Sur, Surere, Surest

Surøl og IPA, to elementer i øl-hverdagen som trender bra. For temmelig nøyaktig 5 måneder siden så gikk festivalen Sur & Bitter av de klisjefylte hengslene i Sandnes. 550 kvadratmeter fordelt på flere etasjer var okseøyet for begivenhetene (KinoKino). Ble en 2 dagers festivitas, der mellom 20 og 30 bryggerier (både norske og utenlanske) kunne stille med sine humlete lesker og syrlige dråper. Arrangementet kunne også by på hjemmebrygger-konkurranse og publikumspris. Ansvarlig for surøl-scenarioet i Sandnes (norges 7ende største by) var Stian Bru, og med seg på lasset som man sier, var også kunst- og kultursjef Anders Hetland. Med andre ord, Oljebyen, Sandnes og omegn kan begynne skryte på seg flere eksempler på verdige øl-festivaler nå, Stavanger sin What's Brewing er heller ikke noe dummkopf av et arrangement. Vil si sistnevnte her sammen med Bergen Ølfestival (og til dels Haand-festivalen i Drammen) er de 3 eventene på fjellheimen her med størst "one to watch"-sticker hengende over seg. For min del i hvert fall. Nevner Sur & Bitter happening'n her fordi i disse dager holdes det på arrangeres nok en surøl-festival i Smak Selv sine lokaler i Vålerenga, Oslo. Navnet lyder Vill & Syrlig, og arrangeres i år for andre gang. Snakker her om Norges eneste festival dedikert surøl og cider. Jepp, fortjener en full bag med cred det, at noen ildsjeler der ute også retter litt etterlengtet fokus mot cidere. Husker Espen Lothe (Kinn Bryggeri) i et intervju under Bergen Ølfestival i fjor, hintet til det faktum at han savnet litt mer engasjement og adressering mot cider-produksjon og diverse. Vel, nå har det i hvert fall poppet opp en festival som spiller ball med nettopp det ønske. Vill & Syrlig altså, som går av stabelen denne helga (9 og 10. September 2016). Er mulighet til å kjøpe både dagsbillett og helgebillett. Sistnevnte helgebillett gir tilgang til begge dager, samt en 10 drikkebonger inkludert. Med en dagsbillett får man 5 bonger. Enkeltpris for bonger utenom kunne kjøpes for en 25 kroner stykk, med andre ord, la seg 5 kroner billigere pr bong enn det prisene kunne vise til i Sur & Bitter-festivalen i Sandnes. Uansett, et annet poeng her er at det er også fra disse kantene på kartet at vi finner det meget spennende nystartede bryggeriet Eik & Tid, som nettopp dedikerer mye av tiden sin til det ville og syrlige. Kall det gjerne norges svar på Brekeriet, eller noe i den duren. Må ta en liten peep ned denne veien før jeg fortsetter den surøl-festival tipp'n jeg just var innpå.

Eik & Tid ja, de ferskeste aktørene i gamet. Ikke mange dagene siden de lanserte konseptet, faktisk gikk det ned dagen før Vill & Syrlig festivalen åpnet dørene. Hovedaktørene bak er blant annet Amund Polden og Bjørn Harald Færøvik. Og som hintet til tidligere, entusiastene her holder til i Smak Selv sine lokaler. Og det er her de holder fokuset, her de skal spesialisere seg på surøl gjæret på eikefat. Er her de tar i bruk teknikker og råvarer fra den norske og nord europeiske farmhouse/gårdsøl tradisjoner og mixer det inn med lærdommen gitt fra amerikanske og belgiske surøl-maestros. Ja, et klart nytt og spennende innskudd i den stadig ekspanderende mirkobryggeri-scenen i Norge. Måtte det høste gull og grønne skoger, undertegnede i hjørnet har troa. Men blir tøft, konkurransen blir en tøff nøtt. Flere og flere mirko-bryggerier her til lands lanserer stadig ut en gose, en berliner, en whatever sur jævel, så sjangeren lider ikke noe 'tørke' her hjemme. Verken på pol eller butikk. Men om at det finnes mange norske mikrobryggerier som spesialiserer seg såpass mot det lagrede sure? vel, de er det ikke for mange av for å si det mildt. Er flere små-bryggerier her til lands som peiler seg inn på visse felt, og blir der. Aja fra Drammen peiler fokuset sitt inn kun mot det belgiske, Eiker Ølfabrikk fra Mjøndalen kjører sitt økologiske løp 100% osv. Ditto med Grim & Gryt. Men veldig få som virker peke interessefeltet kun mot de sure som sagt. Derfor det lyder så interessant også. Spent på hvor de legger lista, både på kvaliteten på det som skal serveres og typene surøl som skal dveles over. Kulturen som de har dyrket frem, hva kommer av verdigheter denne veien? Ordet på gata sier at gutta i Eik & Tid liker eksperimentere med forskjellige gjærstammer, og anskaffe seg gjær og bakterier fra de snodigste stedene. Lover bra, nysgjerrighet er et viktig element for suksess. Og virker som gutta her har både nok av sistnevnte, samt interesse og et tåelig oppegående kunnskapstree og høste fra. Kan jo ta med data'n som sier at Amund Polden er norges første øl-sommerlier, noe som alltid er et tegn på at man er over gjennomsnittet engasjert i det man brenner for. Så ja, håper Eik & Tid vil skape et navn der ute, at ølet blir verdig prislappen som smelles på, uavhengig om ølet er brygget med røtter i kulturhistorien, på det "nordiske kjøkken' eller ikke osv. Betyr ikke all that for meg, vil ha deilig godt øl, dats it. Og tror jeg kan få det her, med tiden. Med eik. 

Eik & Tid viser selvfølgelig ansikt under helgens Vill & Syrlig-festival. Er jo delaktige her på flere felt. De stiller med 5 øl som passer pent inn i filosofien til event'n. Rukkis, surøl med rug på estisk vis. Borsæl, surøl med bær. #5, en so-called lys blond surøl. Sirkebær og Læbbår. Vet de har en råøl også i katalogen, et øl de nylig dro med seg til premierekvelden som gikk som sagt ned dagen før hele Vill & Syrlig sirkuset startet opp. Så relativt ferske nyheter det hintes mot her. Andre bryggerier som disker opp stand, presenterer blikkfang og smører på seg smilene er Lindheim Ølkompani, som prepper en meny bestående av 8 deilige syrligheter. Lords of Acid (4,7% var selvfølgelig med, skulle bare mangle. En som fightet lenge om prisen: "Årets Øl 2016" i år var jo Lindheim sin Sour Cherry (7%), og den har de selvfølgelig tatt med seg. Ditto på Plum og Rhubarb-versjonene fra serien We Juice. Cider Brux (8,3%) er ny for min del, og må nesten si det samme om både lambic'n Rasperry Brett (7%), Brett Farmhouse og Cider Weise (7,5%). Siste der var jo mulig oppdrive på vinmonopolets bestillingsvalg nå etter Septemberslippet. Valgte den vekk gitt. Angrer. Håper ikke det var for få kolli som tok turen fra Gvarv. 7 Fjell representerer selvfølgelig også festivitas'n, dasser med seg en interessant kvartett. Personlig meget spent på Ibsens Ripsbusker Berliner Weiss-Nicht (5,5%). Dro også denne med seg på Bergen Ølfestival. Snakker her om en berliner weisse med rips, sitron, te og bær. De har også med seg en relatert skøyer ved navn Andre Buskvekster Berliner Weiss-Nicht (4,7%). Kall det butikkvarianten av førstnevnte. Som navnet antyder, dette er også en berliner. Stikkordene her er pasjonsfrukt og mango. Collabo-øet 7 Fjell gjorde med australske Garage Project tar de også med, Feijoa Mountain (7,6%). Denne tro de ikke med til Bergen i følge de "offisielle listene". Vært tidligere tilgjengelig på polet også. De beskriver den som "Lett, Syrlig, moden frukt, tørr finish". Nøgne Ø stiller, og selvfølgelig stiller de med Petter Fornes og "Årets Øl 2016" Bahariner Weisse (3,5%). Det er vel det sikreste kortet på hele festivalen av øl som skal dukke opp. Andre saker Nøgne har på menyen i helgen er Tindved (7%), den nydelige flanders'n Oud Bruin (7%), og den siste nyheten til butikkstyrke, den helnorske snodigen Norsk Høst (4,7%). Kan også i tillegg nevne at de har også kjent sin besøkstid og hanket med den nye Sunturnblend (11%) pluss den nesten like nye Anamorphic IPA (6%). Dog må si, savner Nøgne sin Wild Horizon (8%), eneste jeg har utsette på den meny'n. Andre bryggerier: Haandbryggeriet er med, noe som igjen gir store odds for at noen pene utgaver av Haandbakk (8%) vil bli presentert. Noe som skjer. Har med både Haandbakk og Haandbic årganger fra 4 og 6 år tilbake, samt en 7 år gammal versjon av krekling-saken Krøkkebic (7%). Qvart Ølkompani kommer med sin duo fra Hageslang-serien, både Bringbær'n og Rabarbra'n. Nyheten Sour Mandarina (6%) er med. Siste der, en IPA godt representert med humlekombinasjonen citra og mandarina bavaria. Og selvfølgelig, nesten like selvfølgelig som at Nøgne drar med seg bahariner weisse'n, er at Qvart skal entre festivalen med sin Gose (3%). Vært god snakkis rundt den siden lanseringen, i hvert fall i de kretser jeg farer rundt i. Og begynner bli godt over et år siden den lille rakkern traff markedet. 

Lervig må hylles litt, hadde jeg tatt del i Vill & Syrlig festivalen, vandret rundt der med 0,2-glasset fornøyd som faen. Hadde jeg zoomet inn Lervig-logoen, Stjernen og LA, valset bord til stand'n og spurt pen om en smak av mye. For gutta fra Hillevåg flexet her rundt seg med en meget interessant og spennende buffet. Ikke minst på collab-siden av ting, for her blir det presentert både samabeidsøl fra både Magic Rock, Arizona Wilderness, Mikkeller og Lindheim. Kirsebær-fruktølet Pop The Cherry (6,5%) var jo en trippel-collab mellom de to sistnevnte og Lervig. Lawless (6%) er en IPA med kveik og einer de lagde sammen med Arizona-bryggerne og Magic Rock collab'n konkluderte med en Farmhouse IPA (6%). Usikker på om jeg har smakt den Farmhouse'n, virker så kjent vare. Ellers har Lervig mye annet snacks i påsan: Blåbær Tonka Sur (7,9%), Passion Tang Sour (7%) samt quad'n Iconoclast (9,5%) og Cafe Sur (4%). Siste en såkalt berliner espresso, med saaz, pilsner, hvetemalt. Fra plankebyen kommer Ego, (Nøisom uteblir denne gangen, kanskje trøtt etter BØ). Uansett, Ego disker opp sin Egose Passion Fruit Edition (3,6%). Egose kommer i flere varianter, dog kun denne som blir presentert på Vill & Syrlig. Andre øl herfra er blant annet Sour Mosaic (5,6%) et surøl med fin humlecast, nelson, mosaic (brukt også til tørrhumling) equinox og magnum. De tar også med seg saison Tart Temptation (6%). Jada, sikkert okeydough den, men de skulle også ha spurt "naboen" i Fredrikstad om de skulle dradd med seg Nøisom sin Grumpy Dane (4%), den hadde vært verdig en plass på festivalen. Deilig undervurdert gose, som fortjener litt mer spotlight på seg. God jobb av Stig Lundh og Pål Pettersen der. Men sånn erre, er ikke alle som kan møte på alt bestandig. Forståelig. Austmann og Cervisiam var også tiltenkt plass under årets begivenhet, men de ble begge stående med merkelappen kansellert. Når det gjelder utlendinger kan man spore varer fra blant annet svenske Bretty Fingers, danskene i Rocket Brewing og Herslev Bryghus (som også har masse annet import-øl med seg, Hof Ten Dormaal, Duchesse de Bourgogne etc). Wild Beer Co viser også sin tilstede-værelse, med et ganske så standard sortiment om jeg skal si. Smakt det meste av den katalogen de kunne vise til der, men et pent lite unntak i DIPA'n Brett Brett (8,4%). Er det en 2016-utgave av Redwood'n, så har jeg heller ikke lagt tunga på den. Importøren til Wild Beer hadde også med seg Ægir sine Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%) og Ægir Gose (6%). På listene står det ikke spesifisert om sistnevnte gose er den som kom ut av samarbeidet med San Fran-legendarene i Anchor. Men regner nesten med at det er den det hintes om her. Så vidt meg bekjent har ikke Evan Lewis noen flere komersielle goser i trafikk der ute. 

Skal bruke siste avsnitt denne kvelden på trekke frem de generelle norske surøl-verdighetene jeg mener kan være lurt legge ekstra i bakhodet. Som nevnt, flere og flere småbryggerier her hjemme begynner kjenne sin besøkstid både på berliner, gose, lambics og diverse. Både på polstyrke og skatteklasse D. Er jo dagsaktuelt også skulle snakke om, som nevnt, er jo ikke mange dagene siden Bahrainer Weisse'n til Nøgne Ø og Petter Fornes dro avgårde med "Årets Øl"-prisen. Sour Cherry'n til Lindheim Ølkompani kom også meget langt i samme kåring, ble trukket frem som "honorable mention". Og det vil jeg også, begge fortjener spotlight på seg som verdige bautaer av noen surøl. Nå er det jo engang slik at de aller fleste surøl-releasene her til lands (i hvert fall de siste årene) har hatt butikkstyrke som landingsplattform. De fleste berliner'ene og gose'ne ligger jo på gjennomsnittet rundt 3-4 prosent i styrke. Så ja, finnes mange oppegående syrligheter der ute i skatteklasse D. Men kan ta for meg polstyrkene først. Nevne for litt siden Ægir sin Lærdøl Sour Cherry Rye, og ja, den er også en personlig favoritt hos undertegnede. Austmann har en tåelig pen berliner gående med Sura Bror (5%), samarbeidet de gjorde med Marteen Vanwildmeersch og Slottskallan. Kjenner den må få plass på neste pol-bestilling som skal legges inn, får nok plass mellom alle de kommende juleølene som skal grabbes tak i. Nevner også igjen Lervig sin deilige Blåbær Tonka Sour (7,9%), Nøgne Ø Wild Horizon (8%) og ymse varianter av We Juice-serien til Lindheim. Morell-versjonen blant annet. Angående Lervig, håper deres A Passion For Sour (7.4%) snart får bredere tilgjengelig her hjemme også, for ute i Europa har den vist ansikt både på både Mikkeller & Friends, Fermentoren i Århus, Suuret Oluet-festivalen i Finland, Nijmegen i Nederland osv. Så kom hjem, spre den mer utover vår sørlige landsdel, så blir mannen i hjørnet fornøyd. Vel, kan også ta med Haandbryggeriets bauta Haandbakk (8%). Merker jeg savner både Blåbic (7%) og Narke-samarbeidet som ebbet ned i Blåbærliner (4,5%). Haand sin relativt nye Wild Thing (7,5%) var heller ikke alt for gæli, men tviler på det blir noen re-buys den veien på en stund. Hm, skal vi sjå, på følelsen jeg har glemt en bunch her. Men pytt, for edite inn senere det jeg kommer på av norske gode polstyrke surøl. 

Til butikkstyrke er det som sagt "flere rundt beinet". Første som popper opp her er Gose'n til Qvart Ølkompani, fjorårets snakkis på Bergen Ølfestival. 3 små prosent hadde den lille frekkisen av et øl. Cervisiam sin Salty Surprise (4,7%) og Northern & Co sin Frost (4,7%) føler jeg også bør nevnes i samme setning. En gose som jeg også nevnte over her, og som virkelig begynner få prat rundt seg er Nøisom sin Grumpy Dane (4,7%). Verdig verdig. Og siden jeg trøkker innom Fredrikstad, begge Egose-variantene (både bringbær og pasjonsfrukt) bør også kjennes sin besøkstid på, den lille tiden de er i produksjon (snakker limited-editions her). Må selvfølgelig igjen trekke frem Lindheims Lords of Acid (4,7%) og deres gose Jacobs Hage (4,7%). Blir mye gjentakelser her, men det overlever dere sikkert. Også det at jeg igjen drar fokuset mot Qvart Ølkompani sine Hageslang Rabarbra (4,7%) og Hageslang Bringebær (4,7%). 2 ganske så syrlige og freshe nyheter Tellef og gjengen slapp der. Ode Bryggeri fra Drøbak har dessverre "lagt inn årene", dog de skal ha skryt for deres Berliner Weisse (4,5%). Og er man på jakt etter en snill og koselig berliner så er fortsatt Lervig sin Sour Suzy (4%) et bra alternativ. Finnes nå kun på box i likhet med de andre merkene som Hoppy Joe, det nye humlete fatølet Fat Earl. Går også rykter at om litt kommer hveteølet White Dog også med aluminum rundt (i 0,33l-volum som seg hør og bør, formatet Kjetil Jikiun mener er det mest optimale for håndverksøl, og må si meg enig der). Ellers, Hubertus, nederlenderen fra Dovre har en ganske så småpen en i Jålebukk (4,7%), kanskje ikke det beste eksemplet her i og med kategorien valser ned fruktøl-sjangeren, men tar den med. Grim & Gryt sin Makelaus Norsk Sur Øl (4,7%) tar jeg også med, ikke noe spesiell favoritt her i gården, men slår et slag for mangfoldet. Og litt for å rette spotlight mot den interessante Variasjonar-serien de økologiske bryggerne fra Hareid har gående. Kan fort komme enda mer spennende saker fra denne kanten, dog synd prisene er så jævla høye på mye av det. Men sånn erre kanskje når man disker opp økologiske lesker, kan fort bli dyrt. Eiker Ølfabrikk valser ikke rundt med de billigste ølene de heller. Det om det, siste hint går mot Kraftstasjonen igjen. Rabarbrablond (4,5%), Sourweisse (3,5%) og Strandhogg (4%) var alle en del av sommerslippet i 2015 (inkludert Nøgne Ø Session IPA, collab'n de gjorde med spanske Napabier). De 3 førstnevnte var alle ganske fjonge for sin sjanger, Berliner'n Sourweisse har jo blitt re-lansert for lengst, ligger der ute i visse ølbutikker as we speak. Rabarbrablond'n regnet jeg med ville gjør et comeback på vårparten, men ble ikke noe av det. Men har en magefølelse som sier at den vil vise sitt ansikt igjen sommeren 2017, hadde hype den kom, virket som den solgte bra, så.. vi får sjå. Standhogg'n har på en måte kommet tilbake den også, i form av gose'n Brandenburger (2,7%). Med det mener jeg at visse rykter vil ha det til at Brandenburger-ølet er egentlig Strandhogg'n uten tilsatt bjørnebær. Poenget er Nøgne har stått skikkelig i bresjen de siste årene med tanke på påfyllet av norsk surøl til butikkstyrke. Og stemmer det som nevnt tidligere at Nøgne Ø skal lansere nærmere 8 juleøl i år så skal man ikke se vekk ifra at det kanskje kommer en jule-berliner eller en jule-gose heller. Hadde vært typisk deilig det, vet aldri hva som popper opp av kjelene på Kraftstasjonen på Rykene. Overrask meg sier mannen i hjørnet med alt for mange IPAs i kjøla, kanskje like greit jula er i komminga, må få balansert det ut med noen maltrike doninger her.


-Bogart