_

torsdag 26. november 2015

Charlemagne og Sure Svensker




Når jeg tenker Maine, USA, tenker jeg først og fremt New Haven, men også oppdiktede steder som Castle Rock, Derry osv takket være det ikoniske forfatterskapet til Stephen King (mannen bak bøker som Cujo, Carrie, Ondskapens Hotel etc og selvfølgelig øl-quoten: "I work until beer O'clock"). Men nå vil nok referansene få et annet utgangspunkt nå som Norway Brewing Company har etablert seg i overnevnte delstat. Mer presist, 237 Main Street Norway, Maine. Da jeg først hørte om dette nyetablerte bryggeriet, tenkte jeg med engang at her snakker vi om visse nordmenn som har startet opp et bryggeri ''over seas', men der tok jeg feil, (eller rettere sagt, der tok jeg halvfeil). For grunnleggeren her er halvt norsk, halvt amerikaner. Mannen jeg sikter til er Charlie Magne Melhus, tidligere brygger hos Lervig Aktiebryggeri som etter mang et år i Norge returnerte tilbake til statene av både familiære årsaker (men også med et ønske å starte opp sitt eget bryggeri).

Charlie Magne Melhus
Og med seg i bagasjen hadde han selvfølgelig bryggekunnskaper han hadde opparbeidet seg fra sitt mangeårige samarbeid med humleguden, Mike Murphy. Ikke noe dumb-ass utgangspunkt det. Men ja, navnet Norway Brewing Company slår altså et slag for den amerikanske lille byen Norway (som til opplysning legger rett ved andre småbyer med ditto uoriginale navn som: Sweden, Paris, Leeds osv). Planene til Melhus begynner ta form, bryggeriet virker ha godt med albueplass ut i fra den planlagte kapasiteten på 1200 liter. Men igjen, da har de i hvert fall friheten til å vokse. Men andre ting er også i gjerdet: siterer hjemmesiden: ''We will have a small taproom open year-round as well as a large beer garden during the warmer months where we will serve our beer and house-ground burgers, sausage and seasonal specials''. Kan bli spennende dette, ligger i kortene at dette konseptet kan funke. Både Charlie og madammen har begge erfaring fra restaurantbransjen, førstnevnte har blant annet hatt fartstid hos Bølgen & Moi i Stavanger. Lover bra, planene er åpning 1. Desember sist jeg sjekket, så lykkeønskninger sendes herved. 



Charlie Magne Melhus virket være en av de sentrale brikkene da Lervig og Nøgne Ø med Kjetil Jikiun i spissen samarbeidet med den smoothe hvete-IPA'n ''We Love Wheat''. Deilig humlepreg gav den fra seg, med ditto munnfølelse. Er i hvert fall de referansene som kommer opp når jeg nå lar tankebanken dvele over det, nå et halvt år etter. Uansett et pent brygg å ha på samvittigheten ville jeg tro. Foruten 100 prosent hvetemalt så var hop'sa her et par klassiske amerikanske c-humler i cenntennial og cascade samt en av mine svakheter, simcoe. Synd vinmonopolet er for lengst tømt når det gjelder denne go'saken, men ingen overraskelse, mener hvor mange liter av de opprinnelige 6000 fant egentlig veien til polet? Mange nok? 


Forhåpentligvis så får vel godeste Charlie inn ølene sine først hos Novre Res Bier Cafe (en av de større øl-barene i Portland) og Standard Gasto Pub i Bridgeton før han gidder prioritere sende flaskevarianter over på denne siden av ''dammen''. Dog, selv om de første batchene med lesk sannsynlig blir prioritert i tappekranene mer lokalt i Maine, så har Norway Brewing Company allerede vært ute og luftet navnet sitt da de for ikke alt for mange månedene siden samarbeidet med Pohjala Bryggeriet i Tallinn, Estland. Resultatet ble Batch Zero, en amber ale på 7,8%. med blant annet cascara tilsetning, cascade og Vic secret. Der også deler av deiligheten skal bli lagret på eikefat for den fremtidige shippingen over til Maine. Er ikke så veldig overraskende kanskje at det ble et samarbeid i Tallin for godeste Melhus. Pohjala og Lervig har jo tidligere slått hodene i sammen under bryggingen av imperial porter'n Odensholm. (typeriktig eller ei, fikk ganske decent tilbakemelding den også). Personlig har jeg veldig lyst til å legge tunga på samarbeidet Pohjala gjorde med drengene i To Øl (eller, ''studentene' til Mikkeller'' om du vil), tenker på imperial stout'n Taanillin, spesielt den som er lagret på cognac-fat. (historisk sett har Tallinn og danskene et interessant felles kapitel, mtp navnsetting, Dannebrog, flagg-tematikk etc, ikke alt som muligens henger på greip her, men nok til at det er verdt piipe nærmere i sømmene). Men ja, skal bli spennende følge oppstarten til Melhus og gjengen. Ut ifra slik jeg har forstått det, så blir de første ''faste'' variantene fra Norway Brewing Company en pilsner-type, en pale ale (en APA sannsynligvis, mener, let's get real here) en India Pale Ale og en Oatmeal Stout. Sistnevnte et samarbeid med Coffee By Design, noe som igjen kan pent booste opp litt forventninger. Må også ta med at flaggskipet til Charlie Magne Melhus blir en 3% session variant kalt: Green Machine. (Sannsynligvis oppkalt etter Green Machine Bike Shop, som ligger et steinkast unna bryggeriet, logikken sier det i hvert fall). 






Turen videre går til Sverige, bryggeriet Brekeriet. Som startet opp i Djursløv (rett utenfor Malmø) i 2012, men som i høst flyttet produksjonen til Landskrona. De tre bakmennene kommer alle fra samme Mor, snakker brødrene Ek (Fredrik, Kristian og Andre). Som i 2010 også etablerte seg som øl-importører, før de altså valgte starte sin egen business. Og det virker spennende, undertegnede har til gode smake noe lesk fra denne slice'n av kaka, men et nordisk bryggeri som kun har fokus på villgjær og bakterie-kultur er i utgangspunktet interessant nok, så. Ja, verdt merke seg gutta her i Brekeriet, som i fjor under Restauranggallan hanket inn prisen for ''Årets Øl-utviklere'', i regi av Carlsberg Sverige. (De andre nominerte var Jacob Nielsen og Mikael Zetterberg i foretaket Det Lille Køksbryggeriet, Gamla Enskede Bryggeri og den svenske ''øl-portalen' slash magasinet c/o Hops. Sistnevte et must verdt være innforstått med skal man få koll på hva som beveger seg i den svenske øl-hverdagen. Anbefales). Men ja, Brekeriet ble kom ut av kåringen med hodet hevet høyest. Dette er hva juryen sa "Årets vinnare och Ølutvecklare sager sjalva att deras ønskan ar att framja ølkulturen och medvetenheten om annorlunda och bra øl hos gemene man. Juryn kan inte annat an hålla med. Från importør till bryggeri, och inte viket bryggeri som helst. På bara två år har de lyckast etablera seg som ett nyskapande, lustfyllt och kvalitativt bryggeri som utvecklar den svenske ølkulturen. De tre brøderna har med jasten som framsta vapen lyckast flytta fram frontlinjen for hur øl kan bryggas och smaka - inte bara i Sverige uten aven utanfor rikets granser".

Som hintet til, alle ølene fra Brekeriet er gjæret med Brettanomyces og bakterier (i form av melkesyrebakterier) samt at mang et brygg har også fått en andregangsgjæring ved tilsetning av bær og frukt. Deres friske, fruktige og lett syrlige øl har fått respektabel mottagelse der ute i det ganske land. Blant annet fra Brooklyn Brewery-guruen Garrett Oliver som mener at Brekeriet er absolutt et bryggeri verdt holde øynene opp for i de kommende årene. Ikke noe dårlig skussmål det. Brekeriets første øl ble forresten lansert tilbake i September 2012, under Stockholms Øl og Whisky Festival. Senere har det kommet mang en godbit i følge ''ryktene på skauen''. Nevner surølet Maschusch, en fem prosenter der stikkordet er sorthyllebær, noe som er interessant i seg selv. Sorthylltreet er muligens den mest mangfoldige mat og nytteplanten vi har. Skal visstnok oppføre seg ganske så kompleks og elegant i munnen denne, så setter den på 'one to zipp'-lista mi. Brekeriets Cassis er også en verdt dra frem i følge buzzet der ute, scoret respektabelt fra seg på ratebeer i hvert fall. Sier ikke nei til solbær som ingrediens heller, kan pent digge inn den lille pene Lindemans Cassis også, så.. kommer jeg over den, skal jeg uten tvil gi den et forsøk. Blondette er også en interessant en, fermentert på eike-fat blant annet, er spent på denne (en bekjent av meg fikk lagt denne på tunga under Øl og Whisky festivalen i Stockholm i fjor, kunne anbefales). Siste ut herfra av mulige verdigheter må vel bli duoen Vielle Saison og fruktølet Rosso. Førstnevnte som importører der ute i hvert fall bør kjenne sin besøkstid på, trenger flere solide saison-bautaer i butikkhylle-sortimentet her hjemme. Og denne er innafor, ligger på 4,5%. Sistnevnte Rosso er den varianten fra Brekeriet som foreløpig har oppnådd høyest poengscore der ute i Ratebeer-land (ikke at det er noe fasit selvfølgelig, men en decent nok pekepinn om ikke annet). Uansett, er forresten vin-importøren Palmer Group som står for importen av ølet til vår fjellheim. Dog i skrivende stund er tilstanden lik null med tanke på tilgjengelighet fra vinmonopolets bestillingsutvalg. Og det mine damer og herrer, bør ta seg opp. 






Avslutningsvis vil jeg ønske Morten Krogh og Magnus Ruud lykke til med ekspandering av øl-revolusjonen i Fredrikstad nå som Ølgaarden AS starter opp sitt ølutsalg i morgen Fredag 27 November i de gamle sjelfulle lokalene til vinmonopolet i Færgeportgaten 78 (bedre kjent som polgården). Blir garantert en omvelting, øl-kulturen i plankebyen vil neppe bli det samme etter dette. Samarbeid med blant annet Gulating Engros vil sørge for det bredeste ølutvalget man noen gang har sett i Østfold. Så anbefaler samtlige der ute til å kjenne sin besøkstid, av nyheter som slippes på åpningsdagen vil det være mulig få tak i Cervisiam's første butikkstyrke-øl, en belgisk wit, Inferial Stout fra Nøgne Ø (alkoholfritt øl på 0,5 box) samt noen godiser fra belgierne i Brasserie Lefebreve (mtp Blance De Bruxelles) og Islandske Borg Brygghus sin Ulf Run no34 IPA etc og sikkert mye mer. Finnes nok av teasere, så stepp opp, utvid øl-horisontene, nå som det er mulighet for det. Vi må støtte opp om flotte tiltak som dette her.  



-Bogart