen møter Islandske Borg Brugghus svenske Stigberget. Undertegnede heier i skrivende stund på Kinn Bryggeri, at de skal ta skalpen på hele faenskapet. Mener, siden de tapte for Ringnes i finalen i 2014, og måtte brygge Pryl som straff. På tide med revansje. Og angående på tide, spør igjen, hva skjedde med 'taper-ølet' Lindheim skulle brygge "for" Gotland Bryggeri? Er vel på høy tid at det skjer noe den veien. Er det bare meg som venter på noe godt noe fra den kanten?
-Bogart
Nøgne Ø er uten tvil en av de mest aktive mikrobryggeriene her til lands, popper opp stadig en release eller to med gjevne mellomrom. Bare i den kommende julehøytiden vi snart har over oss er det ryktet inn hele 8 forskjellige juleøl-lanseringer. (Tallene inkluderer garantert en del "kjente ansikter" som Special Holiday Ale, Underlig Jul, Julekveld, Hvit Jul osv, men uansett, er ganske drøye tall i forhold til det de gjennomsnittelige norske mikrobryggeriene der ute farer rundt med). Kan jo hinte om sommerøl-slippene også til Nøgne Ø, også der ligger Kraftstasjonen i Grimstad noen hakk foran gjennomsnittet, ifjor sommer lanserte jo som kjent Nøgne en hel kvartett bare i butikkstyrke: (Strandhogg'n, Rabarbrablond'n, Session IPA'n de gjorde i samarbeid med spanske Naparbier og Sourweisse). Vil også si Nøgne gjorde noe lignendes på vårparten tidligere i år, ble sluppet en 4 forskjellige øl i skatteklasse D på relativty kort tid. Første som kom med mindre jeg husker feil var den snille Brandenburger Gose'n, før NM-vinnerølet til Petter Fornes (og Årets Øl) Bahrainer Weisse'n entret banen rett etterpå. Og ikke mange ukene etter kom også den flotte butikk-duo'n American Pale Ale og German Pale Ale. Og enda har jeg ikke tatt med at Nøgne Ø sin godt humla alkoholfrie Inferial Stout også ble sluppet i samme periode (mer nøyaktig så ble vel denne lansert i forkant av Brandenburger, Mars/April 2016). Poenget er, det lønner seg holde den klisjefylte tunga rett i kjeften, for det skal ikke stå på at det ikke kommer newsflash i form av nyheter fra kokekarene i Sør. Tvert imot. Snakker om sola, så akkurat en annen "nyhet" fra Nøgne som var tilgjengelig på tapp nå. Tigris Obscura (10,9%). Puttet "gåseøye" rundt nyhet for en grunn, for i motsetning til Anamorpic IPA, Norsk Høst etc så snakker vi ikke om en skikkelig fersking i så måte. for Nøgne Ø hadde den blant annet med seg i fjor høst under krankuppet på Cafe Sara. (Samme event som de hadde premiere på duoen Wild Horizon og Skog & Mark II). Uansett, gøy at "hvete vinen" Tigris Obscura begynner komme på diverse kraner rundt om igjen, så nå sist at den var mulig oppdrive på Gastropuben Kick i Kristiansand. Sistnevnte pub som også kunne skryte på seg ha det nyeste "comeback-ølet" til Qvart Ølkompani på tapp, snakker årets utgave av Hoppy Belgian (7%). Og snakker om decent aktivitet osv, vel, Qvart skal ha sine klapp på skuldra de og. Kommet mang en lansering bare det siste året, og faens gode øl også.
Men ja, føler Nøgne har "god trafikk" på det meste når det kommer til nyutgivelser. Og når man er aktive som fy, ja da trenger man også oppdaterte og engasjerte fans som hele tiden veit når og hvor de ferskeste dråpene blottlegger sin tilgjengelighet. Men til og med de grandiose øl-tørste tilhengerne kan gå glipp av go'saker i ny og ne, overse et merke osv. Derfor tenkte jeg lage en tråd over de "mindre kjente" merkene som opp i gjennom tiden har kommet ut av kjelene til Nøgne Ø, varer som kanskje har gått i glemmeboken, varer med en mer "limited release" over seg osv. Finnes nok av de også. Uansett, vil presentere en lett og ledig tråd hva JEG finner av Nøgne Ø-relaterte lesker jeg vil kategorisere som: "rare gems". Og første jeg vil hinte om er et øl som kanskje ikke regnes som noen sjeldenhet i og med at den fikk noen år "på baken" før den ble mer eller mindre faset ut. Snakker om Nøgne Ø sin Citrus Hystrix IPA (7,5%). For meg, en wanted beer. Fikk aldri lagt noe referanse på denne IPA'n, ølet som først ble lansert rett etter påsketider i 2012 engang. (Ser at Øl og Akevittmessen i Stavanger det året står for noen av de første Ratebeer "innsjekkingene" for dette ølet). Stikkord for IPA'n er rug, havre, kaffirlime (som nettopp er citrus hystrix på latin) bergamotblader, mandarinsaft og plenty humle. Ølet er også et samarbeid med den kjente kokken Trond Moi (Bølgen & Moi). Appellerende humlesak, får satse noen gronker på at Nøgne drar et comeback med denna oppskriften til neste sommer, og pretty pretty please. gjerne i tospann sammen med Garage Project-collab'n Summer Sommer (7,5%). Hørte noen fugler som kvitret om at de fortsatt var noen kg med pohutukawahonning igjen på Kraftstasjonen. Det om det. Neste øl som vel kan regnes som en "rare gem" er fjorårets Insoumise (4,5%). En belgier, en saison, som ble til under en collab med franske Le Brasserie du Mont Saleve. Som Stephen fra Nøgne Ø sa om ølet: "A potent mix of wild yeast and bacteria". Og ja, var et decent øl, presentert med flott art rundt flaska og, synd ølet ble trukket tilbake såpass kjapt som det ble, var etter ryktene noe med ettergjæringa som ikke helt spilte ball. Fikk vel så vidt noen uker i butikkhyllene før "kontrabeskjeden" kom. Synd, men akkurat som med Citrus Hystrix, Summer Sommer og andre, får håpe også at Insoumise finner veien tilbake på et senere tidspunkt. Fortjener det.
Over til en annen collab, en annen IPA som "den gjennomsnittelige" Nøgne Ø-fan muligens ikke har smakt seg gjennom. (Sier muligens, for den er ikke alt for gammel, snakker lansering for drøyt to år siden nå). En ganske unik sak, unik humle i hvert fall. Snakker her om den polske humlen Lunga. Og da vet kanskje en del lesere der ute at jeg hinter om Nøgne Ø ølet Chmiel Lunga IPA (6%). Et øl jeg irriterer meg over ikke fikk lagt tunga på selv da den fortsatt hadde tilgjengelighet. Og i motsetning til overnevnte Summer Sommer osv, så ser jeg ikke et comeback denne veien med det første, uten at jeg helt vet hvorfor jeg er så sikker på akkurat det. Uansett, kan sakse litt fra produkt-beskrivelsen fra Lunga IPA'n, dette er hva Nøgne brukte spalteplassen på etiketten til: "Vi har mange venner, i mange deler av verden. Så også i Polen, her ble vi oppmerksomme på en gammel humletype, nesten glemt, med masse herlig aroma. Lunga heter den. Vi traff til og med bonden som dyrker den. En hyggelig kar. "Men vi kan ikke brygge et polsk øl alene" argumenterte vi. Michal Saks fra AleBrowar i Gdansk stilte opp, og i felleskap har vi laget denne flotte IPA'n". Interessant collab, skal ikke fucke med Polen. Øl-scenen drar seg til der nede også. Er vel bare et tidsspørsmål før folk her hjemme begynner dra kjensel på aktører som Dr Brew, Brovar Birbant osv.
Ok, videre med neste Nøgne Ø lansering som går for å være mer av den sjeldne typen. Nøgne Ø Klin Kokos (6%). Og som ryktene allerede forlengst har avslørt, snakker her om en spesiell og lagret versjon av Nøgne Ø sin vaniljeporter Julenatt (6%). Sistnevnte porter ble opprinnelig brygget med en kunstig vaniljetilsetting, og det er denne vaniljen (som etter lagring) mer eller mindre skiftet karakter, og gav senere i fra seg de kokos-tonene som igjen gav ideen til navngivingen. For ja, det smakte kokos, og ja, det var en eksklusivitet, for det var kun 1550 flasker som ble spredd rundt nå for snart 7 år siden. Snakker om vanilje, så hadde også Kjetil Jikiun og Nøgne rundt samme tidsperiode som overnevnte Klin Kokos også en såkalt "one off" med sin Le Vanilla Framboise Porter (7%). Et kreativt stunt som de også selv kategoriserte det som. Et øl som ble beskrevet som en syrlig porter med god eikeprofil og bringebær. Og meg bekjent, så er det vel disse to de eneste ølene i katalogen til Nøgne Ø som inneholder et viss ubestemt fokus på nettopp, vanilje. Er vel alltid noe ta med seg.
En av de tidligere mer interessante lanseringene til Nøgne Ø for min del kom i 2008, da Grimstad-aktørene slo hodene i sammen med svenske Dugges og lagde deres egne lille twist på det finske ølet Sahti (11%). Brygget på rug, hvete, sjø malurt, norske einerkvister og noen dasher honning fra lyngblomster i Telemark. Ble også brukt gjærstammer her fra både Tyskland, England og Belgia. Og hvorfor ølet for min del er interessant, for det første nysgjerrige igredienser, for det andre, mener øl-tradisjon fra Finland kan være en av de eldste bryggetradisjonene i verden, men det er en helt annen diskusjon igjen, noe som drar inn tonnevis av elementer som ikke hører hjemme i denne sammenheng. Bruk av kveik? Har et hjerterom dedikert øl-tradisjonene fra Gotland, som jeg også mener er ganske så mye eldre enn det man tror. Fuck Sumer og Ninkasi sier mannen i hjørnet, vi trenger ikke reise så langt for å "løfte på noen stein" angående 'Ur'gammal øl-tematikk. Mine cent. Over til noe helt annet, hva med samarbeidet Nøgne Ø hadde med Lindheim Ølkompani i September 2015? Hørte ikke all verdens med buzz rundt det ølet, tenker på Visage De Fruits (7%). Eneste feedback og "innsjekking" fra Ratebeer på dette fruktølet kan tyde på at det har kun vært tilgjengelig under fjorårets Zwanze Day på Rykene. Altså, en "one night only". Synd, men sånn er det av og til. Nøgne Ø sin session IPA A Winter Shade Of Pale (5%) er for meg en rare gem. kom på markedet (stort sett tapp regner jeg med) i Januar 2014, men nok et øl fra kraftstasjonen som gikk meg hus forbi. Vet ikke hvorfor, alltid vært litt facinert hva Nøgne kan diske opp av såkalte Session IPA's. Føler jeg ikke har smakt alt for mange skikkelige eksempler fra Kraftstasjonen på akkurat den populære sjangeren, så hadde vært spennende matchet den opp mot for eksempel tidligere nevnte Terrapin-samarbeid. Vel, over til en skikkelig olding, Nøgne Ø sin Weiss (4,7%). Først lansert i 2002, og holdt vel koken frem til 2004/05 en gang før den ble faset ut for godt. Nøgne Ø sin versjon av det klassiske tyske hveteølet, skal ikke si sikkert, men nesten garantert at Gunnar Wiig sto i bresjen for denne. Han var jo mer eller mindre Nøgne sin hovedmann på de lette lyse leskene de første årene de var i sving. Fikk aldri lagt noe referanse på denne heller, fikk aldri sjekket om det var en typeriktig doning av et hveteøl dette. Eller om det rett og slett var en middelmådig copycat vi her snakket om. (Kanskje interessant for noen vite at det sørlandske Ratebeer-ikonet yngwie gav ølet en score på 2,7, noe også kompis og øl-entusiast Gunnfryd gav). Angående Hefeweizen og Nøgne Ø, er ikke så veldig lenge siden Pingvinen i Bergen klappet seg selv på skuldra og feiret 10 års-jubileum med blant annet et eksklusivt tysk hveteøl brygget sammen med folka på Kraftstasjonen i Grimstad. Merkelappen lød: Tåkesmil (5,5%). Pingvinen kjøpte opp hele batchen på 3000 liter selv, men usikker på hvordan ståa er i dag, om de faktisk har noe mer av batchen tilgjengelig på tank.
Ferske lanseringen fra Nøgne Ø i butikkstyrke pr i dag er det helnorske ølet Norsk Høst (4,7%). Vært litt snakkis rundt det ølet, selvfølgelig si, snakker pors, toppskudd av gran, kveik fra Voss osv. Fortjener sin buzz. Vel, Nøgne Ø har også tidligere hatt noen "lignende" lanseringer (sier lignende her, for Nøgne har aldri tidligere brukt kveik, men har hatt releaser der norsk "skog" har vært i sentrum. Tenker ikke nå nødvendigvis på Skog & Mark-serien de gjorde sammen med Bent Borge Hansen og Sundvolden Hotel, men det tidligere ølet som gikk under merkelappen Ut På Tur (6,5%). I likhet med Norsk Høst, snakker vi også her om bruk av granskudd, og at det i tillegg var tilsatt en god posjon tyttebærøl laget på lambicgjær. Sikkert noe unik piece of work dette her også. Siterer etiketten: "Lukk øyene, smak, og forestill deg at du sitter på en stubbe i skauen". Ja, skulle gjerne gjort det, men dette var et øl som i 2008 stort sett var tiltenkt tappekraner under European Beer Festival i København, dog noen få flasker kunne man oppdrive på ymse puber og restauranter her hjemme på fjellheimen. Kan siden jeg dultet innom Skog & Mark, si litt om ingrediensene denne veien også. Skog & Mark (6,5%) den første versjonen, ble lansert i August 2014. Stikkordene på de 4 råvarene som var i fokus her var: brennesle, lavendel (planteslekt i leppeblomstfamilien), granskudd og løpstikke. Når det gjelder Skog & Mark II (6,5%) så kom den på markedet i 2015 (nærmere bestemt September) og denne gangen hintet innholdsfortegnelsene om lyng, honning og røkt einerbær. Et ganske anderledes bilde enn forgjengeren. Forbanna flotte øl er det, begge to. Har sans for alle disse overnevnte ølene, både Norsk Høst og Skog & Mark-serien. Merker nå at jeg kunne ønske det også var litt tilgjengelighet på rariteten Ut På Tur. Men det ser jeg kan bli vanskelig.
Vanskelig ser jeg det også kan bli få en tunge på IPA'n Skippertak (7,5%). India Pale Ale'n Nøgne Ø i sin tid lagde for Christiania-Studentene. Nærmere bestemt det Herrens år 2013. Var et øl som skulle feire at Studentersamfundet (DNS) sitt 200 års jubileum. Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug ble på sin side stiftet i 2010, og hadde allerede en del brygg på samvittigheten, blant annet deres IPA, Grønne Gull (6,5%) som imponerende nok vant publikumsprisen under NM i Hjemmebrygging 2011. Og det var dette ølet/ denne oppskriften som de og Nøgne Ø (med Rune Karlsen i spissen) brygget, og som da endte opp med overnevnte merkelapp: Skippertak. Hvorfor ikke ølet beholdt Grønne Gull-merkelappen er for meg uvisst, mulig det ble gjort såpass markante justeringer slik at det rettferdiggjorde et navnbytte. Mulig. Uansett, den originale humlemeny'n til Grønne Gull kunne vise til blant annet bruk av Cascade, Amarillo og Simcoe. Maltbildet er hendviser til pilsner malt, munich, cara-munich og samt også sine doser av hvete flak. Fortsetter ned litt samme sjanger, for tenker jeg etter, så tror jeg ikke at jeg har smakt en single-hop fra Nøgne før, faktisk. Hinter her mot ølet Single Hop Citra IPA (6%). Eller Kjell-Pop Single Hop om du vil. Kom på markedet på høsten 2010, finnes fortsatt litt krampetrekninger igjen av den rundt om i verden, Canada, USA, Finland osv. Men her hjemme er det lenge siden jeg hørte noe snakkis rundt den. Synd, er meget fan av både citra og nøgne, så mulig jeg har gått glipp av en match made in heaven, der. Så ja, for meg en raritet. Samme med Nøgne Ø Roasted Pepper Ale (6%), også en mulig god kandidat for min strupe, fan av krydderier i øl. Vet også alt for lite info denne veien, vet bare at den hadde sin "peak" sent 2012 og godt inn i 2013. Nøgne Ø sin Pils (5,1%) kan også nevnes i denne sammenheng. Lagde i Mai 2010 en tsjekkisk pilsner som kun var tilgjengelig der på keg. Dette var et par år før Nøgne Ø lanserte sin imperial pils Python Pilsner (9%) sistnevnte som på sin side heller ikke har sett dagens lys nå på snart godt over to år. Vel, tenker jeg begynner så smått avslutte denne tråden for i dag, kommer ikke på noe stort mer relatert. Har smakt meg gjennom ganske mye av katalogen til Nøgne, men som dere også ser, har en del smutthull. Åja, kom også på at jeg ikke har lagt noe tunge på verken APA'n Aku Aku Lemongrass Ale (5%) Holgate Brewhouse collab'n Half A World Away (9%), den relativt nye Galactic Blond (5,2%) eller Nøgne Ø Primator (8%). Bør nevnes, mener, Primator'n er jo NM-vinnerølet til Jorg Solheim, Bjarke Vang og Pål Rolfsen fra 2013. Litt flaut ikke ha fått langt noe referanse akkurat der, men slik er det nå engang. Man kan ikke få smakt på alt som kommer ut, selv ikke her på fjellheimen si. Men at dobbelbock'n frister? absolutt, sier aldri nei til en maltpreget god fucking bokk. Det sagt, ja jeg veit de ligger i østlige deler av "bibelbeltet", men synd ikke Nøgne Ø flekset opp like store mengder guts som det Jeppe i Evil Twin gjorde, med tanke på smøre Jesus-navnet utover etiketten. Jesus var jo det opprinnelige navnet til NM-vinneren fra 2013, come on, let's stir sum shit up, heh? Forresten, har dere hørt at Brewdog pub'n i Oslo BD57 snart skal arrangere konseptet Bryggeriroast? At 7 onsdager i høst skal 8 bryggerier battle/roaste seg gjennom diverse kamper for til slutt ha et håp om å ende opp som Norges Morsomste bryggeri? Høres ikke det gøyalt og kreativt ut? Blant annet Onsdag 5 Oktober skal 7 Fjell møte Nøgne Ø. Altså Helge Algerøy versus Martin Flip. Jada, kan bli bra, kan bli kleint. Uansett, props til arrangørene for diske opp alternativ øl-relatert underholdning. Og kan nevne at de andre kvartfinalene er som følger: Først ut er Grunerløkka Brygghus vs Haandbryggeriet, så følger Aja mot Kinn Bryggeri (28 September), så overnevnte kamp mellom 7 Fjell og Nøgne før ferskingene i Oslo Brewing Company og nomadene fra Cervisiam avslutter siste kvartfinale Onsdag 12 Oktober. Okej, nok informativ småprat, snakkast igjen når jeg gidder taste.
-Bogart
Bergen Ølfestival 2016 er done diddely do. Bergenhus Festning er klappet og ryddet, entusiastene reist hjem. Altså vi snakker om 16 000 besøkende på 2 dager. Norges største øl-festival må det være. Og den beste? Tja, om ikke den aller gjeveste (noe jeg mener fort den er) så er BØ i hvert fall en faens god kandidat. Mener, hvis ikke den akk så lange og deilige lanseringslisten kan by på fristelser der ute for den generelle øl-fan, ja så vet ikke jeg hvilke trekkplastre som må til ytterligere. Var tonnevis av goodie goodies representert. Mange nye merker også, nesten 'overkill' av nyheter spredd rundt. Hvilket luxusproblem. Vel, skal ta for meg enkelt og greit de nye bekjentskapene som slo i mot meg da jeg leste BØ-meny'n. Er lange lister her, så tar ikke for meg samtlige slipp fra de ulike aktørene, langt ifra. Tar for meg varene som dasser rundt med nyhet-merkelappene.
Og hva er da mer logisk enn skulle starte med Bergens mikrobryggeri stolthet, 7 Fjell? De drasset med seg en hel bunch av katalogen sin, virker nesten som de dro med seg alle brand'sa de har involvert seg i. Nesten si. Og en av dem som var ny for min del var 7Fjell sin rug-stout, Eiffeltårnet (7,5%). Og tror ikke det bare er et nytt bekjentskap for min del heller, virker veldig fersk, ligger foreløpig lite feedback rundt denne der ute. Og skal nevnes at stout, slash porter-sjangeren er ikke den slice'n av øl-kartet jeg først forbinder Bønes og 7 Fjell med. Not at all. Selvfølgelig, de har sine kandidater spredd rundt også her, men for min del er det mer de kobberfargede, humlefokuserte, lett-drikkelige leskene som popper opp først i tankebanken når jeg skal dra noen relasjoner mot det mest fancy'e mirko-bryggeriet i Bergen. Og foruten overnevnte rug-stout har de også den relativt allrighte sortingen Morgenstemning (6,5%) representert i katalogen fra før. Kan jo i samme slengen gi et lite hint mot Svartediktet (7%) også, selv om det er en Black IPA vi her snakker om. En ganske undervurdert en også i min aug0. Både Morgenstemning og Svartediktet ble en del av menyen til 7 Fjell under Bergen Ølfestival, en meny som jeg allerede hintet til var grandios så det holdt. Snakker her om til sammen rundt 24 øl skal vi tro lanseringslistene som poppet opp like før festivalen åpnet dørene. Og av andre (relativt nye) mørke varer 7 Fjell hadde med seg så nevnes Storbynatt (7,5%), nok en rug ipa, denne også med cognac på laget. Nok et eksempel på en fersk nyhet av en mørking var ølet Gahr Smith Gahrsen og gjengen på Bønes lagde til baren Femte I Andre i Bergen. Snakker 90 liter rug stout, 2 og en halv liter cognac og 1 god kilo eikepall in the mix. Siste mørke nyheten fra Bergen denne gangen kom i form av sjokolade og appelsin-stout'n Jens Chocolate Oranges (7,5%). Snakker vi flytende deilige Jaffa-kjeks? Om det er Jens (som i Jens Eikeset) det hintes mot her må jeg bare regne med er sant. I likhet med de fleste andre stout'ene over her så ligger det ikke alt for mye data tilgjengelig, så regner det er et stikk mot CEO'en her.
Dobbel'n Meltzer (7,7%) har jeg hintet mot tidligere, ditto på Trump-ølet The Donald (4,7%). Berliner-serien Ibsens Ripsbusker (5,5%) og Andre Buskvekster (4,7%) har jeg også gløttet litt mot tidligere, håper som sagt at disse to siste her finner veien til flaskeformatet om ikke alt for mange straksene. På tide at Bønes kommer med sure kandidater i butikkyllene. (Og det stikket går i retning Egersund, og Berentsen Brygghus også, og ja, tenker på berliner'n Panther 33 (3,7%) som også var mulig sette tennene i under årets BØ). Ny for undertegnede var også den spice'a golden ale'n Helges Spicy Surprise (4,7%). Snakker vi en krydret versjon av Småtøs? Og er det "hoved ambassadøren" Helge Algerøy som har fått lov dalle med en oppskrift her? Btw, hadde også ofret en drikkebong på old ale'n Ølur (8%). Brygget 7 Fjell dasket i hop sammen med islandske Borg.
Holder meg relatert til byen, la meg ta en titt på andre aktører i Hansa stat'n. Mer bestemt Bergenhus Bryggeri. Personlig kjenner jeg nada shit til bryggeriet, ikke smakt en tøddel av det som foreløpig har kommet ut av kjelene denne veien. Men kan nevne at under BØ hadde de følgende fristelser. Blant annet en trio til butikkstyrke bestående av røykølet Bambergenser, nitro-porter'n Death Before Decaf og saison Trash Nettle. Av sterkere saker kunne de tilby Bergenhus Eikbock (7,4%), Azacca APA (6,6%), bitter-pale ale'n Spruce Bringsteen (6,6%) og imperial stout'n Old Rurik (10%). Regner med vi hører mer fra bryggeri-mester'n Gareth James Stewart og resten av Bergenserbryggeriet her i løpet av 2017. Og sies at Bergenhus Bryggeri (som holder reir ved Zacharias-bryggen så vidt jeg har forstått) er det første bergenske mirkobryggeriet i sentrum på over 135 år. Videre må jeg også hinte om hva Ekangersmuget disket opp denne festivalen. Bergens minste bryggeri, plassert noen steinkast unna den industrielle giganten, Hansa. På meny'n her kunne vi spotte deres kjente amber ale Burgerbajer (5,2%), Kakemums (12%) siste der en stout, som de sier: "en stout med masse rart i". White IPA'n Go Gruv (6,4%), IPA'n Kalabalik (6,8%), tradisjons-ølet med einer og pors kalt Oppskåk (5,4%) og American Pale Ale'n Rabbagast (5,6%). Ekangersmuget hadde også noen eksempler på butikkstyrke, det var gose'n Liten Rakkar (3,7%), en liten hefeweizen med navn Guko' Hærlig (4,7%) og Ambrosia (4,7%). Sistnevnte en saison med bringebær og rabarbra. Ops, holdt på glemme golden ale'n Tidi (4,7%). Nevnte giganten Hansa over her, de viste også selvfølgelig ansikt under festivalen, dog tok ikke med seg noen nevneverdige produkter. De meste var "gammalt nytt" der i gården. Men skal ikke se vekk i fra at det gikk noen liter, både av Hansa Spesial IPA (4,7%) og best-seller'n Hansa White IPA (4,7%). Lysefjorden Mirkobryggeri disket også opp en stand med go'varer, nyheter for mitt vedkommende var imperial whiskey gose'n Høglenderen (6,7%), Lyse-fjorden Black IPA (6%), golden ale'n Gamleposten (5,5%) og de diverse collab'sa de gjorde sammen med RealAleCraftBeer-review'ern Simon Martin. Snakker om DIPA'n Hoppy Simon (8,5%) og Sour Simon Geitrams Berliner (5,5%). Buzzet rundt bringebær-fruktølet Vestlandskyss (8%) hadde jeg allerede snappet opp, uten tvil en av Lysefjordens trekkplastre. Fortjent en bong eller to, hadde det. Norges vestligste bryggeri, Northern & Co kom også med en bunch nye lanseringer som var ukjent for undertegnede. Aktørene her sto jo også for årets festival-øl, BØLL 2016 (6,5%), en interessant brown ale med jordbær. Må si, ble nysgjerrig på den, hørt en del bra buzz. Nysgjerrig ble jeg også på, Pistachigose (3,7%), en gose med myske (en teppedannede fleråring urt, i gamle dager var det vanlig legge litt mysk mellom klær og sengetøy i klesskapene for å holde møll og andre skadeinsekter borte). Uansett, virker som en "one to watch". Andre interessante fra Northern må jo være fruktølet med aprikos kalt Apricot-Molly (4,7%). Ny for min del, samme med saison'ene Meadow (6,5%) og Pasture (7%) men mulig de har vært med i standard-sortimentet en stund. I dunno, litt usikker på om jeg også tidligere har hørt om APA'n Fjord (4,7%), eller om jeg blander den med Tya sin butikk-IPA, som også går under merkelappen: Fjord (4,7%). Alltid gøy når bryggerier der ute kokker opp samme name-tag's. Det om det, før jeg switcher bryggerifokus vil jeg minne om en Northern & Co-eksklusivitet som ikke ble dradd med til Bergen Ølfestival. Snakker om California common-ølet 5071 (4,7%). En collab mellom Northern og Yngve Thommasen Flognfeldt (fra Gulating Bergen). Og som kanskje ekte bergensere catcher, så er 5071 altså postnummer til Loddefjord. Med andre ord, foten av Lyderhorn har nå fått et eget steamer-øl. Just sayin. Nå får Dampen til Espen Lothe competition.
Ait, la meg skumme gjennom mye av de andre ferskvarene som ble servert under BØ, og da fra bryggerier utenfor Bergen si. Kan starte med Amundsen Bryggeri fra Oslo, eneste ukjente fra den kanten jeg kunne oppdrive fra listene var for min del versjon II av End Of Darkness (14,5%), imperial stout fatlagret med rom, bjørnebær og brett. De tok også med seg samtlige av nyhetene som også ble nylig sluppet under Vinmonopolets Septemberslipp. Snakker da om kirsebær-saison Black Cherry Lady (6,5%), brown ale'n med rosiner og bourbon Colonel Red Leaf (6,5%) og imperial stout'n Fear The Reaper 2015 (11,5%). Oslo Mikrobryggeri var også med på festival-moro, dog så "intet nytt under solen" denne veien. Det vil si, det trodde jeg helt til jeg gjorde meg bevisst på deres Belgisk Blond (7%). Den virket ny for undertegnede i hjørnet i hvert fall. Hm. Hva med St. Hallvards? Vel, eneste jeg føler trekke frem herfra av ferskvare er berliner weissen med bringebær, Berliner Weisse Guy (5,2%).
Giganten Ringnes sto oppført på listene kun med en liten trio i bagasjen, klassikeren Ringnes Extra Gold (6,5%), norges første glutenfrie øl, Ringnes Lite (4,3%) og det nyeste tilskuddet i Polaris-serien, Kaffebokk (6,5%). Sistnevnte som også var en sterk kandidat under kåringen av "Årets Øl 2016", kom vel blant de siste 10. fra Drammen stilte både Aja, Haandbryggeriet og en annen gigant, Aass. Sistnevntes pilotbryggeri sto for det meste av "spenningen" fra den kanten, dog savnet en viss hefeweizen her. Den med flaket havre, hull melon og diverse snadder. Skal ha det Gard Karlsnes, representerte en fin en i spesial-klassen under NM i 2014. Forståelig at den er utsolgt, hvis det er det som er greia. Angående Aja, de belgisk-inspirerte entusiastene, så var eneste nye jeg skuet her fruktølet Passionate Mango (5,5%). Deres pilsner er også relativt ny, men den hadde jeg allerede lagt tunga på. Haandbryggeriet stilte med nærmest en håndfull nyheter. I hvert fall "halv-nyheter". Sitron IPA (4,5%) har det vært litt buzz rundt tidligere i sommer, så opplevde den ikke som noe "breaking news" som sagt, men gøy at de dro den med. Hadde spandert en drikkebong. Wild Thing (7%) er også en såkalt "halv-nyhet", men den nye session IPA'n derimot har jeg ikke hørt om tidligere. Tenker på Haand sin Grapefrukt IPA (4,5%). Interessant. Mon tro om et viss grapefrukt-øl fra Hillevåg har bevist at det er liv laga for den type butikkøl og? Personlig har jeg lagt tunga på kanskje alt for mange grapefrukt-varianter i det siste, og står fortsatt fast på at Magic Rock sin Highwire Grapefruit har den friskeste buketten av en nese. Men Lervig sin Lucky Jack-grape er faan ikke langt unna, vel så solid som Bloody El'n til Beavertown og Grapefruit Sculpin til Ballast Point. Hør her, du Aktie Mike, denne må du bare få ut i standard sortimentet. Er alt for lite tilgjengelighet på denne type gressklipper-juice i skatteklasse D, Men heldigvis hører jeg rykter som sier at Cervisiam nå snart skal lansere en heftig humla pale ale til butikkstyrke, Boregazm (4,7%) Som de selv har sagt, de skal forsøke gjøre noe kjedelig, spennende igjen. Så, yes. Pretty pretty please. Sier ikke nei takk til ..eh, gjerne en butikk-variant av Toxic Alevenger.
Når det gjelder trønder-bryggeriet Austmann så hadde de med seg i hvert fall en 3-4 "nye" øl i bagasjen blant de totalt 10 ølene som sto oppført på lanseringslistene. Nyhetene for meg var porter'n Bricks & Mortar (6%) som først dukket opp under Bryggerifestivalen i Trondheim som gikk ned noen uker før BØ åpnet dørene. Austmann Head & Stakes (6,5%) er en ny IPA. Mon tro om det er denne som skal fase ut standarden Humledugg (6,5%) etter hvert, var det ikke det ryktene gikk på. At Austmann skulle forsøke losje inn en ny flaggskip IPA i katalogen sin, var det jeg trodde i hvert fall. Samma det, det jeg lurer på om det er overnevnte Humledugg som står oppført på listene under navnet Austmann IPA (6,5%) eller om dette også er en ny prøveversjon eller whatever man skal kategorisere det som. Angående nyheter, må selvfølgelig ta med den små-interessante Ceylon Sucker (4,5%), og snakker her om en butikk-styrke APA med rug og svart ceylon-te. Jepp, det var vel det når det kom til nyheter fra "Coop", Sjue og gjengen. Collab'ene La Shaman, Vinland og Sura Bror var tidligere kjent vare også, selv om jeg fra før ikke har fått lagt noe referanse på Kaapse-samarbeidet. Hva med E.C Dahls? Vel, industri-legendarene fra Trondheim sto oppført på listene med kun 3 stk varianter. Snakker om den nye Bolt IPA (6,9%) en amerikansk vestkyst IPA, blant annet tørrhumla med amarillo og Hopsteiner's Bravo. Jeg er ikke en av de som nødvendigvis hopper på "hylekoret", og disser alt av IPA'er som har et godt cara-malt fokus. Nope, men det sagt, Bolt IPA til EC Dahls så ut som en amber. Om det smakte som en? Klonk inn en bestilling selv og test. De to andre representantene fra E.C Dahls var det belgiske hveteølet Lamo Wit (5,2%) og Pepra Saison (6,5%). Klostergården fra Tautra overrasket også med en nærmere håndfull nye, jeg var for eksempel ikke klar over den nye Mellomveien-serien som de har kommet ut med. På Bergen Ølfestival stilte de med et par øl fra den kanten, nærmere bestemt wit'n Mellomveien Lysere Tider (5,2%) og Mellomveien Stout (5,5%). Andre nye var Klostergården Stjørdahls (4,7%), en pils med Stjørdalsmalt. Barley wine'n 7 Slag (10%), Klostergården Pors (7%) en golden ale, samt Klostergården Triple (10%). Kan og nevne Skatval og Tautra-collab'n Alstadberger (6,5%) som selvfølgelig ble dradd med, skulle bare mangle si. Stjørdalingene tømmer ikke polene for den lesken bare på grunn av at røykølet har en lokal forankring, nei nei, er kvaliteten som prater her Abadullah. Minner igjen om at Alstadberger var det første norske ølet som ble dekorert med Spesialitet-merke. Et merke Nøgne Ø gjerne hadde sett på sin Norsk Høst (4,5%). Et øl folka fra Kraftstasjonen selvfølgelig dro med seg til Bergen. Og snakker om Nøgne, "ryktene på hjørnet" fortalte også at de dro med seg et dusin variasjoner med til BØ. For min del hadde jeg hørt om samtlige merker fra før, dog hadde nok garantert brukt en drikkebong på noen av de nyere urørte sakene som Anamorphic IPA (6%) og Sunturnblend (11%).
Plankebyen var godt representert under BØ, selvfølgelig takket være engasjementet til både Ego Brygghus og Nøisom. Nytt fra sistnevnte var blant annet en ny APA kalt Aotearoa (6,2%). Et øl som først dukket opp i bevisstheten da den pyntet opp stand'n til Nøisom under Fredrikstad Ølfestival tidligere i år. Vet lite om denne, dog, er klar over at Westum Hjemmebryggeri har en stor finger med i ølet her og at humlebildet hinter mot fiffy bruk av råvarer fra New Zealand. Ny for meg var også deres berliner weisse Tango For To (5,8%). Kom bittelitt nyheter fra Ego Brygghus sin side også, usikker på hvor ny (eller eventuelt gammal) porter'n Ego Shipwreck (6,5%) er, dog hadde nok kjent min besøkstid på den sortingen fra Øst. Ego sin "cara-pale ale" Tropic Breeze (5,5%), Egose Passionfruit (3,6%) og Gamlebyen Pilsner (4,7%) osv er relativt nye slipp alle sammen, men kanskje ikke så brand new i kantene at jeg gidder kategorisere dem som skikkelig ferskvare. Men men. Tar turen videre til Tønsberg, til Færder Mikrobryggeri. Som for et par uker siden fikk høstet litt go'buzz fra ymse media der ute da deres Classic Lager (4,7%) gjorde det bemerkelsesverdig skarpt under kåringen av "Årets Øl 2016", kom så nærme "pallen" det var mulig si. Vel, ølet ble selvfølgelig også dradd med den lange veien til Bergen. Færder sin meny denne festivalen kunne by på 9 stykk ulike sorter, av ukjente for min del merker jeg meg fruktølet (med eple) Færder Graff (5,3%) og session IPA'n Færder Festival (4,7%). Og siden vi er innom navnet Graff, må nesten minne om det nye mikrobryggeriet fra Tromsø, Graff Mikrobryggeri. På Bergen Ølfestival stilte Marius Graff opp sammen med 5 av sine øl. Øl som alle var nye for undertegnede. Har smakt mange av ølene fra Graff Mikrobryggeri når vi snakker dråper til butikkstyrke, dog har ikke fått langt noen gode referanser på noen av "polstyrene", så hadde nok kjent min besøkstid ved stand'n til Graff. Hadde det. De 5 ølene jeg hintet til over her var amber ale'n Head Red Ale (6,3%), DIPA'n Dead Cat (8%), Coffee Infused Pale Ale (4,7%) pluss et par fra Munchener-serien, Munchener Dunkel (4,7%) og Munchener Helles (4,7%). Imponert over den relativt breiale katalogen til Graff Mikrobryggeri, har jo ikke holdt på all verdens lenge i business'n, men dasser allerede rundt med en portefølge som blant annet kan vise til en skatteklasse D-katalog som nå inneholder nærmere 5-6 standardvarer. (Er jo ikke så lenge siden Graff utvidet sitt butikksortiment med både sin Hefeweizen og sin Blond Ale).
Eisbock'n fra det økologiske mikrobryggeriet Grim & Gryt var jeg heller ikke klar over, ølet som lyder navnelappen Frosen (15,5%). IPA'n Humlekraft (6%) kunne jeg ikke huske ha bemerket meg tidligere, helt til jeg kom over den fantastiske etiketten. Den hadde jeg selvfølgelig snappet opp fra før. Som både enorm Star Wars og Banksy-fan så falt den ganske godt ned hos under-tegnede i hjørnet. Feit art. Og virket også som Grim & Gryt drasset med seg noe kommende juleøl til BØ, mener, den såkalte jule-IPA'n, Juletre (7%) må vel være en av de økologiske juleølene som snart blir tilgjengelig så fort høytiden begynner flekke tenner. Så ja, en liten pen bukett nyheter fra Hareid merkes. Merkes gjør også nyhetene til Lervig Aktiebryggeri, var en del spenstige dråper blant de 18 variantene som ble dradd med fra Hillevåg. Personlig hadde jeg grabbet til meg en smak av den seneste utgaven av Lucky Jack, Black Edition (4,7%). Som nevnt tidligere, noe så sjeldent som en Black IPA til butikkstyrke. Men ikke sant, er flust av andre fristelser her, for eksempel Passion Tang (7%), brett quad'n Iconoclast (9,5%), havre og kaffe stout'n Godshot (7,8%), Trippel IPA'n Sverd I Fjell (10,5%) osv. Må heller ikke glemme vekk alle de fancy'e Lervig-samarbeidene som blottet sin tilgjengelighet under BØ, for her var det mye deilige nytt spore opp. Snakker Boxing Cat-collaben som endte opp i stout'n Norwegian Mauler (7,9%), samarbeidet med nederlandske Jopen og barley wine'n Don't Rye This At Home (12%). Andre tyngre collabs som gikk an oppdrive under BØ var Imperial stout'n Sippin Into Darkness (12,5%) som Mike Murphy og Lervig lagde sammen med de kule og faen så dyktige folka i Hoppin Frog, Ohio. Var også tilgjengelighet på trippel-samarbeidsølet Pop The Cherry (6,5%), lesken som både Lervig, Lindheim og Mikkeller står bak. Collab'n bør merkes bak øret, folkens. Også det faktum at Lervig brautet seg frem som en av mikrobryggeriene under BØ med klart flest interessante øl på meny'n. Så pass ærlige må man være her, slo et godt faens slag for mangfoldet den helgen. Fra Hillevåg til Flåm. Må dulte litt mot Ægir også, dog her kunne det spores opp mye standard-sortiment. Med unntak av "comeback-DIPA"n Ratatorsk og gose'n (de gjorde sammen med steam-legendene fra Anchor, San Francisco), så var det lite nytt melde hjem om. Samme kan sies om Kinn Bryggeri, Strandgata Bitter (4,2%) var det eneste skikkelige ferske fjeset jeg merket meg fra Kinn Bryggeri denne gangen. Strandgata er forresten et hint mot adressen til bryggeriet i Florø, Strandgata 28. Det om det. Tror jeg gir meg der. Var selvfølgelig nok av andre nyheter spredd rundt fra visse små-bryggerier her og der, bla den nye Lime Gose (4,7%) fra Lindheim, APA'n til Bådin Træna Hawaii (5,6%), Trondheim Mikrobryggeri sin nye butikk-ipa, Skøyer (4,7%), Stjørdalsbryggeriets agurk-saison Summer Snake (6%), Grunerløkkas Pors Pale Ale (4,7%), Qvart Ølkompani sin Intergalactic Hop Juice (6,5%), Little Brother DIPA'n 3C-21-1S (7,5%) og berliner'n O So Weiss (4,7%) etc. For ikke å snakke om, det meste fra Dronebrygg. Poenget er, det var hinsides mye snacks rundt om på de forskjellige bodene denne festivalen, håper bergensere generelt er klar over hvor heldige de er som får oppleve en slik gylden folkefest. Her i Sør er jo begrepet "øl-festival" like tørrlagt og uspennende som de fleste tappelinjene i de fleste sørlandsbyene (med unntaket: Kristiansand). Men nå går det i hvert fall et deilig rykte der ute at det kommer en Gulating Pub, pluss en fullstendig bryggebutikk og større bottleshop i Arendal sentrum på nyåret engang. Hyggelig se at Skår-familien ekspanderer business'n sin der det trengs. Mest eksklusive på tapp nå om dagen i Aust-Agders hovedstad er vel kun en linje med Brooklyn Lager eller no'. Så, cool I say, cool.
-Bogart
