MOBI, Copa, Hegg & Bråk

Som overskriften hinter om, i dag skal det dultes innom litt ymse. Tenkte starte først med litt preik rundt årets Bryggeribråk-turnering som i disse dager nærmer seg slutten. Vi har allerede fått en av finalekandidatene i boks, finske Borg Brugghus (som på sin side slo svenskene i Stigbergets i den ene semifinalen nylig). Ble en relativt jevn affære, etter konklusjonen ble dradd så sto finnene igjen med en liten margin på 20 stemmer. Det sagt, Borg Brugghus sikret seg seieren i alle de 3 rettene som ble servert denne mandagen tidlig i Oktober. Begge bryggeriene dro opp hver sin saison til foretten som denne gangen besto av Lammeroastbiff med karamel-lisert løkterte, syltet sopp, grønnkål og rødbetesalat. Både Stigbergets og Borg dro også frem samme sjanger da middagen kom på bordet, snakker IPA her. Svenskene slo til med sin West Coast IPA (6,5%) dog, usikker på om det var den økologiske varianten vi her snakker om, heller den "vanlige" lesken som ble servert. Uansett, islendingene kontret her opp med sitt Cigar City-samarbeidsøl, Aycayia Nr. C4 (7%). Interessant IPA for så vidt, den siste der. Hensikten med dette ølet var å kokke opp et øl med meget tropiske toner, uten tilsette noe frukt overhodet. Har ikke smakt verken West Coast IPA'n til svenskene eller sistnevnte Aycayia, så ja, "bucket-list'n" min fortsetter ekspandere. Ops, holdt på glemme hva som ble servert til middagen under semifinalen her, det var grillet brosme med blåskjell. Og når det gjelder desserten så ebbet det ned i servering av tilslørte håndverkerpiker med plommer, ost og hasselnøtter. Det var også under desserten av utfordrerne her "skilte lag" med tanke på hva som skulle bli servert. Mens Stigbergerts disket opp sin Russian Imperial Stout (8,5%) dro finnene i Borg opp sin belgiske quad Judas Nr 16.1 (11,5%). Sistnevnte som har blitt fatlagret i et halvt år på cognac-tønner. Når det gjelder den andre semifinalen (som faktisk gikk ned i går, Mandag 17 oktober) så snakket vi her et helnorskt oppgjør mellom tidligere finaledeltaker Kinn Bryggeri og bodøværingene i Bådin. Seieren gikk til sistnevne, så gratulasjoner sendes fra hjørnet. Sterkt innsats fra nordlendingene. Skal komme tilbake senere med hva som ble disket opp av mat og ølet som skulle matches, dog rykter gikk at det skulle servers samme meny under begge semifinalene. Uansett, finalelagene er klare, 24 Oktober 2016 går det ned, så blir vel garantert en minneverdig aften med Borg og Bådin om ikke alt for mange straksene. Kanskje det blir servering av både 8011 Plumber's Dark DIPA'n og Kinn collaboen, dubbel'n Beer & Lothing In Bodø for alt vi veit. Eneste måten finne det ut på er å kjenne den klisjefylte besøkstiden. 

I forrige bloggpost (som i korte trekk dreide seg om Nøgne Ø-collabs) hintet jeg litt om prisdrysset som Nøgne Ø opplevde i Chile nylig under årets event Copa Cervezas De America. Ble 3 gullmedaljer denne gangen i retning Kraftstasjonen, for deres relativt nye butikk-kølsh German Pale Ale (4,5%), det helnorske kveik-lesken Norsk Høst (4,5%) og Sunturnblend (11%). Alle relativt nye på markedet. Sølvplassering ble det også på den lette gose'n Brandenburg (2,7%) mens Dragonworth Stout II (11%) ble belønnet med en decent bronseplass. Givende resultater, det kan ingen ta fra dem. Det sagt, er ikke første gang Nøgne Ø hanker inn edelt metall og diplomer fra Copa Cervezas, langt ifra. I 2012 ble det hele 4 gullmedaljer på Nøgne. En av norges (visst ikke verdens) beste DIPA'er Two Captains (8,5%) fikk fortjent spolight i form av den gjeveste prisen den gang, og gull vanket det også på deres andre DIPA, Nøgne Ø #500 (10%), samt deres Imperial Stout (9%) og Imperial Rye Porter (9%). Sistnevnte brygg var et samarbeid i sin tid mellom Nøgne Ø og Terrapin Beer Company fra Athens, Georgia. Tunge priser til decent øl, er vel det konklusjonen blir fra hjørnet her, pr i dag regnes Imperial Rye Porter'n her som den 31 beste i verden for sin sjanger. Og kan også selvfølgelig ta med at i 2012 fikk også Nøgne bronse-medalje for sin God Jul (8,5%), som på sin side en periode lå inne blant de 50 beste i verden under American Strong Ale-paraplyen. Verdt minne om. Når det gjelder Copa Cervezas-kåringen for 2013 så ligger det faktisk ikke noe statistikk lett tilgjengelig, mulig man finner noe hvis man er ekstra gira på grave litt dypere i det elektroniske univers, noe ikke jeg var denne gangen. Men slik er det. I 2014 ble det null gullmedaljer for norske bryggerier, ikke noe medaljer overhodet. Ble sikkert ikke innmeldt noen øl. Sikkert derfor. Utenom et par øl fra noen belgiere var det faktisk så og si ingen Europeiske bryggeriaktører på vinnerlisten dette herrens år 2014. Samme greia gjentok seg i 2015, lite "kjente" bryggerier skrive hjem om. (med unntak av noen medaljer til Ballast Point fra San Diego, for deres kjente IPA-bautaer Sculpin og Big Eye).

Føler det har kommet en del snasne butikkøl i det siste, så vil dedikere noen linjer den veien. Er flere som fortjener litt søkelys mot seg. Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri nevnte jeg så vidt det var forrige bloggpost var det vel, og deres fantastiske freshe nye Lucky Jack-variant kalt Lucky Jack Black (4,7%). Som er noe så sjeldent som en uber nice Black IPA i skatteklasse D. Skal sies at de jeg hadde var under en uke gammal, så ferskhet betyr selvfølgelig noe i dette gamet. Carafa og plenty med hops. Så ja, meget fin lansering, og ikke minst en meget pen lanseringsoppfølger til den like friske og deilige Lucky Jack Grapefruit (4,7%). Har en solid Lucky Jack trio nå, gjengen på Hillevåg. Mon tro hva som diskes opp her neste gang? Eneste sjangere til butikkstyrke Lervig har til gode å kokke er vel en saison, en hefe-weiss'n, eventuelt en altbier, porter og stout. Gose også for den saks skyld, Sour Suzy er vel en berliner sist jeg sjekket. Uansett, ville bare rette litt spotlight mot Lucky Jack-serien, en av de mer spennende øl-relaterte brand'sa her til lands, pol som butikk spør du meg. Lette og appellerende, kjører samme tankebank som 7Fjell der. Og angående Lervig og andre nye produkter som har entret banen så fikk jeg med meg at Mike Murphy og gjengen for ikke så lenge siden brygget et øl for Buddelship Brauerei. Et Mikrobryggeri fra Hamburg, Tyskland. Snakker her om en saison, et øl kalt Duftisoppe (5,2%). Ikke noe nytt at Lervig brygger for disse tyskerne, hadde også et samarbeid gående for et år siden på surølet Sauer d' Krauts (7,5%). Angående tyskere, et annet relativt nytt øl fra Lervig er Borefts Kellerbier (4,5%) og som navnet antyder var vel dette en "one off" dedikert Borefts-ølfestivalen i Bodegraven, Nederland. Tviler på den treffer butikkhyllene her hjemme for å si det mildt. Selv om skatteklasse D-sjangeren her hjemme virkelig kunne trenge noen alternative "Oktoberøl", om ikke annet for å kunne gi Hansa Oktoberøl (4,5%) litt konkurranse. Virket nesten som storaktøren fra Bergen her var alene med dedikere øl den veien i år. Men men. Og undertegnede har verken vært på Henriks eller Pingvinen i Bergen på en stund (eller ei på Kitty's i Helsinki) så har fortsatt til gode legge tunge på den relativt nye IPA'n til Lervig kalt Cascadian Gold IPA (6,9%). Alltid spent på nye IPAs, selv med fare for middelmådighets konklusjoner. Men nevnte det såvidt forrige blogginnlegg, de ølene fra Lervig jeg ser mest frem mot bli venner med er den dobbel-tørrhumlede Not So Juicy (6%) med deilig bagasje som inkluderer blant annet bruk av Azacca, Simcoe og Equinox osv. Sier som Lervig selv "Hope you like it, if not it's a one off!". Og må heller ikke glemme den andre lanseringen som kom samtidig som overnevnte nyhet, Lervig sin Trendy Juice (5,7%). Snakker her om en release i den "moteriktige" sjangeren New England IPA. Tørrhumlet med blant annet Citra, Mosaic og Vic Secret. Og ja, bak ølet ligger det også en interessant collab, for her var det Lervig selv og Wild Beer Company fra UK som sto i bresjen. 

Nomadebryggerne i Cervisiam fortjener også litt hyllest, nylig gav dem ut en godt humla butikk-pale ale, der de skulle prøve gjøre "noe kjedelig, spennende" som de selv sa. Så her ble ølet tørrhumla som det skulle vært en polvare. Resultatet ble en New England-inspirert lesk ved navn Boregasm (4,7%). Brygget på Arendals Bryggeri, for som jeg har hintet til tidligere, er norges nest eldste bryggeri som nå har overtatt det meste av Cervisiam-oppskriftene etter det ble slutt hos St. Hallvards. Ølet var spenstig nok det, merker selvfølgelig (til tross for hazy og godt humlet kropp) at ølet befinner seg i butikkhyllene. Men ja, må si fikk en allright inntrykk av denne butikknyheten fra Cervisiam, hadde muligens håpet at de hadde tatt på seg 'spanderbuksene' enda mer mtp aromahumle osv. Men sånn er det. Merket forresten det på Toxic Alvenger'n også, kunne godt hatt en enda mer tydeligere bukett av aroma på den. Savner den gode gamle nesa som TA gav fra seg. Jungle Juice'n har jeg enda ikke smakt, det vil si, den versjonen som nå Arendal Bryggeri har kokket opp. St. Hallvard sine var meget solide, så meget spent på hva Arendal kan diske opp den veien og. Siste hint mot nye og freshe butikkøl går i retning Svensefjøset i Lierbyen, snakker Hegg Ølkompani her. Og gutta her har også sine link til overnevnte Cervisiam, brygget deres IPA Bad Mango (7,5%) i sensommer i hvert fall, mulig det blir noe mer, med mindre Arendals Bryggeri også overtar den oppskriften med tiden. Uansett, Hegg Ølkompani slapp for litt siden ut en kvartett til butikkstyrke. Snakker berliner weisse'n Lucky In The Sky (4,2%), den amerikanske golden ale'n Chickamauga Blond Ale (4.7%), H.C Heg Vienna Lager (4,7%). Den siste der forklarer også navnet Hegg, altså ikke bare er det et stedsnavn, men er også etternavnet til bryggeriets inspirasjon, maskott og beskytter, Liergutten Major H.C Heg. Må heller ikke glemme session IPA'n som kom, MK Ultra (4%) som var så humla og skjønn i kantene at det endte opp i en kjapp re-buy dagen etter igjen. Laktose-fin og like tåkete og fjong som overnevnte Boregasm og klassiskeren til Haandbryggeriet, Humlesus. Gøy vite at visse bryggerihoder der ute også er kjent med CIA-projektet MK Ultra, at de la ut en referanse der. Interessant, flere som bør gjøre litt research den veien, er en okkult snodig verden der ute. Kan også nevne at under årets Zwanze Day på Nøgne Ø (som jeg skal dedikere en topic til senere) så var også Hegg Ølkompani representert med stand, sammen med blant annet Lindheim Ølkompani og Tid & Eik. Ble en syrlig og wunderbar aften med halsbrann til langt ut i mandagen. Meny'n Hegg slo i bordet med denne aften besto av blant annet fruktølet Cherry Picking Brett (7,4%), Cervisiam collabo'n Dankrupt DIPA (8,6%), overnevnte berliner Lucky In The Sky og ikke minst den ganske koselige saison Cherry Brett Farmhouse Ale (7,5%). Eneste jeg savnet egentlig var blonde'n deres med hylleblomst, men den passet vel ikke inn i settingen denne gangen, så forståelig. Pluss at dette også var et øl som ble lansert under den gamle fanen: Svensefjøset. Dog må nevne et øl her som var ganske snodig, men refreshing by all means. Snakker om Eik & Tid sin Slange (4%). Den bør folk legge en sipp på, mener, hvis syrlig agurk toner høres tiltrekkende ut. Gøy med øl som overrasker palate'n litt, og det gjorde den.

Siste tråd jeg vil bevege meg innom i dagens innlegg går i retning Roma og det som blir kalt den første europeiske hjemmebryggerkonkurransen. Går under navnet MOBI, eller MOBI European Homebrewers Competition. Norbrygg var delaktig, og de fine konsekvensene det førte med seg var at fra Norge så ble vinnerne i de ulike klassene i de siste 3 årene i NM i Hjemmebrygging invitert som deltagere. Lover bra heh? Og bra gikk det, kan ikke si noe annet. For det første, Norge kom på delt førsteplass sammen med Østerike og Italia da det kom til "Beste Land" kåringen. Under NM 2016 vant Olaf Nykrem (den ene halvdelen av JO Bryggeriet) gull i klassen 'mørk lager' for sin ganske så sterke Galematias (17%), vel han stilte også opp i MOBI-konkurransen nylig, og der ble det også gullplassering skal vite. Jada, hanket inn heder og klisjefylt ære i klassen "English, Scottish and Irish Styles" med sin sterke Wee Heav. Gratulerer må vi ikke minst si til Aass og Bryggerhusets sitt evigunge ansikt uttad, Gard Karlsnes. Har tidligere bevist at han kan kokke frem et decent stykke øl, et av hans "hjertebarn" slapp nylig ut på butikkmarkedet i bokseformat. Snakker om Bryggerhusets Hefeweissbier (4,6%), som med sine ekstra kilo bananer, Hull Melon humler osv ble en decent oppfølger til det allerede eksisterende poppisen Session Ginger Beer (4,7%). (Sistnevnte ingefærøl som nylig fikk konkurranse, i og med at Norges vestligste bryggeri, Northern & Co fra Fedje også for tidligere i år fikk lansert sin Flora (4,7%). Som på sin side inneholder opp mot 20 gram ferske ingefærrøtter pr flaske. Greie begge to, men ingen av de topper Beerbliotek sin ganske solide Passion For Ginger (3,8%) En so-called Ginger Berliner med pasjonsfrukt). Det om det, angående overnevnte Hefeweissbier og Gard Karlsnes, så var også dette ølet han dro med seg til NM i Hjemmerbrygging 2014 og vant i klassen "Hvete/Spesialøl" med. Var vel det scenarioet for 2 år siden som gjorde at han ble invitert til årets MOBI-konkurranse. Og hvordan gikk det med Karlsnes i Roma nylig? Vel, ble i likhet med overnevnte Olaf Nykrem toppscore og gull i lommeforet med seg hjem. Klassen han vant førstepris i var  "Belgian and French Styles" med en Belgian Dark Strong Ale. Så ja, Karlsnes er i vinden for tiden. Mye interessant bevegelse fra den kanten, gratulasjoner som sagt sendes fra hjørnet. Cred sendes også i retning Joakim Olavesen som hanket inn en tredjeplass i klassen "American Styles" for sin Amerikanske IPA, Gotheborg. Ølet som han vant IPA-klassen med her hjemme under NM i Hjemmebrygging 2015. Kan også nevne på tampen her at vår egen Black Cat-guru Kim Odland representerte Norge i dommerpanelet i Roma denne gangen, så.. vi fjellaber viste godt med ansikt der nede i støvellandet. Den er safe. Og som et avslutningskåseri vil jeg bare meddele at jeg just sjenket meg et eksemplar av overnevte Session Hefeweissbier. Knakk en 0,33 boks oppi et av mine nye Lucky Jack glass. Langt ifra typeriktig gjort selvfølgelig, men gadd ikke grave frem noen avlange doninger av noen glass, og ikke faen om jeg drikker rett fra aluminiumen. Blir som å spise middag med tett nese. Men ja, undertegnede i hjørnet kunne digge inn denne. Hveteøl generelt er ikke noe kjempehit her i heimen. Med mindre det er fisk eller lyst kjøtt spesielt på meny'n, eller noen ber meg på et glass Utpå fra Austmann, 7 Fjells Møllaren eller Verandaweisse'n til Sundbytunet. Men generelt sett, litt boring sjanger. Derfor gøy at det endelig kom en litt spenstig tolkning av weiss-sjangeren, spesielt nå etter alt det Wit-fokuset som virker ha herjet en stund. Og med spenstig mener jeg, et ganske markant behagelig touch av banan. Og ikke nødvendigvis fra økt esterpreg (som det kan gjøre hvis det kokkes på høye nok gjæringstemperaturer). Uansett, de som kjenner litt til historien bak ølet skjønner hvorfor. Karlsnes gikk bananaz, og ja, bad pun intended. Og ølet kledde det, overraskende bra for min del. Virket litt overkill, men fikk et friskt resultat ut av det. Og det at man også pakker på ølet interessante tyske humler skader ikke produktet nevneverdig mye, tvert imot. Så ja, tommel opp herfra, pen sødme, lett på beina, skjønner at brygghuset plastret "session" merke på. Frisk, catcher noe citrus, men samtidig, hovedingrediensen gjør meg fort "mett" hvis dere skjønner hvor jeg vil? Blir sånn som en gammal kompis alltid sa angående pupper, "en er for lite og tre er for mye". Så hadde nok ikke kvelt en kvartett sånn på rappen, session eller ei. Heier på moderat måtehold her, men godkjent uten tvil. Og merker meg også at boksen til Aass har det samme kule svarte boxdesignet som Lervig sin Lucky Jack Black. To fete øl oppi to fete bokser. 


-Bogart