Når jeg
tenker Maine, USA, tenker jeg først og fremt New Haven, men også
oppdiktede steder som Castle Rock, Derry osv takket være det
ikoniske forfatterskapet til Stephen King (mannen bak bøker som
Cujo, Carrie, Ondskapens Hotel etc og selvfølgelig øl-quoten: "I work until beer O'clock"). Men nå vil nok referansene få
et annet utgangspunkt nå som Norway Brewing Company har etablert seg
i overnevnte delstat. Mer presist, 237 Main Street Norway, Maine. Da
jeg først hørte om dette nyetablerte bryggeriet, tenkte jeg med
engang at her snakker vi om visse nordmenn som har startet opp et
bryggeri ''over seas', men der tok jeg feil, (eller rettere sagt, der
tok jeg halvfeil). For grunnleggeren her er halvt norsk, halvt
amerikaner. Mannen jeg sikter til er Charlie Magne Melhus, tidligere
brygger hos Lervig Aktiebryggeri som etter mang et år i Norge
returnerte tilbake til statene av både familiære årsaker (men også
med et ønske å starte opp sitt eget bryggeri).
![]() |
Charlie Magne Melhus |
Og med
seg i bagasjen hadde han selvfølgelig bryggekunnskaper han hadde
opparbeidet seg fra sitt mangeårige samarbeid med humleguden, Mike
Murphy. Ikke noe dumb-ass utgangspunkt det. Men ja, navnet Norway
Brewing Company slår altså et slag for den amerikanske lille byen
Norway (som til opplysning legger rett ved andre småbyer med ditto
uoriginale navn som: Sweden, Paris, Leeds osv). Planene til Melhus
begynner ta form, bryggeriet virker ha godt med albueplass ut i fra
den planlagte kapasiteten på 1200 liter. Men igjen, da har de i
hvert fall friheten til å vokse. Men andre ting er også i gjerdet:
siterer hjemmesiden: ''We will have a small taproom open year-round
as well as a large beer garden during the warmer months where we will
serve our beer and house-ground burgers, sausage and seasonal
specials''. Kan bli spennende dette, ligger i kortene at dette
konseptet kan funke. Både Charlie og madammen har begge erfaring fra
restaurantbransjen, førstnevnte har blant annet hatt fartstid hos
Bølgen & Moi i Stavanger. Lover bra, planene er åpning 1.
Desember sist jeg sjekket, så lykkeønskninger sendes herved.
Charlie
Magne Melhus virket være en av de sentrale brikkene da Lervig og
Nøgne Ø med Kjetil Jikiun i spissen samarbeidet med den smoothe
hvete-IPA'n ''We Love Wheat''. Deilig humlepreg gav den fra seg,
med ditto munnfølelse. Er i hvert fall de referansene som kommer opp
når jeg nå lar tankebanken dvele over det, nå et halvt år etter.
Uansett et pent brygg å ha på samvittigheten ville jeg tro. Foruten
100 prosent hvetemalt så var hop'sa her et par klassiske amerikanske
c-humler i cenntennial og cascade samt en av mine svakheter, simcoe.
Synd vinmonopolet er for lengst tømt når det gjelder denne
go'saken, men ingen overraskelse, mener hvor mange liter av de
opprinnelige 6000 fant egentlig veien til polet? Mange nok?

Turen
videre går til Sverige, bryggeriet Brekeriet. Som startet opp i
Djursløv (rett utenfor Malmø) i 2012, men som i høst flyttet
produksjonen til Landskrona. De tre bakmennene kommer alle fra samme
Mor, snakker brødrene Ek (Fredrik, Kristian og Andre). Som i 2010
også etablerte seg som øl-importører, før de altså valgte starte
sin egen business. Og det virker spennende, undertegnede har til gode
smake noe lesk fra denne slice'n av kaka, men et nordisk bryggeri som
kun har fokus på villgjær og bakterie-kultur er i utgangspunktet
interessant nok, så. Ja, verdt merke seg gutta her i Brekeriet, som
i fjor under Restauranggallan hanket inn prisen for ''Årets
Øl-utviklere'', i regi av Carlsberg Sverige. (De andre nominerte var
Jacob Nielsen og Mikael Zetterberg i foretaket Det Lille
Køksbryggeriet, Gamla Enskede Bryggeri og den svenske ''øl-portalen'
slash magasinet c/o Hops. Sistnevte et must verdt være innforstått
med skal man få koll på hva som beveger seg i den svenske
øl-hverdagen. Anbefales). Men ja, Brekeriet ble kom ut av kåringen
med hodet hevet høyest. Dette er hva juryen sa "Årets vinnare och Ølutvecklare sager sjalva att deras ønskan ar att framja ølkulturen och medvetenheten om annorlunda och bra øl hos gemene man. Juryn kan inte annat an hålla med. Från importør till bryggeri, och inte viket bryggeri som helst. På bara två år har de lyckast etablera seg som ett nyskapande, lustfyllt och kvalitativt bryggeri som utvecklar den svenske ølkulturen. De tre brøderna har med jasten som framsta vapen lyckast flytta fram frontlinjen for hur øl kan bryggas och smaka - inte bara i Sverige uten aven utanfor rikets granser".
Som
hintet til, alle ølene fra Brekeriet er gjæret med Brettanomyces og
bakterier (i form av melkesyrebakterier) samt at mang et brygg har
også fått en andregangsgjæring ved tilsetning av bær og frukt.
Deres friske, fruktige og lett syrlige øl har fått respektabel
mottagelse der ute i det ganske land. Blant annet fra Brooklyn
Brewery-guruen Garrett Oliver som mener at Brekeriet er absolutt et
bryggeri verdt holde øynene opp for i de kommende årene. Ikke noe
dårlig skussmål det. Brekeriets første øl ble forresten lansert
tilbake i September 2012, under Stockholms Øl og Whisky Festival.
Senere har det kommet mang en godbit i følge ''ryktene på skauen''.
Nevner surølet Maschusch, en fem prosenter der stikkordet er
sorthyllebær, noe som er interessant i seg selv. Sorthylltreet er
muligens den mest mangfoldige mat og nytteplanten vi har. Skal
visstnok oppføre seg ganske så kompleks og elegant i munnen denne,
så setter den på 'one to zipp'-lista mi. Brekeriets Cassis er også
en verdt dra frem i følge buzzet der ute, scoret respektabelt fra
seg på ratebeer i hvert fall. Sier ikke nei til solbær som
ingrediens heller, kan pent digge inn den lille pene Lindemans Cassis
også, så.. kommer jeg over den, skal jeg uten tvil gi den et
forsøk. Blondette er også en interessant en, fermentert på
eike-fat blant annet, er spent på denne (en bekjent av meg fikk lagt
denne på tunga under Øl og Whisky festivalen i Stockholm i fjor,
kunne anbefales). Siste ut herfra av mulige verdigheter må vel bli
duoen Vielle Saison og fruktølet Rosso. Førstnevnte som importører
der ute i hvert fall bør kjenne sin besøkstid på, trenger flere
solide saison-bautaer i butikkhylle-sortimentet her hjemme. Og denne
er innafor, ligger på 4,5%. Sistnevnte Rosso er den varianten fra
Brekeriet som foreløpig har oppnådd høyest poengscore der ute i
Ratebeer-land (ikke at det er noe fasit selvfølgelig, men en decent
nok pekepinn om ikke annet). Uansett, er forresten vin-importøren Palmer Group som står for importen av ølet til vår fjellheim. Dog
i skrivende stund er tilstanden lik null med tanke på
tilgjengelighet fra vinmonopolets bestillingsutvalg. Og det mine
damer og herrer, bør ta seg opp.

-Bogart