Timingen for dagens røde øl-relaterte tråd spiller kanskje ikke helt ball med omgivelsene nå som undertegnede er bare dager unna nok en Juleølsmaking på Nøgne Ø. For det var 1.Oktober i år at Kraftstasjonen arrangerte den niende Zwanze Day-festivitasen her til lands. Ble en minneverdig syrlig kveld, men masse snacks på tap og i glass, ølpreik med skjeggete mannfolk, deilige burgere og generell stor atmosfærisk stas. Dog det kostet, som hintet tidligere i bloggen, en 0,2l smaksprøve av de mer ettertraktede belgiske leskene forlangte en triade Døllars (75kr) rett i koppen. Men det var verdt det, er ikke hver dag man kan menge seg med sure kompanjonger som dette. Og meny'n fra Kraftstasjonen denne Lørdagen var meget oppegående. Ikke bare fra Cantillon selv selvfølgelig, men Nøgne hadde i tillegg fått storbesøk av både Lindheim Ølkompani og de relativt nye bryggeriaktørene Eik & Tid og Hegg Ølkompani. Som alle stilte med en håndfull nysgjerrigheter hver, og selvfølgelig Nøgne hadde sin staute line-up med blant annet Anamorphic IPA (6%) som fungerte som en etterlengtet humlelesk mellom alt det ville og syrlige. Nøgne Ø kunne ellers by på mang en variant fra sortimentet sitt, alt fra det helnorske kveik-ølet Norsk Høst (4,7%), Sunturnblend (11%) og Tindved (7%) til det alkoholfrie alternativet Inferial Stout (0%). Men ja, timene gikk fort i godt lag, som det alltid pleier på Rykene. Har en fast greie gående at jeg sørger i det minste besøke Nøgne Ø i hvert fall to ganger i året, nettopp under Zwanze Day og under Juleøl-smakingen. Begge ble i år lagt til samme kalendermåned, Oktober altså. Vel, la meg før jeg begynner valse innom mer detaljert hva som ble servert, først forklare litt løst og ledig hva Zwanze Day er, pluss gå bittegranne i sømmene på selve Cantillon. Kanskje ikke alle leserne som kjenner til de belgiske lambic-maestroene fra Anderlecht her.
Cantillon er en familie business som startet opp i det herrens runde tall 1900 av Paul Cantillon, og som har holdt på med stødig lambic fokus siden den tid. Eneste store "forandring" produksjonsmessig siden gamle dager er at de i 1999 tok steget over til det mer organiske. Rundt oppstarten og utover 1900-tallet var det flere hundre aktive bryggerier i Brussel og omegn, dog Cantillon var den eneste gjenlevende da vi bikket milleniumsskiftet. Dagens høvding Jean-Pierre Van Roy har tatt noen ekspanderende steg de siste årene, og den spontangjærede produksjonen forventes en dobling i 2016/17. Merk også at ølene fra Cantillon kun blir produsert i en 7 måneders periode i året, fra Oktober til April, verdt legge i bakhodet. Cantillon kan også slå i bordet med et eget Lambic-museum og greier, Patricia Schultz hadde blant annet denne biten med i sin "1000 Places To See Before You Die". Kan også av generell info kan det nevnes at gueuze står for halvparten av den totale kokkeleringen i Anderlecht, og at det årlig produseres en batch med kriek. Lager også hvert år en eksklusiv Blåbær Lambik (5%) til den legendariske Ølbutikken i Istedgade 44 i København. (sistnevnte Jeppe-butikk som da han åpnet 11 Februar 2005 fikk spesial-brygget en Ølbutikken IPA av en ung og lovende tvillingbror, Mikkeller. Hipsterne i De Struise dedikerte også i sin tid sin Pannepot Grand Reserva i retning Ølbutikken, så mange freshe dedikeringsbrygg har gått ned denne veien). Angående Cantillon og collabs, for rundt en drøyt 3 år siden så slo de hodene sammen med både Russian River fra California og Allagash fra Maine og disket opp lambic'n Wild Friendship Blend. et øl som kom som et resultat av en 3 år gammel lambic fra Cantillon, 2 og et halv år gammal Coolship-variant fra Allagash og en 2 år gammal versjon av Russian River sin Sonambic. Et ettertraktet samarbeid kan vi vel lett konkludere med. Og når det gjelder hele Zwanze Day tradisjonen, så begynte det først ta form i 2008. Dog, de første årene var det ikke noe unik dato eller tidspunkt festet til festivitasen (begynte vel ikke før i 2011). Poenget bak konseptet var vel å samle de mest ivrige lambic-entusiastene verden over, på noen få utvalgte steder på kloden, og gi den tilgjengelighet på eksklusiviteter. Lanseringsstedene i dag dreier seg stort sett om deler av Vest Europa og USA. Her i Norge for eksempel er det kun Nøgne Ø som har stått for regi'n av Cantillon arrangementer foreløpig, noe de startet med i 2012. I Danmark er det Himmelriget Bar i Frederiksberg som har fått ansvar for begivenheten, mens i Sverige er det Akkurat Bar & Restaurant i Stockholm som får tilsendt øl. Folkene i Garage Project tar ansvar for Zwanze-biten i New Zealand, samme gjør Kernel Brewery i England (sammen med North Bar i Leeds). Dieu Du Ciel tar regi'n i Montreal, Canada og i USA er det vel nærmest en 30 forkjellige plasser som tar ansvar for ølet den veien. Blant annet Hill Farmstead, Crooked Stave Barrel Cellar i Denver, Jolly Pumpkin, Russian River, Mikkeller Bar i San Fransisco, Trillium i Massachusetts osv. Blitt en grandios greie etter hvert, Zwanze Day.
Første Zwanze Day gikk som nevnt ned i 2008. Og ølet som ble det første offisielle Zwanze-ølet den gang ble Cantillon Rhubarb (6,5%). Et helt nydelig rabarbraøl, det beste ølet jeg har smakt med akkurat den ingrediensen intakt, så ganske også forståelig at Cantillon valgte også en Rhubarb-versjon som årets Zwanze øl 4 år senere, dog var jo egentlig en "nødløsning" i 2012. Men det skal jeg komme tilbake til.Nå skal det sies at jeg har ikke dvelt igjennom alt for mange rabarbraøl de siste årene, forruten Cantillon sin her så er det vel bare et par versjoner fra Nøgne (fjorårets Rabarbrablond og Rhub' IPA, Saint Germain collabo'n) samt den pene Hageslang-serien som Qvart Ølkompani lanserte i sommer. Som foruten Rabarbra, også inneholdt en syrlig og stødig variant med Bringebær. Har enda ikke smakt Lindheim sin We Juice: Rhubarb, som nevnt tidligere, hadde vært moro testet den opp i mot Cantillon sin. Men dessverre hadde ikke Lindheim med seg akkurat den da de (sammen med Eik & Tid og Hegg Ølkompani) gjestet Nøgne Ø under årets Zwanze Day. Skal komme tilbake litt senere rundt hva som ble servert denne dagen, de alle hadde oppegående nysgjerrigheter med seg. Under Zwanze Day 2009 var det Mamouche (5%) som var hovedtrekkplasteret. En godsak som hadde fått lagret seg et par år, med en aromabukett av blant annet edelblomst. Lå sist jeg sjekket på en 16.plass på Ratebeer. Går absolutt for å være en av de største bauta'ene fra Cantillon. Fikk også en referanse på denne under årets Zwanze Day. Var verdt turen og Døllar'ene alene, absolutt en av de bedre jeg smakte denne kvelden. I 2010 var Zwanze-ølet litt mer utradisjonelt , snakker her om en spontantgjæret Wit med 60% malt, 35% hvete og 5% havre samt ymse humler som seg hør og bør. Ikke fått noe referanse på denne selv. Navnet lød Blanche De Quenast BHV (4%). I 2011 kom Pineau D' Aunis (5%) en av de best rate'a lambic'ene der ute. Ble også re-lansert i år. Snakker blant annet om et lagret fruktøl tørrhumla med britiske Bramling Cross. Spesielt for Zwanze Day 2011 var jo at dette var første året da ting begynte ta litt form slik vi kjenner Zwanze-tradisjonen i dag. Var dette året de startet med felleslanseringer, sende ølet rundt på kegs osv. 22 destinasjoner var plukket ut dette året, var enda 1 år før Nøgne Ø kom inn i bildet, og i Danmark var det overnevnte Ølbutikken som arrangerte Zwanze Day for danskene. I Sverige var det (da som nå) Akkurat Bar & Restaurant i Stockholm som kunne diske opp go'varene. Stone Brewing Company var også med arrangere Zwanze Day i California sammen med Russian Rover i Santa Rosa.
Over til 2012, året som sagt da Nøgne Ø steppet opp engasjementet og fikk Zwanze Day til Grimstad. Nok et år der rabarbra-øl fra Brussel gjorde seg gjeldende som det offisielle Zwanze ølet. Tradisjonen tro så skal jo hovedølet serveres klokken 21 hver Zwanze Day, var intet unntak i 2012 heller, dog gikk ikke helt smertefritt for seg den gang. Nøgne hadde ikke rett kobling til fatet, så det var mange alternative tankebanker som prøvde redde situasjonen før Tore Nybø fant frem biltema-drillen og borret seg gjennom til de sure gyldene dråpene. Men skulle likt vært en flue på veggen i minuttene før reserveløsningen slo inn. Kan tenke meg det ble hektisk atomsfære på bakrommet der. Ble nok sikkert en minnerik opplevelse uansett, mener, stå der med cantillon-glasset foran "spruten" fra fatet, vel, øl ble det. Kan også legge til her at det var egentlig ikke Rabarba lambik'n som var tiltenkt skulle være Zwanze ølet 2012, men grunnet diverse tidsproblemer så ble det et gjensyn med rabarbra'n gitt. I 2013 var det tid for nok et "utradisjonelt" Zwanze øl, en Abby-style lambic om du vil. Klosterøl mixet med fruktøl, ergo, verken ekte abbey eller ekte lambic. Abbaye De Cureghem (8%). Ikke smakt denne, dog hørt litt blandet feed rundt dette spesifikke ølet. Var også under dette årets Zwanze Day av visse steder kunne for første gang ta smak i Cantillon sin bauta Cuvee Florian (6%). Et øl Jean-Pierre Van Roy brygget til ære for sin sønn Florian Van Roy sin 18 års dag. Kall det en 3 årig Iris Grand Cru med tilsatt kirsebær. 2014 ble Zwanze-ølet en batch #2 av overnevnte Cuvee Florian (6%) eller Iris Grand Cru om du vil. Tørrhumla med Bramling Cross, fatlagret i 3 år sammen med ymse doser kirsebær. (40% mindre kirsebær enn originalen, ca 120g på liter). Opprinnelig skulle Zwanze Day 2014 slå i bordet med en spontangjæret stout, men Jean Van Roy mente ølet hadde godt av å godgjøre seg et ekstra år til, så det ble som det ble. I 2015 derimot slapp stout'n ut og ble årets Zwanze øl. Wild Brussel Stout (5%). Lagret i 28 måneder, en leskemix fra både cognac, rødvin og lambic fat. Var ikke på Zwanze Day ifjor, så igjen, nok et øl jeg ikke kan si så mye om personlig. Men merket meg at det var litt blanda vibber der ute. Årets Zwanze øl var Framboise (5%) en aldeles utmerket lambic med bringebær (82%), blåbær (18%) og en dash med vanilje. (eller 0,05% om du vil). Beste framboise varianten jeg har lagt tunga på, den er safe. Nå har jeg ikke smakt Lou Pep-versjonen, uansett, en zipp av Timmermans sin blir nok ikke det samme etter den kvelden. På Ratebeer ligger den i skrivende stund på en 14.plass over de beste fruktlambic'ene i verden. Cantillon sin Solei de Minuit (5%) er foreløpig ranket som verdens beste (også en lambic dedikert i retning svenskene i Akkurat Bar & Restaurant) med 3 Fonteinen sin Hommage (6%) på en andreplass og overnevnte Blåbær Lambik (5%) på tredje.
Den 1. Oktober var som nevnt den magiske datoen for årets Zwanze-fest på Kraftstasjonen, ifjor måtte jo publikum trekke ned til Grimstad Sentrum (på Bluebox, tidligere Luftslottet) på grunn av oversvømmelsen. Sto jo vann nesten opp til taket den gang, så lå vel litt i kortene. Årets Juleølsmaking til helgen blir etter ryktene også flyttet til Grimstad, denne gang Bakgården, og det på grunn av lite "albuerom" mtp all aktiviteten som går ned der for tiden angående flyttingen over til de nye bryggeriet som ligger vegg i vegg med gamle Kraftstasjonen. Nok om det, over til det mer relaterte, hvilke øl fra Cantillon sto på meny'n under årets Zwanze Day? Og ja, som hintet til, var en meget så solid rekke øl som hadde tilgjengelighet. Mange øl som tidligere har hatt sticker'n som offisielle "Zwanze Øl". Vi hadde Cantillon Rhubarb (6,5%) som (hintet til tidligere) ble det første offisielle Zwanze ølet i 2008 (og 2010). Laget med økologiske rabarbra vel om merke. Cantillon Gueze (5%) var der, klassiker det og, ofte kalt "Den belgiske Champagne'n". Snakker her om en blend av 3 forskjellige lambic årganger. (Lou Pep Gueze'n er til opplysning en blanding av 3 årganger den og, men der alle årgangene fyller 3 års jubileum for å si det slik). Cantillon Fou'Foune (5%) er en annen murstein av en klassiker. Også en av favorittene for undertegnede i hjørnet. Aprikos er stikkord her. Lanseres hvert år på høsten engang, er mulig bestille denne via bryggeriet. Det sagt, i 2014 for eksempel var det kun mulig drasse med seg 3 flasker av gangen, så, kan kanskje lønne seg sende kjerringa inn først. Men fra spøk til alvor, tilgjengeligheten virker dabbe litt på Fou'Foune, året før (2013) så kunne man i hvert fall hanke inn en 6-pack av go'varen, så virket mye lettere (den tid i hvert fall) grabbe til seg en trappist-klassiker som Westvleteren XII enn aprikos lambic'n Fou'Foune. Mulig ståa er en helt annen i dag, usikker. Solid jævel var den i hvert fall, var en av grunnene til at jeg hadde halsbrann nesten helt til mandag'n. Men ikke sant, noe av grunnen til tøffere tilgjengelighet (eller begrenset kjøp) er jo sikkert for å unngå at haulers kommer innom, tømmer sjappa for så selge ølene svindyrt på nettet. Noe som har vært et problem tidligere. En 3-pack Fou'Foune via Cantillon på nettet kostet sist jeg sjekket mellom 240-250 kroner, ca 80 flis flaska. Neste. Cantillon Grand Cru Brouscella (5%). Som det sies, den eneste ublenda virkelige lambic'n man kan finne. En utvalgt single batch dette, lagret i 3 år. Var en av de få ølene fra Cantillon jeg ikke fikk smakt denne kvelden, ikke fordi jeg hadde gått tom for Døllars eller noe, men glemte den vekk rett og slett. Over til det mer vinøse deilighetene, for på Kraftstasjonen kunne man også legge kjeften i både Cantillon Vigneronne (5%) og St. Lamvinus (5%). Det var et hyggelig bekjentskap, begge to. Kan ta sistnevnte først, Lamvinus, som er laget av de blå merlot druene i Bourdeaux, samt lagret på Bourdeux-eikefat. Mens Vigneronne er en fruktøl med hvite muskatdruer dyppet i lambic. Druene får visstnok en unik fruktose, ølet blir softere enn vanlige lambic'er. Mektig aroma. En klar "fetter" av de mer kjente originale vinene fra Piemontes, en av Italia sin mer populære vin og matdistrikter. St. Lamvinus var nok min favoritt fra den vinsøse duo'n, savnet nødvendigvis ikke noe mer markant funk på den, selv om det kanskje hadde gjort seg. Uansett, det var i korte trekk gjennomgangen av ølene som sto på tap-listene til Cantillon denne kvelden, med selvfølgelig deres Framboise (5%) som høydar'en klokken 21. Som seg hør og bør dannet det seg en lang kø av nysgjerrige øl-entusiaster med en viss ivrig dansk "øl-ticker" først i køen selvfølgelig med billett'n klar og cantillon-glasset i hånden.
Har allerede hintet om de andre gjestene som også var invitert under årets Zwanze Day. Gvarv i Telemark var representert i form av Lindheim Ølkompani selvfølgelig. Dog kun med ølene sine, verken Eivin Eilertsen eller Ingeborg Lindheim hadde tid til å viste ansikt denne kvelden. Av øl som sto på plakaten herfra kunne man kjenne sin besøkstid på de relativt nye prosjektene deres Cider Weisse (7,5%) og Cider Brux (8,3%). Første der er en øl slash cider tilsatt 80% eplejuice. Var litt skeptisk, men faen, var fresh som julling den. Okej på syrligheten, litt funky, litt fruity. Kan greit anbefale til folk at de bør legge inn en liten ordre på denne via polets bestillingsutvalg (ligger fortsatt tilgjengelig der for 100-lappen as we speak). Når det gjelder Cider Brux'n, så ble det ikke spandert noen bonger i den retningen for min del. Men snakker her om en cider lagret på rødvinsfat. Sekundær-gjæret med brettanomyces og lagret i Merlot-tønner i et par år. Regner med at batchen som ble servert på Kraftstasjonen under Zwanze Day var den som ble brygget tidlig i Desember 2013 og flasket først for en 3-4 måneder siden. Fikk også endelig smakt på We Juice: Grapefruit (5,5%), som føyer seg inn i rekken av decent grapefrukt øl jeg har lagt ned den siste tiden, muligens en topp3. Pen nese på denne berliner'n, elsker gode grape-aromer, og innholdet gjorde rettferdighet på forventningene. For jeg regner med at dette ølet er det samme ølet som går under navnet Greatfruit (4,1%), visst ikke, har jeg nok et grape-øl fra Lindheim på bucket-list'n min. Må ikke glemme dulte innom Hegg Ølkompani og Eik & Tid, hadde sine håndfulle representanter med de også. Hegg hadde med seg DIPA'n Dankrupt (8,6%) en collab de gjorde sammen med nomadebryggerne fra Cervisiam. Irriterende at denne forsvant i mengden av gode øl denne kvelden. Det gjorde også berliner'n Lucy In The Sky (4,2%), men ikke fruktølet Cherry Picking Brett (7,4%). Siste der en mixture av saison og grisette, tilsatt søte kirsebær samt noe funky ol' brett. Vet ikke, helt ok, ikke noe kjempe minneverdig. Da vil jeg heller nesten si at deres nye butikk session IPA MK Ultra (4,7%) gjorde mer justice på min kjeft. Damn, den var ganske så fiffy. En av de bedre norske session ølene på lang tid, tåkete blikkfang er deilig spotte i hyllesortiementet, tegn på noe godt i komminga. Må heller ikke glemme Amund Polden Arnesen og Eik & Tid. Som jeg dessverre ikke spanderte nok tid på denne Lørdagen, med et hederlig unntak, det nordiske surølet Slange (4%). Som i ettertid må konkluderes med var et av de mer spesielle, minneverdige ølene denne kvelden. Faktisk. Ikke det at ølet var noe av det mest nydelige jeg har smakt, nope, men var noe med de sylteagurk-vibbene som festet seg ekstra. Vanskelig sette fingeren på faktisk. Men ja, interessant jævel av en øl. Håper ølet får en bredere markedsføring etter hvert, føler for en re-buy, gjør det. Husker faktisk ikke så veldig mye mer av meny'n til Eik & Tid under Zwanze Day. Var mye batcher og tall på tap-lista der, men ikke noe som brant seg nevneverdig fast i hukommelsen dessverre. Dog har en magefølelse at einer-saken Skogen (#5 Tørkvist) og batch 5 av Ren og Pen (4%) var på kran. I dunno, men det som jeg er temmelig sikker på er at det estiske rug-ølet Rukkis (4,7%) ikke var der, for det hadde jeg nok kjent min besøkstid på. Var en av mine største nysgjerrigheter når det kom til det rendyrkede surølsbryggeriet fra Ensjø, Oslo. Vel, kan ikke få med seg alt, noe jeg heller ikke gjorde. Så får man se da, om jeg får mer med meg kommende helg under Nøgne Ø sin årlige juleølsmaking. Nøgne slår på stortromma som vanlig og lanserer jo som kjent hele 8 juleøl i år, for det meste gamle kjente men også noen brand new ones. Gleder meg i hvert fall til å kunne jekke meg opp en Sur Jul (4,5%) etterfulgt av en zipp av den nye quad'n. Sistnevnte kommer forhåpentligvis på polets Novemberslipp snart, mens Sur Jul virker være kun tilgjengelig via Meny-butikkene. Kjeden virker ha kjøpt opp hele batchen med andre ord, slik Gulating Gruppen gjorde med Norsk Høst tildligere i år. Okej, nok tasting, får gratulere Borg Brugghus fra Island med serier i årets Bryggeribråk, slo Bådin i finalen nylig. Lar det blir siste sprell herfra. 64 is the magic number. Sjalabais.
Det var jo vin som virket være det neste store prosjektet for Kjetil Jikiun etter at han sluttet på Nøgne Ø, skulle dalle med røde viner fra Mandalari, orangeviner fra Vidiano og Plyto druer osv. Hadde planer treffe vin-markedet i 2018, skulle i tillegg skape det flotteste besøkssenteret og produksjons-lokalet på Kreta osv. Er sikkert fortsatt solide planer i sving den veien, dog mest buzz har det blitt rundt det nye Solo-prosjektet hans og ølene som har poppet opp. Med andre ord, Jikiun klarte ikke holde seg nevneverdig lenge unna de overgjæra leskene. Øl ble det. Og inntil fasilitetene kommer i hakk i universitetsbyen Heraklion blir ølene foreløpig brygget hos de tidligere lokale "konkurrentene" på Stoa, Arendals Bryggeri og deres nye mikroanlegg (som i dag kontraktbrygger både for Cervisiam, Sagene, Oosterrijsen og flere, blant annet Gulating Gruppen som på nyåret skal flytte produksjonen av sine øl fra England og Tsjekkia til "Nordens Venedig"). Dog, mulighetene for å kjøpe Solo-øl her på fjellheimen blir vanskelig, i og med den klausul'n som foreligger mellom Jikiun og Hansa Borg. Som av konkurrerende hensyn ikke vil godta noe salg av produktene her før en del år frem i tid. Usikker på årstallet. Var det 2022? Noe der? Uansett, skal heller ikke glemme Kjetil Jikiuns involvering i Arendals-firmaet Gode Baktus, som har fokus mot fermentering i matvareproduksjon. Så han har nok av "hatter" plassert, den tidligere flykapteinen. Men undertegnede holder det øl-relatert i dag som vanlig, så fokuset zoomes pent inn mot Solo-produktene som foreløpig har sett dagens lys rundt om i Hellas. For halvannet år siden kunne det virke som ølene kun skulle ha en lokal forankring, at tilgjengeligheten skulle i størst grad dreie seg om Heraklion og omegn, men vi ser i skrivende stund at Solo-ølene har spredd seg godt over mang en middelhavsøy og plenty steder på det greske fastlandet. Et arbeid øl-grunderen sikkert kan takke seg selv og sine 2 kollegaer Kostis Stavrakasis og Nikolaus Loukakis for. Virker ha fått godt fotfeste i grekerland på relativt kort tid vil jeg si. Okej, men hva inneholder denne foreløpige Solo-porteføljen? Let's scroll..
Første vi legger merke til er brand-building'n her blir ivaretatt med fornuftig doser blikkfang. Ikke vanskelig spotte hvilket merke vi snakker om, Solo-logo'n er i solid førersete. Og flaskene kommer også i det formatet Kjetil Jikiun mener selv er det mest optimale volumet for craft-beer, nemlig 0,33l. Mon tro hvorfor denne filosofien ikke ble praktisert på Kraftstasjonen i sin tid? Men men, alt har sin mening sikkert. Uansett, sortimentet til Solo kan pr dags dato glimte til med 6 stykker i den såkalte standard-porteføljen og 3 foreløpige sesong øl. Kan ta for meg de sistnevnte først. På bildet ved siden av her ser dere session IPA'n, eller India Session Ale'n om du vil. Hoppy Sommer (4,5%). Et sikkert forfriskende "gressklipper" alternativ til greske lyse lette bautar av noen lagere som Fix og Mythos. Beskrivelsen lyder slik "Beer is always enjoyable but certainly, it gets even more enjoyable during summer session. Almost nothing can replace the first slurp of a cold, foamy, refreshing beer during a warm summer evening. Hoppy Summer was made having in mind the perfect summer analogies: a light body & low alcohol, packed though with hop flavors and explosive aromas. Copius amounts of Mosaic hops did this job. Pair it with good company". Jepp, mosaic-fokus på denne altså. Ikke noe dumt humlevalg i mine aug0. IBU'n ligger på snille 20. De to andre sesongølene er gose'n Thalassa (4,5%) og påskeølet 13th Apostle (11%). Sistnevnte en spice'a belgisk inspirert sak med både sitrongress, sort pepper og citrahumle. Virker interessante disse også, her er noen ord fra Solo selv angående den belgiske varianten. "We created this beer especially for Easter, one of the greatest celebrations of the year, and in small quantity. A wonderful, complicated beer inspired by these days, aromatized with lemongrass & roasted pepper, but also with fruitful attributes from Belgian yeast and Citra hops. 'Godsent' to accompany your Easter mood. Wish you all a happy easter". Dett var dett mtp de sesongbaserte godsakene fra Solo. Kjenner jeg Jikiun rett, (og i og med at Arendals Bryggeri også har spesifikke kokekar som er som sydd for formålet) så regner jeg også med at det snart dukker opp et eller annet gresskar-øl med tiden.
Over til de seks ølene som representerer standard-sortimentet. 6 ganske straighte varianter sånn typemessig. Og ser også i følge Untappd at det er sjekket inn et rug øl fra Solo ved navn Stahi (6%). Usikker på om dette er en kommende standardvare eller bare en "one off", så vi lar den ballen ligge for nå. Men for all del, gøy med rug. Kan starte med den amerikanske porter'n Askianos (7%). Kanskje det ølet fra Solo jeg var mest spent på, mener, da Kjetil Jikiun jobbet på Nøgne sto han for kanskje en av de beste porterne i verden. Så noe av spenningsmomentet lå i om han klarte overgå seg selv på ny. Og ja, har smakt både porter'n og imperial stout'n til Solo nylig, og må si begge variantene valser til de grader rundt med høye terningkast og generell iver herfra. Var på høyde med sine tidligere sortinger. Deilig sjokoladevibber, kaffe, sødme, lett også, mye mulig en døråpner for de som fortsatt er "redd for mørket". Siterer Jikiun: "If you think that black beer is heavy and high in alcohol volume, thus not of your taste, our porter is about to change your mind". Mye mulig, undertegnede i hjørnet anbefaler denne. Og for min egen del kan jeg nevne at jeg har smakt gjennom ca halvparten av ølene til Solo så langt, og må si at samtlige har gjort seg bra i glasset mitt i hvert fall. Oppskriftene til Kjetil og bryggesjauerne i AB virker som en foreløpig decent match. Spent på fortsettelsen. Så ja, de mørkeste ølene var ganske pene. Ditto med imperial stout'n Skotidi (9%). Snakker selvfølgelig mer kompleksitet på denne enn på porter'n, har en malt-meny beståendes av sine doser pale malt, hvete (som Kjetil sier, drikker du et øl fra Solo, er sjansene store for at du finner hvete som en av ingrediensene), havreflak (som fort kan slå et slag for fylden, men som også kan gi en ganske så pene smakstoner i en stout), krystalmalt (nok en ingrediens som blant annet representerer fylden, munnfølelsen), melodin malt (som Solo-sjefen sjøl betegner som "munich på steroider"), sjokolademalt, roasted barley osv. I skrivende stund har imperial stout'n Skotidi en overall Ratebeer-rating på 95 (style ligger på 50), mens porter'n Askianos har en ganske så solid rating som lyder 96 overall og 98 i stil. Sier det igjen, Jikiun og Porter'e er en match made in heaven. Over til de lysere sortene..
Har allerede nevnt session IPA'n Hoppy Sommer (4,5%), vil holde meg i den gata, bare et par kraftigere eksempler. Kan starte med pale ale'n Psaki (7,5%). Og kanskje ikke overraskende at vi her snakker om en amerikansk type India pale ale. I likhet med de overnevnte mørke type sjangerne så er jeg også alltid spent på hva slags slikkerier Jikiun kan diske opp når vi snakker de mer humlepregede variantene. India Pale Ale'n til Nøgne er fortsatt en høydare i min bok, og la meg ikke engang begynne snakkisen rundt DIPA'n Two Captains. (som jeg har sett i ymse blindtester der ute nylig har scoret bedre enn både originalen Humlehelvete og ikke minst Pliny-legendaren til Russian River, interessant merke seg). Denne Psaki IPA'n er "ikke for feiginger" som beskriv-elsen antyder, er ølet for de som elsker kraftige øl med intens humlepreg. Har ikke noe oversikt over humle-meny'n denne veien dessverre, det sagt, etter den foreløpige feedback'n dømme så scorer ølet sånn jevnt over midt på treet. Farer ikke rundt med de samme solide tilbakemeldningene som de mørke. Undertegnede (som det humlehåve jeg er) ser allikevel mer frem til legge en tunge på DIPA'n Fouriaris (10%). Usikker på om dette ølet er det nyeste tilskuddet i standardsortimentet, uansett, når en av "forfatterne" bak Two Captains skal legge seg i den klisjefylte selen og kokke opp en ny DIPA så selvfølgelig høster det forventning. Igjen, akkurat som med IPA'n så vet jeg nærmest nada zipp når det kommer til innholdet, så går inn i 'ventetiden' med ganske så "blanke ark" kan man si, men kanskje like greit, booster bare overraskelsesmomentet det. Blir som å se en film uten måte spoile seg gjennom traileren. Det sagt, kunne ønske at det dryppet mer detaljert info rundt produktene til Solo, hva som rører seg av eventuelle godsaker den veien. Samme gjelder for såvidt de 2 siste ølene i katalogen, pale ale'n Americana (6%) og farmhouse'n Choriatiki (6,5%), Man får oppgitt navn, styrke og IBU, men that's about it. Blir ikke mindre spent av den grunn som sagt, men ja, mer data please. Uansett, det var en ganske så lett på tråden gjennomgang av ølene til Solo som foreløpig har blitt spandert release på. Det sagt, innbiller hodet mitt at det også var snakk om en White IPA i sortimentet til Solo, men ser ikke slik ut på de diverse oversiktene der ute i internett-land.
Nå skal ikke jeg dvele over gammalt badevann her og røske opp i tidligere feider mellom Jikiun og Nøgne, men føler allikevel for å poste det infamøse manifestet som han skrev i slutten av juli 2015. Er jo ikke noen stor hemmelighet at det ble litt støy og rusk i maskineriet mellom Kjetil Jikiun og Nøgne mot slutten, noe som kulminerte ned i at en kaptein mønstret av. Den kompromissløse herreman, som i 2002-03 sammen med en annen brygge-guru Gunnar Wiig tok de første babystegene til det som i dag (og de siste 10 årene) har blitt anerkjent som et av de 100 beste bryggeriene i verden. Uten tvil det første suksessfulle mikrobryggeriet Norge har fostret frem. Kan si hva man vil om bryggerikonet Kjetil Jikiun, men at han fortjente all oppmerksomhet og go'ord som kom i hans retning den 31. Juli i fjor? Ikke la det være noe tvil, "En skål for Kjetil" i regi av Erik Dahl og VANØ ble en minneverdig, bittersweet og i høyeste grad en fortjent hyllest. "I have a dream" sa mannen med skjegget og Lennon glass'a den gang, og drømmen har han fortsatt, denne gangen med hjelp av "naboen", Norges nest eldste. Hvem hadde trodd? Så ja, til eventuelt nye øl-entusiaster som ikke har fikk det med seg, eller eldre interesserte som vil gi det en ny runde, her er den nedskrevne tankebanken Jikiun presenterte en Julidag for snart halvannet år siden.
"Virkeligheten er penger. Enhver som ignorerer dette er naiv, dum og har ingen fremtid. Alt som over tid ikke er profitabelt, er dødt. Dette er et aksiom. Enhver som ikke anerkjenner dette har få muligheter for å lykkes. Dette er basisen for det som følger. Ikke glem det! Jeg hadde en drøm. Jeg hadde en drøm om endre verden. På en god måte. Med det beste som finnes: Godt øl. Godt øl er en menneskerett. Mennesker trenger godt øl. Godt øl er forventning. Det er den totale glede, ved den første slurk. Det er rammen rundt den gode samtalen. Det er usnobbete forbrødring og brobyggeren mellom mennesker. Jeg ønsket å gi mennesker godt øl; i et land der kun lyst lagerøl var tilgjengelig. Det var mange ting jeg ikke forstod, men to ting var essensielle: 1. You cannot hold a good man down! 2. Med ekte kjærlighet kan alt la seg realisere. Ian Russel, som driver Charlies i København og The Wharf i Aalborg, hadde en viktig beskjed til oss på ølfestivalen i København i 2003: «You have to remember that you are making and selling beer. You are not selling earth moving equipment!» Hva mente Ian? At craft beer ikke dreier seg bare om øl. Og at det ikke dreier seg om business og transaksjoner. Nei, craft beer dreier seg om følelser. Og mennesker. Og jeg hadde en drøm om å endre verden. Endre verden ved å endre mennesker. Ved å bevege dem. Mennesker blir ikke beveget av transaksjoner. De blir beveget av følelser. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der alle involverte var stolte og engasjerte. Totalt oppslukt av kjærligheten til godt øl. Der følelsen og engasjementet i seg selv ville være rekrutterende og selgende til mennesker og kunder. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon som glødet så kraftig av alles engasjement, at alle kunder, restauranter, barer og butikker elsket å treffe oss, fordi vi er hyggeligst, gir best service, mest informasjon og er flinkest. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der ølet er i sentrum. Og der lidenskapen var så sterk at uttrykket «godt nok» ikke kunne eksistere. Fordi alle konstant var opptatt av hvordan alt kunne bli bedre. Ikke bare ølet. Men servicen til kundene. Og kunnskapen vår.Og hvordan vi kommuniserer. Og hvordan vi fremstår. Og hvordan vi overbeviser verden med vår energi og karisma. Alt dette skulle gjøre oss annerledes. Og best. Jeg hadde en drøm om å skape det perfekte ølet, formidlet til verden av den perfekte organisasjonen, der kun de beste menneskene jobbet, og der alle jobbet mot samme mål. Jeg hadde en drøm om å skape et globalt brand. Drevet fremover av det mest ambisiøse teamet på planeten vår. Jeg hadde en drøm om å skape noe som var så annerledes at organisasjonen i seg selv ville bli lagt merke til og respektert til og med langt forbi ølet. Jeg hadde en drøm om å skape noe så unikt, at ingen andre kunne oppfattes som reelle konkurrenter. Rett og slett fordi de jobbet på en ordinær plattform og var ordinære og gjennomsnittlige. Jeg hadde en drøm om å gjøre alle aksjonærer og medarbeidere rike. Ikke bare rike på stolthet og skaperglede, men også i form av penger og rikdom. For så sterk var min tro på den perfekte organisasjon og produkt, at den også er oppskriften på å tjene penger. En gang var vi på vei. Vi var faktisk på vei til å bli alt det jeg drømte om! Men så snek deg seg inn noen nye verdier. Ikke gjennom vedtak eller reviderte verdidokumenter, men gjennom mennesker som kom til enighet i små fora: på telefon, eller over middagsbordet. Disse het: Godt Nok. Middelmådig. Gjennomsnittlig. Normalt. Vanlig. Forsiktig. Langsom. Rolig. Trygg. Forutsigbar. Dette var nye fenomener. Til min forbauselse ble disse nye verdiene applaudert, og over relativt kort tid ble det originale tankegodset byttet ut. Skaperkraft ble oppfattet som unødvendig støy. Dynamikk ble oppfattet som utålmodighet. Annerledeshet ble oppfattet som risiko. Perfeksjonisme ble oppfattet som en kostnad. Kompromissløshet ble oppfattet som infleksibilitet. Satsing ble oppfattet som farlig. Og jeg oppdaget at den drømmen jeg hadde hatt, ikke lenger var på sporet av å bli materialisert. Det som skulle bli unikt og best var nå på vei til å bli vanlig og middelmådig. Eller sagt på en annen måte: Nøgne Ø, Det Kompromissløse Bryggeri AS holdt på å bli til Grå Ø, Det Gjennomsnittlige Bryggeri AS. Mine venner, Menneskets viktigste og best verktøy er samvittigheten. Den får oss alle til å navigere og manøvrere rett når man befinner seg i vanskelige situasjoner. I denne situasjonen valgte jeg å lytte til min samvittighet. Jeg kunne ikke jobbe for at andre mennesker skulle realisere deres drøm, totalt på kollisjonskurs med min egen. Jeg måtte være lojal mot min egen drøm og visjon. Og derfor er vi her i dag: På vei mot et skisma, der jeg forlater Nøgne Ø. Dette vil nok bli bra for…»Nye Nøgne Ø». Etter min avgang vil ledelsen få mindre støy, og kan spisse sitt arbeid etter å perfeksjonere Nøgne Ø mot det vanlige, trauste, forutsigbare og trygge. I motsetning til dagens eiere, styre og ledelse tror jeg dessverre ikke på at dette fører til noe bra. Hverken for produkter, mennesker eller bunnlinje, men av solidaritet til dere som er igjen, må jeg kunne si at jeg håper at jeg tar feil. Så hva med min drøm? Jo, jeg har fortsatt en drøm. Den er kanskje litt mindre enn den tidligere var, men jeg nekter å la meg forflate av en gjennomsnittlig verden. Jeg hadde en drøm. Jeg har fortsatt en drøm. Uten drømmer stopper verden. Jeg velger å fortsette med å leve ut min drøm!"
-Kjetil Jikiun
Velkommen tilbake, til del 2 av fokuset som zoomes inn mot helgens What's Brewing festival i Stavanger. Som sagt, Tou Scene is the place to be. I forrige tråd var det loftet og øl-scenene i etasjen under som ble dvelt rundt. Gikk innom litt løst og ledig hva Kinn Bryggeri, Salikatt og Austmann kunne diske opp samt diverse stikk mot ymse utlendinger. I denne siste delen her skal jeg ta for meg den såkalte Maskinhallen og de 4 forskjellige ølhallene. Starter med Maskinhallen, er ikke sikker, men kan det ha vært her Tou Bryggeri hadde produksjons-delen? I dunno. Det jeg vet er at det er på dette platået man også under ferstivalen finner Fortou og Cafe Saus, for de som vil ha noe street food eller vegetarisk å bite i. Av bryggerier som regger seg til i Maskinhallen så teller vi totalt 5 stk. Eneste norske som representerer her er Lindheim Ølkompani. Verdt turen alene det. Og ølene bøndene fra Gvarv drar med seg er (på fredag) butikk IPA'n Valpadana (4,7%), We Juice: Rhubarb (5,5%), den siste her som jeg hadde håpet jeg fikk en smak av under årets Zwanze Day på rykene. Lindheim viste jo ansikt der også, sammen med Eik & Tid og Hegg Ølkompani. Vært moro testet den opp mot det originale Zwanze-ølet fra 2008 om ikke annet. (som også sto på meny'n denne oktober-kvelden for noen uker siden, og hvilken sur og deilig lekkerbisken det var). Fra klokken 18 og utover på fredagen blir det også mulig løse inn en bong eller to på Lindheim sin 100 Days Of Juleøl (7,8%), en stout som har blitt lagret på bourbon-tønner. Et av de mer givende juleølene jeg smakte ifjor, så verdt en peep. På listene fredagskvelden står Lindheim også oppført med et øl de enda ikke har røpet navnet på, så ligger selvfølgelig litt spenning rundt hva faen er det som dukker opp her. På Lørdagen fra 1400 til 1800 har Lindheim satt opp quad'n sin 4X (9%) og We Juice: Plum (5,5%). Mens det på Lørdagskvelden blir mulighet få lagt en tunge på enda en fatlagret stout fra Telemark, nemlig Guttorm (5,5%). I følge dataen, også den lagret på borboun-fat. Siste øl fra Lindheim denne festivalen blir ølet jeg selv smakte under Zwanze Day, We Juice: Grapefruit (5,5%). Meget pen berliner. Dog må nevne det siden jeg dulter innom Grapefruit, av de ølene jeg har smakt som inneholder sine doser Grape, så vil jeg påstå at Lucky Jack Grapefruit er en av de bedre faktisk. Både aroma og smak. Magic Rock sin Grapefruit Pale Ale har også en jævla pen nese når det kommer til frukten, men smaken gjør ikke helt justice. Og begge er bedre enn Ballast Point sin Sculpin-versjon. Det sagt, Lindheim sin menger seg der oppe i topp3 av de jeg ølene jeg foreløpig har smakt med grape som hovedstikkord. Begynner få en del varianter i We Juice-serien nå Lindheim. Men både Plomme, Kirsebær og Grapefrukt-variantene er vel fortsatt kun tilgjengelig på tapp. Så vil si er verdt bruke en bong denne veien og, mener, når man først har tatt turen. Under her ser dere flaskeversjonene som i ny og ne er mulig få tak på polets bestillingsutvalg, eller i de fysiske polhyllene i de butikkene som har hue nok på rett plass til å gidde ta dem inn.
Over til de utenlandske gjestene som også skal rigge opp stand i Maskinhallen. Først Norway Brewing Company, som selv om det høres slik ut ikke holder reir i Norge. Nope. Har norske links, grunnlegger'n Charlie Magne Melhus har tidligere hatt sin fartstid hos Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri i Stavanger. Så skulle bare mangle si at ikke denne fargeklatten dukket opp i gjenkjennelig terreng, har jo vært på disse What's Brewing kanter tidligere Melhus. Nå har ikke undertegnede smakt en damn shit av katalogen denne veien, så blir nok løst inn en bong. Skulle jeg velge noe her og nå hadde jeg kanskje ventet til lørdagskvelden og release av double pale ale'n Mustachio (7,5%). Til ære for den ruffe mustasjen til Charle Magne om ikke annet. Neida, umulig si hvilken jeg skulle gått for her. Farmhouse'n med blåbær virker interessant, Little Bear (9%), som vil bli tilgjengelig begge dagene ser det ut som. Interessant virker også havrestout'n med kaffe Mr Grumpypants (6,5%). Estiske Pohjala huser også What's Brewing i år, med mindre jeg husker feil så var et av de første ølene til Norway Brewing Company fra en collab den veien. En amber ale kalt Batch Zero (8,7%) og også den kan oppdrives på fredagskvelden her, sammen med session ale'n Green Machine (4%), tidligere på dagen blir det mulighet smake på IPA'n deres Lust For Gold (6,5%). Det var vel det fra denne kanten. Hva med godeste Mikkeller? Dansken er selvfølgelig representert i dette gode selskap, og ølene som er mulig oppdrive denne helgen er fra fredag av og utover: Raspberry Trippelbock (13,1%), 12oz Wineale (8,1%), Spontancassis 2016 (7,7%), Spontancherry (7,2%), Spontantriplechokeberry (8,2%), Ahhh BA White Wine (6,8%), Vild BA Bordeaux (12,3%) og nok en "spontan en" Spontantripleblueberry 2015 (10%). Mye vilt fra Mikkel Borg Bjergsø denne helgen, så blir litt random for meg hva slags konklusjoner jeg ender opp med denne veien. Over til amerikanerne i Edge Brewing Company fra Barcelona. Har smakt en nærmere håndfull fra disse kara tidligere, og noe av det ser jeg blir presenterer til helgen. Av det jeg ikke har smakt tidligere er blant annet fruktølet Sangrina Sour (6,3%), imperial porter'n Barrel 22 (9,2%), APA'n de samarbeidet med Oskar Blues på Plutonium Typhoon (5,5%) og trippel IPA'n om du vil, Accidental Jedi (10,9%). Og selv om jeg har smakt berliner'n Apassionada tidligere, så blir det garantert en bong den veien. Lesere av bloggen veit at jeg har en soft spot for akkurat det samarbeidet der og resultatene som kom ut av det. (Lindheim sin Lords of Acid er jo et annet decent bevis på det). Gøy også at det virker som det nå blir tilgjengelighet på Apassionada'n i butikkhyllene rundt om her hjemme nå som importør-business'n Selected Wine Partners virker føre den inn i porteføljen. Bra tiltak, håper bare ikke den blir like overpriset som de andre butikkølene til Edge, betalte vel nærmere 70 flis for ei lita flaske her om dagen, så skjerpings yo! Siste på listen av bryggerier fra Maskinrommet er All In Brewing fra Gøteborg, og selv om vi snakker naboland her, så har ikke undertegnede smakt en damn shit fra de kara. Så blir litt bingo den veien, med mindre jeg kler på meg research-vesten min. Noe jeg pleier gjøre. Men ja, ingen grunn til å overse disse lokalene heller. Nok av smågodt spredd rundt, og for All In Brewing sin del så ser det ut som det er IPA'n This Milli Vanilla Version (6%) som ligger nærmest en bong.
Over til Ølhallene, delt opp i totalt 4 stk, der hver del huser 4 bryggerier. Totalt 16 bryggerier altså, som til sammen denne helgen vil kunne tilby i alt 128 forskjellige øl. La meg ta for meg den første ølhallen først. Ingen norske aktører er representert i denne delen, men det er de alltid interes-sante britene i Wild Beer Company. Et bryggeri jeg kjenner ganske godt til, smakt meg gjennom en del av sortimentet. Dog, merker at de stiller meg en del saker jeg aldri tidligere har fått lagt noe referanse på. Blant annet den Gueuze-aktige wild ale'n Summer Blend 2016 (4,7%), guava og pasjons pale ale'n Pogo (4,3%). Begge de 2 nevnte ølene her kan oppdrives på lørdagskvelden. Har heller ikke smakt Wild Beer sin Schnoodlepip (6,5%), et øl med pasjonsfrukt og hawaiirose (eller hibiskus om du vil). Litt spent på den. Har også tilgjengelighet på Lørdagen, dog på dagtid. Britene fra Westcomb kicker det godt i gang allerede fra the get-go med 2 interessante øl under første session på Fredag. Virker appellerende både lime saison Beebrush (6%) og Stikkelsbær surølet Amuse Gooseberry (5,4%). Er flere britiske bryggerier som kan det med å mixe stikkelsbær inn i det syrlige, både Buxton og Magic Rock har bevist det tidligere. Det om det, over til et annet britisk mikrobryggeri, og nok et bryggeri det ligger en del forventning til. The Kernel fra London. Smakt alt for lite denne veien, så er redd det går en bong denne veien også. De har en vanvittig katalog til bare å ha holdt på en håndfull år, godt over 500 forskjellige varianter har kommet ut av de kjelene så langt. Til What's Brewing tar de med seg disse: Export Stout London 1864 (6,4%), Pale Ale Enigma Mosaic Simcoe (5,3%), Export India Porter (5,9%), Birrae De Saison Citra (4,9%), pale ale'n Table Beer (3%), London Sour Raspberry (4%), London Sour Damson (4,1%) og IPA Mosaic (7%). Merker meg at det er flere øl fra The Kernel her som faller under butikkstyrke-paraplyen, så håper det er noen importører her som kjenner sin besøkstid, drar i gang noe kontaktarbeid kommende helg. Hadde ikke skadet ølutsalgene der ute, mener, hvis de finnes på flaske da. Det er jo ikke sikkert det heller, men skader ikke vise interesse. Videre, må dulte litt innom Alesong Brewing & Blending fra Eugene, Oregon. Er helt nytt bekjentskap for min del, vet egentlig nada zipp hva disse bryggerne står for. Kanskje ikke så rart, er en nystartet business, kun 8 øl i sortimentet foreløpig. Derfor ligger det litt i kortene at de drar med seg de fleste av sine varianter til Stavanger denne helga. De virker ha en foreløpig forkjærlighet for saison, siden 3 av de 8 ølene kommer fra den slice'n av kaka. Kan nevne de, Touch of Brett (7,7%), Gin Hop Farm (8,3%) og Indi's Gold (5,1%). En ny shoe on the scene der altså, spennende det, vet jo aldri hva som kan poppe opp av verdighet. Dog synd ikke de tok med seg jordbær gose'n, den kunne jeg tenkt meg. Siste bryggeri ut fra den første ølhallen er italienske Birrificio Del Ducato. En av flere italienske mikro-bryggerier denne festivalen. Merker at jeg burde ha digget opp litt mer kunnskap rundt Ducato, har ikke valset alt for mye gjennom katalogen dessverre, kun et par til butikkstyrke (en saison og en session IPA). Det sagt, kjenner til litt historikk, veit de har noen smoothe belgiere og surøl representert, hadde også en ganske fjong imperial stout sammen med nederlenderne i De Molen for noen år siden. Men har ikke smakt noenting av det de disker opp de kommende dagene, så håper jeg blir overrasket, hvis jeg i det hele tatt gidder ofre noen bonger den veien. Får sjå. Har hørt go'ord om surølet Frambozschella (4,5%). Samtidig har jeg en tankebank som forteller meg at jeg bør styre unna de mest humlepregede kandidatene her, hvorfor? Vel, spør følelsen i magen min.
I Ølhall nr 2 finner vi det siste norske representanten på festivalen, Lervig Aktiebryggeri. Må nesten nevnes at jeg syntes det var ganske få norske med, utenom Lervig her så ble det bare plass til Salikatt, Kinn, Lindheim Ølkompani og Austmann. Hadde kanskje forventet et par norske eksempler til, i hvert fall 7 Fjell si, men klager ikke. Var jo også 5 norske bryggerier som viste ansikt under fjorårets What's Brewing også, så. (inkludert Ægir blant annet). Uansett, den generelle line-up'n virker tung som faen den. Ville bare nevne det. Men ja, Lervig, som i det siste har sluppet en del nytt. Og det vises på tapp-listene fra Hillevåg også, her finner man følgende: Hoppin' Frog collab'n Sipping Into Darkness (12,5%), Sverd I Fjell (10,5%) som begge kan oppdrives på lørdagskvelden. Med andre ord, de avslutter med tungt skyts, Lervig. Tidligere på lørdagen byr de på sin ferske nyhet Not So Juicy IPA (6%) og den fatlagrede 3 Bean Stout (13%). Fredagen flekser Lervig opp med følgende kvartett: Lucky Jack Black (4,7%), 1349 Black Ale (13,49%), surølet Passion Tang (7%) og Evil Twin-samarbeidet med grandiosa og penger Big Ass Money Stout (17,5%). Spenstig og interessant meny overall. Eneste jeg savnet av nyheter her var IPA'n de gjorde sammen med Wild Beer, Trendy Juice (5,7%). Men hvordan er det ikke? Mye vil ha mer. Ved siden av Lervig finner vi danskene fra København, Warpigs Brewing. Igjen, nok et bryggeri fra et naboland jeg merker jeg burde kjent mer til. Mener, katalogen er solid, men flere av samarbeidsbryggene som står oppført på Ratebeer virker veldig "made up", at det liksom har samarbeidet med AleSmith på Speedway Stout'n, med Three Floyd på Zombie Dust og Alpha King, hatt collabo med Bells på Hopslam DIPA'n osv. Come on, whats that all about? Meg som har misset noe? Noe sier meg at de har laget en clone i brew pub'n og oppført den som et so-called samarbeid. I dunno. Uansett, hvis det stemmer at Warpigs har collabsa med Brewski på APA'n The Big Lebrewski (5,3%) så er de uansett tilgitt. Synd ikke det spesifikke ølet ble pakket i kofferten og shippet opp til Oljebyen. Derimot, de som kom med på tapp-listene fra Warpigs var blant annet berliner'n Varg Tass (3,6%), den etter ryktene ganske så solide stout'n Youfuckedmeup & Imfurious (6%) og session IPA'n Lil' Drunk Baby (4,9%). Over til Boneyard Beer Company, som er nok et bryggeri fra Oregon. Kanskje mest kjent for deres RPM IPA (6,5%), tørrhumla med 4 forskjellige "Nordvest"humler. Denne er absolutt en av mine "most wanted" kommende helg. Ryktene sier de drasser med seg faen så ferske varer. Kan oppdrives når session 3 kickes i gang lørdag. Deres Gooze Cruze (5,7%) virker også verdt en bong. Er faktisk nysgjerrig på de fleste ølene fra Boneyard, lar det bli med det. Siste bryggeri ut fra Ølhall nr 2 er Pohjala fra Talinn, Estland. Et bryggeri som virker ha fått litt fotfeste her til lands, takket være litt collabs med stavangerfolk, pluss det er en del butikkvarianter som spres rundt det ganske land for tiden. Har blant annet et par solide butikk IPA'er og et par greie surøl. Blant annet en interessant collab med danskene i To Øl, en berliner med gin om du vil. Angående butikkøl fra Pohjala, smakte på den ene session IPA'n kalt Aeg Maha (4%), solid nok den, vel så på høyde som den andre Uus Maalim. Og minneverdig ikke minst, takket være den nostalgien den førte med seg. For etter noen zipp så fikk jeg skikkelig deja-vu til smeltet Kjempe Yes. (dere husker den saftisen på 80 og 90-tallet, konkurrenten til Lolipop?). Falt godt i smak her, men nok off-topic, over til hva de dro med seg til festivalen. Første som slår meg er white IPA'n lagret på tequila-fat Mutant Disco TQ (7,5%), høres delvis unik ut for nysgjerrigheten. Kan oppdrives på stand'n deres på den siste økten Lørdag, samtidig som barley-mursteinen Odravein Bourbon BA (16%). De fleste mikrobryggeriene avslutter What's Brewing sirkuset med de tyngste varene sine, Pohjala er intet unntak. De serverer også en annen white IPA tidligere på lørdagen, en versjon som inneholder sitronskall og eiketerninger 'drukna' i tequila, eller noe sånt. Mutant Disco (6,8%) kalles den, nok en særing. Eller nok en interessant en, same O same O. Og må jo legge til at Pohjala ryktes ha en skikkelig snasen IPA i sortimentet sitt, tenker på Virmalised (6,5%), en citrus slash grape-doning med humleingredienser som citra, amarillo, centennial og magnum. Kommer også i en grapefrukt-variant. Tror jeg sier nok en "most wanted" for min del når det kommer til india pale ales. Servers under første session, Fredag. Er på tapp samtidig som Must Kuld (7,8%), som må være en av de bedre porterne i Estland, visst ikke Baltikum si. Så ja, den bør også legges i bakhodet. Sikkert mange som har sett flaska, ser ut som det har sneket seg inn ei luremus på etiketten.
Skal være ærligheten selv her nå og si at jeg ser for meg at jeg kommer til å henge kanskje mest rundt i den tredje ølhallen, i hvert fall fra starten av. Er ikke noe hemmelighet at jeg er en grandios Brewski-brother, føler samtlige øl fra den kanten med høye terningskast attatched. (hadde meg en Pango IPA som koseøl rett før jeg kastet meg på tasten her). Og har alltid hatt et godt forhold til Jeppe sine Evil Twin øl, spesielt de mørke si. Og personlig synes jeg Brew By Numbers fortsatt er en av de bedre session-kokkene i gamet, og Westbrook er også synonymt med kvalitet for meg, så alt har sin mening. Er ikke for ingenting at jeg tror jeg kommer til å dasse rundt stand'sa der. Ikke hver dag man har muligheten til entre et rom med så mye kvalitet stack'd til taket. Kan ta svenskene fra Helsingborg først, Brewski. Og deres nye IPA Perisko Feber (6,2%), ble registrert inn på Ratebeer for første gang for bare en uke siden. Snakker IPA med fersken her. Nok en "most wanted" fra undertegnede, går garantert en bong på den. Slippes på første session, Fredagen. Det gjør også farmhouse pale ale'n Hillbilly Breeze (6%), også relativt ny, sluppet i August. Videre ser jeg at svenskene også drasser med seg overnevnte Pango IPA, samt en berliner weisse med bringebær og lime kalt Candy King (4,4%). Håper ikke de får noen rettighetsproblemer her med smågodt-giganten pga navnet, hadde ikke blitt overrasket overhodet. Ting har liksom ikke blitt det samme etter Sol viste hår på brøstkassa mot Seblonsen & Co i Senja Øl. Yada Yada Yada (6,5%) blir servert fra klokken 14 lørdag, snakker en mango saison i regi av svenskene og Pipeworks Brewing fra Chicago. Lukter nok en bong i retning Brewski-koppen, faen, merker jeg må bruke en del gronker denne helgen. Men som klisjeen sier, er bare Jul en gang i året. Angående collab, de hadde også en gåendes for litt siden med Late Start Brewery fra Tampa Bay, Florida. Collaba på en berliner weisse med tibetansk pepper og tindved. Og husker det deilige beatles inspirerte navnet Sgt Peppers Lonely Buckthorn Band (3,7%). Og igjen ser vi flere eksempler på skatteklasse D-øl, så nevner igjen, håper det for guds skyld finnes noen importører der ute med øl-brillene on lock denne helgen. På Lørdagskvelden består Brewski-meny'n av to stykk DIPA'er, en gammal kjenning, og en helt ny en for min del. Kjenningen er Mango Feber (8%) mens nyheten lyder navnet Conan The Vermontarian (8%). Okej, må videre her før tråden blir alt for drøy. Neste, Jeppe, Mr Evil Twin. Ingen overraskelse at han dukket opp med noen øl i Stavanger, langt i fra første gangen han repper festivalen. Av øl tilgjengelig ser vi at på fredagen starter stand'n til Jeppe med en berliner med oliven og jordbær, James Beer (3,5%) og ølet med det hindsides lange navnet Maple Bourbon Barrel-Aged Maple Bacon Coffee Imperial Biscotti Break (11,5%). Må være en ny rekord av en sort. Senere på fredagen blir det mulig smake på den kraftige bauta'n Molotov Heavy (17,5%) og Maple Coconut Imperial Biscotti Break (11,5%). Mens Lørdagen tilbyr Evil Twin følgende kvartett, først ut er barley wine'n The Perfect Nose (10,2%) og nok en Maple Bourbon-versjon i Maple Bourbon Barrel-Aged Chocolate Hazelnut Imperial Biscotti Break (11,5%) før det på kvelden blir tilgjengelighet på enda flere sterke Biscotti-mursteiner som Imperial Biscotti Rasperry Umami (11,5%) og Double Maple Barrel-Aged Imperial Biscotti Break (11,5%). En skikkelig solid Porter-tip han er på godeste Jeppe. Over til Sør Carolina og Westbrook Brewing Company. Som også er kjent for å gjøre en del collabs med overnevnte Evil Twin. Med seg til What's Brewing i år kan man legge et nærmere bekjentskap på deres aprikos/fersken surøl Leopold (4,5%). Westbrook er dyktige på det syrlige, måtte denne legge seg på nivået til gose'n. Og angående gose, blir også servert på fredagskvelden en fatlagret variant med lime og mynte kalt Mojito Gose (5%) samt imperial stout'n Mexican Cake (10,5%). Den siste der skal garantert ha en sjenk i glasset. Ellers kommer Mr Chipper 2016 (6,5%), Mexican Coffee Cake (10,5%) og den enda sterkere Rum Barrel-Aged Siberian Black Magic Panther 2016 (12%). Mye eksplosiver bli kjent med i den tredje ølhallen som dere ser. Engelske Brew By Numbers fra London er for meg i hvert fall kjent som session-maestroene om du vil. Har mye sjesk til under 5 prosenten. F.eks deres 11/03 Session IPA med Mosaic er inne blant de 30 beste session IPA'ene i verden. Citra-versjonen var også inne blant klodens topp50 fra den sjangeren. Snakker om sola her, det som er moro er at Kim Odland fra Black Cat har sin Ranglerock Session IPA (4,7%) også inne blant de 30 beste i verden, bare 0,1 poeng bak legendaren til Stone, Go To IPA. Verdt legge i bakhodet, og spør meg fortsatt hvorfor i helvete ikke det ølet har mer tilgjengelighet enn et par uker på sommeren pga en festival på Jæren. Come on. Det om det, til helgen blir følgende øl fra Brew By Numbers tilgjengelig på tapp. På Fredagen: 21/03 Pale Ale Citra Amarillo Mosaic (5,2%), 01/20 Saison Hallertau Blanc & Wai-iti (5,3%), 01/23 Saison Citra Mosaic (6,5%) og 17/06 Table Saison Sorachi & Lemon (3,5%). Mens på Lørdagen kan man grabbe til seg blant annet 20/02 Belgian Pale - Ella (4,5%) og 55/03 Double IPA Citra Mosaic Wai-iti (8,5%). Man skjønner kanskje hvorfor jeg vil henge litt ekstra rundt denne hallen, jeg gjør i hvert fall det. Og det er det viktigste. Vel, over til den siste ølhallen.
Ølhallen 4, det siste punktet jeg skal dvele over. Og den 5 siste bryggeriene som gjenstår er Oud Beersel, To Øl, Stillwater, Beavertown og Brasserie Dunham. Observante lesere husker kanskje at jeg hintet om at det var kun 4 bryggerier pr ølhall, vel, kan virke som danskene i To Øl ble lagt til her på tampen, så 5 stykker ble den endelige konklusjonen. Altså enda mer øl tilgjengelig for massene der ute. Det sagt, kan starte med de aktørene jeg kjenner minst til, Dunham fra Quebec, Canada. Har en katalog nå som nærmer seg en 200 øl, så litt trist muligens at jeg ikke har rørt en eneste variant denne veien. Utenom Dieu Du Ciel, har det vært lite kanadisk i glasset for min del, men det blir det kanskje en forandring på denne helgen. Men hva skal i så fall prioriteres? Om det blir Wild ale'n Oro Zuur (5,5%), Berliner Mango Weisse (4,2%), nordøst IPA'n Cyclope Asta (5,7%) eller noen andre er umulig si. Visst det blir noen så blir det nok et ganske spontant valg der og da. Er litt mer sikrere når det kommer til Beavertown. Snakker nok en London-representant her. Skal ikke skryte på meg å ha smakt gjennom hele katalogen her, men har knekt en del merker. Det som frister mest denne veien blir berlinerne Youzilla Phantom (4,8%) og Dame Melba Phantom (5,6%) og IPA'n Lupuloid (6,7%). That's It, så blir det store dillema da, hvilken berliner weisse skal man gå for? Ofrer ikke 2 bonger på samme sjanger fra samme bryggeri, er alt for mye snacks tilgjengelig for at det kan forsvares. Luxusproblem heter vel det. Over til Maryland represent-antene i Stillwater Artisanal, en av de bryggeriene på festivalen jeg gleder meg mest til å bli bedre kjent med. Crazy Mountain Brewing Company fra Colorado har brygget en gose for dem med mango, sitrongress og thailandsk chili som heter Gose Gone Wild World Tour Phuket (4,5%), vekker interessesen for min del. Stillwater har også en Tijuana versjon i katalogen, men den ble ikke med til Stavanger i helgen. Vil også hinte om at overnevnte Phuket-gose vil være tilgjengelig på stand'n til bryggeriet hele Lørdagen gjennom. Tidlig på Fredagen kommer også Fear Of Ghosts (6%) og porter'n Tuppence (7%). Førstnevntes beskrivelse lyder "lightly smoked sour wheat", noe som igjen er akkurat nok info til å vekke en viss interesse hos undertegnede. Når det gjelder Tuppence er det også et brygg som er kokket hos Crazy Mountain, og med seg på oppskriften har Stillwater fått med seg Baltimore-kollegaene i Oliver Brewing Company. Snakker limited-release. Neste bryggeri fra Ølhallen 4 er belgiske Oud Beersel. Et ganske så gammalt bryggeri, grunnlagt i 1882 og klarte holde det innenfor familien (Vandervelden) helt frem til 2002, året da produksjonen stoppet på grunn av økonomiske vanskeligheter. Men grunnet interessen for gjenopplive de gamle flaggskipene Oud Beersel Kriek (8%) og Oud Beersel Geuze (8%) ble business'n 3 år senere satt til livs igjen av Gert Christiaens og Roland De Bus. Dagens Oud Beersel dasser ikke rundt med den mest grandiose katalogen, kan telle i skrivende stund kun 22 øl. Til vestlandet drar de blant annet med seg en 2 år gammal Oude Lambiek (6%), samt selvfølgelig Oude Gueze Oud Beersel (6%). Men også en bringbær lambic Framboise Oud Beersel (5%) og en belgisk trippel Bersalis (9,5%). Siste bryggeri ut, nomadebryggerne i To Øl, danskene, vennene til Mikkeller osv. Dere vet. Er for det meste veldig fornøyd med ølet som popper ut med logoen deres på. Hender av og til at jeg kan få litt blandet følelse av Mikkeller øl, men To Øl pleier som regel få meg på godt humør og høye terningkast. Smakt en del herfra, men med en slik tjukk katalog som Jensen og Gynther farer rundt med finnes det alltid noe uprøvd. Så for min del under What's Brewing blir det muligens noe investering på saison med brett og bringbær Roses Are Brett (6%), muligens også My Sour Pils (4%) og selvfølgelig Redrum (10%) red ale'n lagret på romtønner med eikeflis. Høres snacks ut, og som gammal Stephen King fan og spesielt klassikeren til Stanley Kubrick så føler jeg vel at jeg ikke har noe valg. Vel, tror jeg setter en stopper der, er mer fra To Øl som kunne vært fristende hooke av på Untappd osv, ikke minst det røkte mørke ølet Kaffe Og Røg (9%). Igjen et nydelig navn hilsen en gammal tobakksvenn. De er ikke bare flinke på øl, danskene, har både navnkreativitet og designen on lock, mye takket være Kasper Ledet selvfølgelig. Men ja, må ture. Må rekke festivitasene jeg skriver om her, sjalabais og hils kjerringa som sagt.
- Bogart
