Zwanze Day 2016

Timingen for dagens røde øl-relaterte tråd spiller kanskje ikke helt ball med omgivelsene nå som undertegnede er bare dager unna nok en Juleølsmaking på Nøgne Ø. For det var 1.Oktober i år at Kraftstasjonen arrangerte den niende Zwanze Day-festivitasen her til lands. Ble en minneverdig syrlig kveld, men masse snacks på tap og i glass, ølpreik med skjeggete mannfolk, deilige burgere og generell stor atmosfærisk stas. Dog det kostet, som hintet tidligere i bloggen, en 0,2l smaksprøve av de mer ettertraktede belgiske leskene forlangte en triade Døllars (75kr) rett i koppen. Men det var verdt det, er ikke hver dag man kan menge seg med sure kompanjonger som dette. Og meny'n fra Kraftstasjonen denne Lørdagen var meget oppegående. Ikke bare fra Cantillon selv selvfølgelig, men Nøgne hadde i tillegg fått storbesøk av både Lindheim Ølkompani og de relativt nye bryggeriaktørene Eik & Tid og Hegg Ølkompani. Som alle stilte med en håndfull nysgjerrigheter hver, og selvfølgelig Nøgne hadde sin staute line-up med blant annet Anamorphic IPA (6%) som fungerte som en etterlengtet humlelesk mellom alt det ville og syrlige. Nøgne Ø kunne ellers by på mang en variant fra sortimentet sitt, alt fra det helnorske kveik-ølet Norsk Høst (4,7%), Sunturnblend (11%) og Tindved (7%) til det alkoholfrie alternativet Inferial Stout (0%). Men ja, timene gikk fort i godt lag, som det alltid pleier på Rykene. Har en fast greie gående at jeg sørger i det minste besøke Nøgne Ø i hvert fall to ganger i året, nettopp under Zwanze Day og under Juleøl-smakingen. Begge ble i år lagt til samme kalendermåned, Oktober altså. Vel, la meg før jeg begynner valse innom mer detaljert hva som ble servert, først forklare litt løst og ledig hva Zwanze Day er, pluss gå bittegranne i sømmene på selve Cantillon. Kanskje ikke alle leserne som kjenner til de belgiske lambic-maestroene fra Anderlecht her. 

Cantillon er en familie business som startet opp i det herrens runde tall 1900 av Paul Cantillon, og som har holdt på med stødig lambic fokus siden den tid. Eneste store "forandring" produksjonsmessig siden gamle dager er at de i 1999 tok steget over til det mer organiske. Rundt oppstarten og utover 1900-tallet var det flere hundre aktive bryggerier i Brussel og omegn, dog Cantillon var den eneste gjenlevende da vi bikket milleniumsskiftet. Dagens høvding Jean-Pierre Van Roy har tatt noen ekspanderende steg de siste årene, og den spontangjærede produksjonen forventes en dobling i 2016/17. Merk også at ølene fra Cantillon kun blir produsert i en 7 måneders periode i året, fra Oktober til April, verdt legge i bakhodet. Cantillon kan også slå i bordet med et eget Lambic-museum og greier, Patricia Schultz hadde blant annet denne biten med i sin "1000 Places To See Before You Die". Kan også av generell info kan det nevnes at gueuze står for halvparten av den totale kokkeleringen i Anderlecht, og at det årlig produseres en batch med kriek. Lager også hvert år en eksklusiv Blåbær Lambik (5%) til den legendariske Ølbutikken i Istedgade 44 i København. (sistnevnte Jeppe-butikk som da han åpnet 11 Februar 2005 fikk spesial-brygget en Ølbutikken IPA av en ung og lovende tvillingbror, Mikkeller. Hipsterne i De Struise dedikerte også i sin tid sin Pannepot Grand Reserva i retning Ølbutikken, så mange freshe dedikeringsbrygg har gått ned denne veien). Angående Cantillon og collabs, for rundt en drøyt 3 år siden så slo de hodene sammen med både Russian River fra California og Allagash fra Maine og disket opp lambic'n Wild Friendship Blend. et øl som kom som et resultat av en 3 år gammel lambic fra Cantillon, 2 og et halv år gammal Coolship-variant fra Allagash og en 2 år gammal versjon av Russian River sin Sonambic. Et ettertraktet samarbeid kan vi vel lett konkludere med. Og når det gjelder hele Zwanze Day tradisjonen, så begynte det først ta form i 2008. Dog, de første årene var det ikke noe unik dato eller tidspunkt festet til festivitasen (begynte vel ikke før i 2011). Poenget bak konseptet var vel å samle de mest ivrige lambic-entusiastene verden over, på noen få utvalgte steder på kloden, og gi den tilgjengelighet på eksklusiviteter. Lanseringsstedene i dag dreier seg stort sett om deler av Vest Europa og USA. Her i Norge for eksempel er det kun Nøgne Ø som har stått for regi'n av Cantillon arrangementer foreløpig, noe de startet med i 2012. I Danmark er det Himmelriget Bar i Frederiksberg som har fått ansvar for begivenheten, mens i Sverige er det Akkurat Bar & Restaurant i Stockholm som får tilsendt øl. Folkene i Garage Project tar ansvar for Zwanze-biten i New Zealand, samme gjør Kernel Brewery i England (sammen med North Bar i Leeds). Dieu Du Ciel tar regi'n i Montreal, Canada og i USA er det vel nærmest en 30 forkjellige plasser som tar ansvar for ølet den veien. Blant annet Hill Farmstead, Crooked Stave Barrel Cellar i Denver, Jolly Pumpkin, Russian River, Mikkeller Bar i San Fransisco, Trillium i Massachusetts osv. Blitt en grandios greie etter hvert, Zwanze Day. 

Første Zwanze Day gikk som nevnt ned i 2008. Og ølet som ble det første offisielle Zwanze-ølet den gang ble Cantillon Rhubarb (6,5%). Et helt nydelig rabarbraøl, det beste ølet jeg har smakt med akkurat den ingrediensen intakt, så ganske også forståelig at Cantillon valgte også en Rhubarb-versjon som årets Zwanze øl 4 år senere, dog var jo egentlig en "nødløsning" i 2012. Men det skal jeg komme tilbake til.Nå skal det sies at jeg har ikke dvelt igjennom alt for mange rabarbraøl de siste årene, forruten Cantillon sin her så er det vel bare et par versjoner fra Nøgne (fjorårets Rabarbrablond og Rhub' IPA, Saint Germain collabo'n) samt den pene Hageslang-serien som Qvart Ølkompani lanserte i sommer. Som foruten Rabarbra, også inneholdt en syrlig og stødig variant med Bringebær. Har enda ikke smakt Lindheim sin We Juice: Rhubarb, som nevnt tidligere, hadde vært moro testet den opp i mot Cantillon sin. Men dessverre hadde ikke Lindheim med seg akkurat den da de (sammen med Eik & Tid og Hegg Ølkompani) gjestet Nøgne Ø under årets Zwanze Day. Skal komme tilbake litt senere rundt hva som ble servert denne dagen, de alle hadde oppegående nysgjerrigheter med seg. Under Zwanze Day 2009 var det Mamouche (5%) som var hovedtrekkplasteret. En godsak som hadde fått lagret seg et par år, med en aromabukett av blant annet edelblomst. Lå sist jeg sjekket på en 16.plass på Ratebeer. Går absolutt for å være en av de største bauta'ene fra Cantillon. Fikk også en referanse på denne under årets Zwanze Day. Var verdt turen og Døllar'ene alene, absolutt en av de bedre jeg smakte denne kvelden. I 2010 var Zwanze-ølet litt mer utradisjonelt , snakker her om en spontantgjæret Wit med 60% malt, 35% hvete og 5% havre samt ymse humler som seg hør og bør. Ikke fått noe referanse på denne selv. Navnet lød Blanche De Quenast BHV (4%). I 2011 kom Pineau D' Aunis (5%) en av de best rate'a lambic'ene der ute. Ble også re-lansert i år. Snakker blant annet om et lagret fruktøl tørrhumla med britiske Bramling Cross. Spesielt for Zwanze Day 2011 var jo at dette var første året da ting begynte ta litt form slik vi kjenner Zwanze-tradisjonen i dag. Var dette året de startet med felleslanseringer, sende ølet rundt på kegs osv. 22 destinasjoner var plukket ut dette året, var enda 1 år før Nøgne Ø kom inn i bildet, og i Danmark var det overnevnte Ølbutikken som arrangerte Zwanze Day for danskene. I Sverige var det (da som nå) Akkurat Bar & Restaurant i Stockholm som kunne diske opp go'varene. Stone Brewing Company var også med arrangere Zwanze Day i California sammen med Russian Rover i Santa Rosa. 

Over til 2012, året som sagt da Nøgne Ø steppet opp engasjementet og fikk Zwanze Day til Grimstad. Nok et år der rabarbra-øl fra Brussel gjorde seg gjeldende som det offisielle Zwanze ølet. Tradisjonen tro så skal jo hovedølet serveres klokken 21 hver Zwanze Day, var intet unntak i 2012 heller, dog gikk ikke helt smertefritt for seg den gang. Nøgne hadde ikke rett kobling til fatet, så det var mange alternative tankebanker som prøvde redde situasjonen før Tore Nybø fant frem biltema-drillen og borret seg gjennom til de sure gyldene dråpene. Men skulle likt vært en flue på veggen i minuttene før reserveløsningen slo inn. Kan tenke meg det ble hektisk atomsfære på bakrommet der. Ble nok sikkert en minnerik opplevelse uansett, mener, stå der med cantillon-glasset foran "spruten" fra fatet, vel, øl ble det. Kan også legge til her at det var egentlig ikke Rabarba lambik'n som var tiltenkt skulle være Zwanze ølet 2012, men grunnet diverse tidsproblemer så ble det et gjensyn med rabarbra'n gitt. I 2013 var det tid for nok et "utradisjonelt" Zwanze øl, en Abby-style lambic om du vil. Klosterøl mixet med fruktøl, ergo, verken ekte abbey eller ekte lambic. Abbaye De Cureghem (8%). Ikke smakt denne, dog hørt litt blandet feed rundt dette spesifikke ølet. Var også under dette årets Zwanze Day av visse steder kunne for første gang ta smak i Cantillon sin bauta Cuvee Florian (6%). Et øl Jean-Pierre Van Roy brygget til ære for sin sønn Florian Van Roy sin 18 års dag. Kall det en 3 årig Iris Grand Cru med tilsatt kirsebær. 2014 ble Zwanze-ølet en batch #2 av overnevnte Cuvee Florian (6%) eller Iris Grand Cru om du vil. Tørrhumla med Bramling Cross, fatlagret i 3 år sammen med ymse doser kirsebær. (40% mindre kirsebær enn originalen, ca 120g på liter). Opprinnelig skulle Zwanze Day 2014 slå i bordet med en spontangjæret stout, men Jean Van Roy mente ølet hadde godt av å godgjøre seg et ekstra år til, så det ble som det ble. I 2015 derimot slapp stout'n ut og ble årets Zwanze øl. Wild Brussel Stout (5%). Lagret i 28 måneder, en leskemix fra både cognac, rødvin og lambic fat. Var ikke på Zwanze Day ifjor, så igjen, nok et øl jeg ikke kan si så mye om personlig. Men merket meg at det var litt blanda vibber der ute. Årets Zwanze øl var Framboise (5%) en aldeles utmerket lambic med bringebær (82%), blåbær (18%) og en dash med vanilje. (eller 0,05% om du vil). Beste framboise varianten jeg har lagt tunga på, den er safe. Nå har jeg ikke smakt Lou Pep-versjonen,  uansett, en zipp av Timmermans sin blir nok ikke det samme etter den kvelden. På Ratebeer ligger den i skrivende stund på en 14.plass over de beste fruktlambic'ene i verden. Cantillon sin Solei de Minuit (5%) er foreløpig ranket som verdens beste (også en lambic dedikert i retning svenskene i  Akkurat Bar & Restaurant) med 3 Fonteinen sin Hommage (6%) på en andreplass og overnevnte Blåbær Lambik (5%) på tredje. 

Den 1. Oktober var som nevnt den magiske datoen for årets Zwanze-fest på Kraftstasjonen, ifjor måtte jo publikum trekke ned til Grimstad Sentrum (på Bluebox, tidligere Luftslottet) på grunn av oversvømmelsen. Sto jo vann nesten opp til taket den gang, så lå vel litt i kortene. Årets Juleølsmaking til helgen blir etter ryktene også flyttet til Grimstad, denne gang Bakgården, og det på grunn av lite "albuerom" mtp all aktiviteten som går ned der for tiden angående flyttingen over til de nye bryggeriet som ligger vegg i vegg med gamle Kraftstasjonen. Nok om det, over til det mer relaterte, hvilke øl fra Cantillon sto på meny'n under årets Zwanze Day? Og ja, som hintet til, var en meget så solid rekke øl som hadde tilgjengelighet. Mange øl som tidligere har hatt sticker'n som offisielle "Zwanze Øl". Vi hadde Cantillon Rhubarb (6,5%) som (hintet til tidligere) ble det første offisielle Zwanze ølet i 2008 (og 2010). Laget med økologiske rabarbra vel om merke. Cantillon Gueze (5%) var der, klassiker det og, ofte kalt "Den belgiske Champagne'n". Snakker her om en blend av 3 forskjellige lambic årganger. (Lou Pep Gueze'n er til opplysning en blanding av 3 årganger den og, men der alle årgangene fyller 3 års jubileum for å si det slik). Cantillon Fou'Foune (5%) er en annen murstein av en klassiker. Også en av favorittene for undertegnede i hjørnet. Aprikos er stikkord her. Lanseres hvert år på høsten engang, er mulig bestille denne via bryggeriet. Det sagt, i 2014 for eksempel var det kun mulig drasse med seg 3 flasker av gangen, så, kan kanskje lønne seg sende kjerringa inn først. Men fra spøk til alvor, tilgjengeligheten virker dabbe litt på Fou'Foune, året før (2013) så kunne man i hvert fall hanke inn en 6-pack av go'varen, så virket mye lettere (den tid i hvert fall) grabbe til seg en trappist-klassiker som Westvleteren XII enn aprikos lambic'n Fou'Foune. Mulig ståa er en helt annen i dag, usikker. Solid jævel var den i hvert fall, var en av grunnene til at jeg hadde halsbrann nesten helt til mandag'n. Men ikke sant, noe av grunnen til tøffere tilgjengelighet (eller begrenset kjøp) er jo sikkert for å unngå at haulers kommer innom, tømmer sjappa for så selge ølene svindyrt på nettet. Noe som har vært et problem tidligere. En 3-pack Fou'Foune via Cantillon på nettet kostet sist jeg sjekket mellom 240-250 kroner, ca 80 flis flaska. Neste. Cantillon Grand Cru Brouscella (5%). Som det sies, den eneste ublenda virkelige lambic'n man kan finne. En utvalgt single batch dette, lagret i 3 år. Var en av de få ølene fra Cantillon jeg ikke fikk smakt denne kvelden, ikke fordi jeg hadde gått tom for Døllars eller noe, men glemte den vekk rett og slett. Over til det mer vinøse deilighetene, for på Kraftstasjonen kunne man også legge kjeften i både Cantillon Vigneronne (5%) og St. Lamvinus (5%). Det var et hyggelig bekjentskap, begge to. Kan ta sistnevnte først, Lamvinus, som er laget av de blå merlot druene i Bourdeaux, samt lagret på Bourdeux-eikefat. Mens Vigneronne er en fruktøl med hvite muskatdruer dyppet i lambic. Druene får visstnok en unik fruktose, ølet blir softere enn vanlige lambic'er. Mektig aroma. En klar "fetter" av de mer kjente originale vinene fra Piemontes, en av Italia sin mer populære vin og matdistrikter. St. Lamvinus var nok min favoritt fra den vinsøse duo'n, savnet nødvendigvis ikke noe mer markant funk på den, selv om det kanskje hadde gjort seg. Uansett, det var i korte trekk gjennomgangen av ølene som sto på tap-listene til Cantillon denne kvelden, med selvfølgelig deres Framboise (5%) som høydar'en klokken 21. Som seg hør og bør dannet det seg en lang kø av nysgjerrige øl-entusiaster med en viss ivrig dansk "øl-ticker" først i køen selvfølgelig med billett'n klar og cantillon-glasset i hånden. 

Har allerede hintet om de andre gjestene som også var invitert under årets Zwanze Day. Gvarv i Telemark var representert i form av Lindheim Ølkompani selvfølgelig. Dog kun med ølene sine, verken Eivin Eilertsen eller Ingeborg Lindheim hadde tid til å viste ansikt denne kvelden. Av øl som sto på plakaten herfra kunne man kjenne sin besøkstid på de relativt nye prosjektene deres Cider Weisse (7,5%) og Cider Brux (8,3%). Første der er en øl slash cider tilsatt 80% eplejuice. Var litt skeptisk, men faen, var fresh som julling den. Okej på syrligheten, litt funky, litt fruity. Kan greit anbefale til folk at de bør legge inn en liten ordre på denne via polets bestillingsutvalg (ligger fortsatt tilgjengelig der for 100-lappen as we speak). Når det gjelder Cider Brux'n, så ble det ikke spandert noen bonger i den retningen for min del. Men snakker her om en cider lagret på rødvinsfat. Sekundær-gjæret med brettanomyces og lagret i Merlot-tønner i et par år. Regner med at batchen som ble servert på Kraftstasjonen under Zwanze Day var den som ble brygget tidlig i Desember 2013 og flasket først for en 3-4 måneder siden. Fikk også endelig smakt på We Juice: Grapefruit (5,5%), som føyer seg inn i rekken av decent grapefrukt øl jeg har lagt ned den siste tiden, muligens en topp3. Pen nese på denne berliner'n, elsker gode grape-aromer, og innholdet gjorde rettferdighet på forventningene. For jeg regner med at dette ølet er det samme ølet som går under navnet Greatfruit (4,1%), visst ikke, har jeg nok et grape-øl fra Lindheim på bucket-list'n min. Må ikke glemme dulte innom Hegg Ølkompani og Eik & Tid, hadde sine håndfulle representanter med de også. Hegg hadde med seg DIPA'n Dankrupt (8,6%) en collab de gjorde sammen med nomadebryggerne fra Cervisiam. Irriterende at denne forsvant i mengden av gode øl denne kvelden. Det gjorde også berliner'n Lucy In The Sky (4,2%), men ikke fruktølet Cherry Picking Brett (7,4%). Siste der en mixture av saison og grisette, tilsatt søte kirsebær samt noe funky ol' brett. Vet ikke, helt ok, ikke noe kjempe minneverdig. Da vil jeg heller nesten si at deres nye butikk session IPA MK Ultra (4,7%) gjorde mer justice på min kjeft. Damn, den var ganske så fiffy. En av de bedre norske session ølene på lang tid, tåkete blikkfang er deilig spotte i hyllesortiementet, tegn på noe godt i komminga. Må heller ikke glemme Amund Polden Arnesen og Eik & Tid. Som jeg dessverre ikke spanderte nok tid på denne Lørdagen, med et hederlig unntak, det nordiske surølet Slange (4%). Som i ettertid må konkluderes med var et av de mer spesielle, minneverdige ølene denne kvelden. Faktisk. Ikke det at ølet var noe av det mest nydelige jeg har smakt, nope, men var noe med de sylteagurk-vibbene som festet seg ekstra. Vanskelig sette fingeren på faktisk. Men ja, interessant jævel av en øl. Håper ølet får en bredere markedsføring etter hvert, føler for en re-buy, gjør det. Husker faktisk ikke så veldig mye mer av meny'n til Eik & Tid under Zwanze Day. Var mye batcher og tall på tap-lista der, men ikke noe som brant seg nevneverdig fast i hukommelsen dessverre. Dog har en magefølelse at einer-saken Skogen (#5 Tørkvist) og batch 5 av Ren og Pen (4%) var på kran. I dunno, men det som jeg er temmelig sikker på er at det estiske rug-ølet Rukkis (4,7%) ikke var der, for det hadde jeg nok kjent min besøkstid på. Var en av mine største nysgjerrigheter når det kom til det rendyrkede surølsbryggeriet fra Ensjø, Oslo. Vel, kan ikke få med seg alt, noe jeg heller ikke gjorde. Så får man se da, om jeg får mer med meg kommende helg under Nøgne Ø sin årlige juleølsmaking. Nøgne slår på stortromma som vanlig og lanserer jo som kjent hele 8 juleøl i år, for det meste gamle kjente men også noen brand new ones. Gleder meg i hvert fall til å kunne jekke meg opp en Sur Jul (4,5%) etterfulgt av en zipp av den nye quad'n. Sistnevnte kommer forhåpentligvis på polets Novemberslipp snart, mens Sur Jul virker være kun tilgjengelig via Meny-butikkene. Kjeden virker ha kjøpt opp hele batchen med andre ord, slik Gulating Gruppen gjorde med Norsk Høst tildligere i år. Okej, nok tasting, får gratulere Borg Brugghus fra Island med serier i årets Bryggeribråk, slo Bådin i finalen nylig. Lar det blir siste sprell herfra. 64 is the magic number. Sjalabais.