Solhjul og Små Smug I Bergen

Hei igjen, vi er midt inne i de glade Mai-dager med selve festhøydepunktet rett rundt hjørnet. Vil i den anledning nok en gang ta en liten vals rundt om i det langstrakte bryggeri-norge, ta en liten håndfull pit-stops innen diverse aktører jeg enda ikke har spandert all verdens med spalteplass på foreløpig. Starter i Drammen. Og når denne byen dras opp i øl-relatert snakkis, så er det sikkert mange tankebanker der ute som automatisk først trekker inn Norges Eldste bryggeri, Aass eller en av de "5 store" mikrobryggeriene her til lands, Haandbryggeriet. Ikke rart det. Men de jeg vil rette fokus på herfra denne gang er AJA Bryggeri, holder reir i Sundland. Og skal jeg løse opp den symbolske strikken med en gang her så kan jeg avsløre at Aja-navngivningen her bærer røtter til samisk, og betyr "kilde". Logoen er inspirert av et solhjul som er funnet på en viss helleristning et viss sted (muligens ganske nærme, hm, kanskje derfor interessen her er extra gira mot denne type symbolikk?). Uansett, hovedaktør bak dette konseptet er Jan Tore Oskal (bryggersjef). Og med seg på teamet finner vi også bryggerne Bård Olav Dalen, Tor Michael Aamodt og Tommy Solhaug. Må heller ikke glemme alt-mulig-kvinnen og importansvarlig Inga Oskal Eidsvåg heller, for kan takke henne for at vi kan spotte blant annet Goliath Tripple'n til Brasserie Des Legendes og ymse flaskevarianter fra Glazen Toren og Jaindrain-Jandrenouille her på fjellet. Fortjener cred for den innsatsen. Ellers, Aja er ivrige på den belgiske ølstilen. Opptatt av balanse, opptatt av at bitterheten i ølet skal være harmonisk i forhold til de andre elementene i ølet.  Personlig liker jeg kalle Aja såkalte saison-Maestros. De har faktisk noen ganske pene farmhouse/saison-øl i katalogen, og det til både butikk og pol. Aja Saison (4,7%) og Saison Terroir (4,7%) var decent nok. Sistnevnte en artig liten sak med vingjær fra klassiske Riesling Berg-sirkuset i Tyskland. Saison-polvaren deres Noorman (5,5%) har også eksperi-mentert litt med overnevnte gjærstamme. En amerikansk inspirert saison, dette, inneholder blant annet Glacier og Palisade. Verdig nok polkjøp. Btw, Noorman var navnet på den første bosetteren i Greenpoint, Brooklyn. Dirck De Noorman. Bra at det kommer litt utvidelse i saison-sjangeren her hjemme, spesielt i klasse D, si. Er ikke alt for mange alternativer grabbe tak i av norske varianter i hvert fall. Men det tar seg opp, nå i det siste har jo vi sett St. Hallvard sluppet ut en trio til butikkstyrke, blant annet saison Flikk Flakk. Men utenom Haandbryggeriet sin duo (India Saison og Sorachi Sess), Qvart Ølkompani sin La Vie Saison, Ego sin Sesong og 7 Fjell sin Tippetue (pluss noen få andre, som for eksempel Klostergården Saison og Små Vesen sin Marmæle) så er det ikke såå veldig utvidet horisont av eksempler vi her snakker om. Og Sorachi Sess'n til Haand virker også være mer eller mindre faset ut, har i hvert fall hatt vanskeligere tilgjengelighet det siste halvåret). Merk altså at ingen av de øvrige "store" (med unntak av Haandbryggeriet) har en butikk-saison i sortimentet sitt, med andre ord, ingen fra Lervig, Nøgne, Kinn, Ægir, Austmann, Berentsen osv). Angående tilgjengelighet, kunne godt tenkt meg mer bringebær saison fra Gvarv. Lindheim Ølkompani hadde en ganske tåelig en i Helan & Hallon. Men over til den røde tråd igjen, AJA, de har mang enn annen Saison også på meny'n, blant annet en klassisk belgisk trippel.

Legg til bildetekst

Vestmølle (9%). Og som navnet antyder, her spilles det selvfølgelig på den gode legendariske belgiske bauta'n Westmalle. Humlebildet sier Simcoe, Saaz og Hellertauer Mittelfruh. Samt pilsnermalt og en dash brun demerara. Kan også skyte inn her at selve husgjæret som Aja Bryggeri daller rundt med er white lab-produktet WLP 575. Det om det, andre sterke polstyrker som drammenserne har i katalogen er den belgiske wit-bier'n (og virker som også en av de mest populære ølene herfra) Lemmy (5,5%). Som navnet hinter til, en gest til den nylige avdøde cult-figuren i Motorhead. Nesten merkelig at Aja ikke har en nedjustert versjon i skatteklasse D også, når man ser hvor godt Iron Maiden-ølet Trooper selger. (Robinson sitt Motorhead-øl like så). Etikettene selger jo nærmest ølet alene kan de tyde på, for innholdet er så langt fra minne-verdig. Uansett, i det belgisk-inspirerte gårdsølet Spelt Saison (6,5%) finner vi humlene Saaz og Styrian Golding. I amber ale'n Aardvark (5,5%) finner vi navn-relasjonene til Rowan Aktinsons karakter i Black Ladder (men navnet Aardvark kommer av navnet på en Sør-Afrikansk type maursluker, muligens ekstra kjent i og med at det er det første ordet som popper opp i english dictionary). Har ikke smakt ølet btw. Noaidi (8%) er en mørk saison, oppkalt etter Noaiden, en samisk sjaman. På etiketten her kan man også spotte runebommen, en tromme som kunne legge sjamanen i transe og la han se inn i fremtiden som seg hør og bør. (og biter her i meg at historikken utelukker bruken av hallusinogene ingredienser for ente gang, det virkelige sjamanistiske verktøy). Aurora Borealis (7,5%) er på sin side en belgisk twist på en vestkyst IPA. Snakker et so-called "vinterøl" her. Og Amarillo, CTZ, Cascade og Simcoce maler humle-meny'n, en meny, som ble tilsatt siste halvtime av kokeprosessen. Aja sin Aurora Borealis må selvfølgelig ikke mikses sammen med Aurora Borealis-serien som i sin tid kom ut av Quad-samarbeidet Nøgne Ø gjorde med "down under"-bryggeriene Bridge Road Brewers og Victory. (Nøgne sin nydelige India Saison ble også til under et av disse samarbeidene med Bridge Road) Høstløv (5,5%) vil jeg si er også en av de mer kjente merkevarene fra Aja. Som i likhet med overnevnte Aardvark også er en amber ale. Brygget i tillegg med litt ris, samt tørrhumlet med Mosaic (for å oppnå det lille tropiske touchet vil jeg tro). 

Aja har litt ymse tilgjengelige varer i butikkstyrke også, allerede nevnt saison'ene Aja Saison (4,7%) og Saison Terrior (4,7%). I tillegg har de en Aja Amber (4,7%) med humlemixture fra både statene og UK. Ganske lys og småfin amber dette. Aja Witbier (4,7%) er også mulig oppdrive i standardsortimentet, en klassisk belgisk vare med litt ekstra tilsetning av sitron og limeskall. Kan heller ikke glemme sesongvaren Aja Juleøl (4,7%) og butikk-IPA'n Aja BIPA (4,7%). Spent på sistnevnte, første gang jeg har kommet over betegnelsen BIPA skal sies. (mener, at det er noe som kategoriseres BIPA, uten ha noe med Black IPA og gjøre). Ikke at det har noe med sammen-hengen her, men det gav meg litt deja-vu til forkortelsen BPA (i sammenheng med Balder Brygg sin lansering av Bergen Pale Ale BPA, tilgjengelig både i butikk og pol). Aja BIPA har forresten en IBU på 60, noe som ikke er så veldig normalt for IPA'er i klasse D skal vi være ærlige med oss selv her. Eneste jeg kommer på nå av norske butikkøl med såpass høy score på bitterhet-skalaen er Nara'n til Fjellbryggeriet og Njeve IPA'n til Lindesnes Brygghus. Uansett, det nyeste klasse D-ølet fra Aja er Aja Pilsner (4,7%). En hoppy lys lesk. Hatt tilgjengelighet allerede på Rekord Bar i Drammen. Samarbeid blant annet med hjemmebrygger entusiastene i Pox Mikrobryggeri. Det var en kjapp og forhåpentligvis smertefritt gjennomgang av det mest vesentlige i Aja-katalogen. Drammenserne som blant annet var med på forårets konkurrane Slaget Om Vestlandet, det de gjorde en tåelig innsats. Dog, tapte kun med 1 stemmes forskjell i kampen mot Evan Lewis og Ægir. Kjipt det. Men de viser ansikt der ute, ikke minst i Europa. Er ikke mange dagene siden Barboteur Beerdays-Festivalen i Brussel gikk ned, og Aja kjente selvfølgelig sin besøkstid. Fikk sendt den respektive mengder go'varer. En festival som også Florø-aktørene i Kinn Bryggeri stakk hodet frem i, samt finske Malmgård (som snart skal møte Nøgne Ø i årets 2.runde av Bryggeri-bråk 2016) og Brasserie du Mont Saleve fra Frankrike. (Sistnevnte som også har en link mot Nøgne, for var i fjor på denne tiden at villgjær og bakterie-collabo'n Insoumise (4,5%) på sluppet på markedet her hjemme. Synd ikke den fikk lengre levetid si. (hadde et mycke appellerende ansikt uttad også, likte art-work'n på den). Det sagt, er ikke bare i øl-festivaler i Brussel at Aja Bryggeri har vist ansikt, var ikke for alt for lenge siden også en snarvisit i Liege, under La Cite De La Biere-festivalen. Ikke nok med det, representerte også ansikt på Belgias største øl-festival under flamske omgivelser i Leuven.

Neste stopp, Storm Brygghus. Og med mindre man holder hus i Trønderlag og omegn, så snakker vi ikke allverdens med lett tilgjengelighet dessverre. Gulating bevegelsen har kjent sin besøkstid på diverse varer herfra, så de finnes spred out. Ikke lenge siden jeg selv hanket inn stout'n Full Storm (4,5%) og Svak Vind Lager (4,7%). Så mulighetene finnes, hvis man er så heldig bo relativt nærme en oppegående bottle-shop. Storm Brygghus holder til på Hinta. Sør-Trønderlag. Ligger i lokalene til det som tidligere var kjent som eldresenteret i Kvenvær. Store lokaler, så vi snakker ikke bare brygging her folkens, langt ifra, her er det matservering, hoteldrift, bar, sceneshow, keramikkverksted, lekerom for unga. Imponerende mange hatter som er tredd på her, og det virker gå smooth. Daglig leder for Storm er Arne Gabrielsen, mannen som brygger inspirasjon nok der ute til at businesser som Smøla Mikrobryggeri tar fatt på sin eksistens. Ikke noe dumbass dette her, beviste det under kanskje norges viktigste matpris, Det Norske Måltid. Gabrielsen og Storm kom her helt til del-finalen i kategorien: Årets Tradisjonsøl. (stilte med sin lager: Vindkast). Dog, tapte mot et annet butikkøl, Grim & Gryt sin 6060 Lys. Poenget er, viser at det skaper litt blest, mange aktører fra Hitra som skaper go'varer. Under Det Norske Måltid gjorde jo også Hitra Gårdsmat det skarpt, viste at noen av de bedre ostene kommer også fra denne slice'n av kartet. Garnviks Røkeri like så, hadde ikke sagt nei takk til en røykt lakseloin med pepper og cognac. Når det gjelder kapasitet og øl-katalogen generelt her, så første jeg bemerker meg er at de står oppført med en stout, en "butikk-stout" til 4,6% med navn Svart Hav. Og første jeg automatisk tenker på her er at vi nå snakker om et øl som har samme navnelapp som butikk-stout'n til Kinn. Problem? Mulig, dog ser ikke noen reviews av ølet noen sted, så mulig det var en ide det ikke ble noe av. Storm Brygghus sin engelske pale ale går under navnet Solgangsbris (4,7%). De har Svak Vind Lager (4,7%), overnevnte stout Full Storm. Okei, finner ikke noe galt med den. Juleølet var en slags amber slash Vienna Lager go'sak, gikk under navnet Bryggemesterens Juleøl (4,5%). Kan også ta med noen tidligere varer, usikker på den nøyaktige tilgjengeligheten på mange av disse, men nevner de. Og igjen, skal ikke stå på referanser om vær og vind. Snakker weissbier'n Liten Kuling (5,6%), lageren Lett Bris (4,7%), Frisk Bris IPA (4,7%) og stout'n Stiv Kuling (4,6%). Tja, en fjong nok katalog mtp den "bryggeskalaen" de befinner seg i. Mener, ryktene i det elektroniske landskap sier at vi her kun snakker om en standard Speidel og 4 lagingskar på 240 liter hver, så. Uansett, Merk Gabrielsen, Storm Brygghus, og deres slogan "Livet er for kort til å drikke industriøl". (Eller 'lorte-øl' som de danske drengene i To Øl kanskje ville sagt). Kan fort poppe opp noe verdigheter herfra. Btw, Liker deres simplistiske etikett-design, gir meg litt vibber i retning britiske Kernel. 

Over til Bergen, til byens desidert minste bryggeri, Ekangersmuget. Tidligere kjent som husbryggeriet til byens Bølgen & Moi-restaurant. Og når jeg hinter om liten, så var ikke det noen understatement. Holder til i et lite "skur" på 25 kvadratmeter, med en kapasitet på 160 liter pr batch. Ble etablert 2. Februar i år, ligger et klisjefylt steinkast unna borgen til Hansa. Ironisk nok. Ekangersmuget ble startet opp av Jonatan Krzywinski, Christoffer Krzywinski og Hemning Hagen. Og når det gjelder selve navnet på businessen, Ekangersmuget, så var det en gang i tiden Bergen sitt korteste smug. (det som i dag er en del av Sydneskleiven hvis det sier dere noe?). Uansett, når det gjelder produksjonsbiten er det lite som er automatisert her i gården. Dog de viser kreative sider når det viser seg at for eksempel avtrekksviften over kokekaret er laget av en trillebår. Vel, hva kan disse kara by på? Først, de har fått ordnet seg slik at de skal ha ansvar for årets Festival-øl under Nattjazz i Bergen. Er jo alltids noe. 1500 liter må de diske opp den veien. Btw, ølet går under kategorien blond og heter Tidi. Ekangersmuget har også hoppet på growler-bølgen, fått connections med både ølutsalget Humlen i Bergen og Gulating avdeling Vestkanten. Og her kan man oppdrive gose'n Liten Rakkar (3,7%) og common ale' n Opplett (4,7%). Av andre øl de har i sortimentet sitt kan det nevnes følgende: Pale ale'n Rabbagast (5,6%), IPA'n Kalabalik (6,8%). Sistnevnte som betyr 'kaos/forvirring' på tyrkisk visstnok. IPA'n har også spandert på seg humlene Amarillo og Tomahawk. Burgerbajer (5,2%) høres sjesken ut, må vel testes. Dog, da må det tas en tur til en viss burgersjappe i Bergen, (var det Royal Burger & Gin mon tro?), for tror ikke Apollon, Bare Vestland, Legal, Henrik Øl & Vinstove eller noen andre fasiliteter kjører akkurat denne. Btw går rykter om at Ekangersmuget har avtale med minst 6 utesteder i Bergen, så, er flere steder i Hansa Stadt'n som pusher ut øl fra disse kara. Kommer vel til representere ganske sterkt kommende September også når Bergen Øl-festival drar seg i gang. Blir bra. Personlig er jeg mest fristet av DIPA'ene Kanakas og Lurendreier IPA (8,2%) og kanskje Molefonken Porter (6,5%) eller APA'n Rakadis Pale Ale (5,2%). Ja, har poppet ut noen fristelser allerede fra det ferske miniputt-bryggeriet her, så slenger mer en gjerne ut en "one to watch"-sticker. Eikangersmuget har hatt ganske mange øl tilgjengelig, dog gir meg der. Hadde egentlig tenkt skrive noen rader rundt Holtens også, men tar noen velvalgte ord rundt handbrygget fra Stavern ved en annen anledning. Er tross alt en ganske så behagelig 16. Mai-kveld som dunker på vinduet nå, pluss at det sitter en blodfersk Nøgne Ø Batch #500 og venter i kjølen, så hvorfor ikke kombinere, si? Er jo den store dagen før maset i dag, den store dagen før tradisjonene, før høflighetsfrasene, de ekte smilene og stram livreim.

-Bogart