Ved siden av her ser dere lysthus-paviljongen i Fjellveien (nord for Muleelven) i Sandviken i Bergen. Paviljongen Mon Plaisir ("Min Glede") ble smelt på plass av den norske kjøpmannen og stortings-mannen Michael D. Prahl på midten av 1830-tallet. (Stått der altså lenger enn noen norske bryggerier har eksistert, offentlig da vel og merke). Et flott reisverk med sine greske og romerske toucher. Ble fredet i 1927, så kan forhåpentlig stå i fred enn så lenge. Og med det, nok et Bergen-relatert stikk som har fått gleden av å kranse seg rundt et 7 Fjell produkt. Paviljongen som jeg regner med var i bakhodet på bryggeriet i Bergen her da de skulle navngi sin pale ale til butikkstyrke. Kan ikke tro noe annet. Gahr Smith Gahrsen, Eikeset og gjengen på Bønes har jo (med unntak av juleølene og visse få andre som Sjarlatan Fake IPA, Saison Sombre) som regel alltid smykket sine øl-etiketter med bergenske navn og uttrykk. Noe denne tråden i dag skal ha sitt fokus på. For her er det nok av øl og ta av. Gidder ikke valse for nøye gjennom alt og alle, kan ta noen i stikkordsform her i starten. Som for eksempel butikkølene Småtøs og Kjuagutt. Kan ta blonde ale'n først, Småtøs er et bergensk uttrykk som er brukt om piker, jenter eller damer. Sørpå er har det som kjent en helt annen "horete" betydning, Sikkert mang en kul dude som fniser som en tenåring når han drar frem en Småtøs på vorspiel, tror dere ikke? Når det gjelder Kjuagutt (som er navnet på 7 Fjell sin amber ale til butikkstyrke) betyr enkelt og greit en skøyergutt fra Bergen. Angående amber ale, så hadde 7 Fjell også en periode et øl kalt Huurragutt (4,7%) i sortimentet. Et begrep som jeg ikke føler er så unikt for Bergen, er mer nasjonalt enn som så vil jeg tro. En Hurragutt er jo betegnelsen på et raust menneske, en venn i nøden som er totalt blottet for logisk tenkning. En som hyller livet, fri for fordommer etc. Noe som har mer bergensk over seg må vel være Edvard Grieg, en av hans mer populære snutter er jo Morgenstemning (noe jeg finner ganske så forståelig). 7 Fjell virket dulte en liten relatert finger den veien da de lanserte sin coffee stout Morgenstemning (6,5%). Og når det gjelder en av de nyeste releasene til Gahr & Co, den ganske så freshe citrus wit'n Møllaren, så (er jeg ikke sikker) men vil tro at dette er en pen liten gest i retning Møllaren Cafe i Thormøhlens Gate 12 i Bergen. Kanskje stamcafe'n til Eikeset eller Gahr for alt jeg veit. Uansett, ligger litt i kortene at det er det som er meningen bak den navnelappen. Akkurat som deres american pale ale Bellevue (5,3%) sannsynligvis er et hint mot den praktfulle restauranten på Fjellsiden i Bellevuebakken 9. Et av bergens bedre spisested. Bellevue som betyr passende "Vakker Utsikt", noe de absolutt kan slå i bordet med på det lyststedet med sitt flotte skue over de 7 Fjell. Og siden jeg er innom fjell..
Valkendorf er navnet på neste øl-link, Christoffer Valkendorf, familierøttene som tilhørte en gammel adelsslekt som skal ha innvandret til Danmark fra Tyskland før 1300-tallet engang. Tidsmessig entret han det norske historielinjen på 1550-tallet, var blant annet lensherre på Bergenhus i en 4 års periode der han "vingeklippet" Hanseatene og tvang dem under Norsk lov. Avviklet deres mer eller mindre monopol og privilegier. Rev horehus, flyttet luddere til Bergenhus slott, slik at soldatene kunne ha kontroll på dem. Hvilken nice guy. Det at det ble rappotert om en masse uoppklarte mord rett etter han gjorde sin ankomst gjør ikke mannen mindre spennende. Var riksråd, medlem i Christian Qvarts formynderregjering og greier. Men alt hadde sin ende, ble fort upopulær, rømte senere til Sachsen da det viste seg at vennskapet med den nye kongen (Frederik II) ikke var like bra. Men fikk senere forsoning av kongens svoger osv. I eldre dager var det også en nærmest vandrende oppfattelse at Christoffer Valkendorf hadde stått bak konstruksjonsarbeidet av Rosenkrantztårnet på Bradbenken i Bergen, i slik en grad at byggverket ofte gikk på folkemunne som Valkendorf-tårnet. Men det har altså i ettertid vist seg være feil. Rosenkrantztårnet er uansett et interessant bygghistorisk stykke arbeid, et av landets arkitektoniske byggverk som har røtter tilbake til 1500-tallet. Så tidsmessig hadde det vært mulig for Christoffer Valkendorf, skal ikke stå på den slice'n av argumentasjonen. Uansett, det som i Bergen i dag kalles "Det Gamle Rådhus" (ved Rådstuplass 1) var tidligere eiendom av Valkendorf, fikk i sin tid laget et murhus på eidet mellom Vågen og Lungegårdsvannet som han på 1560-tallet gav i gave til byen. (Det gamle rådhuset i dag brukes blant annet til bystyresal, en tradisjon de har opprettholdt siden 1837 (bygget var opprinnelig ment som privatbolig for den danske adelsmannen Erik Rosenkratz, så her bygde altså Valkendorf en bolig for Rosenkrantz, den er grei, men fikk altså ingen ære for byggingen av tårnet til den danske lensherren). Men angående det gamle rådhuset, er et av norges viktigste private renessansbygg som til opplysning ble som i sin tid ble bygget på materialer fra Allehelgenskirken. I ettertid har man som seg hør og bør dedikert en gate til mannen, litt ironisk i en øl-tråd som dette så huser Vinmonopolet i Bergen adresse Valkendorfgate 6. Nå er det selvfølgelig visse muligheter for at det kan være annen mening og navngivning bak 7 Fjell sin Walkendorff Amber Ale. Men tviler veldig, til tross for at nametag'n fra 7 Fjell virket litt ekstra påsminket med en w istedenfor v, dobbel f på slutten osv. Uansett, gi den gjerne et forsøk, er den halvveis så solid som Kniksen India Red Ale så er den uansett verdt det. Snakker om øl her med Perle, Cascade og Amarillo humle, samt en kvartett malttyper (cara, sjokolade, pale og krystall). En av de første ølene som ble produsert under 7 Fjell-fanen, og det som gjøkebrygg, med andre ord mens Eikeseth og Gahr ventet på at produksjonslokalet skulle ta form så fikk de Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg til å sette deres første batch. Et milepæl-øl med andre ord. Har blitt relansert senere igjen, og ligger fortsatt tilgjengelig på vinmonopolets bestillingsutvalg for dere som ikke den i hyllesortimentet hos ditt lokale polkneip. Og angående..
Kniksen India Red Ale, så føler sikkert de aller fleste bergensere der ute at jeg bedriver svadaprat når jeg nå løsner opp i akkurat den navnelinken. Men alle er ikke bergensere, og alle er heller ikke fotball-fans si. Fleste har vel hørt om Kniksen-prisen, men for mange stopper det kanskje der. Men det er en fotball-legende snakker vi om, en legende som bryggerigjengen fra Bønes har gjort stas på med sin red ale lansering. Snakker om en med hjertet godt plantet i den røde stolte drakta, Brann-ikonet Roald "Kniksen" Jensen. På fjellheimen her hjemme representerte han aldri andre klubber enn nettopp Brann, en klubb han spilte på gjennom store deler av sin karriere forruten hans 6 års lange økt i skotske Hearts. Debuterte som 17-åring på det norske landslaget (ca 1960), noe som igjen tilsvarer at han var fjerde yngste debutant gjennom tidene. Er pr i dag også den yngste norske spilleren som har mottatt gullklokka, noe man gjør deg fortjent når man bikker 25 spilte landskamper. Dog, fikk til tross for tidlig "blomsting", ikke mer enn 31 landskamper totalt. Et tall som hadde garantert blitt lagt høyere hadde ikke Norges Fotballforbund hatt det helt håpløse reglementet som på et tidspunkt sa at utenlandsproffer ikke fikk lov til å spille A-landskamper. Var det ikke noe skader og på gang? Uansett, han La fotballstøvelene på hylla i 1973, (året før han hadde sparket en dommer i ræva og fått et halvt års utestengelse). Selve kallenavnet Kniksen kom etter ryktene av hans gode dribleferdigheter (litt som Drillo si) at han "e god til å knikse". Hvem som kom opp med denna Kniksen-ideen på 7 Fjell vites ikke, Gahr Smith Gahrsen er jo fra det blide sørland, så vet ikke, hadde blitt uansett feil komme med et Svein "Matta" Mathisen øl i selveste Hansastat'n. Dog, pen gest er det uansett, og ikke minst, et meget decent øl. Kniksen India Red Ale er en av mine favoritter fra 7 Fjell ved siden av overnevnte DIPA, Ulriken.
Til butikkstyrke har 7 Fjell også en ganske pen saison-release kalt Tippetue. Som det står skrevet i informative kilder der ute så er Tippetue en av turveiene oppover Fløien. Oppstigelsen starter ved Vågsbunnen, og senere kan man velge da om man vil gå stiene Tippetue, Fløysvingene eller Kvamsvingene. Førstnevnte sti som etterhvert kan gi en deilig utsikt over Ytre Sandviken og Byfjorden. Opprinnelig var Tippetue en av utsiktspunktet ved Vindeggen, hvor veien i dag dreier 90 grader og fører inn i Persendalen.(kort vei til der vertshuset på Breistølen Gård lå). Navnet Tippetue virker ha opphav fra en tørst byoriginal fra siste halvdel av 1800-tallet, en kar ved navn Anders Olsen i følge ryktene. En som muligens hadde seg en del turer til nettopp overnevnte versthus. Anekdotene er mange, kom det en snobb forbi så hilste han gjerne "God dag og gratulerer med rein skjorte". Han likte harselere, drive gjøn med sine rim og regler. Virker som en minneverdig fyr, denne Tippetue, og han hadde sikkert smilt godt med sin tannlause kjeft hadde han visst at han skulle få kallenavnet sitt prydet på mange tusen ølflasker. Ølet Tippetue som i følge beskrivelsene fra bryggehodene er et friskt og tørt øl, med et tydelig preg av frukt og krydderier. Der hint av pepper og modne steinfrukter gjør seg gjeldende. En annen ganske så pen øl til butikkstyrke (og relativt ny også, kom samtidig som Sjarlatan Fake IPA) er Borgemester Oatmeal Coffee Brown ale, og her gir vel Gahr Smith Gahrsen og 7 Fjell et lite hint mot det gode samarbeidet de har med kaffe-ordføreren Herman Friele. Vil tro det. Et decent øl som sagt, med spesialbrent ipanema kaffe fra Frieles private kaffefarm i Brasil. En av de bedre norske brown ale'sa tilgjengelig i butikk.
Nevnte Englafjell Pale Ale tidligere i innlegget, et øl dedikert til Festidalen 2014. Finnes nok av eksempler på brygg fra Bønes som har gått i retning "andre tilstelninger". Samme år som Festidalen-ølet kom ut så brygget Gahr Smith Gahrsen også et spesialøl til Bergen Øl-Festival (det såkalte BØLL-ølet, en stout på 6,5%). Brygget også APA'n Magnus Barfot (4,7%) til BIFF (Bergen Internasjonale Film Festival). Passende, i og med at det er navnet på et av Bergens kinokomplekser. Ølet har også selvfølgelig historiske linker til den norske kongen Magnus Barfot (1073-1103). Kongen som foretrakk det å skulle ri barbeint (slik som irene) var også muligens den første kongen til å bruke løvevåpen samt han slo et godt slag for at de skotske øyene Hebridene, Man og Orkney osv ble bundet tettere til fjellheimen her hjemme. Bergen har i likhet med Oslo, Drammen, Kristiansand og flere andre byer gater i Magnus Barfot sitt navn. Kanskje ikke alle som er klar over det, men 7 Fjell har også en Kølsh i sin katalog. Snakker her om Harmonien (4,5%). Tilgjengeligheten ikke all verden på akkurat den lanseringen, vet Gulating sin avdeling i Bergen kunne blottlegge den i sitt sortiment, og samme kunne vel Humlen gjøre, samt noen dagligvarebutikker her og der. Som tittelen antyder så har dette noe med musikk å gjøre, og det stemmer, ble spesialbrygget for Bergen Filharmoniske Orkester sitt 250 års jubileum. UNA Blonde (4,7%) er navnet på et annet øl med spesifikk adresse, denne gangen mot UNA Bryggeri & Kjøkken i Bergen. Som det står bak på flaskekroppen, nytes best til skalldyr, i solen og som trøsteslukker. En god vennine av Småtøs dette altså. Til Periferi Festivalen (en musikkfestival som nå dessverre er offisielt nedlagt) så kokkelerte Gahr Smith Gahrsen frem en american pale ale, nettopp kalt Periferi (5,3%). De 2 siste ølene jeg vil hinte om er Solfjell og Svartediktet. Førstnevnte Solfjell (som var nok et spesialbrygg dedikert Festidalen, servert under fjorårets festival) var en golden ale til butikkstyrke, tørrhumla med Amarillo. Navnet herfra kommer sansynnligvis fra Solfjell Friluftsområde, men igjen, kan ta feil. For folk som ikke er helt kjent så snakker vi Sørvest for Kleppestø kai, 10 minutters gange fra kaia. Har en god magefølelse for at navngivningen kommer fra disse kanter. Når det gjelder black IPA'n Svartediktet (7%) så er ikke det så veldig hokus pokus, er rett og slett navnet på en kunstig innsjø i Bergen. En del av byens drikkevannsforsyning. Så ja, sannsynligvis det vannet som representerer i de fleste av ølene vi får fra Bønes. Dog i starten så var det nok vann fra Rogaland som var mer inkludert. For i likhet med overnevnte Walkendorff Amber Ale, så hjalp også Lervig Aktiebryggeri bergenserene med å brygge Svartediktet Black IPA i starten. Virker som Gahrsen alltid har hatt god kontakt med Mike Murphy og gutta fra Oljebyen og omegn. Var jo hos Lervig i sin tid at Gahr og Kim Odland fikk brygget sine første batcher av gjøkeølene til ABC-brewing også, så ingen overraskelse det. Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg ser meget frem til å få testet collaboen 7 Fjell gjorde med Brew By Numbers (rett etter Bergen Whisky & Beer Festival var over). Snakker her om en Wilderness IPA med stikkordene einer og gran, kan ikke annet enn å glede seg til den eksklusiviteten. Brew By Numbers som også på turen i fjellheimen her fikk rotet seg med en collab med de meget interessante aktørene i Voss Bryggeri. Mye se frem mot, nå ryktes det også om et norsk/dansk samarbeid mellom Nøgne Ø og Amager Bryghus, så spotter nok av bevegelser i horisonten der borte.
-Bogart