Septemberslippet

Selv om jeg kanskje hintet vel mye rundt Vinmonopolets Septemberslipp i forrige innlegg, så tenkte jeg allikevel faen hvorfor ikke dedikere en liten tråd der jeg legger den generelle release'n under lupen. Er jo så mye koselig som treffer både hylle og bestillingssortiment, denne måneden var intet unntak. Tvert imot, ble nok en oppegående meny som ble servert fra staten. Dette var jo det siste "vanlige"-slippet før de O'store jule-lanseringene kommer første fredagen i November. Drevne i gamet kjenner garantert til de gyldne datoene, men nevner det for eventuelle uvitende, At polslippene skjer alltid første fredagen i Januar, Mars, Mai, Juli, September, November. Sistnevnte måned er altså da hele jule-sirkuset entrer banen. Tiden når de første butikk-juleølene treffer treffer sine hyller, blir flere og flere nisse-øl i skatteklasse D også. Nøgne Ø ryktes som sagt å komme med hele 8 juleøl-slipp denne kommende høytiden. Sikkert 4 i polstyrke og 4 til dagligvaren og den veien. Er uansett slutt på tiden da juleøl var synonymt med ta en tur på polet. Vel, nok pjatt om det. Hva kunne bestillingsutvalget slå i bordet med denne gangen da? Hvilke edle konfekter blottet sin tilgjengelighet? Hva hanket jeg inn? Vel, som vanlig så leaket Vinmonopolets lanseringsliste på nett noen dager før selve slippet, så hadde mer en tid nok til konkludere hvilke go'saker som skulle bli med pappa hjem. Fikk snekret sammen en decent liste, ble nærmere en full kasse med ganske mye humlefokus, og ikke minst vel mye fokus på re-buys. Ble veldig mange gjengangere faktisk, med andre ord, følte timingen var riktig med påfyll av freshe fruktige "go-to-beers" nå rett før juleøl-sesongen entrer podiet. Da blir det et par måneder med et helt annet fokus, fett nok det, jeg er ikke 'redd for mørket'. Ei for krydder. For undertegnede i hjørnet så starter ikke julen helt i mitt hode og humør før jeg tar høytidens første kjeft av Nøgnes Underlig Jul (6,5%). Og kan like godt ta med Nøgne Ø jule-collabo'n Special Holiday Ale (8,5%) også i den tankebanken. Begge gir meg like gode julevibber som det Skomakergata og Thomas Alfredsons "The Snowman" gjør. Men sant skal sies, litt mørkt ble kjøpt under Septemberslippet også, så vakke helt hOp-head. 

Kan starte med innkjøpene av de mørke unntakene. Først, følte meg nesten forpliktet til å legge tunga mi på Stjørdalsbryggeriets Hausten (5,5%). En kaffeporter fra Trønderlag som har fått temmelig så solid PR den siste tiden. Mye selvfølgelig være takket gullmedaljen de hanket inn fra Nordic Beer Challenge nylig, under fanen til Copenhagen Beer & Whisky Festival. Snakker gjeveste medalje i klassen: Beste Porter. Hadde btw vært moro testen den opp mot majesteten fra Kraftstasjonen, Nøgne Ø Porter (7%). Kunne blitt en interessant og god dobbel-bill. Uansett, kult med spotlight mot Halvard Andresen (bildet) og gjengen i Stjørdal. Trønderlag begynner flekke tenner seriøst nå, mange interessante karakterer og aktører som popper opp over en klisjefylt lav sko. Roar Sandodden, gjengen på Klostergården Tautra. Austmann må nevnes, har spennende ting på gang (gikk noe rykter om at de skulle begynne fase ut standard pol-IPA'n Humledugg (6,5%) til noe mer kompleks, more jucy, eksperimentell greie. Synes To Tårn er okej, og ølet til gutta i Monkey Brew kunne jeg tenkt stifte nærmere bekjentskap med. Poenget er, Trondheim er ingen nobody i øl-gamet på fjellheimen her. Lager mye snacks, og håper som sagt at Stjørdalsbryggeriet innfrir hypen rundt den nye kaffeporter'n sin. Fra Hausten (5,5%) til Haustøl (5,5%). Siste der en nyhet fra Kinn Bryggeri. Espen Lothe dallet visst med et Haustøl ifjor også, en Altiber, dog, det var en øl som gikk i retning butikkhyllene. Fikk ikke smakt sistnevnte, så har ikke noen referanser sette opp mot nyheten fra Septemberslippet. Årets utgave er forresten en såkalt dunkelweissen, et mørkt hveteøl altså. Kjøpte også Kinn sin Bærøl (6%). Kan kalle det en vinmonopolisert utgave av Rosa Kinn, kom også i de deilige svære 0,75 flaskene. Personlig likte jeg dårlig det at Kinn gikk ned til 0,33l flasker, skal ikke dra den diskusjonen særlig lenger enn akkurat det, men det var noe med sjarmen som forsvant da man krympet volumet. Ivar Aassen kledde ha det skjeggete trynet sitt på de svære doningene av noen flakser. Som pratet godt fra seg og, de beste "glugg glugg"-lydeffektene kommer fra Florø. Siste "sortingene" jeg hanket inn var årets versjon av Ringnes sin Polaris-serie: Polaris Røykbokk (6,5%) og en re-buy av en eldre kjenning, To Øl sin helt fantastiske Black Malts & Body Salts (9,9%). Et øl som utrolig nok har ligget tilgjengelig på Vinmonopolets lister nå i ganske så lang tid. Litt merkelig, juveler fra disse danskene pleier bli fort utsolgt (i hvert fall juleølene). Snakker om et øl som pr i dag (basert på feedbacken til Ratebeer) er anerkjent som verdens nest beste sorte IPA, og også inne på listen blant de 100 beste ølene i verden generelt.

Greit, la meg introdusere dere for "humlefesten" som sauset ned og representerte store deler av September-bestillingen min denne gangen. Som sagt, mange re-buys, ble bare et lite mindretall av de faktiske nyhetene. Dog, skal ta for meg de generelle nyslippene fra bestillingsutvalget litt senere i tråden, så ta det med ro, innlegget skal holde seg relatert til det overskriften lovet. Men ja, undertegnede la ned en bestilling på blant annet det meste jeg kunne oppdrive av boksene fra Magic Rock Brewing, UK. Smakt samtlige versjoner tidligere, (både fra pol og via tilsendinger fra AlesByMail etc). Snakker om deres High Wire West Coast Pale Ale (5,5%) Cannonbal IPA (7,4%) og High Wire Grapefruit (5,5%). Sistnevnte Grapefrukt-variant måtte jeg kaste inne en dobbel-bestilling på. Både jeg og pallet'n min er store fan, og heldigvis har jeg også et par stykker av deres stikkelsbær-gose Salty Kiss (4,1%) liggendes i kjøla fra før. Angående grapefrukt, måtte selvfølgelig kaste inn en trippel-bestilling på Beavertown sin freshe Bloody Ell (7,2%). Angrer ikke på det, lurer bare på når London-aktørene her skal kjøre en skandinavisk lansering på DIPA'n deres Double Neck (7,2%). Eller Neckoil x2 om du vil. Og ja, siden Neckoil kom opp, hva skjer med den "tørken"? Har ikke vært muligheten oppdrive en fersk session ipa fra Beavertown på denne siden av året. Faset ut eller hva?Angående nyheter, kjøpte forresten også aluminium-utgaven av Bæver Double White IPA (8%). Samarbeidsølet som ble til gjennom collab'n mellom Beavertown og Evan Lewis fra Ægir. Spennende øl, og siden vi snakker om Ægir, fikk også hanket inn det nye surølet fra Flåm Ægir Anker Gose (6%) og Dobbel-IPA'n deres Ratatosk (9%). Sistnevnte, som på sin side gjør et ganske så etterlengtet comeback på den norske øl-scene. Og som dere ser av bildet på siden her, så måtte også følgende juicy lesker hankes inn: Stone Brewing sin Ruination Double IPA 2.0 (8,5%) ble sikret en trio av den også. Skulle bare mangle at ikke man skulle kjenne sin besøkstid på Stone nå som de bokses i Berlin og greier. Btw, gjorde også et innkjøp av deres Stone IPA (6,9%), som fortsatt blir regnet som en av de 50 beste IPA'ene i verden as we speak. (ligger på 32.plass for å være nøyaktig). På nyhetslippet kom også Stone sin american strong ale Ignorant Bastard (7,2%) men den får drøye litt for min del, muligens jeg tar den med på bestillingen neste gang hvis den fortsatt er tilgjengelig. Snakker også et Topp50 øl i sin sjanger. Gir meg ikke helt med grapefrukt her, hanket også inn et par stykker av Brewdog sin uber nice Elvis Juice Grapefruit Infused IPA (6,5%) og Ballast Point sin Grapefruit Sculpin IPA (7%). Har begynt legge mer elsk på sistnevnte IPA enn originalen Sculpin IPA (7%), dog kjente selvfølgelig min besøkstid på begge IPA'ene til den anerkjente San Diego-aktøren her. Sculpin er fortsatt en legendar i gamet, i skrivende stund rangert som den 13ende beste India pale ale'n på kloden (og ikke sant? ganske lett tilgjengelig her på fjellheimen, akkurat som Ale Smith IPA (7,2%) som på sin side i disse dager går får å være den sjette beste IPA'n i gamet der ute. Ja, øl-hverdagen har jaggu forandret seg de siste årene. 

Koselig bilde heh? Sierra Nevada sin Celebration Ale (6,8%) og dens maske kan nesten gi fra seg skikkelige jule-vibber av noen følelser. Skikkelig kozy steming. Men et juleøl er det ei, nope, snakker her om sjangeren session IPA. Har alltid hatt et svakt punkt i øl-hjertet mitt for standard Pale Ale'n deres, så selv om ikke denne var en del av nyhetene under Septemberslippet, så måtte jeg hanke inn et par stykker av denne også. Ble i likhet med overnevnte Black Malts & Body Salts til danskene i To Øl overrasket over at denne fortsatt lå tilgjengelig i bestillingsutvalget. Sierra Nevada er knæsj nok, lurer på når noe av Harvest-serien dukker opp på fjellheimen her? Eller for den saks skyld DIPA bauta'n Hoptimum (10,4%). Få de på nordover! Vi trenger andre DIPA-alternativer til Nevada sin Torpedo Extra IPA (7,2%) som jeg faktisk synes er ganske så oppskrytt. Var ikke noe minneverdig go'sak i mitt hode i hvert fall, men mulig jeg må gjøre den justice, forsøke en nyere batch. Det om det. Resten av bestillingen min denne måneden gikk til blant annet Qvart Ølkompani sin Palmekyst IPA (6,5%) en re-buy. Av nyheter kjøpte jeg 1 stk av den nye release'n til E.C Dahls, snakker Bolt IPA (6,9%). Et øl som gir et hint i retning mot den tidligere erkebiskopen i Nidarosdommen, Aslak Bolt, som også hadde kunnskap rundt humlen og dens betydning for godt øl. Ryktet sa at han hvert år ba sine leilendinger å plante 10 humlestiklinger for å trygge ølbryggingen. Interessant, akkurat som hele den mystiske historien rundt Aslak Bolt Bibelen osv. Når det gjelder ølet, er det en såkalt Westcoast IPA. Med andre ord, respektfulle mengder humle regner jeg med, meny'n består uansett av Amarillo, Cascade, US Fuggles, Pilgrim, Bravo og Willamette. En 6-pack med humlejuice der altså, og selvfølgelig Brooklyn Ale-gjær. Noe av grunnen til at jeg valgte hanke ølet inn, for å se om det tette Brooklyn Brewery samarbeidet nå snart begynner bikke over i noen skikkelige fancye go'biter av noen øl fra trønderenes side. Føler det er på tide. 

Fra en nyhet til nok en re-buy. For det er sjeldent jeg slenger inn en bestilling via Vinmonopolets elektroniske univers uten grabbe til meg en eller to eksemplarer av den nydelige DIPA'n til 7 Fjell, Ulriken (8,5%). Og intet unntak denne gangen heller, dog skal sies, i de siste bestillingene har jeg konsentrert meg mest om Bønes-duoen Fløien IPA (6,9%) og den relativt nye APA'n Tjommi (6%). Så derfor godt å vite at en av de norske favoritt-DIPA'ene er på vei inn i hus igjen. Godt var det også vite nyheten om at svenkene i Brewski omsider hadde kommet seg inn på Vinmonopolets sine lister. Endelig slipper man ta "Harryturen" over, nå kan man få humlebombene levert på døra hjemme. Så ja, det endte med et par varianter av Brewski sin Pango IPA (5,9%) og et par bestillinger av Mangofeber DIPA (8%). Meget minneverdige deilige øl, begge to. Sistnevnte med enbukett av aroma, smak og behagelige drag fra mosaic og amarillo. En av de flotteste humle-kombinasjonene i mitt hodet. Amarillo og Simcoe også en klassisk kombo, Kim odland disket opp et jævla godt eksempel på det med 2015-utgaven av Ranglerock. Pale Ale'n. I mitt hode, kanskje det aller beste norske butikkølet jeg har smakt så langt. I hvert fall en god kandidat. Den var såpass. Kniver en top-spot mot de første batchene av Lords Of Acid'n til Lindheim, Korp, stout'n til det gamle Fjellbryggeriet (brown ale'n Lun kan faktisk også blande seg inn i diskusjonen her). Mange kandidater, Petter Fornes-navnet comes to mind, Årets Øl er ingen lettvekter i min bok. Og mannen bak blir ikke noen "one hit wonder", her kan det fort komme mer gøyalt utover. Men greit, tråden her var Brewski. At deres øl har entret landet. Ikke med den største releasen i bagasjen, var kun de 2 tidligere nevnte ølene som ble sluppet under Septemberslippet, Regner med at etterspørselen og pågangen generelt vil eskalere i at det importeres inn enda mer inn mot neste polslipp, er det ønsketenkningen konkluderer med i hvert fall. Og må min wanted-list fra Brewski ligger Ananasfeber APA (5%), Passionfeber IPA (7%) og Tropic Sneeze (3,8%). Sistnevnte som sikkert hadde prydet butikkhyllene bra rundt omkring, så ballen kastes herved videre til ymse importører der ute. Do ya thing. Vel, det var fangsten dette slippet. Som sagt, noen nyheter, men ble flest reprisekjøp. Men la meg dra tankebanken over til det offisielle slippet for en stakket stund, hva kom egentlig av verdigheter? 

Orker ikke nevne de ølene jeg allerede har brukt spalteplass på selvfølgelig. Men første som slår meg (nok engang) er hvor mange Mikkeller-øl som blir meldt inn. Forrige slipp (Juli-slippet) var representert med vel godt over dusinet "nye" Bjergsø-øl. Denne gangen var det magiske nummeret 10, decent mengde det også. Her snakker vi blant annet Receipe 1000 BA Sauternes (9%), Spontan Yuzu (7,7%), Weizenbock (8,5%), White Blonde (5,6%), det fatlagrede surølet Polly 1 (8,8%), K:rlek 2016 (5%) og Thirsted-collabo'n Beer Geek Limfjordsporter (7,7%) osv. Sistnevnte ligger inne som en av de 50 beste baltiske porterne i verden. Angående mørke verdigheter dette slippet, nevner brands som Midtfyns Imperial Stout (9,5%) som har fått plenty anerkjennelse der ute både fra European Beer Star 2015 og fra de danske ølentusiaster som i 2007 kåret ølet til Danmarks beste nykommer. Blant annet. Brewdog sin american strong ale Shipwreck vs Ballast Point (13,8%) har jeg dvelt hodet rundt tidligere i bloggen. Kan være en fornuftig vei kikke. Den ettertraktede Omnipollo og Buxton collab'n Yellow Belly Peanut Butter Biscuit Stout (11%) gikk det også rykter om skulle bli en del av Septemberslippet. Men den gang ei, kanskje polslippet i November kan skryte på seg den bauta'n. Dukket også opp en ganske så fjong porter fra Oregon på dette slippet, Rough Ales sin Mocha Porter (5,1%). Hva med Sierra Nevada sin Bigfoot Barley Wine (9,6%) eller Brewdog sin nye sorte IPA, Black Hammer (7,2%)? Hadde de begge opp til vurdering. Samme med Amager sin imperial porter Brown Boobies Falling (7,5%). Snakker Lervig Aktiebryggeri collab den siste her. Alle de 3 nye norske samarbeidsølene til Amager ble tilgjengelig under Septemberslippet, både overnevnte Lervig-porter samt saison de lagde sammen med Haandbryggeriet kalt The Unbelievable Norwegian Alligater Dong Flop (8%) og Nøgne Ø samarbeidet, som ebbet ned i det amerikanske sterkølet The Gay Gondolier (8%). Trioen skal vel en gang i tiden få respektabel VIP-plass i kjøleskapsveggen, dog, ble ikke denne gangen. Skal sies, er ikke første gangen danskene i Amager vandrer rundt i de nordiske traktene på jakt etter potensielle collab-aktører. Gjorde noe lignendes i Sverige ifjor, det resulterte i mycke interessante samarbeid med blant annet Beerbliotek, Malmø, Oppigård og Dugges. Sjekk ut. 

Men okej, de virkelige go'bitene jeg prioriterte vekk til fordel for re-buys og whatever denne gangen var Brekeriets Rhuboise (6%), et potensielt nydelig fruktøl fra de svenske surøl-maestroene. Som de sier "From Skåne With Love". Den skal absolutt ha et prioritert fokus på seg ved neste anledning, selvfølgelig, alt kommer an på tilgjengeligheten når den tid kommer. Men ja, Brekeriet er absolutt blant mine svenske top dawgs i likhet med Omnipollo, Brewski og til dels Dugges og Gotland Bryggeri. (Narke og selvfølgelig). Er også en annen Lervig collab jeg meget vel kunne ønske fikk plass på bestillingen, men som jeg rett og slett glemte helt vekk.Og det var Buxton-collab'n Hillevåg gjengen gjorde da de kokkelerte opp den sure stikkelsbær IPA'n Trolltunga (6,3%). En annen fristelse var Edge Brewing, (eller amerikanerne i Barcelona om du vil) sin saison Powerplant (8,2%). Navndroppet akkurat over her Gotland Bryggeri, vel, de slapp også ut en mulig interessant IPA i Bushveld Bulldog (6,7%). En so-called Afrikansk IPA. Hm, mon tro om svenskene i Visby her kokker opp ølet med de samme sør-afrikanske humletypene som det Gahr Smith Gahrsen etter ryktene brukte i sin godt hypa butikk-IPA The Donald (4,7%)? Ellers, Kaapse Brouwers sin IPA Carrie (6,5%), brett-trippel'n Straffe Hendrik Wild (9%) og visse øl fra danskene i To Øl, Garagista IPA'n til Garage Project et cetera holdt alle på ende opp på den store bestillingen. Skal heller ikke glemme at det var et par Birra Del Borgo-øl som også lå lenge under lupen. Minner igjen om at deres butikk-blonde Stelle & Strisce (4,7%) fortsatt regnes som en av de 40 beste blondinene i verden, og mang en Gulating-sjappe pusher denne rundt på det norske markedet, så.. get up'Nnn

Siste sprell fra meg i dag blir overblikket over det norske go'bitene som ble vurdert. Er jo hindsides mange norske øl som lanseres hvert slipp nå, så har en liten djevel på kulemagen som gir meg dårlig samvittighet at jeg ikke plukket opp flere heimlaga øl fra fjellknausen her. Men men, ble da noen. Et øl jeg ikke har dvelt tankebanken rundt nevneverdig er saison til Nøgne Ø og italienske Toccalmatto, kalt Tohki-Shu (10,5%). Kall det gjerne en Imperial Saison med visse dasher citrus, sikkert fra både Yuzu-frukten og italiensk bergamott. Nok et øl som mer eller mindre av seg selv plasserer seg på "bucket-listen". Foruten denne saison-collab'n, lanserte Nøgne også sin Sunturnblend (11%) i tillegg til det allerede nevnte Amager-ølet Gay Gondolier. Kinn hadde som nevnt et par nyheter på gang, men glemte nevne at også Prestesonen Brun Staut (5,7%) sto på listene. Haandbryggeriet hadde kun Amager-collaben som eneste tilgjengelige nyhet denne gang, ditto på Lervig Aktie-bryggeri. (Dog, som hintet til tidligere, til butikkstyrke kommer snart en Black IPA-variant av Lucky Jack). Amundsen Bryggeri chiller ikke i sofa'n, fortsatt størst i Øst. Og just for litt siden slapp de ut en ganske så interessant kvartett, der 3 av dem i tillegg fikk fotfeste i basis, parti- og testutvalget. Snakker om produktene Amundsen Black Lady Cherry (6,5%), imperial stout'n Black Skull (10%), brown ale'n Colonel Red Leaf (6,5%) og session IPA'n Southern Passion (6%). Og var sistnevnte øl som endte opp kun på bestillingsutvalget, og snakker her (i likhet med 7Fjell sin The Donald og Gotlands Bushveld Bulldog) om et øl med plenty mengder sørafrikansk humle. Så ja, virker poppis for tiden, humle fra det kontinentet. Australia og New Zealand får konkurranse, johoo. Men greit, holder oss i Oslo. Denne gang St. Hallvards, som på sin side lanserte en ny trio. Vienna lager'n Asfaltøl (5,2%), cream ale'n Munch (5,4%) og Bærliner Weisse Guy (5,2%). Surølet Bærliner ble til gjennom samarbeidet med danskene i Munkebo, og kirsebærene kommer fra Lærdal. Og dere som har lagt tunga på Ægir sin Lærdøl Sour Cherry Rye (5,5%) vet at det fort kan bli en match made in heaven. Angående Flåm, hintet tidligere om Anker Gose'n og DIPA'ene Bæver og Ratatosk. Vel, glemte også at Evan Lewis & co også gav oss et gledelig gjensyn dette slippet med barley wine'n Tors Hammer (13,2%) og imperial porter'n Natt (10%). Siste der en av de aller største mørke juvelene til Ægir. Lynchburg-versjon eller ei. Vel, det var i grove trekk mange av de slippene jeg fant mest interessante, kunne sikkert hintet mer om nyhetene til Ego, Aja, Svalbard Bryggeri osv, men sier meg fornøyd nå. Måtte jeg på død og liv rettet spotlighten mot et par norske øl til så hadde det blitt mot Qvart Ølkompaniets Sour Mandarina (6%) og Cervisiam sin såkalte 'milk & coffee stout' Smells Like Bean Spirit (5,6%). Siste der et øl brygget med laktose, melassesukker og spesialbrente Biftu Gudina-bønner fra Jacobsen & Svart kaffebrenneri i Trondheim. Usikker på hvem som brygger denne for de. Annet Cervisiam-relatert sladder går på at rett rundt hjørnet ventes det blodferske re-lanseringer av både pale ale'n Toxic Alevenger (6%) og DIPA'n Jungle Juice (8,5%). Denne gangen straight outta bryggekjelene til Arendals Bryggeri. Med andre ord, er ikke lenger Roede, Salicath og resten av gjengen på St. Hallvards som kokkelerer oppskriftene til gjøkene i Cervisiam. Vel, for å være ærlig, bra for meg. Bor ikke mange steinkastene unna der det nå brygges, så sier ikke nei takk til fersk og kortreist øl. Buzzet nå om daan går også på at vi kanskje snakker om de smootheste batchene av JJ og TA vi noen gang har fått gleden av legge tunga på, så.. ja, lar det blir siste ord denne første lille-Lørdagen i September. Ha en fin ein, og hils kjerringa. 


-Bogart