Stefanus, Den Første. Ringnes Den Andre

Er soldag i dag, søndag med andre ord. Hvorfor ikke dra inn litt religiøse elementer i øl-pratet her. Tenkte på Stefanus. martyren. Og i følge ny-testamentet, snakker den aller første også. Ble steinet til døde ved Løveporten i Jerusalem da han var i midten av trettiårene. Årsakene var at han visstnok hadde slengt dritt om Gud og Moses i visse templer rundt om. (visse rykter vil også ha det til at Paulus var delaktig i mordet, om ikke annet, fyret opp stemningen for det. Paulus som senere som ble omvendt da han ''ble blendet'' på sin vei til Damaskus). Viktig skikkelse for bevegelsen, Stefanus. Blir ofte portrettert som en ung skjeggløs kar med det jeg kaller en ''saturn-sveis''. (Tonsure). Tenker på sveisen man får når man barberer vekk alt håret på toppen av hodet og kun sparrer en såkalt ''krans'' som Martin Luther blant annet var kjent for å representere. Sånn sett passer navnet Stefanus, i og med at det greske betegnelsen på navnet her kan tolkes i retning ''krone''. Men ja, aner også viktigheten Stefanus har hatt i den katolske kirke når man ser plasseringen til hans merkedag, 26 Desember (Sankt Stefanus Dag). Og selvfølgelig (som seg hør og bør) så var det under romer-katolikkenes tid at graven til Stefanus poppet opp (som de fleste andre martyrer og bibelske props) da en prest under en visjon hadde blitt vist at graven lå ved Caphar Gamala, nord i Jerusalem. Nok om det, bare ha i bakhodet at Stefanus var altså den første martyren. 

Og her kommer den fantastiske blå tråden selvfølgelig. At Weihenstephaner var også tidlig ute, sist jeg sjekket fortsatt verdens eldste bryggeri. Ergo det første vi kjenner til. Så linkene kan dras med et løst smil rundt kjeften, selvfølgelig kan det det, med tanke på at Weihenstephaner-navnet har direkte kobling til overnevnte martyr Stefanus. (Stephan/St Stephen /Stephan). Bryggeriet fra Freising (Bavaria) fikk etter ryktene bryggelisensen i orden i 1040, noe som er imponerende tidlig. Snakker om tiden da Knut Den Store og Magnus Den Gode herjet rundt, om det kan være nok historisk data til å sette det i perspektiv. (Magnus for eksempel var en av sønnene til Olav Den Hellige, så en liten stund tilbake ja). Men det som er enda mer imponerende er at vi kan trekke tråden til Weihenstephaner enda lengre tilbake. Mer presist år 768. (et viss humlekjøp fra en viss humlegård, var visstnok et bevis på det). Men ja 768 er året, og gir dermed Stefanus-navnet en ny link igjen, i og med at dette var også samme år som Stephen III ble pave. Vel, historien tar uansett utgangspunkt i 1040, så om 25 år så man oppleve få med seg Weihenstephaner 1000 års jubileum. Merk av! Og må bare legge til her siden vi er inne på denne tyske milepælen, at grunnleggeren av det London-baserte bryggeriet Meantime Brewing, Alastair Hook hadde sin læretid i Weihenstephaner, stemmer det. Men ikke på bryggeriet (som flere der ute har hintet om) men han hadde sin fartstid på det tekniske universitetet i Munchen. Men at han sikkert plukket opp noe han fikk bruk for? Sikkert. 

St Stefanus Blond Ale, en belgisk abbey. denne brygges av Brouwerij Van Steenberge i Ertvelde. En 7% med  decent score med tanke på ratebeer-feedbacken. Bryggeriet er interessant nok det også, anbefaler folk sette tenna i deres Gulden Draak. En helt fortreffelig barley wine som gikk hånd i hanske med gårdkosten kjøttkaker og kålstuing skal sies. Men pass opp, den biter fra seg med sine ti og en halv. Skulle gjerne smakt Brewmaster-versjonen som kom, lagret på Whisky-tønner. Piraat er også et stikkord fra Steenberge, samme med den kraftige trippel'n De Garre (selve husølet til eksklusive øl-paradiset Staminee De Garre i Brugge).

Når det gjelder Weihenstephaner her i Norge, så selger de bra nok, men har fortsatt noen mil å traske før de når opp til salgstallene Erdinger og Paulaner rocker rundt med. Tar jeg ikke skammelig feil så er de begge blant topp 3 når det gjelder øl-salg fra vinmonopolet her til lands. (kun slått av Hansa sterkøl). Om hypen skyldes bruken av reklame-bannere under vintersport på teve skal være usagt, uansett respektabel statistikk. Både Weihenstephaner, Erdinger, Paulaner og Schneider & Sohn utgjør er fin kvartett også når det kommer til alkoholfrie varianter i visse butikkhyller her hjemme. (Merk visse). Verdige kandidater til de allerede godt etablerte bautane fra Hansa, Aass, Munkholm og diverse. (San Miguel 0% tar vel bittelitt av slice'n, spennendes også nå med den nye alkoholfrie stout'n til Nøgne Ø, ny oppskrift, rett på 0,5 box, Inferial Stout. Ble sluppet nå under åpningen av Ølgården i Fredrikstad i hvert fall, bare snakk om dager før den treffer visse Gulating forretninger, ikonet fra Vaaland, meny osv). I motsetning til Weihenstephaner så kan også Erdinger og Paulaner i tillegg skimte med varianter til butikkstyrke. Champ'n til Erdinger var okeydoke, for så vidt. Når det kommer til hvete-øl generelt for min del så holder jeg en liten klisjefylt knapp på wit-siden-av-ting. Av de lett tilgjengelige her hjemme. Hoegaarden, havre-flak eller ei, god lesk. Årets hvete-øl 2012 holder fortsatt koken, tenker på Kinn sin Jubileum. Trappist-gjær og greier, sikkert Westmalles, mener på det var et av husgjæra i Florø (Espen Lothe disker opp serru, interessant også den gjæren de har puttet på california common-ølet Dampen). Mikkeller prosjektet Gypsy Inc traff nylig det norske butikkstyrke-markedet med to, en belgisk og en amerikansk type hveteøl. Anders Cooper og gjengen i Austmann, Trondheim har mye bra øl i katalogen, den wit'n til butikkstyrke falt jeg skikkelig for, Utpå. Korrekt måtelig måtehold på sitronpure'n gjorde jobben mye. Cloud 9 Wit'n til To Øl bør heller ikke soves på, en liten gem til butikkstyrke. (var deilig til scampi forresten) To Øl generelt bør være innenfor radaren for de fleste, repreasjonsbayer'n er faktisk en av de bedre gluten-frie ølene vi har tilgjengelighet på her og nu. Polet svømmer ikke over av mengder med glutenfrie produkter, men de fleste vinmonopol med respektfull size i baklomma kan i hvert fall tilby Reparasjonsbayer fra To Øl og Mikkeller sin 'I Wish'. Og det bør være to gode grunner nok for folk med det problemet til å ville utvide horisontene også på det feltet. Men ja, finnes flere verdigheter på glutenfrie øl enn bare en håndfull dansker og ''kjente fjes''. 

Angående kjente fjes, må igjen sende en dash props til Ringnes Bryggeri som med deres Lite var det første glutenfri-ølet som ble produsert her på fjellet og samtidig banet vei for økt fokus mot nettopp den spesifikke sjangeren. Fortjener cred for det, Ringnes, akkurat som det tunge fine arbeidet de til stadighet gjør på bokk-versjonene sine. Røykbokk'n Polaris med norsk malt fra Stjørdal i regi av Roar Sandodden ble en murstein av et kraftig pent øl. At den endte opp med å bli "Årets øl" 2015 kom ikke som noe stor overraskelse skal jeg være ærlig (Gjelleråsen tok med det en "double", i og med at Ringnes Julebokk ble kåret til ''Årets Øl'' i fjor). Ja, så respekt til de store må gis av og til det også, mener de har noen milepæler i ermet, må huske på at Ringnes var også første i Norge som rendyrket sin egen gjærstamme (nummer to i Norden, Johan Olav Olsen kom igang med arbeidet rett før gutta i Frydenlund startet opp, men etter Emil Chr. Hansens og det arbeidet han la ned hos Carlsberg). Kan uansett si at Ringnes på mange områder la definisjonen for nordisk pils, og det faktum fortjener alltid litt spotlight på seg. Ikke alle som er klar over det. Og må heller ikke glemme at de slo Kinn Bryggeri i Bryggeribråk-finalen i 2014. (Kinn sin Pryl ble jo produsert som et resultat av det tapet, en Tomasmesse-light om du vil). 

Nøgne Ø's Porter fikk utdelt sølv i San Diego 
Beer Cup 2008, og med mindre jeg husker 
skammelig feil så fikk samme øl også prisen 
for 'årets øl' i 2013. Nøgne Ø sin Bitter kan 
skimte med både krystal og klassisk Maris 
Otter-malt fra UK samt humlekombinasjonen
East Kent Golding og den amerikanske citrus-
humlen Centennial.  

I følge EU sine nye forskrifter fra 2012 sier policy'n her at alle glutenfrie produkter skal merkes med enten ''glutenfri'' eller ''svært lavt gluteninnhold''. Førstnevnte merking, kan allikevel inneholde opp til 20 ppm (20 miligram pr kilo) mens sistnevnte merking ''svært lavt gluteninnhold'' betegnes som et produkt der gluten-styrken kan ligge på et sted mellom 20 og 100 ppm. Nøgne Ø kan også tilby kvalitetsøl med lavt gluten-innhold, ikke alt for mange er muligens klar over det. Men deres Nøgne Ø Bitter og Porter er begge tilsatt et enzym i produksjonsprosessen som bryter ned glutenet. (dette ble i Bitter'n sitt tilfelle, startet med på batch #874, mens på Nøgne Ø Porter gjaldt det fra batch #876). Men grunnet manglende ressurser har fortsatt ikke Nøgne Ø blitt testet av offentlige instanser, og kan derfor ikke betegne de overnevnte øl som ''glutenfrie'' riktig enda. Og en ting til jeg glemte nevne siden jeg just dro opp Weihenstephaner. Og det er at De kompromissløse er forresten grossist-leddet for Weihenstephaner her hjemme i Norge. Sammen med Vectura sørger de for at blant annet at Hefeweissbier, Dunkel, den alkoholfrie, Korbinian og Vitus Weizenbock ligger tilgjengelig på vinmonopolets hyller og bestillingsutvalg samt i diverse Gulating-butikker. I høst sørget Nøgne også for at man hadde tilgjengelighet til Weihenstephaner sin Oktoberfestbier. Uten at den gjorde nevneverdig inntrykk, men greit det å skaffe seg en referanse på den.

Uten tvil så ser vi at mangfoldet på glutenfrie produkter tar seg opp, spesielt på utvalget i spesial-forretninger ala Gulating Ølutsalg, de oppegående Meny-butikkene der ute osv. Må skryte litt av førstnevnte, forrige gang jeg var inne i en av Gulating-avdelingene kunne jeg skimte over dusinet glutenfrie produkter, og det mine damer og herrer er natt og dag i forhold til bare for noen år siden da det var stort sett Ringnes Lite som valset ensom og stolt gjennom butikkhylle-sortimentet der ute. Foruten Peter, Pale & Mary til Mikkeller og Brewdog sin Vagabond Pale Ale, så er det for det meste lager-sjangeren som blir representert med sine glutenfrie variabler. Nevnte Mikkeller, som jeg har hintet til tidligere, hans meget oppegående fruktige American Dream har også nå sluppet til med en glutenfri versjon (altså under 20 ppm). Bør prøves, American Dream er jo som også nevnt tidligere enn av Mikkeller sine egne 'favoritter' når vi snakker om øl til butikkstyrke. Synd prisene kan virke litt i overkant, men med Mikkeller kan det fort være verdt kronestykkene. (men ikke alltid si, smakte just Mikkeller DIPA'n Crooked Moon, den var helt forferdelig. Siste halvpart gikk rett i sluket, så er ikke alt han toucher som blir til gull, godeste Mikkel). Det om det, de belgiske bryggerne i Brouwerij Huyghe har kommet med en par Mongozo-øl, snakker Mongozo Buckwheat og Mongozo Premium Pilsner, organiske produkter. St Peter's Brewery fra england har sin glutenfri-kandidat selvfølgelig, kommer som vanlig med sin lesk på flasker designet etter gamle gin-bottles fra Gibbstown, Delaware. Deres G-Free er en lys pilsner variant, med toner av citrus fra bruken av Amarillo-humle, en glutenfri helt på det jevne i min bok. Glutenfrie øl bruker som regel Durra (sorghum) som søtningsstoff i stedet for malt og hvete, men ikke alle. Noen bruker faktisk malt, Estrella sin Damm Daura for eksempel bruker barley-malt. Altså det blir brukt et spesielt malt der man har fjernet de glutenfrie proteinene fra kornet. Og tar jeg ikke feil her så benyttes dette også med den glutenfrie tyskeren Neumarkter Lammsbrau Glutenfrei, men som sagt er ikke hundre prosent sikker. Det som er sikkert er at det tsjekkiske Zatecky-bryggeriet har entret det norske markedet med sin organiske Celia-pilsner, bryggeriet som skryter av at de er det eneste i hele verden som bruker 100% saaz-humle (her hånd i hånd med Morovian-malt og det lokale ''bløte'' vannet). Siste jeg vil hinte om er amerikanerne i O'Mission Beer Company, som har sin glutenfrie premium lager tilgjengelig i visse butikkhyller rundt om. Er foreløpig et gjøkebryggeri som legger ''eggene i andres reir'', så langt har de kun brukt kapasiteten til Widmer Brothers i Portland, Oregon. Og foreløpig har de også kun fokusert på glutenfrie produkter, foruten overnevnte lager, har de en glutenfri IPA, glutenfri Pale Ale og tidligere en glutenfri radler ved navn O'Shandy. Og sies at Kinn Bryggeri også snart også vil få 2 av sine øl offentlig godkjent som gultenfrie, gjelder polvaren Pryl og deres bitter-variant til butikkstyrke, Pilegrim. (i første omgang snakker vi om de tilgjengelige på 0,33l flaskene, visstnok, men mulig jeg tar feil der). Så, spørsmålet nå blir hvor lang tid går det før Nøgne Ø får godkjent sin Porter og Bitter som glutenfrie? Vært på vent en stund nå, har det. men men



Jau, det tar seg opp, mangfoldet vil garantert utvide sine horisonter også her, flere og flere sliter med den 'nye folkesjukdommen' der ute, så. Hvem vet, kanskje vi snart får se glutenfrie verdigheter som Dogfish Head sin Tweason Ale med sin nydelige bukett-aroma av friske rødlige bær. Kanskje Brunehaut sine Bio Blonde og Ambree popper opp før vi vet ord av det. Ditto med Green's Endeavor, Quest og Discovery, må være en av de tyngste go'sakene i den glutenfrie-sortimentet der ute. Anheuser-Busch sin Redbridge er heller ikke noe idioti av noe øl. Kan nevne mange verdige, så dere gluten allergikere der ute får krysse de klisjefylte fingra for en enda bedre øl-hverdag. Selv om det som sagt er mycke mycke bedre enn tilfelle rottefelle var for bare et par år siden, så klaging egner seg ei. Og siste nytt på glutenfri-fronten er jo nå at også Ska Brewing sin Rudie Session IPA er offisielt testet, og går nå under radaren som et øl med såpass lav ppm at det kan kategoriseres som glutenfritt, så ja, popper stadig opp noe.


-Bogart