Nyheitar: Vestkyst x2

Tenkte den øl-relaterte røde tråden i dag skulle omhandle ny-lanseringer, øl som akkurat har blitt sluppet på markedet (eller er på vei "rett rundt hjørnet). Kan ta for meg en håndfull eksempler her, og kan starte med Espen Lothe og Kinn Bryggeri i Florø. Kanskje ikke de øl-aktørene på Norges-kartet som er mest aktive med ny-slipp, så ekstra moro høre at det popper opp noe nytt fra den kanten av øl-kartet. Snakker om 2 øl-releaser her, en til butikkstyrke og en til pol. Kan ta klasse D først, her snakker vi om Kinn Pils. Et øl som først ble lansert på bryggeripub'n i Florø, og grunnet decent tilbakemeldinger ble gjort om til en del av standard sortimentet (kommer til en butikkøl-hylle nær deg til Sommeren). Interessant nok det, få en pilsner fra Lothe og gjengen, spent på hvor den legger seg i forhold til pils-kvaliteten vi blant annet får fra Frank Werme og Sundbytunet osv. Liker bruke Jessheim (og nå til dels Horten Pilsner'n) som målestokk når det skal touches innom nettopp den lyse og lette sjangeren. Men personlig så er det uten tvil den nye pol-release'n jeg ser mest frem til, endelig kommer det en DIPA fra Florø si. Brottsjø lyder navnet, en dobbel IPA på 8,5%. Går rykter om at lanseringen her dreier seg om uke 16, altså rundt midten av April. Sannsynligvis tilgjengelig via polets bestillingsutvalg fra første fredagen i Mai. For folk som kunne digge inn Vestkyst må vel dette her være beste nyheten siden oppskåret brød. Her er beskrivelsen fra Kinn selv angående kommede Imperial IPA: "Det er ikke lett å finne balansen mellom malt og humle av denne typen, men vi brukar vår belgiske klostergjær (Westmalle sin, som er et av husgjæra til Lothe) og ein god dose sukker for å få det rette forholdet mellom maltsøtleik og alkoholinnhald. Humlinga er gjort med dei amerikanske sortene Zeus, Citra og Mosaic og ein liten dose Sorachi Ace. Fruktig og krydra på samme tid". Jepp, kan ikke annet enn å vente i spenning på det slippet, en av årets mest spennende releaser så langt. 

Over til Beavertown, UK. Er ikke noen grandios hemmelighet det at jeg setter pris på deres Neck Oil Session IPA (4,3%). Tar ofte en dobbel-date med den og Founders sin All Day IPA når jeg skal ha noe gjen-kjennelig fra butikkhyllene. (fikk også snappet opp nylig at blant annet den nye Gulating Ølsjappa i Sandvika kunne tilby freshe All Day IPA-glass, nesten verdt en tur alene bare det). Men når det gjelder Neck Oil'n til Beavertown så ble den først lansert i en Bitter-utgave, men i 2013 skiftet de ut oppskriften til fordel for den session IPA'n vi kjenner i dag. Nyheten jeg vil hinte om fra Beavertown sin side her er at de nå også har lansert en DIPA-variant av Neck Oil'n kalt Double Chin (8,5%), brygget i anledning 4års jubileumet til Beavertown. Har ikke fått smakt denne enda, men ser at den farer rundt med decent feed i internettet. En annen interessant IPA som nylig ble sluppet ut fra Beavertown var Bloody Ell (7,2%). En mixture av citra og amarillo pluss kilovis av blodappelsiner. Fikk bestilt et pent antall av denne fra AlesByMail nylig, ser frem til den pakken entrer det lokale postkontoret. Angående London-bryggeriet her, så irriterer deg meg litt at jeg aldri fikk smakt på collaboen de gjorde sammen med Mike Murphy og Lervig Aktiebryggeri, høsten 2014. Tenker på surølet: The Gose Strikes Back (4,8%). Kan ikke annet enn å krysse fingra for at Lervig drasser med seg det ølet til årets Haand-Festival, akkurat slik som de gjorde på fjorårets arrangement. Da er det mindre sjanse der ute til å få lagt tunga på den beryktede gode DIPA'n Bone King som pr i dag blir regnet som en av de 50 beste Imperial India Pale Ale'ene i verden. Var også et samarbeidsprosjekt, der Beavertown hadde dradd meg seg spanske Naparbier. (Sistnevnte som har samarbeidet med både Haandbryggeriet, Lervig og Nøgne Ø). En annet lite samarbeid jeg kunne tenkt gjøre litt detektivarbeid på er faktisk Berliner Weisse-prosjektet Beavertown gjorde da de slo hodene sammen med Hawaii-bryggerne i Kona Brewing Company. Passion Phantom (3,2%), har trua på den lille sure jæklen her, selv om tilbakemeldningene så langt ikke akkurat skrur opp forventningene. I katalogen til Beavertown kan man også spotte en Lemon Phantom-variant, samt en Mo Phantom (en berliner weisse med innslag av mosaic). Er flere, har mang en berliner weisse representert i denne Phantom-serien sin. Mest interessante for min del er muligens Pom Pom Phantom (4,8%), mye takket være eksperimenteringen med grapefrukt og som det står "pink peppercorn". Yes please, sier ikke takk til noe som kan minne meg om en syrlig variant av Mikkeller sin Mission Chinese Food, eller noe i den duren. 

Og så har vi Norges mest solgte American Pale Ale da, Lucky Jack'n til Lervig Aktiebryggeri, som nå snart kommer i en variant med Grapefrukt. Denne er jeg spent på, hørt tidlig buzz som går på at den smakte veldig grapefrukt, usikker på hvordan jeg skal tolke den tilbake-meldningen. Lukter det overdue? Uansett, skal gi denne er fair sjanse, har en god magefølelse på at denne kan komme til å joine meg titt og ofte gjennom den kommende sommervarmen, forhåpentligvis. Usikker om den ble servert under Sur og Bitter-Festivalen som nylig gikk ned i Sandnes. En festival skal sies, der Qvart Ølkompaniets sin nydelige Gose (3%) stakk av med 2 bestepriser, så gratulerer Tellef og gjenger i K-Town for den bragden. Virket som en interessant festival btw, skal absolutt gjøre mer for å kjenne min besøkstid der ved neste korsvei. Angående Lervig så har de en nyhet til som slippes rett rundt hjørnet, crafted lager'n Fat Earl (4,5%) Som virker være nyeste tilskuddet i Lervig sin Brand-serie. En line-up som allerede huser varianter som Betty Brown, Sour Suzy (som straks lanseres på box), Lucky Jack, lett-øl IPA'n Johnny Low, White Dog og amber'n Hoppy Joe. 

Nøgne Ø er aktive, nærmere håndfulle eksempler på nydropp bare de siste månedene. Må ta med at Kraftstasjonen også brygget et gjestebrygg til Pingvinen for ikke så lange stunden tilbake. En weissbier, var det ikke det tro? Var en egen Vestkast episode dedikert til nettopp den batchen. Uansett, de begynte med den snille gose'n Brandenburger. Og når jeg sier snill her så hinter jeg mot alkoholprosenten, som er på svake 2,7%, ikke langt unna til klassefiseringen lett-øl. Bra brygget gose. Ikke lenge etterpå så fikk jeg med meg at også Nøgne Ø sin German Pale Ale hadde truffet butikksortimentet. Første gang Nøgne forsøker seg på (ja, la oss kalle en spade for en spade) ..en Kølsh? Pen og pyntelig denne og, gikk behagelig ned. Nå føler jeg uansett ikke at denne sjangeren er verdens mest spennende for å si det mildt, men kan se at den nye GPA'n til Nøgne vil være et utmerket valg for dem som er vandt til det undergjærede, og vil ta steget videre med en frisk nok "stepping stone". Bahrainer Weisse (3%) til NM-vinner Petter Fornes kommer ganske så snart også, skrevet en del om denne tidligere i bloggen, så tar ikke noe svada den veien. Men vil hinte om at den blir kun lansert på 0,33 liters flasker. Men den kommer til bli en hit, ingen tvil. Som nevnt tidligere, blir en fin fight på Sørlandet mellom Bahrainer'n og Gose'n til Qvart.  En annet øl som jeg også tror kommer til å bli en god salgsvare er Nøgne Ø American Pale Ale. Vært litt buzz rundt denne en stund. Selv veldig spent på hvor fresh denne ender opp med å bli. En solid pale ale i klasse D hadde ikke skadet, føler det går en stund mellom hver go'bit på det feltet. Og siden snakkisen er om nye øl fra Nøgne, så minner jeg igjen om at visse representanter fra Rykene for ikke så lenge siden hadde seg en tur ned til Kastrup og Amager Bryghus. Imperial Coffee Brown Ale ble konklusjonen, så bare smøre seg med den klisjefylte tålmodigheten. 

For å bryte litt med det norske eksemplene her trekker jeg inn en et relativt nytt øl fra Founders Brewing Company. Holder reir i Michigan, og det er kun den staten som får glede av og ha tilgjengelighet på ølet også. Snakker om pale ale'n Palm Reader (5,4%) som treffer markedet der i Mai. Øl med (ikke bare michigan-dyrkede humler) men også en veldedig tanke bak. Overskuddene fra salget av pale ale'n her vil gå til Grand Rapids Whitewater, frivillighets organisasjonen som har som mål og "fiffe opp" delstatens lengste elv, Grand River. Når det gjelder humlebruken her så har de tatt i bruk såkalt Crystal og Zuper Saazer (begge humlene dyrket fra Hop Head Farms i Michigan), sistnevnte humle, en hybrid, har som navnet antyder linker til den noble tsjekkiske humlen, Saaz. Til dels lik, bare Zuper Saazer gir fra seg mye mer citrus vibber. Interessant øl, blir nozy.

Berentsen Brygghus var i hvert fall representert under Sur og Bitter Festivalen i Sandnes nylig. Med seg i kofferten fra Okka by hadde Berentsen med seg sin standard IPA Bombay (7%) og en trio nye spennende produkter. Slapp ut blant annet en black IPA, Black Bull (5,5%) humlet med equinox og mosaic, annen release var saison dere ser avbildet på siden her, Lemon Lime Thyme (4,5%). En artig sak med hvete og pilsnermalt, saaz, fransk saison gjær, håndpresset sitron og limejuice, samt timian. Tenkte med en gang jeg leste dette at, ja, endelig får vi en saison-variant fra Berentsen til butikkstyrke. Men nope, dette var en engangsbatch. Og kom kun på kegs. Synd, da er det kanskje større mulighet for at vi får se et "butikkliv" for berliner weisse'n Panter 33 (3,7%). Bringebær er stikkordene her, feedbacken virker god, virker absolutt som en "one to watch" denne her. En liten stund siden forrige øl-lansering nå, Berentsen (ser vi vekk fra unntaket "Vamp" som kom i anledningen 120 års jubileumet). Dog, moro at surøl-sjangeren hele tiden utvider sine horisonter. Flere og flere norske mikrobryggerier virker vil ha en representant i den sjangeren der også. Snakker vi klasse D så kom Ode Mikrobryggeri fra Drøbak med en Berliner Weisse for ikke så alt for lenge siden. De økologiske entusiastene i Grim & Gryt slapp akkurat ut sin norske surøl-versjon med lanseringen av Variasjonar. Cervisiam sin Salty Surprise er fortsatt representert i butikkhyllene på de stedene som er oppegående nok til å ta de inn. Samme gjelder Qvart Ølkompani sin Gose. Nøgne Ø har med sin lansering av det kommende surølet til NM-vinneren Petter Fornes klart lansere faktisk en håndfull surøl på under et år. Det er imponerende, snakker her om Strandhogg, Rabarbrablonde, Sourweisse, Brandenburger og overnevnte Bahrainer Weisse. Lervig Aktiebryggeri kommer også med en ny surøl-variant, for alt jeg veit så kan den være på tapp as we speak. Trolltunga (6,3%) en sur stikkelsbær ipa om du vil. Collab med det dyktige UK-bryggeriet Buxton Brewing. Lovende samarbeid, og Buxton beviste jo med det nylige importerte butikk-ølet Gooseberry Cove, at de mestrer lage syrlige stikkelsbær lesker. (deres SPA, special pale ale var heller ikke så dum). Lervig som har nevnte Sour Suzy i katalogen fra før av. Og siden det dultes innom Hillevåg og gjengen her, så kan jeg nevne at de nylig ble slått ut av årets Bryggeribråk av Voss Bryggeri. Er en håndfull kamper nå som har blitt avgjort, St. Hallvard slo ODE, Aass Bryggeri vant makro-fight'n mot Ringnes. Kanskje største overraskelsen her foreløpig er resultatet som sa at Haandbryggeriet gikk på en smell mot Ego fra Fredrikstad. Og litt overraskendes også at Austmann måtte se seg slått av Bådin. Sist-nevnte Bodø-aktør som i likhet med neste bryggeri under her, også har sin forkjærlighet for å dra inn sportslige vibber inn i produksjonsbiten. Vi kjenner til den nostalgiske flotte fotballklistermerke-look'n Bådin kjører på med på etikettene sine når de skal lansere en collab. Laget jo en Independent Stout for ikke så lenge siden sammen med Kjetil Jikiun og hans nye hjertebarn, Solo. Vel, over til noen Liverpool-fans i Vennesla.. 

Ja, for nå har endelig Hunsfos Bryggeri fått flaskevarianter tilgjengelig i visse butikker. Fikk i hvert fall grabbet til meg de 3 nye sortene som akkurat hadde kommet inn døren på et viss Gulating Ølutsalg på Sørlandet. PM5 Porter. Sjokolade, kaffe, klassiske engelske humler osv. En verdig butikk-porter, kan anbefales. (hadde en dobbel-date med denne og To Tårn sin Brunn, og begge overrasket positivt. Brown ale'n til trønderene fortjener mer buzz, og det gjør deres Irsk Stout og). Hunsfos PM5 var forresten et stikk mot Hunsfos Fabrikkers største papirmaskin, som ble delvis finansiert av Marshall-hjelpen etter 2. verdenskrig. Levert av Beloit Iron Work fra Chicago på tidlig 50-tallet. Koblingen her er at Hunsfos sin PM5 Porter ble brygget i de samme lokalene som papirmaskinen en gang sto. Lanseringen besto også i MP4 Yankee Pale Ale. Frisk lesk tørrhumlet med 4 forskjellige humler. citrus, grape. Navnet er også i likhet med porter'n over her en dedikasjon mot en gammal maskin, denne gangen en amerikansk "yankee-maskin" fra 30-tallet, etter hvert kalt 'Knobels Gullegg' osv osv. Og ja, maskinen er visst i full drift den dag i dag, dog den gjør papirarbeid i Malaysia. Siste øl jeg fikk røsket med meg var PM1 Sitrongress Lager (første batch'n her ble brygget hos Sørgaard Bryghus i Aalborg). Ølet som tidligere gikk under navnelappen Liverbirds, som sikkert falt godt i smak blant den generelle pool-fan der ute. Men hvorfor bytte navn til Sitrongress Lager? Kommer til selge tonnevis mer hvis folk kan relatere seg til fotballverden, spør Carling. Vet ikke, kan være rettigheter og det dilldallet som spiller inn. Uansett, I Aalborg fikk Hunsfos i tillegg brygget seg en Pale Ale, snakker en prosent på 4,9 noe som igjen tilsier at det er det foreløpige sterkeste ølet vi har sett fra Vennesla-aktørene. Foreløpig liten katalog, og det meste av det er skatte-klasse D representanter. Forruten brown ale'n Påske-Øl (4,5%) så har vi Hunsfos Sommerøl, og der stopper det foreløpig. Hunsfos Bryggerier AS ble startet av entusiastene bak Venndøla Lauget, engasjerte sjeler som synes at Vennesla bør ha sin egen ølproduksjon. 

- Bogart