Mykje Lys og Mykje Werme

Årets første øl-relaterte topic dedikeres i stor grad til Lysefjorden Mikrobryggeri fra Fana og Sundbytunet Bryggeri og Destilleri som huser reir i Jessheim. 2 stk spennende norske mikrobryggerier jeg føler fortjener mer spotlight på seg grunnet den gjennomgående gode kvaliteten jeg mener aktørene har gledet mang en gane med der ute. Kan ta med først som sist her at begge overnevnte bryggerier var med i den nylige finalen i ''Det Norske Måltid'' som gikk av stabelen 8 Januar i år. Fersk kåring altså. Snakker her om klassen 'Årets Tradisjonsøl' der Lysefjorden Mikrobryggeri var representert med sin Slaget På Vågen, en 6 prosenter som vant sin klasse i delfinalen under Bergen Øl-festival i høst, og gikk dermed til finalen nå nylig i ''Det Norske Måltid''. Snakker et øl som har følgende beskrivelse på etiketten: ''Bergen År 1665, Øl fra en tid der menn var menn og båtane var bygget av tre. Eit Bergens krydderøl brygget til 350 års jubileet til Slaget På Vågen. Vi har brukt autentiske krydderblandinger som fersk ingefær, koriander og lokal håndplukket pors slik det ble gjort i 1665". Et godt stykke øl som fortjener ære og stas, også alltid et godt tegn på at man har gjort noe riktig som brygger når en av Norges beste lokal-mat kokker Nils-Henning Nesje bruker Slaget På Vågen når han skal lage smoothe kremer og nydelige kakao. Kan ta med at navngivningen her kommer av det store slaget mellom engelskmennene og nederlenderne på ''Bergens Våg'' i 1665. En annen finalekandidat i "Det Norske Måltid"  var Sunbytunets sin nydelige Pilegrimspilsner som har jeg smakt opp til flere ganger skal sies, ligger tilgjengelig på butikkstyrke i diverse ølutvalg og noen få kolonialbutikker der ute som vet å kjenne sin besøkstid når det kommer til decent øl. Brygget på Aass Bryggeri i Drammen, dog fortjent kandidatur ble det for Frank Werme og company. Den finale-kandidaten jeg har tilgode å smake på er ølet fra Grim & Gryt, en lesk kalt 6060 Lys Øl. (6060 spiller selvfølgelig på postnummeret til hjemmestedet der Grim & Gryt hører hjemme, nemlig Hareid). Spiller på samme tankebank som de økologiske øl-hodene fra Mjøndalen, da de (Eiker Ølfabrikk) lanserte sin 3050 Brown Ale, (en hyllet til bygdas Idrettsforening). Og siden det dultes innom Grim & Gryt, deres første India Pale Ale Humlekraft ble lansert nå for første gang på vinmonopolet 8 Januar. Faktisk samme release-dato hadde også Lysefjordens overnevnte Slaget På Vågen, dog ryktene sa at dette kun gjaldt polets tilleggsutvalg. Og kan med spoilers røpe at det var Grim & Gryt sin 6060 Lys Øl som tok seieren hjem i finalen under "Det Norske Måltid". Ja, så gratulasjoner er herved sendt fra hjørnet. Og kan også røpe at Hareid-gutane i Grim & Gryt og Lysefjorden Mikrobryggeri valser nå rundt med ymse samarbeidsplaner, og de siste ryktene går på at det muligens ender ut i noe så spennende som en lys stout.

Angående øl-konkurranser, bryggerimester Rune Birkeland og Lysefjorden Mikrobryggeri tok skalpen på Espen Lothe og Kinn Bryggeri i semi-finalen under fjorårets ''Slaget Om Vestlandet'' (dog tapte i finalen mot Voss Bryggeri som på sin side slo 7Fjell i sin semi-finale). Voss Bryggeri, som også uten tvil er et bryggeri som kan stemples som  "one to watch", har flere interessante øl på samvittigheten, og de valser ikke minst rundt med et ganske så fiffy og spennende husgjær nå. (men ja, må minne igjen om at Voss Bryggeri og Vossakjøtt er to vidt forkjellige businesser folkens, tilfelle rottefelle det fortsatt er noen der ute som fortsatt er i tvil. Lett å gå surr når navngivning og diverse valser ned den parallelle sti). Men angående Lysefjorden, interessant vite kanskje at på finaledagen under "Slaget Om Vestlandet" var det nøyaktig 1 år siden Lysefjorden Mikrobryggeri produserte sin aller første batch med øl. Finaledagen ble også en pin-point for Rune Birkeland i og med at dette var hans første dag som lønnet fulltidsbrygger. (tok 1 år altså, og noen vil kanskje mene at det er lenge å gå uten ta ut lønn, men da vil jeg hinte om at for visse øl-hoder på kraftstasjonen på Rygene i Grimstad så gikk det nærmere 10 år før det ble tatt ut noe som kan kategoriseres lønn). Det om det, ''Slaget Om Vestlandet'' er uansett et  interessant prosjekt, selvfølgelig merkes det at det spilles på mer eller mindre på samme streng som det konseptet vi ser utfolder seg i Håndverkerstuenes Bryggeribråk-konkurranse. Men gjør det ikke mindre interessant for det, slik jeg ser det blir det et eksepsjonelt deilig vorspiel til Bergen Øl-Festival (som pleies arrangere uken etter). En av høydepunktene fra fjorårets ''Slag'' var etter ryktene hvor godt Voss Bryggeri sin #100 Einerlåg IPA sto til lysing for eksempel. 

 Angående Lysefjorden, så vil jeg hinte litt om varesortimentet, de kan for det meste tilby øl til butikkstyrke så langt (med noen unntak selvfølgelig som jeg skal komme tilbake til). De har for eksempel en ganske så fresh Red IPA, en svært god og humlefin Pale Ale samt en solid Bitter. Oatmeal Porter'n har jeg ikke fått tak i enda, gikk også dessverre glipp av forårets juleøl (simpelt nok kalt: Jul, som etter ryktene skulle være riktig så fin i kantene). Av polstyrke har de kun en IPA (6,5%), overnevnte Slaget På Vågen og i følge ryktene en Pumpkin Ale (som få virker ha smakt så langt). Lysefjorden Mikrobryggeri har også brygget et par eksklusive øl til Haaheim Gaard, en røykt IPA og en blond ale. Som Lysfjorden skriver på sin nettside: "Ein kvar gård med respekt for seg sjøl, hadde i gamal tid sine eigne brygg". Sant nok, og Haaheims eget brygg er det altså mikrobryggeriet i Lysfjorden som står for. Når det gjelder blond ale'n er det en 6 prosenter med litt citrus preg, samt sine respektive doser pilsnermalt, hvetemalt og litt bruk av den klassiske amerikanske c-humlen, cascade. Unikt øl? Vet ikke, har ikke noe referanse enda på det eksakte brygget. Dog, det som virker mest oppsiktsvekkende moro med dette brygget er ordleggingen på etiketten som lyder noe så rett oppi trynet som: ''Det er en lettere type øl, som høver særskilt godt til homsar og kvinnfolk". Deux point, Haaheim Gaard, deux point. 

Foruten samarbeid med Haaheim, har også Lysefjorden Mikrobryggeri gjort arbeid i lag med både Chefs Dinner Norge og Mat med Hjerte (så kanskje ikke så rart allikevel, det at Nils-Henning Nesje bruker Lysfjorden-øl i maten sin). Uansett, siden vi er inne på samarbeid, den anerkjente youtube-øl-mannen Simon Martin (kjent fra kanalen Real Ale Craft Beer) har smakt mang et Lysefjorden-produkt. Og et viss positivt inntrykk må bryggeriet ha gjort på den engasjerte øl-nerden fra Cardiff, siden det ebbet ned i et collab-brew forrige November. En Imperial Stout, lagret på brukte whisky-fat. Waliseren har tidligere samarbeidet med de nye polske stjerneskuddene i Dr Brew også, laget IPA'n Annabelle (til ære for hans datter). Anbefaler alle ta en titt eller tre på youtube-kanalen hans, har mange interssante reviews (blant annet av andre norske edle øl-dråper som for eksempel Two Captains fra Nøgne Ø, peep de nærmere i sømmene hvis du liker god mottakelse av godt norsk øl). Men ja, virker som nok av events og happenings gikk ned for Lysefjorden Mikrobryggeri sin del i 2015. Brygget BØLL-ølet (Bergens Øl-festival) samt at de fikk ordnet et eget festival-øl til Tysnesfest 15 (kjent som ''festivalen i sjøkanten") Fikk til og med dradd med seg FRP-ordfører Terje Søviknes på dugnadsarbeid, rettere sagt, porsplukking i Lysefjorden. Søviknes som også jobbet sammen med salgs og markedssjef Camilla Brekke Dalland og Lysfjorden Mikrobryggeri da de skulle finne produksjonslokaler i Os i fjor sommer. Så, skal ikke så på de politiske kontaktene i hvert fall.. eller? Fant lite den gang, så bryggeri og ''tasting room''-planene forblir planer inntil videre. Med mindre det har skjedd store ting nylig som jeg har gått glipp av.

Med det som er imponerende er at dette Lysefjorden-eventyret har blitt til med kun engasjement fra en vennegjeng uten noen form for innblanding og hjelp fra investorer. Nok et eksempel på at engasjement og pådriver-mentalitet ofte kan være nok for å finne den klisjefylte nøkkelen til suksess. Så respekt sendes herved. Og det med respekt driver tråden videre til neste mikrobryggeri. Sundbytunet, Jessheim. For denne historien er også en verdt merke seg, måten det hele egentlig tok form på. Ikke bare det faktum at man skapte noe helt fra bunnen selv uten form for investor-hjelp som i samme tilfelle som Lysefjorden over her. Men det at man her først bygger opp et lokalt kunde-klientell fra bunnen av (bokstavelig talt, gjør ymse mål med åker om til bo-komplekser/leiligheter) altså, skaper et marked, et marked man senere vil kunne tilby edelt håndverks-øl brygget av en dyktig oppegående brygger med flere års fartstid fra Kraftstasjonen på Rykene i Grimstad. Vel, er jo et genialt konsept. Dog, det høres ikke ut som den kjappeste og letteste veien til suksess, men du verden for "baller" og pågangsmot det må inkludere. Og det at man nettopp har lykkes med en slik plan fortjener all sin cred det måtte få. Sundbytunet som prosjekt, er beundringsverdig. 

Kjersti Romsaas Sundby (som vi kan titulere Norges første kvinnelige øl-grunder, samt Ullensakers rikeste) "satset" mer eller mindre slektsgården da hun la ut jordene til boligutbygging og konverterte gårdsbygningene til en moderne service bedrift med bla hotell, bakeri, restaurantdrift, bryggeri og brenneri. Her får man solid håndverks-øl, satsing på lokale råvarer med vekt på tradisjonell norsk bondekost og mye mer. Det som tidligere var bare et veikryss, ble omsider landets største privatfinansierte kultursatsing. På grunn av Kjersti Sundby sin visjon, (7. generasjon Sundby på Døhlen Gård) ene-eier av Romsaas Holding AS, som igjen er ene-eier av Sundbytunet Eiendom AS (som eier Sundbytunets 6 bygninger som til sammen huser rundt dusinet butikker). Kjersti har også eierskap i Sundbytunet Drift AS, og de som i dag drifter tunet på Jessheim er Anne Lee og Geir Kristensen, noe de har gjort siden Oktober 14. Virker som et eventyr, dog noen mørkesider har det blitt, høsten 2014 ble Sundbytunet Mat og Drikke slått konkurs (såvidt jeg har fortstått var det aktører som også hadde ansvar for bryggeri og destilleriet, noe som kan forklare hvorfor det ble stille en periode mtp brygge-aktiviteten til Frank Werme & co). Men det er historie, for i kjelleren (den tidligere ''møkkakjelleren'') under gulvet til restauranten ''Smaken Av Sundbytunet'' produseres det igjen gyldne dråper for fulle mugger. I brew-pub'n til Frank Werme kranser bardisken seg pent rundt brygghuset og skaper den riktige koselige atmosfæren en tørr strupe trenger for å bli ett med omgivelsene. Seriøst, plasser som Sundbytunet i Jessheim, Furukroa hos Evan Lewis og Ægir i Flåm etc burde være på mange øl-entusiasters bucket lists rundt om. Er som Arne Næss Sr sa da han filosoferte om viktigheten med livet: "Hva er det som gleder oss?" Jo, kanskje en løksuppe på andekraft og Emigrant IPA. Hva med en snickerskake og en ByBayer? Poenget er, flere burde snappe opp aktører som slår et slag for kosen. Ligger bare litt over en halvtime unna en togtur fra Oslo S. Ta turen, kjør hodet innom neste gang du skal fly fra Gardemoen for eksempel. Stå opp litt tidligere, unn deg selv en tur innom Sundbytunet, så får du mindre tid til aktiviteter som billettkø, venting og mas. En fin tradisjon starte 2016 med vil jeg tro.

Frank Werme (til høyre) under hans dager
som brygger hos Nøgne Ø. Bildet er tatt fra
Danish Beer Festival 2011. (til venstre ser vi
også tidligere daglig leder hos Nøgne Ø og
nå styreleder i Fludium AS Haldor Berge).

Frank Werme, som nevnt mannen med ansvaret for brew-pub'n og ølet på Sundbytunet. En svært dyktig brygger med hodet på rett plass og med kunnskap intakt. (ikke minst inn mot gjær). Noe han sikkert kan takke karrièrevalgene sine for, var tidligere ansatt hos Nils Oscar Company i Norkoping, Sverige og hadde sine respektive år som brygger hos Nøgne Ø på kraftstasjonen i Grimstad. (avsluttet sin Nøgne Ø-samarbeid sensommer/høsten 2011) før han rett etterpå kastet seg ut i det nye livet som brygger på Sunbytunet i November samme år. Åpnet brew-pub'n på den symbolske deilige datoen 11.11.11. Werme var også tidligere øl-dommer under NM i hjemmebrygging. Representerte dommerstanden blant annet i 2009 da Gahr Smith Gahrsen vant NM med sin Andrimne Barley Wine. (Werme satt den gang i dommerbooth'n sammen med andre oppegående øl-hoder som Atilla Thuroczy og Olaug Flakne fra Ringnes). Angående øl, Sundbytunet fikk tappet sine første øl i 2012 (Kjellerpilsen var den første) og grunnet batcher på 450 liter (pluss pluss) så var det ikke tilgjengeligheten så veldig grandios, noe den stengt tatt heller ikke er i dag skal vi være ærlige med oss selv. Dog, her kan visse elementer spille inn, som det jeg hintet om at visse øl-relaterte krefter på tunet ble erklært konkurs i 2014 osv. Men produksjonen begynner igjen ta form igjen, både i bryggerkjelleren skjer det saker og hjelper sikkert godt på at Norges eldste bryggeri, Aass i Drammen hjelper til med produsering og tapping av Pilegrimspilsneren osv. Sistnevnte øl som Frank Werme og Kjersti Sundby dro med seg ned til Tyskland og Grune Woche-festivalen tidligere i år. (ble arrangert for 81. gang, snakker her om et internasjonalt samlingspunkt for reiseliv, mat og landbruk). Pilegrimspils'n er klart Sundbytunet sitt mest populære øl, er en del av "Pilegrim-serien" som vi ser andre versjoner av på Sundbytunet i form av Pilegrim-oster, honning, urtepølser etc. Til butikkstyrke pr i dag, så er det vel kun nevnte Pilegrimspils som kan kategoriseres 'lettere tilgjengelig'', (merk at jeg skrev -lettere- tilgjengelig, og ikke -lett-) i og med at den strengt tatt kan oppdrives kun på diverse ølutsalg og tålig oppegående dagligvarebutikker en sjelden plass. Beste måten skulle legge tunga på flere nyanser av sortimentet til Frank Werme & Co er selvfølgelig legge en visit innom selve tunet, svippe innom bryggekjelleren eller en tur innom Handleriet (eller senterets delikatesse-avdeling er det vel nå) for eventuelle innkjøp av flaskevarianter til butikkstyrke. 

Var studenter ved Produkt og
Design ved høyskolen i Oslo og
Akershus (HiOA) som var med
 lagde forslag til etikettarbeidet
til Sundbytunets Pilegrimspils. 

Kan ta for meg litt spesifikt rundt ølene. Først, Sundbytunets Blond (4910) var første ølet til Sundbytunet som fikk pol-lansering. En mixture av en Belgisk blonde og saison. Og i følge Frank Werme et unikt mat-øl, som ryktene sier passer utmerket til både cesar-salat og fårikål. Ble også kåret til et av de beste sommerølene i 2013. Angående sterk-øl, de hadde i 2014 en porter som representant for juleølet, Ankers Juleporter som lå på 5,5%. (første juleølet fra Sundbytunet kom i 2011, var en brown ale med navn Jule Ale). Samarbeidet med Svaneke (Danmarks første mikrobryggeri) på Solar Complexus, en IPA med einer. Interessant brygg, det kan man også si om samarbeidet mellom Frank Werme og Teo Muzzo fra de italienske bryggeriet Baladin, da de slo hodene sammen i 2012 og kom ut av det med konklusjonen: Saisonissima. En godt krydret saison der stikkordene lyder tinved, myrra og enebær. Et øl der maltet har innslag av rug og spelt, samt humlet med mittelfruh. Alkoholstyrken her representerer 7 store. Angående collabs, så har Sundbytunet samarbeidet med svenskene i Qvanum Mat & Malt på ølet Bin 134, en lesk som opprinnelig skulle falle under kategorien Barley Wine (men fikk byttet sjanger til ''Oste-øl''). Ingredienser som spelt-hvete, havremalt, rug og diverse preger innholdet, en økologisk murstein på 10,6%. Må heller ikke glemme Emigrant IPA'n, en ganske snasen og undervurdert India Pale Ale skal jeg være ærlig, hadde fortjent en runde på vinmonopolet eller to. Av de mer lettere varene så må ByBayer'n nevnes, et øl som ble til da Jessheim omsider kunne feire by-statusen sin i 2012. Red Ale, er en av standard-produktene på tunet. Kjellerpilsen er nevnt, Frank Werme sin tolkning av en tysk kellerbier med litt mer humle enn en standard pils. Solskinnspils'n er det mange som har litt nostalgisk forhold til, dog, i disse dager er det Rena Bryggeri som har "overtatt"den navnelappen. (Rena som egentlig skulle leie-tappe for Frank Werme Co, hadde det ikke vært for den økonomiske fuck-up'n til Mat & Drikke). Pip Pip Pale Ale er en av mine favoritter til butikkstyrke, blir kategorisert som et påske-øl, så kanskje den dukker opp i visse butikkhyller om noen måneder. Hadde vært okeydokey det. Angående påskeøl, om ikke nødvendigvis Pip Pip Pale Ale var det så ble i hvert fall hveteølet Skara omtalt som det, dog den er kun tilgjengelig på brew-pub'n så vidt jeg vet. Men det som er sikkert er at vi får håpe på en ny omgang med Sundbytunets Øl-festival. Ifjor ble den arrangert i perioden 19 til 21 Mars, og skal det skje i nogenlunde samme tidsperspektiv i år, så er ikke ventetiden alt for lang. Vi får krysse fingre og det som er for en ny runde med kvalitets-øl, hjemmebrygg-konkurranse, salg av utstyr, relaterte foredrag, kåserier og omvisninger. 


-Bogart