Kjetil's Kretiske Håndverk

Det var jo vin som virket være det neste store prosjektet for Kjetil Jikiun etter at han sluttet på Nøgne Ø, skulle dalle med røde viner fra Mandalari, orangeviner fra Vidiano og Plyto druer osv. Hadde planer treffe vin-markedet i 2018, skulle i tillegg skape det flotteste besøkssenteret og produksjons-lokalet på Kreta osv. Er sikkert fortsatt solide planer i sving den veien, dog mest buzz har det blitt rundt det nye Solo-prosjektet hans og ølene som har poppet opp. Med andre ord, Jikiun klarte ikke holde seg nevneverdig lenge unna de overgjæra leskene. Øl ble det. Og inntil fasilitetene kommer i hakk i universitetsbyen Heraklion blir ølene foreløpig brygget hos de tidligere lokale "konkurrentene" på Stoa, Arendals Bryggeri og deres nye mikroanlegg (som i dag kontraktbrygger både for Cervisiam, Sagene, Oosterrijsen og flere, blant annet Gulating Gruppen som på nyåret skal flytte produksjonen av sine øl fra England og Tsjekkia til "Nordens Venedig"). Dog, mulighetene for å kjøpe Solo-øl her på fjellheimen blir vanskelig, i og med den klausul'n som foreligger mellom Jikiun og Hansa Borg. Som av konkurrerende hensyn ikke vil godta noe salg av produktene her før en del år frem i tid. Usikker på årstallet. Var det 2022? Noe der? Uansett, skal heller ikke glemme Kjetil Jikiuns involvering i Arendals-firmaet Gode Baktus, som har fokus mot fermentering i matvareproduksjon. Så han har nok av "hatter" plassert, den tidligere flykapteinen. Men undertegnede holder det øl-relatert i dag som vanlig, så fokuset zoomes pent inn mot Solo-produktene som foreløpig har sett dagens lys rundt om i Hellas. For halvannet år siden kunne det virke som ølene kun skulle ha en lokal forankring, at tilgjengeligheten skulle i størst grad dreie seg om Heraklion og omegn, men vi ser i skrivende stund at Solo-ølene har spredd seg godt over mang en middelhavsøy og plenty steder på det greske fastlandet. Et arbeid øl-grunderen sikkert kan takke seg selv og sine 2 kollegaer Kostis Stavrakasis og Nikolaus Loukakis for. Virker ha fått godt fotfeste i grekerland på relativt kort tid vil jeg si. Okej, men hva inneholder denne foreløpige Solo-porteføljen? Let's scroll.. 

Første vi legger merke til er brand-building'n her blir ivaretatt med fornuftig doser blikkfang. Ikke vanskelig spotte hvilket merke vi snakker om, Solo-logo'n er i solid førersete. Og flaskene kommer også i det formatet Kjetil Jikiun mener selv er det mest optimale volumet for craft-beer, nemlig 0,33l. Mon tro hvorfor denne filosofien ikke ble praktisert på Kraftstasjonen i sin tid? Men men, alt har sin mening sikkert. Uansett, sortimentet til Solo kan pr dags dato glimte til med 6 stykker i den såkalte standard-porteføljen og 3 foreløpige sesong øl. Kan ta for meg de sistnevnte først. På bildet ved siden av her ser dere session IPA'n, eller India Session Ale'n om du vil. Hoppy Sommer (4,5%). Et sikkert forfriskende "gressklipper" alternativ til greske lyse lette bautar av noen lagere som Fix og Mythos. Beskrivelsen lyder slik "Beer is always enjoyable but certainly, it gets even more enjoyable during summer session. Almost nothing can replace the first slurp of a cold, foamy, refreshing beer during a warm summer evening. Hoppy Summer was made having in mind the perfect summer analogies: a light body & low alcohol, packed though with hop flavors and explosive aromas. Copius amounts of Mosaic hops did this job. Pair it with good company". Jepp, mosaic-fokus på denne altså. Ikke noe dumt humlevalg i mine aug0. IBU'n ligger på snille 20. De to andre sesongølene er gose'n Thalassa (4,5%) og påskeølet 13th Apostle (11%). Sistnevnte en spice'a belgisk inspirert sak med både sitrongress, sort pepper og citrahumle. Virker interessante disse også, her er noen ord fra Solo selv angående den belgiske varianten. "We created this beer especially for Easter, one of the greatest celebrations of the year, and in small quantity. A wonderful, complicated beer inspired by these days, aromatized with lemongrass & roasted pepper, but also with fruitful attributes from Belgian yeast and Citra hops. 'Godsent' to accompany your Easter mood. Wish you all a happy easter". Dett var dett mtp de sesongbaserte godsakene fra Solo. Kjenner jeg Jikiun rett, (og i og med at Arendals Bryggeri også har spesifikke kokekar som er som sydd for formålet) så regner jeg også med at det snart dukker opp et eller annet gresskar-øl med tiden. 

Over til de seks ølene som representerer standard-sortimentet. 6 ganske straighte varianter sånn typemessig. Og ser også i følge Untappd at det er sjekket inn et rug øl fra Solo ved navn Stahi (6%). Usikker på om dette er en kommende standardvare eller bare en "one off", så vi lar den ballen ligge for nå. Men for all del, gøy med rug. Kan starte med den amerikanske porter'n Askianos (7%). Kanskje det ølet fra Solo jeg var mest spent på, mener, da Kjetil Jikiun jobbet på Nøgne sto han for kanskje en av de beste porterne i verden. Så noe av spenningsmomentet lå i om han klarte overgå seg selv på ny. Og ja, har smakt både porter'n og imperial stout'n til Solo nylig, og må si begge variantene valser til de grader rundt med høye terningkast og generell iver herfra. Var på høyde med sine tidligere sortinger. Deilig sjokoladevibber, kaffe, sødme, lett også, mye mulig en døråpner for de som fortsatt er "redd for mørket". Siterer Jikiun: "If you think that black beer is heavy and high in alcohol volume, thus not of your taste, our porter is about to change your mind". Mye mulig, undertegnede i hjørnet anbefaler denne. Og for min egen del kan jeg nevne at jeg har smakt gjennom ca halvparten av ølene til Solo så langt, og må si at samtlige har gjort seg bra i glasset mitt i hvert fall. Oppskriftene til Kjetil og bryggesjauerne i AB virker som en foreløpig decent match. Spent på fortsettelsen. Så ja, de mørkeste ølene var ganske pene. Ditto med imperial stout'n Skotidi (9%). Snakker selvfølgelig mer kompleksitet på denne enn på porter'n, har en malt-meny beståendes av sine doser pale malt, hvete (som Kjetil sier, drikker du et øl fra Solo, er sjansene store for at du finner hvete som en av ingrediensene), havreflak (som fort kan slå et slag for fylden, men som også kan gi en ganske så pene smakstoner i en stout),  krystalmalt (nok en ingrediens som blant annet representerer fylden, munnfølelsen), melodin malt (som Solo-sjefen sjøl betegner som "munich på steroider"), sjokolademalt, roasted barley osv. I skrivende stund har imperial stout'n Skotidi en overall Ratebeer-rating på 95 (style ligger på 50), mens porter'n Askianos har en ganske så solid rating som lyder 96 overall og 98 i stil. Sier det igjen, Jikiun og Porter'e er en match made in heaven. Over til de lysere sortene..

Har allerede nevnt session IPA'n Hoppy Sommer (4,5%), vil holde meg i den gata, bare et par kraftigere eksempler. Kan starte med pale ale'n Psaki (7,5%). Og kanskje ikke overraskende at vi her snakker om en amerikansk type India pale ale. I likhet med de overnevnte mørke type sjangerne så er jeg også alltid spent på hva slags slikkerier Jikiun kan diske opp når vi snakker de mer humlepregede variantene. India Pale Ale'n til Nøgne er fortsatt en høydare i min bok, og la meg ikke engang begynne snakkisen rundt DIPA'n Two Captains. (som jeg har sett i ymse blindtester der ute nylig har scoret bedre enn både originalen Humlehelvete og ikke minst Pliny-legendaren til Russian River, interessant merke seg). Denne Psaki IPA'n er "ikke for feiginger" som beskriv-elsen antyder, er ølet for de som elsker kraftige øl med intens humlepreg. Har ikke noe oversikt over humle-meny'n denne veien dessverre, det sagt, etter den foreløpige feedback'n dømme så scorer ølet sånn jevnt over midt på treet. Farer ikke rundt med de samme solide tilbakemeldningene som de mørke. Undertegnede (som det humlehåve jeg er) ser allikevel mer frem til legge en tunge på DIPA'n Fouriaris (10%). Usikker på om dette ølet er det nyeste tilskuddet i standardsortimentet, uansett, når en av "forfatterne" bak Two Captains skal legge seg i den klisjefylte selen og kokke opp en ny DIPA så selvfølgelig høster det forventning. Igjen, akkurat som med IPA'n så vet jeg nærmest nada zipp når det kommer til innholdet, så går inn i 'ventetiden' med ganske så "blanke ark" kan man si, men kanskje like greit, booster bare overraskelsesmomentet det. Blir som å se en film uten måte spoile seg gjennom traileren. Det sagt, kunne ønske at det dryppet mer detaljert info rundt produktene til Solo, hva som rører seg av eventuelle godsaker den veien. Samme gjelder for såvidt de 2 siste ølene i katalogen, pale ale'n Americana (6%) og farmhouse'n Choriatiki (6,5%), Man får oppgitt navn, styrke og IBU, men that's about it. Blir ikke mindre spent av den grunn som sagt, men ja, mer data please. Uansett, det var en ganske så lett på tråden gjennomgang av ølene til Solo som foreløpig har blitt spandert release på. Det sagt, innbiller hodet mitt at det også var snakk om en White IPA i sortimentet til Solo, men ser ikke slik ut på de diverse oversiktene der ute i internett-land. 

Nå skal ikke jeg dvele over gammalt badevann her og røske opp i tidligere feider mellom Jikiun og Nøgne, men føler allikevel for å poste det infamøse manifestet som han skrev i slutten av juli 2015. Er jo ikke noen stor hemmelighet at det ble litt støy og rusk i maskineriet mellom Kjetil Jikiun og Nøgne mot slutten, noe som kulminerte ned i at en kaptein mønstret av. Den kompromissløse herreman, som i 2002-03 sammen med en annen brygge-guru Gunnar Wiig tok de første babystegene til det som i dag (og de siste 10 årene) har blitt anerkjent som et av de 100 beste bryggeriene i verden. Uten tvil det første suksessfulle mikrobryggeriet Norge har fostret frem. Kan si hva man vil om bryggerikonet Kjetil Jikiun, men at han fortjente all oppmerksomhet og go'ord som kom i hans retning den 31. Juli i fjor? Ikke la det være noe tvil, "En skål for Kjetil" i regi av Erik Dahl og VANØ ble en minneverdig, bittersweet og i høyeste grad en fortjent hyllest. "I have a dream" sa mannen med skjegget og Lennon glass'a den gang, og drømmen har han fortsatt, denne gangen med hjelp av "naboen", Norges nest eldste. Hvem hadde trodd?  Så ja, til eventuelt nye øl-entusiaster som ikke har fikk det med seg, eller eldre interesserte som vil gi det en ny runde, her er den nedskrevne tankebanken Jikiun presenterte en Julidag for snart halvannet år siden.

"Virkeligheten er penger. Enhver som ignorerer dette er naiv, dum og har ingen fremtid. Alt som over tid ikke er profitabelt, er dødt. Dette er et aksiom. Enhver som ikke anerkjenner dette har få muligheter for å lykkes. Dette er basisen for det som følger. Ikke glem det! Jeg hadde en drøm. Jeg hadde en drøm om endre verden. På en god måte. Med det beste som finnes: Godt øl. Godt øl er en menneskerett. Mennesker trenger godt øl. Godt øl er forventning. Det er den totale glede, ved den første slurk. Det er rammen rundt den gode samtalen. Det er usnobbete forbrødring og brobyggeren mellom mennesker. Jeg ønsket å gi mennesker godt øl; i et land der kun lyst lagerøl var tilgjengelig. Det var mange ting jeg ikke forstod, men to ting var essensielle: 1. You cannot hold a good man down! 2. Med ekte kjærlighet kan alt la seg realisere. Ian Russel, som driver Charlies i København og The Wharf i Aalborg, hadde en viktig beskjed til oss på ølfestivalen i København i 2003: «You have to remember that you are making and selling beer. You are not selling earth moving equipment!» Hva mente Ian? At craft beer ikke dreier seg bare om øl. Og at det ikke dreier seg om business og transaksjoner. Nei, craft beer dreier seg om følelser. Og mennesker. Og jeg hadde en drøm om å endre verden. Endre verden ved å endre mennesker. Ved å bevege dem. Mennesker blir ikke beveget av transaksjoner. De blir beveget av følelser. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der alle involverte var stolte og engasjerte. Totalt oppslukt av kjærligheten til godt øl. Der følelsen og engasjementet i seg selv ville være rekrutterende og selgende til mennesker og kunder. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon som glødet så kraftig av alles engasjement, at alle kunder, restauranter, barer og butikker elsket å treffe oss, fordi vi er hyggeligst, gir best service, mest informasjon og er flinkest. Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der ølet er i sentrum. Og der lidenskapen var så sterk at uttrykket «godt nok» ikke kunne eksistere. Fordi alle konstant var opptatt av hvordan alt kunne bli bedre. Ikke bare ølet. Men servicen til kundene. Og kunnskapen vår.Og hvordan vi kommuniserer. Og hvordan vi fremstår. Og hvordan vi overbeviser verden med vår energi og karisma. Alt dette skulle gjøre oss annerledes. Og best. Jeg hadde en drøm om å skape det perfekte ølet, formidlet til verden av den perfekte organisasjonen, der kun de beste menneskene jobbet, og der alle jobbet mot samme mål. Jeg hadde en drøm om å skape et globalt brand. Drevet fremover av det mest ambisiøse teamet på planeten vår. Jeg hadde en drøm om å skape noe som var så annerledes at organisasjonen i seg selv ville bli lagt merke til og respektert til og med langt forbi ølet. Jeg hadde en drøm om å skape noe så unikt, at ingen andre kunne oppfattes som reelle konkurrenter. Rett og slett fordi de jobbet på en ordinær plattform og var ordinære og gjennomsnittlige.  Jeg hadde en drøm om å gjøre alle aksjonærer og medarbeidere rike. Ikke bare rike på stolthet og skaperglede, men også i form av penger og rikdom. For så sterk var min tro på den perfekte organisasjon og produkt, at den også er oppskriften på å tjene penger. En gang var vi på vei. Vi var faktisk på vei til å bli alt det jeg drømte om! Men så snek deg seg inn noen nye verdier. Ikke gjennom vedtak eller reviderte verdidokumenter, men gjennom mennesker som kom til enighet i små fora: på telefon, eller over middagsbordet. Disse het: Godt Nok. Middelmådig. Gjennomsnittlig. Normalt. Vanlig. Forsiktig. Langsom. Rolig. Trygg. Forutsigbar. Dette var nye fenomener. Til min forbauselse ble disse nye verdiene applaudert, og over relativt kort tid ble det originale tankegodset byttet ut. Skaperkraft ble oppfattet som unødvendig støy. Dynamikk ble oppfattet som utålmodighet. Annerledeshet ble oppfattet som risiko. Perfeksjonisme ble oppfattet som en kostnad. Kompromissløshet ble oppfattet som infleksibilitet. Satsing ble oppfattet som farlig. Og jeg oppdaget at den drømmen jeg hadde hatt, ikke lenger var på sporet av å bli materialisert. Det som skulle bli unikt og best var nå på vei til å bli vanlig og middelmådig. Eller sagt på en annen måte: Nøgne Ø, Det Kompromissløse Bryggeri AS holdt på å bli til Grå Ø, Det Gjennomsnittlige Bryggeri AS. Mine venner, Menneskets viktigste og best verktøy er samvittigheten. Den får oss alle til å navigere og manøvrere rett når man befinner seg i vanskelige situasjoner. I denne situasjonen valgte jeg å lytte til min samvittighet. Jeg kunne ikke jobbe for at andre mennesker skulle realisere deres drøm, totalt på kollisjonskurs med min egen. Jeg måtte være lojal mot min egen drøm og visjon. Og derfor er vi her i dag: På vei mot et skisma, der jeg forlater Nøgne Ø. Dette vil nok bli bra for…»Nye Nøgne Ø». Etter min avgang vil ledelsen få mindre støy, og kan spisse sitt arbeid etter å perfeksjonere Nøgne Ø mot det vanlige, trauste, forutsigbare og trygge. I motsetning til dagens eiere, styre og ledelse tror jeg dessverre ikke på at dette fører til noe bra. Hverken for produkter, mennesker eller bunnlinje, men av solidaritet til dere som er igjen, må jeg kunne si at jeg håper at jeg tar feil. Så hva med min drøm? Jo, jeg har fortsatt en drøm. Den er kanskje litt mindre enn den tidligere var, men jeg nekter å la meg forflate av en gjennomsnittlig verden. Jeg hadde en drøm. Jeg har fortsatt en drøm. Uten drømmer stopper verden. Jeg velger å fortsette med å leve ut min drøm!" 

-Kjetil Jikiun