Den Enes Død, Den Andres..

Etter flere år som kontraktbryggere for andre (har vel siden siste kvartal 2015 brygget rundt en 160-170 forskjellige øl under andres faner) så er omsider det nye navnet og de første egenproduktene klar for markedet fra det lille mikrobryggeriet til Arendals Bryggeri. De Tvende lyder barnets navn, og om det er et hint mot byens frimurer-losje "Fraternitas Til De Tvende Fyrtaarn" er vel kanskje bare en okkult ønsketenkning si, men et stikk mot tvillingfyrene er det ingen grunn til å benekte. Arendal fra seilerskutetiden var nærmest kjent som byen ved de "Tvende fyr" (Lille og Store Torungen). Og må si, fått til en pen maske, både på flaskevariantene og boks-variantene, liker 'streken' til Ida Monrad Haugen, grafikken altså og ikke minst de lokale navnvalgene man har valgt akkompagnere masken med. De ansvarlige for mikrobryggeri-prosjektet på Stoa er Andrew Windtwood (tidligere brygger hos Nøgne Ø, samt var med i oppstarten av Risør-baserte Oosterrijsen Brewing Company), Hans-Ivar Østensen og Øyvind Johansen. Flekser med andre ord til med decent kompetanse her De Tvende, sistnevte Øyvind Johansen kan jo på sin side skryte på seg godt over 20 års erfaring med øl-relatert arbeide på Stoa, så, representerer en viss tyngde, trio'n fra De Tvende. Når det gjelder produktene som har kommet denne veien, så snakker vi pr i dag kun om 2 forskjellige øl. Begge i skatteklasse D. Snakker det amerikansk inspirerte hveteølet Los (4,7%) og session IPA'n Lille Torungen (4,7%). Var selv meget spent på hvor de ville legge "lista", Tvende. Hvor mye humlecandy ville de spytte i? Generelt sett, hvor ville de legge seg kvalitetsmessig? Og må si, de innfridde. Session IPA'n Lille Torungen var juicy nok for min del, forfriskende, easy going med nok av re-buy elementer i seg. Fornuftig og appellerende produkt, regner med det vil gå en del liter Lille Torungen rundt utelivet i Pollen kommende sommersesong, fortjener det. Kvalitetsmessig la den seg på nogenlunde samme plattform som Homborsund Bryggeri sin Havnevåg APA  (4,7%). Noe man bør være fornøyd over, Havnevåg'n til Alf Olav Øye og gjengen var humlete og deilig nok den, selvfølgelig takket være trivelige bøttemengder med mosaic. (Ølet som fortsatt blir brygget på Arendals Bryggeri, som de fleste andre øl i katalogen til Homborsund. De nyeste ryktene herfra går på at de også snart kommer med en gose i porteføljen). Det om det, angående De Tvende, så ligger det enda noen nye lanseringer i luften. Vet at de var ute i Arendals Tidene nylig og hintet om en lager til pol-styrke. Store Torungen skulle bli navnet på akkurat den baby'n. Angående de litt sterkere sakene, så er det visst tilgjengelighet (rundt om i visse puber i Risør? var det det?) på bringebær surølet Daumann (5%). Samme kan vel sies om DIPA'n Fokkeslask (8,5%). Av annet gøy til butikkstyrke som forhåpentligvis vil vise ansikt før påsken tar til har vi Moring Brown Ale (4,7%) og den humlete pilsner'n (eller en so-called IPL) Spinnaker Lager (4,7%). Fornuftig aktivitet, da åpne opp for at massene kan bli introdusert for humlefest via velkjente fundamenter (som i dette tilfelle pils og lager er). Ser jo rundt forbi, flere og flere mikrobryggerier representerer disse India Pale Lager-variantene, Nøgne lanserte jo sin New World (4,5%) i høst, Røros kom med sin American Pale Lager (4,7%), Austmann lanserte sin Hoppy Lager (4,7%) på sen-sommer'n ifjor. Bryggerhuset til Aass har jo hatt respektabel suksee med sin IPL (4,7%) og Ego Brygghus fra Plankebyen hadde en ganske så fin en i Humla Lagerøl (4,7%). Og i fjor slo jo også aussie-brødrene i Little Brother hodene sine sammen med Klokk & Co og kokket frem Hoppy Summer Pils (4,7%) med pene preg fra både Wa-iti, Nelson og Columbus. Poenget er, er mange rundt 'trend-beinet' her, og bra er det. Humletrender i pils vil bare føre godt med seg. Vi trenger flere "stepping-stones" av noen øl for å drive massene i ''riktig retning''. Så lykke til med det arbeidet, til alle som er involvert si. Inkludert De Tvende, det nye lille mikrobryggeriet som huser reir i de gamle verkstedslokalene til Norges nest eldste bryggeri.   

Fra den sørlige delen av Aust-Agder, til de mer nordlige agder-flekkene om du vil. For i disse dager blir også Bygland kommunde representert med et bryggeri. Er ikke så ofte vi hører om bryggeri-relaterte etableringer denne veien. Hadde jo Evje Mikrobryggeri som poppet opp i 2012, men akkurat det øl-eventyret gidder jeg ikke gå nevneverdig nærmere i sømmene. Forsvant vel nesten like fort som de dukket opp. Men ja, Bygland Bryggeri lyder navnet. Setersdal represent. Bryggeriet kom på den klisjefylte banen i 2017, mannen bak er entusiast Torkjel Austad, og han virker ha fått med seg Aleksandr Likhachev på drømmen (noe som også indikerer at vi også snakker russiske lanseringer om ikke alt for mange strakser). Snakker "gjøkebryggere" her, som i første omgang har brukt viss kapasitet i plankebyen. Snakker Ego Brygghus. Første ølet ut fra denne kanten blir Sveikadden (4,7%). Et øl med blant annet einer fra Austadheia i Bygland og kveik fra Sigmund fra Voss. (Samme gjær som bla Nøgne bruker på de fleste av sine kveik-øl). Sveikadden er forresten Seterdalsk for en single, ugift herremann på over 30, så veit dere det. Ølet har en ventet release i Februar/Mars, og ut ifra de siste ryktene her så kan det virke som at Gulating-kjeden kjøper opp store deler av batch'n. 

Snakker om Gulating og eksklusiviteter. Snart kommer det også en ny pale ale herfra, Tingsmenn Til Tusen (4,7%). Vet lite om innholdet rundt akkurat denna, eneste som er sikkert her er at denne (akkurat som overnevnte Sveikadden) er brygget på Ego i Fredrikstad, samt at det spilles på den folkefinansierte aksjemisjonen til Gulating Gruppen. En bevegelse som skal bidra til å videreutvikle Gulating konseptet. Valser med andre ord litt ned de samme stiene som punks'a i Brewdog gjorde. Skal ikke skimse av dette arbeidet, for i løpet av de 3 første ukene hadde 200 nye aksjonærer tegnet seg for 1,25 millioner aksjer til en verdi av 2,8 millioner kroner. Ikke dårlig det, Gulatingkjeden virker ha god flyt i målsettingen om å hanke inn 10 millioner fra 500 aksjonærer. Mye som skjer i denne business'n for tiden, virker være flere eksklusiviteter på vei (noe som selvfølgelig er svært viktig nå som man går inn i en "stillere" periode nå etter at jule-rushet har lagt seg, det kunne slå i bordet med eksklusive dråper). Kan jo starte med hinte om at det fantastiske kveik-ølet Ny Hornindal (4,7%) vil gjøre et comeback om ikke alt for lenge. Smakt plenty med kveikøl det siste året, og min tørste djevel på høyre skulder konkluderer egentlig med at gjæret fra Hornindal er det mest ultimate så langt. Spesielt i humledrevne øl. Så setter meget stor pris på at denne Eik & Tid/Ego collab'n snart igjen vil vise sin tilgjengelighet i spesialbutikker som Gulating der ute. Gulatings "interne" importledd EMA fortsetter stadig sine dykk rundt om, har tidligere støvsugd både det svenske og finske 'butikkmarkedet' nærmere i sømmene, og nå virker de komme verdigheter fra både Italia, Kanada og diverse. Mener, bare det at man hanker inn berlinere fra Amsterdam-baserte Oedipus rettferdiggjør et besøk hos Gulating alene. Takket være samme importørkrefter kan vi også på fjellheimen her igjen få oppleve ulike lambics fra Lindemans. Har ikke sett snurten til disse produktene siden Vhile's Norsk Ølimport kastet inn håndkle for et par år siden, så bra noen rettet fokus den veien igjen. Andre ting verdt nevne er at Gulating for lengst har grabbet tak i Kim Odland fra Black Cat Brewing, som blant annet sto bak oppskriftene til den fantastiske kvartetten med forskjellige Juleøl som dukket opp under fanen til Gulating forrige høytid. De 4 ble brygget på Qvart Ølkompani i Kristiansand. Ølene inkluderte blant annet en fortreffelig humla amber ale (Rudolph's Hoppy Christmas) og en mandarin-berliner i verdensklasse (les: Blitzen's Sour Season). Grunnen til at jeg nevner dette er at Gulating snart skal oppgradere sine egne standardvarer med både nye oppskrifter, korker og lokasjoner si. Ser ut som de kommer til å satse fremover på sjangerne Pale Ale, Brown Ale, Session IPA og en aprikosdrevet Blanc i standardsortimentet. Interessant nok det, Går også rykter om at de forsvinner fra kokekarene til Arendals Bryggeri, til fordel for visse produksjonslokaler i Egersund eller Bergen (henholdsvis Berentsen Brygghus og 7Fjell). Usikkert hvor de ender opp, siste sladder fortalte meg Bønes, reiret til Gahr Smith-Gahrsen og 7 Fjell. Uansett, det kan fort bli spennende butikkprodukter som popper opp herfra, spesielt hvis de fortsatt dasser rundt med Kim Odland sine oppskrifter. Noe de virker gjøre, for går også rykter om at aktørene her skal spille ball med både et eget påskeøl og eget 17 mai-øl når den tid kommer. Bare sette seg på vent folkens. Snakker her om Dragur 17 Mai (4,7%) et amerikansk hveteøl med honningmelon og sitrus, mens Dragur Påskeøl (4,7%) spiller mer 'appelsin-strengen' som klisjeen ofte gjør til Påske. Btw, Gulating kommer også snart med Ibsen Øl (4,7%), et øl støttet økonomisk fra Skien Kommune visstnok. Brygget på Telemark Ølutsalg med blant annet en av de største øl-entusiastene i Skien og omegn for tiden, Tom Kjetil Olsen. 

Over til Sleeping Village, nomadebryggeriet med fokus på humledrevne ferskvarer som brygger på St Hallvards i Oslo. Siste nytt fra denne kanten er at Ingebjørg Nybø har overtatt sjefsstolen etter Stephen Andrews som nå visstnok har flyttet over dammen. Andrews, den tidligere fatlagringsansvarlige fra Nøgne skal etter ryktene pushe mer fokus på farmhouse ales i de nordøstlige statene i følge en viss populær ølblogg, uten at jeg selv skal gå nærmere på akkurat det. Men ja, Sleeping Village fortsetter ned den humlerike sti. Nylig lanserte dem jo sitt tredje produkt, DIPA'n Bright Green Mountain Covered With Snakes (8,4%). Snakker en bauta her med kiwi-humlene Motueka og Rakau (eller "the whole orchard" som den kalles down-under) samt den alltid deilige Citra-hop'n. Enda ikke fått lagt en eneste referanse på noen av de 3 Sleeping Village ølene. Har jo ikke den letteste tilgjengeligheten disse ølene, ikke overraskende si når alt ølet herfra blir kokket rett på kegs og skippet til utvalgte pub lokasjoner rundt om. Mener, kan se langt etter dette ølet på bestillingsutvalget til Staten i hvert fall, den er safe. Mener, når man ikke klarer lagre produkter kaldt nok, både på lager og hyller, vel, er det faen like greit si. Kan jo siden jeg er på tråden hinte om de 2 andre produktene som har kommet denne veien. Første ølet som entret banen for Sleeping Village var jo pale ale'n Too Many Ghosts (5,5%) med Kohatu humle og Simoce Lupulin pulver. Selve navnet på ølet er vel et lite stikk mot 'kontraktbryggere' der ute. Det om det, når det gjelder Lupulin-pulver så vet jeg ikke hvor mange av leserne som er inneforstått med denne nye humle-revolusjonen fra YCHHOPS, men skal visst være the next big shit for mange humlekåte der ute. Produktet lages ved at humleblomsten fryses før lupulinet og plantematerialet skilles. Noe som visstnok gjør at man får et mer potent humleprodukt som er helt rendyrket. Pulveret inneholder kun lupulin, altså den delen av blomsten som inneholder alle de essensielle oljene. der bitterstoffene ligger, aromaen osv. Interessant piece of pie, dette Lupulin greiene, vi kommer nok til å se mye mer til dette elementet her utover i 2018. Graff Brygghus fra Tromsø, kjent kanskje som en av de bedre norske IPA-kokkene i gamet for tiden (ved siden av Lervig Aktiebryggeri si) er også kjent for å ta i bruk denne teknikken. Det om det, andre ølet fra Sleeping Village som kom (og som kanskje er det mest kjente ølet så langt i katalogen er) Vibrant Landscapes (6,8%). En IPA der mosaic spiller de fleste av hovedrollene. Aromatisk gir den visst fra seg deilige hint av både papaya og melon, mens smaksbildet bikker mer over i appelsinskall, melon, hvit pepper etc. Interessant øl som siden August i fjor har mottatt decent feedback der ute. Uansett, sender lett en "one to watch"-sticker i retning Nybø og Sleeping Village. Her kan det komme flere verdigheter før man vet ord av det. Folk som er interesserte smake på noe av det nye fra denne kanten i dag bør kjenne sin beøkstid på bergenske vannhull som Apollon Platebar, Pingvinen og Henrik Øl & Vinstove, eller Den Gode Nabo i Bakklandet, Trondheim, Mungåt Ølbar i Egersund, Røør i Oslo osv. Fleste av disse overnevnte stedene bør pushe deres relativt ferske Bright Green Mountain DIPA as we speak. Og snakker om navn, er det ikke interessant (og kanskje litt typisk) at spelloppmaker og fargeklatten Henning Thoresen nesten samtidig som DIPA'n til Sleeping Village kom ut, gikk inn og "sikret" seg rettighetene til Green Mountain-navnet? Mener, er ikke noe nytt at Mr Thoresen sikrer seg copyright på ymse navn der ute, den aktiviteten har det jo gått 13 av i dusinet de siste årene. Men timingen her virket meget snodig. som så mye annet han har involvert seg i si, så intet nytt under solen I guess.

Andre kommer til, og andre slutter av. Så avslutningsvis vil jeg kjøre en liten trist tankebank rundt det at det virker som det er flere norske bryggerier nå det siste kvartalet/siste halvåret som nå har valgt legge ned business'n av ymse årsaker. Første jeg egentlig ville nevne var nedleggelsen av Norges første og eneste gravitasjonsbryggeri, To Tårn fra Trondheim. De virket gå nedom og hjem, at lave inntekter kontra store utgifter spilte for mye ball. at det ikke hjalp at Rema-butikker rundt om i Trønderlag mer prioriterte Trondhjem Mikrobryggeri som "bestevenn" fremfor både To Tårn og Austmann osv. Elementer som gjør det tøffere, og i visse tilfeller gjør det alt for tøft. Så inntil nylig var jeg nesten overbesvist at nå ryker twin towers på ny. Men nei, virker som business'n fortsetter, er plutselig en velkjent mann fra øl-scenen som stepper opp med  sjekkheftet. En som lyder etternavn Thoresen. Så ja, sikkert flere som kan huske godt tilbake til ''Sagene-dagene'', diskusjonene, snakkisen det ble. Den era'n hadde jo popcorn value til beinet. Skal uansett legge et ekstra øye denne veien fremover, se om det  kommer noe attitude, noe merkbart, noe minneverdig nå som de sannsynligvis må få en ny kokk eller to i tårnene. Barlinhaud gir seg med øl ryktes det om i hvert fall. Flere virker også forsvinne. Vi får sjå. Nevnte Trondhjem Mikrobryggeri  (norges nest eldste mikrobryggeri) tidligere, og de er jo som kjent med i en gruppering sammen med både Telemark Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri. Og nå viser det seg også at avdeling Telemark også har måtte gå nedenom og hjem. Telemark Mikrobryggeri som etter det jeg kjenner til hadde ansvar for bryggingen og flaskingen i gjengen. Jaja, da kan man jo lure, hvem skal brygge pale ale'n til Odd Norstoga nå da? Ryktes også at de økologiske bryggehodene fra Hareid, Grim & Gryt også har kastet inn håndkle. Mulig de leter etter en løsning as we speak, men pr i dag virker det som ikke klarer redde dette inn. Farsund Brewing Company har også blitt formelt oppløst melder anders på geekhouse bloggen sin, samme gjelder Gjesdal Bryggeri, Korn Bryggeri og etter all sansynnelighet Hegg Ølkompani. Når det gjelder sistnevnte bryggeri, så er det med et lite trist hjertesukk jeg ser dem forsvinne fra bevissheten. De hadde noe virkelig på gang det første året, må si det. De dasset rundt flere pene øl i katalogen sin, husker fortsatt den blodferske utgaven av session IPA'n MK Ultra (4,7%) og den pasjonsrike berliner'n Lucy In The Sky (4,7%) for å nevne noen. Gjorde også et godt inntrykk da de gjestet Nøgne Ø sammen med Eik & Tid og Lindheim Ølkompani under Zwanze Day 2016. Hegg Økompani hadde også en småkul interessant approach til brandingen sin, der hvert øl hadde sin bakgrunnshistorie med Liergutten Major H.C Hegg som bindeledd. Skjønte det ble noe 'rusk i maskineriet' underveis, men gikk vel ikke ordentlig opp for undertegende i hjørnet før hoved-brygger'n Eskil Alexander Bergan stakk nordover og ble hovedkokken i Lofotpils AS. Ble bra nytt for Lofoten det, og ditto dårlig nytt for ex-Svensefjøset. Det sagt, må skyte inn at jeg her om dagen fikk lagt en referanse på det nye polølet til lofotpilsen, Blondine fra Nord (5,5%) og må si, merker at de har fått ny bryggemester der oppe i Svolvær. Fra min side uten tvil det mest appellerende produktet som har kommet den veien så langt, og det som bemerket meg mest var munnfølelsen, altså hvordan lesken oppførte seg i kjeften, en virkelig en go'bit på den blonde siden av ting. Pen maske også, kjørte litt "perler for svin" style rundt aluminiumen. Big Up. Okej, siste sladder herfra blir at nå har de 2 australske brødrene i Little Brother solgt til gjøkebryggerne i Oslo Brewing Company. Sistnevnte Oslo Brewing sine produkter blir som kjent stort sett brygget hos Arendals Bryggeri. Men spørs hvor lenge det varer nå som de har kjøpt litt utstyr og diverse si. Eller, er vel strengt tatt begrenset hvor mange liter man kan få ut av Little Brother sitt bryggeutstyr, som en stund gikk for å være et av norges minste mikrobryggeri (Ekangersmuget i Bergen er vel enda mindre igjen). Uansett, mulig de vil dele utstyr etter eierskiftet, hvem vet? En era for Mason bros er uansett over slik vi kjente det. Jau, muligens litt kjedelig avslutte med et slikt trist kåseri, men vi ser det altså, er flere bryggerier nå som dabber av og takker for seg, og tror ikke vi har sett slutten på den mørke trenden riktig enda dessverre. Vel får jekke meg en gravøl i respekt da, mon tro om Omnipollo sin Noa Pecan Mud Cake kan få opp humøret litt? flaska smiler i hvert fall. 


-Bogart