_

onsdag 31. januar 2018

Årets Ølhund




Hallaien og fortsatt god Januar, øl-mennesker. Topic'n for denne gangen skal verken dreie seg om ymse nyhetsslipp, nystartede bryggerier eller lagringsøl, nei, for denne gangen skal snakketøyet og tasten bevege seg inn mot den årlige utmerkelsen: Årets Ølhund. Stemmer det, og snakker her om den kjente og kjære prisen som bryggeriforeningen deler ut til personer (for å sitere bevegelsen) ''som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester''. En kåring som nå har har eksistert i godt over 40 år, første gang vi så noe livstegn herfra var i det herrens år 1973 da den norske forfatteren og journalisten Paul Lorck Eidem mottok hyllesten, den gang i form av en hundefigur i keramikk laget av keramiker'n og grafikeren Dagny Hald. Senere ble prisen gjort om til karikaturtegninger av blant annet Salo "Pedro" Grenning (den norske avistegner'n og bokillustratøren som selv ble Årets Ølhund i 1981) og de senere årene, VG-tegner Roar Hagen. Det sagt, denne ølprisen hadde hatt et ganske tydelig opphold mellom 1993 og 2010. Hvorfor er jeg usikker på, men 17 års pause ble det. Så derfor, la meg gå kjapt gjennom vinnerne de første 20 årene, fra 1973 helt frem til "dvalen" på tidlig 90-tallet. (PS: I 1983 ble det heller ikke utdelt noen pris av uvisse grunner). 



Først ut med heder var altså Paul Lorck Eidem (1909-1992). Som forruten være tegner med bein i ymse leirer også en friluftsmann og ølorientert amatørkokk som forfattet kokebøker (som feks Gode Venner: Øl Og Mat fra 1972 samt Fiskerens Kokebok: Ute Og Hjemme, 1975) og ledet mat-relaterte programmer på NRK sammen med teve-legenden Odd Grythe. Sto også bak reklamebyrået BryhnEidem AS og disket frem flere reklametekster for øl. (den gangen det ikke var så farlig si, det skulle omtale øl som noe annet enn djevelens munnvann). Den svensk/norske tegneren slash journalisten Gosta Hammarlund (1903-1987) mottok prisen for Årets Ølhund året etter, i 1974. Han er sannsynligvis mest kjent for strekene han gjorde under sitt arbeid for Dagbladet. Gjorde blant annet portretter til lørdagsintervjuene, konsert og teatertegninger, samt hadde sin faste daglige spot på Dagbladets side 3 i en årrekke. Og hvorfor den øl-relatert pris i denne retningen? Vel, sies at øl hadde en naturlig plass i mang en tegning herfra, så, kan ha noe med det å gjøre si. Årets Ølhund i 1975 ble Kåre Siem (1914-1986). Forfatteren og musikeren som blant annet var president i 'Folkeaksjonen For Pilsen' samt etter tildelelsen av Ølhund-prisen lanserte platen 'Øl Er I Alle Fall Øl'. Snakker en sikkert artig vinyl her med ymse drikkeviser representert. Ser blant annet at på side A har de fått med navn som Lars Jacob Krogh (og Koret) som fremfører låta Ola Nerigarden. Andre Bjerke og Kåre Siem har et track der som lyder Øl Psalme osv. Interessant dig-up, mon tro om den er noe tess? Spilt forresten inn i Rosenborg Studio høsten 1976, og snakker ikke ved Lerkendal her altså, men Rosenborggaten i Oslo. Året etter Kåre Siem hanket inn prisen var det tid for Lars Bergendahl (1909-1997). Mannen som vi kan vel kategorisere som en ganske så populær skirennsløper i sin tid, spesielt på slutten av 1930-tallet. Har blant annet vunnet 3 VM gull, 2 VM Sølv og 1 bronse. En av hans kjente kamprop var i følge ryktene: "Er'e noe vørterøl her?!". Vet ikke om det alene er grunn nok for at han ble belønnet med Ølhund-utmerkelsen her, men spilte sikkert litt inn. Terje Baalsrud (1914-2003) vant prisen i 1977. Den tidligere økonomen, journalisten og avisredaktøren var visstnok en ivrig forkjemper for øl, så litt tid til edle dråper ble det mellom all den baltiske penneføringen og "Cuba-mas''. Vera Reff (1919-1985) ble ølhunden i 1978, madammen kjent blant annet for den 40 år lange kjendisspalten i Aftenposten "Veronica På Strøket'', der hun pleide dra sine intervjuobjekter med til Anden Etage eller Grillen. Hvor stor ølambassadør vi snakker om her skal være usagt, men en ting kan vi si om Vera Reff, hun var kanskje en av de første der ute som coin'a begrepet "kjendis" da det for første gang dukket opp i A-magasinet i 1968 i noe spalte-plass, i regi av nettopp Vera Reff, så. nå veit dere det. Ellers, veldig lite informative stikk som ligger der ute i internettland rundt menneske Veronika Hartmann Johansson, hennes egentlige navn. Merkelig lite til å ha hatt såpass dagligdags blikkfang som det påstås. Men vi kjører videre, og kåseri er stikkord for vinneren av prisen i 1979, snakker Ivar Eskeland (1927-2005). Burde hatt et ganske tungt navn der ute egentlig, hadde plenty hatter på. Formann i kringkastingsrådet, norsk oversetterforening, Noregs mållag osv osv. Og sikkert glad i øl, fikk i hvert fall en anerkjennelse som hintet den veien. Om ikke annet, slo et slag for det. Jada, alltid en mening sier mannen i hjørnet og sjenker seg en batch 1000 fra haand. damn right




Over til 80-tallet, første Ølhund fra dette tiåret ble Gunnar Haugan (1925-2009). Kjent fra blant annet som programleder i Nitimen over flere år samt humor og satireprogrammet Hørerøret på NRK. I 1981 ble prisen delt ut til Pedro Salo Grenning (1918-1986). Mannen som etter det jeg plukket opp var kunstneren som sto bak de tidligere illustrerte prisvinnerbildene. Ble ansatt i VG i 1945 og sto bak mang en strek, blant annet portretter, karikaturer og kommentartegninger. Illustrerte også en mengde bøker, sto for en rekke utstillinger. I 1982 vant idemann og tekstforfatter Børre Eduard Werner (født 1942) som pr i dag er den eldste Ølhund-vinneren i landet. Var også mannen bak den til da største politiske aksjonen som har vært i Norge, og det var som grunnlegger av 'Folkeaksjonen For Pilsen' som gikk ned i 1979. I 1983 ble det som nevnt ikke kåret noen norsk Ølhund, igjen, usikker på hvorfor, så lar den ballen ligge inntil videre. Journalist og forfatter Leif B Lillegaard (1918-1994) mottok prisen i 1984, mens Rolv Wesenlund (1936-2013) fikk æren bli Ølhund i 1985. Mr Fleksnes trenger vel ingen nærmere introduksjon, dog kan nevne at han var president i Pilsens Venner (etabl 1991). Arkeologen Erling Johansen (1919-2000) ble prisvinneren i 1986 mens resten av vinnerne fra slutten av 80-tallet ble fordelt mellom ex-teatersjef Mentz Schulerud, NRK-korrespondent og lutefisk og øl entusiast Jan Otto Johansen og Rorbua-ikonet Tore Skoglund. Louis Jacoby, trubaduren fra Larvik fikk æren av å nyte Ølhund-stemplet i 1990, gav blant annet ut Den Store Ølviseboka fem år senere. Musiker Odd Børretsen, AP politiker Matz Sandmann og Banjo-lover Kari Svendsen var de 3 siste vinnerne på tidlig 90-tallet før hele Ølhund-konseptet tok sin mangeårige pause. 



















2010 var året da den deilige Ølhund-prisen igjen kom på banen, om det var takket være arbeidet til den da 'ferske' direktøren av Bryggeri og Drikkevareforeningen, Petter Nome skal være usagt. Uansett, en fiffy tradisjon var på ny blåst liv i. Nytt for denne gangen var også at den velkjente VG-tegneren Roar Hagen sto for illustreringen av vinnerbildene (slik vi kjenner det i dag). Og det var politikeren Lars Peder Blikk som fikk æren av motta den første Ølhund-prisen dette årtusenet. Mannen som tidligere hadde vært fiskeriminister under Bondeviks første regjering og landbruk og matminister under Jens Stoltenbergs 2. regjering var kjent for slå et slag for ølet. At øl er kultur, og en viktig del av levemåten og næringslivet. Stått i bresjen for gårsutsalg av øl, for bedre eksponering av norsk øl på Vinmonopolet.Har også blitt observert med buttons som forteller "Beer will save the world, I don't know how, but I know It will". Årets Ølhund 2011 gikk også til en med politisk bakgrunn, snakker her om den tidligere ordføreren Inge Staldvik. Som i 2005 blant annet prøvde redde det lille nedlagte gruvesamfunnet Skorovatn med mat og øl-fokus. Ikke hverdagskost at et lite reir med 57 innbyggere kunne velge og vrake i et ølsortiment på over 260 forskjellige varianter. Minner meg litt om det Rolf I. Skår gjorde med lokalsamfunnet i lille Dale i Sunnfjord, der snakket vi også et engasjement som tilsa noe slikt som at det var 10 ølsorter pr innbygger (før han pakket sekken og dro tilbake til Østlandet med ny giv og store Gulating-ambisjoner). I 2012 var det Pondus som tok prisen, eller rettere sagt Pondus sin far, Frode Øverli. Kjennere av serien kjenner jo det øl-relaterte her vil jeg tro, så dveler ikke mer over det. Og som gammal Pyton-fan selv, så har jeg for det meste alltid satt pris på kreativiteten Øverli kan vise til, så. Moro at prisen gikk denne veien. Nesten så jeg kunne ønske at hans tidligere Pyton kollega, Bjørn Ousland også fikk litt søkelys på seg. Mener, kødder ikke med Hellitern og Halvlitern heller. 

















Tidligere forsvarsminister (under Kjell Magne Bondeviks 2.regjering) Kristin Krohn Devold ble belønnet med en tegning av Roar Hagen i 2013. Syv år tidligere ble hun ansatt som generalsekretær i Den Norske Turist-foreningen, og det var for ølets sin sak gjennom arbeidet den veien at hun visstnok ble presentert som Årets Ølhund 2013. Kan sitere jury'n begrunnelse den gangen: "Hun er opptatt med å fremme lokal norsk mat og drikkekultur og ønsker at lokalt øl skal skal selges der det er mulig og naturlig. Nå er hun en nyslått direktør for NHO Reiseliv og prisen sees på som en oppmuntring til fortsatt innsats for ølets sak, altså en klar parallell til fredsprisen til Barack O' Bama". Skal ikke gi noen tilleggskommentar på Barack-temaet, det lar jeg ligge. Men vi ser det igjen altså, er mang en politiker som stikker av med Ølhund-glansen her, og Kristin er foreløpig ikke den siste heller. Kommer ei inn fra Venstresiden her snart og. Men først over til noe spesielt som skjedde 1. Januar 2013, for da skjedde det noe meget viktig på den norske øl-scene. 



Var nemlig datoen for da Ølportalen ble stiftet. En bauta innen norsk ølblogging var skapt, og en bauta har det blitt. Fortsatt en av de mer givende ølbloggene der ute, så fortjent hyllest ble det i 2014 da prisen for Årets Ølhund gikk denne eksakte veien. Selve portalen i sin tid ble jo til etter at 6 individuelle ølbloggere gikk sammen om å samle alt skriveriet på et nettsted. Dog, var kun Sammy Myklebust og Tommy Helland som fikk ansiktene sine foreviget av Roar Hagen. Men altså, kunne i det minste tatt med Kjempetorsken Tom Young her, heh? Come on, var det ikke dagens markedssjef på Nøgne som i sin tid tok intiativet til å samle gjengen 'back in the day'? Uansett, stor stas og fortjent ståhei ble det, og Ølportalen den dag fortsetter slenge ut interessante artikler, event-oppdateringer osv. Vil si det er en av de mer fortjente Ølhund prisene som har blitt utdelt så langt. Kan jo siden jeg først trøkker ned disse stiene hinte om hvem andre som var med på Ølportalen fra starten av. Myklebust, Helland og Young er allerede nevnt. Da er det på sin plass nevne Jørn Idar Almås Kvig, mannen bak en av de tidligste ølbloggene der ute, Høyt Skum. Vi har Ove Haugland Larsen som står bak bloggen 1001 Øl. Audun Paulsen Ibenholt må nevnes, som først slo igjennom med bloggen Humle Og Malt. Ellers har jo en del skribenter kommet til etter hvert, noen mer aktive enn andre, men kan nevne bidragsytere her som Erik Dahl, Jon-Robert Solbakken, Stian Krogh (som i dag er med på styringen av Mjøderiet), Per Øyvind Arnesen osv. Mange øl-personligheter har vært i aksjon under vingene til Ølportalen gjennom de siste 5 årene. Måtte det fortsette. Okej, la oss komme oss videre. Årets Ølhund 2015 ble Venstres store datter, Trine Skrei Grande. Som de gikk rykter om hadde smakt seg gjennom 18 bryggerier i 12 fylker. Men som det påpekes, dette var bare en av grunnene til at hun vant den prestisjetunge prisen i for snart 3 år siden. Sikkert flere elementer som spiller inn her, hva med at hun under et partilandsmøte i Tromsø for noen år siden fikk byttet ut den tradisjonelle rødvinen med et dedikert "landsmøtebrygg" fra Mack Bryggeri? Ikke dum den, men det beste argumentet her er kanskje det faktum at hun har valgt opp til flere ganger å ditche den prestisjetunge julemiddagen på slottet til fordel for Bryggeriforeningens Juleølpremiere! Den er nevneverdig, så en extra large tommel opp for Grande for akkurat den gest'n. Grande som foreløpig er den siste politikeren som har mottatt denne hyllesten, er også landets andre kvinnelige Ølhund gjennom tidene, den første var som nevnt Kari Svendsen. Vel, i 2016 var det Økernhjemmet som ble Årets Ølhund. Hinter om sykehjemmet på Oslo Øst som fikk det for seg å diske opp både butikk, restaurant, park og diverse godsaker for sitt eldre klientell. Noe som også inkluderte diverse varianter av øl selvfølgelig. Et fantastisk tiltak, som bidro til både økt trivsel, glede og livskvalitet og ikke minst nedgang i medisinbruk. Alle kommuner der ute burde ha et Økernhjem, vi må begynne arbeidet nu, slik at rammene er tilrettelagt når jeg en gang valser inn de samme dørene. Få det på! Avslutningsvis vil jeg selvfølgelig minne om fjorårets Ølhund, som fortjent så fortjent ble Lars Marius Garshol. Skal jeg være ærlig så burde han hatt prisen for flere år siden. Hans lidenskap for norsk tradisjonsøl, kveik og diverse er alene med på rettferdiggjøre prisen si, men må heller ikke glemme hans fortelleregenskaper, hans informative formidlingsevner både fra bøker og fra scenekant. Entusiasmen som har vært med på bygge opp Norsk Kornøl-festival. Boka Gårdsøl som i seg selv er et viktig historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging osv. Er det jeg liker med mange av Ølhund vinnerne de siste årene, er faktisk personer som til de grader fortjener det som får prisen. Ikke en kjendis, bare fordi det er en kjendis som vi vet liker konsumere industripils i ny og ne. Derfor er prisen waay mer interessant enn tilfelle rottefelle var tidligere. Det som er gøy i disse tidene er jo at for hvert år som går så virker det bli flere og flere gode kandidater til moroa også. Det går riktig vei.


-Bogart